Jeremia
13 Dette er hva Jehova sa til meg: «Gå og kjøp deg et linbelte og bind det rundt livet, men ikke dypp det i vann.» 2 Da kjøpte jeg et belte, slik Jehova hadde sagt, og bandt det rundt livet. 3 Så kom Jehovas ord til meg for andre gang: 4 «Ta det beltet som du kjøpte og har på deg, bryt opp, og gå til Eufrat og gjem det der i en klippesprekk.» 5 Da gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Jehova hadde befalt meg.
6 Men mange dager senere sa Jehova til meg: «Bryt opp, gå til Eufrat og hent det beltet som jeg befalte deg å gjemme der.» 7 Da gikk jeg til Eufrat og gravde fram beltet på det stedet der jeg hadde gjemt det. Og jeg så at beltet var ødelagt, det var helt ubrukelig.
8 Så kom Jehovas ord til meg: 9 «Dette er hva Jehova sier: ‘På samme måte skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.+ 10 Dette onde folket, som ikke vil adlyde mine ord,+ som trassig følger sitt eget hjerte,+ og som følger andre guder og tjener og bøyer seg for dem, de skal bli som dette beltet, som er helt ubrukelig.’ 11 ‘For akkurat som et belte er tett knyttet rundt en manns liv, slik sørget jeg for at hele Israels hus og hele Judas hus var tett knyttet til meg’, sier Jehova, ‘for at de for meg skulle bli et folk,+ et navn,+ en lovprisning og noe vakkert. Men de adlød ikke.’+
12 Du skal også si dette til dem: ‘Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: «Hver stor krukke skal fylles med vin.»’ Og de kommer til å svare: ‘Vi vet jo godt at hver stor krukke skal fylles med vin.’ 13 Så skal du si til dem: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg skal fylle alle innbyggerne i dette landet så de blir fulle,+ kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene og alle som bor i Jerusalem. 14 Og jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner», sier Jehova.+ «Jeg skal ikke vise medfølelse med dem, sørge over dem eller ha barmhjertighet med dem. Ingenting kan hindre meg i å ødelegge dem.»’+
15 Hør og lytt!
Vær ikke hovmodige, for Jehova har talt.
16 Gi ære til Jehova deres Gud
før han lar det bli mørkt,
før deres føtter snubler på fjellene i skumringen.
17 Men hvis dere ikke vil høre,
skal jeg gråte i det skjulte på grunn av deres stolthet.
Jeg skal felle mange tårer, det skal strømme tårer fra øynene mine,+
fordi Jehovas flokk+ er blitt tatt til fange og ført bort.
18 Si til kongen og enkedronningen:*+ ‘Sett dere på en lavere plass,
for den vakre kronen skal falle av hodet deres.’
19 Byene i sør er stengt,* det er ingen som kan åpne dem.
Hele Juda er ført i eksil, alle er bortført.+
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord.+
Hvor er den flokken du fikk, de vakre sauene dine?+
Kommer ikke fødselsveer til å gripe deg, som hos en kvinne som føder?+
22 Du vil si i ditt hjerte: ‘Hvorfor har dette rammet meg?’+
Da skal du vite at det er på grunn av din store synd at skjørtet ditt er blitt tatt av deg,+
og at hælene dine har fått voldsom behandling.
23 Kan en kusjitt* forandre huden sin eller en leopard flekkene sine?+
I så fall kan også dere gjøre godt,
dere som er opplært til å gjøre ondt.
24 Derfor skal jeg spre dem som strå som blåses bort med ørkenvinden.+
25 Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg», sier Jehova,
26 Derfor skal jeg løfte skjørtet ditt opp over ansiktet på deg
så din skam blir synlig,+
27 din utroskap+ og din lidenskapelige vrinsking,
din grove* prostitusjon.
På høydene, ute på marken,
har jeg sett din avskyelige oppførsel.+
Ve deg, Jerusalem!
Hvor mye lenger skal du være uren?»+