2:14

for å utfri oss: Bokstavelig: «for å løskjøpe oss; for å gjenløse oss». Det greske verbet ble brukt om det å befri en slave eller en krigsfange ved å betale løsepenger. Det samme verbet er brukt i 1Pe 1:18, 19, der det blir sagt at de kristne er blitt «utfridd [eller: «løskjøpt; gjenløst», fotn.]» ved hjelp av Kristi ‘dyrebare blod’. – Se også studienote til Mt 20:28.

all slags lovløshet: Bibelen sier at all «synd er lovbrudd». (1Jo 3:4) Men lovløshet omfatter ikke bare syndige handlinger, men også forakt for Guds lover. (Se studienote til Mt 24:12.) Paulus visste selvfølgelig at ufullkomne kristne ikke var fullstendig syndfrie. (Ro 7:19–23) Men de begynte å leve på en annen måte – de ignorerte ikke lenger Guds rettferdige normer. Takket være Jesu prestetjeneste hadde de nå Jehovas lover ‘i sitt hjerte og i sitt sinn’. (He 10:14–16; Ro 7:25; 8:2, 4; Tit 2:12) De var dermed utfridd «fra all slags lovløshet».

et folk som er hans spesielle eiendom: Kristi disipler er blitt renset og «utfridd» ved hjelp av gjenløsningsofferet, hans ‘dyrebare blod’. (1Pe 1:18, 19; He 9:14) De kan derfor med rette kalles «hans spesielle eiendom». Ifølge en ordbok kan det greske ordet som Paulus her bruker for «hans spesielle eiendom», romme tanken om å være «en dyrebar eiendel og en spesiell skatt». Denne ordlyden minner om det Jehova sa til nasjonen Israel i gammel tid: «Dere [skal] bli min spesielle [eller: «dyrebare»] eiendom blant alle folkene.» (2Mo 19:5; se også 5Mo 7:6; 14:2.) Siden pinsedagen i år 33 har Jehova hatt en ny «nasjon» på jorden – «Guds Israel», «et folk som skal være Guds spesielle eiendom». (1Pe 2:9, 10; Ga 6:16 og studienote) De åndssalvede kristne kan derfor omtales som en ‘spesiell eiendom’ for både Jehova Gud og Jesus Kristus. Men ordet «folk» som blir brukt her, gjelder ikke bare salvede kristne. Det omfatter også Jesu «andre sauer», som gjør sitt beste for å støtte dem. (Joh 10:16) Jehova Gud og Jesus Kristus setter stor pris på dem alle. – Se også Sl 149:4; Hag 2:7.

ivrige etter å gjøre gode gjerninger: Paulus sier at de kristne skulle være «ivrige» etter å gjøre det er som er rett og riktig i Guds øyne, eller gjøre det på en entusiastisk måte. Slike «gode gjerninger» dreier seg om å gjøre noe godt for andre, vise Guds ånds frukt og framfor alt forkynne det gode budskap om Guds rike. – Mt 24:14; Ga 5:22, 23; Tit 2:1–14; Jak 1:27; 1Pe 2:12.