MARKUS
Studienoter – kapittel 1
Markus: Det latinske, eller romerske, tilnavnet til den «Johannes» som er nevnt i Apg 12:12. Moren hans, Maria, bodde i Jerusalem og ble tidlig en disippel. Johannes Markus var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og reisefelle. Markus reiste også sammen med Paulus og andre misjonærer blant de første kristne. (Apg 12:25; 13:5, 13; 2Ti 4:11) Det står ikke i evangeliet hvem som skrev det, men skribenter fra 100- og 200-tallet evt. sier at Markus var skribenten.
Det gode budskap ifølge Markus: Ingen av de fire evangelieskribentene oppgir seg selv som skribent, og tittelen var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. I noen håndskrifter til Markus’ evangelium står tittelen Euaggẹlion Katạ Mạrkon (Det gode budskap [eller: Evangeliet] ifølge Markus), mens i andre brukes en kortere tittel, Katạ Mạrkon (Ifølge Markus). Man vet ikke nøyaktig når slike titler ble føyd til eller begynte å bli brukt. Noen mener at det skjedde på 100-tallet evt., for den lange tittelen er funnet i noen evangeliehåndskrifter som er datert til slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet. Noen bibelkommentatorer mener at de første ordene i Markus’ bok («Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn») kan være grunnen til at betegnelsen «evangelium» (som betyr «godt budskap») begynte å bli brukt når man omtalte disse beretningene. Det er mulig at man begynte å bruke slike titler sammen med navnet på skribenten av praktiske grunner, for på den måten var det lett å skille bøkene fra hverandre.
det gode budskap: Se studienoter til Mt 4:23; 24:14 og Ordforklaringer.
det gode budskap om Jesus Kristus: Dette uttrykket på gresk kan også oversettes med «Jesu Kristi gode budskap», det vil si det gode budskapet som Jesus forkynte.
Guds Sønn: I enkelte håndskrifter er ordene «Guds Sønn» ikke med, men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet.
profeten Jesajas bok: Sitatet som følger, er en kombinasjon av profetier fra Mal 3:1 og Jes 40:3. Begge profetiene blir anvendt på døperen Johannes. Hensikten med parentesen er å skille sitatet fra Malaki fra sitatet fra Jesaja, som begynner i vers 3, og som framhever innholdet i Johannes’ budskap. Sitatet fra Malaki dreier seg om Johannes’ rolle som sendebud. Hele passasjen blir tilskrevet Jesaja, kanskje fordi sitatet fra Jesaja inneholder den delen som det skal legges mest vekt på.
Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.
Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Markus anvender denne profetien på det som «døperen Johannes» (Mr 1:4) gjorde for å bane vei for Jesus. – Se studienoter til Mt 3:3; Joh 1:23.
Gjør hans veier jevne: Se studienote til Mt 3:3.
døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.
ødemarken: Det vil si Judea-ødemarken. – Se studienote til Mt 3:1.
at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret: Bokstavelig: «angerens dåp». Dåpen vasket ikke bort synder. Men de som ble døpt av Johannes, ga offentlig uttrykk for at de angret sine synder mot Loven, og viste at de var bestemt på å forandre oppførselen sin. Denne angrende holdningen bidro til å lede dem til Kristus. (Ga 3:24) Slik gjorde Johannes et folk forberedt på å se den frelse som Gud hadde skaffet til veie. – Lu 3:3–6; se studienoter til Mt 3:2, 8, 11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe»; «Anger».
Folk i hele ... alle innbyggerne: «Hele» og «alle» brukes her som hyperboler og understreker hvor stor interesse Johannes’ forkynnelse vakte. Det betyr ikke at hver eneste innbygger i Judea eller Jerusalem dro ut for å treffe ham.
de bekjente åpent sine synder: Se studienote til Mt 3:6.
døpt: Eller: «neddukket». – Se studienote til Mt 3:11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».
klær av kamelhår: Se studienote til Mt 3:4.
gresshopper: Se studienote til Mt 3:4.
vill honning: Se studienote til Mt 3:4.
sterkere: Se studienote til Mt 3:11.
sandalene: Se studienote til Mt 3:11.
har døpt dere: Eller: «har neddukket dere». – Se studienote til Mt 3:11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».
døpe dere med hellig ånd: Eller: «neddukke dere i hellig virksom kraft». Her gjør døperen Johannes kjent at Jesus ville innføre en ny ordning, dåp med hellig ånd. De som blir døpt med Guds ånd, blir hans åndsavlede sønner og får utsikter til å leve i himmelen og herske som konger over jorden. – Åp 5:9, 10.
På den tiden: Ifølge Lu 3:1–3 begynte døperen Johannes sin tjeneste «i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid», det vil si om våren i år 29 evt. (Se studienote til Lu 3:1.) Omkring seks måneder senere, om høsten i år 29 evt., kom Jesus til Johannes for å bli døpt. – Se Tillegg A7.
