Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Apostlenes gjerninger 6
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

Oversikt over Apostlenes gjerninger

    • E. Undervisningen i Guds ord kan ikke forsømmes (6:1 til 7:1)

      • Klager på utdelingen av mat til enker (6:1)

      • De tolv velger ut sju menn til å føre tilsyn med utdelingen av mat til enker (6:2–7)

      • Stefanus, en av de sju, blir anklaget for blasfemi og blir ført fram for Sanhedrinet (6:8 til 7:1)

Apostlenes gjerninger 6:1

  • de gresktalende jødene: Bokstavelig: «hellenistene». Det greske ordet Hellenistẹs finnes verken i gresk eller i hellenistisk-jødisk litteratur, men sammenhengen og mange ordbøker støtter gjengivelsen «de gresktalende jødene». På denne tiden var alle de kristne disiplene i Jerusalem, også de som snakket gresk, jøder eller jødiske proselytter. (Apg 10:28, 35, 44–48) Det ordet som er gjengitt med «de gresktalende jødene», er brukt som en motsetning til et ord som er gjengitt med «de hebraisktalende jødene» (bokst.: «hebreerne»; flertallsformen av det greske ordet Ebraios). «Hellenistene» var derfor jøder som snakket med hverandre på gresk, og som hadde kommet til Jerusalem fra forskjellige deler av Romerriket, kanskje også fra Dekapolis. De fleste av de hebraisktalende jødene var sannsynligvis judeere og galileere. Disse to gruppene av jødekristne hadde antagelig forskjellig kulturell bakgrunn. – Se studienote til Apg 9:29.

    de hebraisktalende jødene: Bokstavelig: «hebreerne». Det greske ordet Ebraios (entall) sikter generelt sett til en israelitt, en hebreer. (2Kt 11:22; Flp 3:5) Men i denne sammenhengen sikter ordet til hebraisktalende jødekristne og brukes som en motsetning til ordet for gresktalende jødekristne. – Se studienoten til de gresktalende jødene i dette verset og studienote til Joh 5:2.

    ved den daglige utdelingen: Eller: «i den daglige tjenesten». Det greske ordet diakonịa, som ofte blir oversatt med «tjeneste», blir her brukt om en side ved tjenesten som dreier seg om å gi materiell hjelp til brødre og søstre i menigheten som trenger det. – Se studienote til Apg 6:2, der det beslektede verbet diakonẹo er oversatt med «å dele ut mat»; se også studienote til Lu 8:3.

Multimedia

  • Theodotos-innskriften til gresktalende jøder

Krysshenvisninger

  • +Apg 4:34, 35; 1Ti 5:3; Jak 1:27

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 41–42

    Innsikt, bd. 1, s. 881–882

    Vakttårnet,

    15.7.2006, s. 16

  • Indeks

    bt 41-42; it-1 881-882; w06 15.7. 16;

    w85 1.8. 12; w81 1.6. 25; w76 226; w72 47; w66 288

Apostlenes gjerninger 6:2

  • riktig: Bokstavelig: «tilfredsstillende». Det ville ikke være riktig verken i Guds eller apostlenes øyne hvis apostlene forsømte ‘undervisningen i Guds ord’. – Apg 6:4.

    å dele ut mat: Eller: «å tjene». Det greske ordet diakonẹo sikter her til en side ved tjenesten som dreier seg om å gi materiell hjelp til brødre og søstre i menigheten som trenger det og fortjener å få det. – Se studienote til Apg 6:1, der det beslektede substantivet diakonịa er oversatt med «utdelingen»; se også studienote til Lu 8:3.

Krysshenvisninger

  • +2Mo 18:17, 18

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 115

    Innsikt, bd. 2, s. 567, 1106

    Vakttårnet,

    15.8.1994, s. 26

  • Indeks

    it-1 115; it-2 567, 1106; w94 15.8. 26;

    w85 1.8. 12; w85 15.9. 17-18; w76 226; w72 47; li 165; w52 142; w46 15.4. 12

Apostlenes gjerninger 6:3

  • menn ... som har godt ord på seg: Eller: «menn ... som har godt vitnesbyrd; menn ... som har et godt rykte». Her brukes den passive formen av det greske verbet martyrẹo («å vitne»). Det måtte være kvalifiserte menn, for arbeidet besto trolig ikke bare i å dele ut mat, men også i å håndtere penger, gjøre innkjøp og føre nøyaktige opptegnelser. Disse mennene skulle være fulle av ånd og visdom, det vil si at det skulle være tydelig at de lot seg lede av Guds ånd og av visdommen fra ham. Dette var en følsom situasjon. Det var allerede vanskeligheter og uoverensstemmelser i menigheten, så det var behov for erfarne og taktfulle menn med god dømmekraft og innsikt. En av de mennene som ble valgt ut, var Stefanus, og hans forsvarstale til Sanhedrinet viser at han var godt kvalifisert. – Apg 7:2–53.

