Fotnote

a Fordi vi er ufullkomne, hender det at vi gjør eller sier noe som sårer våre brødre og søstre. Hva gjør vi da? Gjør vi vårt beste for å reparere forholdet til den vi har såret? Er vi raske til å be om unnskyldning? Eller tenker vi at det er deres problem hvis de ble såret, ikke vårt? Eller hva om det er vi som ofte blir fornærmet på grunn av det andre sier eller gjør? Tenker vi at det bare er slik vi er, og det kan vi ikke gjøre noe med? Eller skjønner vi at vi har en svakhet som vi trenger å jobbe med?