Fotnote
«ta». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person). Den står her som objekt til verbet «la [bokst.: «gi»]».
«ta». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person). Den står her som objekt til verbet «la [bokst.: «gi»]».