1:12

deres egen profet: Paulus siterer sannsynligvis Epimenides, en kretisk dikter som levde på 500-tallet fvt. Det greske ordet som her er gjengitt med «profet», hadde et vidt innhold og ble noen ganger brukt i den generelle betydningen «talsmann» eller «tolk». Noen greske oldtidsskribenter omtalte Epimenides som profet, og andre brukte det samme ordet om slike menn som dikteren Homer og filosofen Diogenes. Paulus mener selvfølgelig ikke at Epimenides var en profet som ble inspirert av Gud. (2Pe 1:21) Han siterer ganske enkelt en mann som kreterne hadde respekt for, og som de sannsynligvis ville godta som talsmann for deres samfunn.

«Kretere lyver alltid, de er farlige villdyr, late fråtsere»: I oldtiden hadde kreterne rykte på seg for å være uærlige. Et gresk verb som bokstavelig betydde «å oppføre seg [eller «snakke»] som en kreter», ble noen ganger brukt i betydningen «å lyve» eller «å bedra». Men Paulus anvender ikke denne vanlige oppfatningen på trofaste kristne på Kreta. (Apg 2:5, 11, 33) Han retter i stedet oppmerksomheten mot visse kretere som utgjorde en trussel mot menighetene der. I denne sammenhengen snakker han om «opprørske mennesker, pratmakere og bedragere» som holdt fast ved omskjærelsen og brøt ned troen til hele familier. (Se studienoter til Tit 1:10.) Paulus siterer altså dette kjente ordtaket for å få fram et viktig poeng: Visse falske kristne oppførte seg faktisk slik.

late fråtsere: Det greske ordet for «fråtser» betyr bokstavelig «mage», så det beskriver en person som bare er opptatt av sin egen appetitt. Det var selvfølgelig ikke bare på Kreta det fantes slike personer. (Se studienoter til Ro 16:18; Flp 3:19.) Når Paulus siterer denne delen av ordtaket, sikter han tydeligvis til late, passive personer som ønsker å tilfredsstille sin grådige appetitt uten å gjøre noe arbeid.