Krysshenvisninger

  • +Apg 16:1, 2; 1Ti 3:7
  • +Apg 6:8, 10
  • +5Mo 1:13

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 42

    Innsikt, bd. 1, s. 219

    Innsikt, s. 596, 978, 1106

    Vakttårnet,

    15.11.2014, s. 28

    15.8.1994, s. 26

    1.6.1987, s. 8

    Vår tjeneste for Riket,

    7/2013, s. 3

  • Indeks

    bt 42; it-1 219, 596; it-2 978, 1106; w14 15.11. 28; km 7/13 3; w94 15.8. 26; w87 1.6. 8;

    w85 1.8. 12; w85 15.9. 17-18; w76 226, 285; w73 263; w72 47; w70 209; w66 287

Apostlenes gjerninger 6:4

  • undervisning i Guds ord: Bokstavelig: «ordets tjeneste». Det greske ordet for «tjeneste» (diakonịa) er brukt i både Apg 6:1 og 6:4. Det er derfor tydelig at det her er snakk om to forskjellige former for tjeneste, nemlig det å upartisk dele ut mat til dem som trenger det, og det å dele ut åndelig mat fra Guds Ord. Apostlene skjønte at det ikke ville være riktig av dem å bruke tiden sin på å dele ut bokstavelig mat i stedet for å fokusere på sin viktigste oppgave, som var å sørge for åndelig mat til menigheten. De måtte bruke tid på bønn, studium, undervisning og hyrdearbeid. De visste at en viktig del av den kristne tjeneste var å dekke de materielle behovene til de fattige enkene i menigheten. Jehova inspirerte senere Jakob til å skrive at de som vil tilbe ham på en måte som han godkjenner, må «ta seg av foreldreløse og enker i deres vanskelige situasjon». (Jak 1:27) Men apostlene var også klar over at hovedoppgaven deres var å ta seg av de åndelige behovene til alle disiplene, deriblant enkene.

Krysshenvisninger

  • +Apg 2:42

Indekser

  • Indeks

    w85 15.9. 17; w76 226; w72 47

Apostlenes gjerninger 6:5

  • Stefanus, ... Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus: Alle de sju navnene er greske, noe som tyder på at apostlene valgte ut gresktalende jøder eller proselytter blant alle de kvalifiserte mennene i menigheten i Jerusalem. Det er bare Nikolaus som er omtalt som en proselytt fra Antiokia, så det kan være at han var den eneste av de sju som ikke var jøde. De greske navnene som de andre hadde, var vanlige også blant jødene. Det ser ut til at apostlene, som fungerte som et styrende råd, valgte ut akkurat disse mennene for å ta hensyn til følelsene til de gresktalende jødene. – Apg 6:1–6.

    Antiokia: Dette er første gangen denne byen blir nevnt i Bibelen, og den lå omkring 50 mil nord for Jerusalem. Antiokia ble hovedstaden i den romerske provinsen Syria i år 64 fvt. I det første århundre evt. var Antiokia den tredje største byen i Romerriket, etter Roma og Alexandria. Antiokia i Syria var en vakker by og et viktig handelssentrum og hadde stor politisk og kulturell innflytelse. Men byen var også kjent for å være moralsk fordervet. Det bodde mange jøder i Antiokia, og de skal ha gjort mange av de gresktalende innbyggerne til proselytter. Nikolaus var en av dem som ble proselytt, og som senere ble kristen. Barnabas og Paulus var et år i Antiokia og underviste, og det var denne byen Paulus brukte som utgangspunkt for misjonsreisene sine. Det var i Antiokia at Kristi disipler «ved Guds ledelse for første gang ble kalt kristne». (Se studienoter til Apg 11:26.) Dette Antiokia er ikke det samme som Antiokia i Pisidia, som er nevnt i Apg 13:14. – Se studienote til Apg 13:14 og Tillegg B13.

