Fotnote
«. . . blir styrtet». Bokst.: «[Det er] en styrting [av] . . .». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
«. . . blir styrtet». Bokst.: «[Det er] en styrting [av] . . .». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).