10:21

Jehovas beger: Fem vers tidligere omtaler Paulus det begeret med vin som symboliserer Kristi blod under Herrens kveldsmåltid. (1Kt 10:16) Der kaller han det begeret som brukes under denne seremonien, «velsignelsens beger som vi velsigner». Da Jesus innstiftet minnehøytiden, ba han en bønn, eller uttalte han en velsignelse, før han ga begeret til disiplene sine. (Mt 26:27, 28; Lu 22:19, 20) Dette mønsteret blir fortsatt fulgt ved at det blir bedt en bønn før begeret blir sendt rundt. Det er imidlertid Jehova som har sørget for alle de åndelige gavene de kristne har fått, deriblant Jesu gjenløsningsoffer. Det var for Jehova Jesus framstilte verdien av sitt offer. Det var Jehova som bestemte hvordan dette offeret skulle anvendes. Og det var Jehova som forutsa og innstiftet den nye pakt. (Jer 31:31–34) Så det er passende å kalle det «Jehovas beger». – Se Tillegg C3 innledning; 1Kt 10:21a.

demonenes beger ... demonenes bord: Herrens kveldsmåltid er et fellesskapsmåltid og har visse likhetstrekk med det måltidet som var knyttet til fellesskapsofrene i det gamle Israel. (3Mo 3:1–16; 7:28–36; 1Kt 10:16) På lignende måte ville en kristen som spiste et offermåltid sammen med avgudsdyrkere, delta i et fellesskapsmåltid, et måltid sammen med demoner. En kristen kunne ikke delta i Herrens kveldsmåltid og i tillegg delta i måltidene til hedninger som tilba falske guder.

Jehovas bord: Dette uttrykket er blitt oppfattet som et sitat fra eller en hentydning til Mal 1:7, 12, der alteret i Jehovas tempel blir kalt «Jehovas bord». Det blir kalt et «bord» fordi ofrene som ble båret fram på det, blir sammenlignet med «mat [bokst.: «brød»]». (Mal 1:7; fotn.; Ese 41:22) Når israelittene spiste av de fellesskapsofrene som ble ofret til Gud, var det som om de spiste et måltid sammen med ham, for Gud var representert ved alteret. – Se studienoten til Jehovas beger i dette verset og Tillegg C3 innledning; 1Kt 10:21b.