Multimedia

  • Antiokia i Syria

Krysshenvisninger

  • +Apg 7:55
  • +Apg 8:5, 26; 21:8

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 105–106

    Innsikt, s. 448, 596

    Vakttårnet (studieutgave),

    10/2016, s. 9

    Vakttårnet,

    15.11.2007, s. 18

  • Indeks

    it-1 105, 596; it-2 448; w16.10 9; w07 15.11. 18;

    w76 285; w66 288

Apostlenes gjerninger 6:6

  • la hendene på dem: I De hebraiske skrifter hadde det at man la hendene på et menneske eller et dyr, flere forskjellige betydninger. (1Mo 48:14; 3Mo 16:21; 24:14) Den vanligste grunnen til at man la hendene på en person, var å vise at han hadde fått en spesiell anerkjennelse eller var blitt utnevnt til en bestemt oppgave. (4Mo 8:10) Moses la for eksempel sin hånd på Josva for å vise at han skulle være hans etterfølger. Josva ble da «full av visdom» og kunne lede Israel på en god måte. (5Mo 34:9) I beretningen her i Apg 6:6 la apostlene hendene på de mennene som de hadde utnevnt til å ta seg av viktige ansvarsoppgaver. Før apostlene la hendene på dem, ba de til Gud, noe som viste at de ønsket at han skulle lede det hele. Senere utnevnte eldsterådet i en menighet Timoteus til en spesiell tjenesteoppgave ved å legge hendene på ham. (1Ti 4:14) Timoteus fikk også myndighet til å utnevne andre ved å legge hendene på dem, men før han gjorde det, måtte han grundig vurdere kvalifikasjonene deres. – 1Ti 5:22.

Krysshenvisninger

  • +5Mo 34:9; Apg 8:14, 17; 13:2, 3; 1Ti 4:14; 5:22; 2Ti 1:6

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 1014

  • Indeks

    it-1 1014;

    w66 288

Apostlenes gjerninger 6:7

Fotnoter

  • *

    El.: «som begynte å være lydige mot troen».

Krysshenvisninger

  • +Apg 12:24; 19:20
  • +Apg 2:47
  • +Joh 12:42; Apg 15:5

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 1123

    Vakttårnet,

    1.4.2001, s. 10–11

  • Indeks

    it-2 1123; w01 1.4. 10-11;

    w83 15.4. 31; w72 47; w67 372; w66 11; ns 274; w53 14; w48 104

Apostlenes gjerninger 6:8

  • undere: Eller: «varsler». – Se studienote til Apg 2:19.

Fotnoter

  • *

    Bokst.: «tegn».

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 45–47

  • Indeks

    bt 45, 47;

    w66 288

Apostlenes gjerninger 6:9

  • Synagogen for de frigitte: Under det romerske styret ble en slave som var blitt satt fri, kalt «en frigitt». Noen mener at de som tilhørte denne synagogen, var jøder som var blitt tatt til fange av romerne og senere hadde fått friheten. Andre mener at dette var frigitte slaver som var blitt jødiske proselytter.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 47

    Innsikt, s. 62, 126, 664, 881–882

    Vakttårnet,

    1.6.1990, s. 16

  • Indeks

    bt 47; it-1 62, 664, 882; it-2 126; w90 1.6. 16;

    w77 259

Apostlenes gjerninger 6:10

Krysshenvisninger

  • +Jes 54:17; Lu 21:15; Apg 6:3

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 706

  • Indeks

    it-1 706

Apostlenes gjerninger 6:11

Krysshenvisninger

  • +Mt 26:59

Apostlenes gjerninger 6:12

  • eldste: Se studienote til Mt 16:21.

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 542

  • Indeks

    it-2 542

Apostlenes gjerninger 6:13

Krysshenvisninger

  • +Apg 21:27, 28

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 47

  • Indeks

    bt 47

Apostlenes gjerninger 6:14

  • fra Nasaret: Se studienote til Mr 10:47.

Krysshenvisninger

  • +Mt 26:61

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 47

  • Indeks

    bt 47

Apostlenes gjerninger 6:15

  • som ansiktet til en engel: Både det hebraiske og det greske ordet som er gjengitt med «engel», betyr «sendebud; budbringer». (Se studienote til Joh 1:51.) Engler overbringer budskaper fra Gud og har all grunn til å være uredde og rolige, for de vet at Gud er med dem. Stefanus’ ansiktsuttrykk var derfor som ansiktet til et sendebud fra Gud. Det utstrålte ingen skyldfølelse. I stedet var han helt rolig, og ansiktsuttrykket hans viste at han hadde tillit til at Jehova, «herlighetens Gud», var med ham. – Apg 7:2.

Indekser

  • Emneguiden

    Vakttårnet (studieutgave),

    10/2018, s. 32

    Innsikt, bd. 2, s. 972

    Vakttårnet,

    1.8.2004, s. 8

    1.6.1990, s. 16

  • Indeks

    it-2 972; w18.10 32; w04 1.8. 8; w90 1.6. 16;

    w83 15.9. 20; w65 144

Andre oversettelser

Klikk på et versnummer for å se andre bibeloversettelser.

Generell

Apg 6:1Apg 4:34, 35; 1Ti 5:3; Jak 1:27
Apg 6:22Mo 18:17, 18
Apg 6:3Apg 16:1, 2; 1Ti 3:7
Apg 6:3Apg 6:8, 10
Apg 6:35Mo 1:13
Apg 6:4Apg 2:42
Apg 6:5Apg 7:55
Apg 6:5Apg 8:5, 26; 21:8
Apg 6:65Mo 34:9; Apg 8:14, 17; 13:2, 3; 1Ti 4:14; 5:22; 2Ti 1:6
Apg 6:7Apg 12:24; 19:20
Apg 6:7Apg 2:47
Apg 6:7Joh 12:42; Apg 15:5
Apg 6:10Jes 54:17; Lu 21:15; Apg 6:3
Apg 6:11Mt 26:59
Apg 6:13Apg 21:27, 28
Apg 6:14Mt 26:61
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
  • Les i Ny verden-oversettelsen (nwt)
  • Les i Studieutgaven (Rbi8)
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
Apostlenes gjerninger 6:1-15

Apostlenes gjerninger

6 På denne tiden, da disiplene ble flere og flere, begynte de gresktalende jødene å komme med klager mot de hebraisktalende jødene fordi de gresktalende enkene ble oversett ved den daglige utdelingen.+ 2 De tolv kalte da alle disiplene sammen og sa: «Det vil ikke være riktig av oss å forlate undervisningen i Guds ord for å dele ut mat ved bordene.+ 3 Derfor, brødre, skal dere velge ut sju menn blant dere som har godt ord på seg+ og er fulle av ånd og visdom,+ så vi kan sette dem til denne nødvendige oppgaven.+ 4 Men vi skal være opptatt med bønn og med undervisning i Guds ord.»+ 5 Alle likte godt det de sa. Og de valgte Stẹfanus, en mann full av tro og hellig ånd,+ og dessuten Filip,+ Prọkorus, Nikạnor, Timon, Pạrmenas og Nikolạus, en proselytt fra Antiọkia. 6 De tok dem med til apostlene, som ba og la hendene på dem.+

7 Guds ord nådde nå ut til stadig flere,+ og tallet på disipler fortsatte å øke kraftig+ i Jerusalem. Det var også mange prester som ble troende.*+

8 Stẹfanus, som hadde Guds godkjennelse og var full av hans kraft, gjorde store undere og mirakler* blant folket. 9 Da sto det fram noen menn fra den synagogen som ble kalt Synagogen for de frigitte, og dessuten noen fra Kyrẹne, Alexandria, Kilịkia og Asia, og de begynte å diskutere med Stẹfanus. 10 Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og den ånd som han talte med.+ 11 Da fikk de i hemmelighet overtalt noen menn til å si: «Vi har hørt ham snakke blasfemisk mot Moses og Gud.»+ 12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, og plutselig kom de mot ham og tok ham med makt og førte ham til Sanhedrịnet. 13 Og de førte fram falske vitner som sa: «Denne mannen sier hele tiden negative ting om dette hellige stedet og om Loven.+ 14 Vi har for eksempel hørt ham si at denne Jesus fra Nạsaret skal rive ned dette stedet+ og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.»

15 Alle som satt i Sanhedrịnet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del