Med det samme: Den første av 11 forekomster av det greske ordet euthỵs i Markus, kapittel 1. (Mr 1:10, 12, 18, 20, 21, 23, 28–30, 42, 43) Det greske ordet blir oversatt med «med det samme», «straks», «så snart» eller lignende, avhengig av sammenhengen. Det at Markus bruker dette ordet så ofte – over 40 ganger i sitt evangelium – gjør beretningen livfull og gir den et intenst preg.
så han: Sikter tydeligvis til Jesus. Som det framgår av Joh 1:32, 33 var døperen Johannes også vitne til dette, men det ser ut til at Markus’ beretning er sett fra Jesu perspektiv.
himmelen: Se studienote til Mt 3:16.
himmelen delte seg: Gud sørget etter alt å dømme for at Jesus kunne oppfatte og forstå ting som hadde med himmelen å gjøre. Det er mulig at han nå kunne huske sitt liv i himmelen før han kom til jorden. Jesu uttalelser etter at han var blitt døpt, særlig den inderlige bønnen han ba om kvelden etter påskemåltidet i år 33, viser at han da visste om sin førmenneskelige tilværelse. Den bønnen viser også at han husket det han hadde hørt av sin Far og hadde sett ham gjøre, og at han husket den herligheten han selv hadde hatt i himmelen. (Joh 6:46; 7:28, 29; 8:26, 28, 38; 14:2; 17:5) Det kan være at Jesus fikk tilbake minnet om alt dette i forbindelse med at han ble døpt og salvet.
over: Eller: «inn i», det vil si for å komme inn i ham.
som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da ånden, eller Guds virksomme kraft, kom ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.
det hørtes en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 9:7; Joh 12:28.
Du er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; se også Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.
Jeg har godkjent deg: Eller: «Jeg er svært fornøyd med deg; Jeg gleder meg stort over deg.» Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 3:17; 12:18.
ånden: Eller: «den virksomme kraft». Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Lu 4:1; se Ordforklaringer: «Ånd».
Satan: Se studienote til Mt 4:10.
de ville dyrene: På Jesu tid fantes det mange flere ville dyr i dette området enn det gjør i dag. Villsvin, hyener, leoparder, løver og ulver holdt til i ødemarken. Markus er den eneste av evangelieskribentene som nevner at det fantes ville dyr her. Det ser ut til at han skrev først og fremst for ikke-jødiske lesere, deriblant romere og andre som ikke var så godt kjent med de geografiske forholdene i Israel.
Tiden er inne: Eller: «Den fastsatte tiden er inne». I denne sammenhengen sikter «tiden» (gresk: kairọs) til den tiden da det ifølge Skriftene var forutsagt at Jesu tjeneste skulle begynne og folk skulle få muligheten til å tro på det gode budskap. Det samme greske ordet blir brukt om «tiden» for å bli inspisert i forbindelse med Jesu tjeneste (Lu 12:56; 19:44) og om den «fastsatte tid» for Jesu død. – Mt 26:18.
Guds rike: Dette uttrykket forekommer 14 ganger i Markus’ evangelium. Matteus bruker uttrykket bare fire ganger ifølge den opprinnelige teksten (Mt 12:28; 19:24; 21:31; 21:43), men han bruker det parallelle uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. (Sammenlign Mr 10:23 med Mt 19:23, 24.) Budskapet om Riket var temaet for Jesu forkynnelse. (Lu 4:43) Riket blir nevnt over 100 ganger i de fire evangeliene, og i de fleste av disse tilfellene er det i uttalelser som Jesus kom med. – Se studienoter til Mt 3:2; 4:17; 25:34.
Galilea-sjøen: Se studienote til Mt 4:18.
kaste garn: Se studienote til Mt 4:18.
fiskere: Se studienote til Mt 4:18.
menneskefiskere: Se studienote til Mt 4:19.
fulgte ham: Se studienote til Mt 4:20.
Jakob ... og hans bror Johannes: Se studienote til Mt 4:21.
Sebedeus: Se studienote til Mt 4:21.
sammen med leiearbeiderne: Det er bare Markus som nevner «leiearbeiderne» i forbindelse med den fiskerivirksomheten som Sebedeus og sønnene hans drev. Peter, som tydeligvis var forretningspartner med dem og øyenvitne til det meste av det Markus skrev, kan ha vært kilden til denne opplysningen. (Lu 5:5–11; se også «Introduksjon til Markus».) Det at Sebedeus og sønnene hans leide inn arbeidere og hadde mer enn en båt (ifølge beretningen i Lukas), tyder på at virksomheten deres gikk bra. – Se studienote til Mt 4:18.
Kapernaum: Se studienote til Mt 4:13.
synagogen: Se Ordforklaringer.
den måten han underviste på: Dette uttrykket, som også kan oversettes med «hans undervisning», sikter ikke bare til Jesu undervisningsmetoder, men omfatter også det han lærte andre.
ikke som de skriftlærde: Jesus siterer ikke kjente rabbinere for å bruke dem som autoritet, slik de skriftlærde pleide å gjøre, men han taler med myndighet som Jehovas representant og baserer sin undervisning på Guds Ord. – Joh 7:16.
en uren ånd: Markus bruker dette uttrykket og ordet «demon» om hverandre. (Sammenlign Mr 1:23, 26, 27 med 1:34, 39 og Mr 3:11, 30 med 3:15, 22.) Uttrykket framhever at demonene er moralsk og åndelig urene, og også at de har uren innflytelse på mennesker.
han ropte: Da mannen ropte det som står i vers 24, snakket Jesus strengt til den urene ånden, den som ordene egentlig kom fra. – Mr 1:25; Lu 4:35.
Hva har vi med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mt 8:29.
vi ... Jeg: Siden det er nevnt bare én uren ånd i vers 23, sikter den ånden som har kontroll over mannen, tydeligvis til seg selv og andre demoner når han bruker flertallspronomenet «vi», og så bare til seg selv når han bruker entallspronomenet «jeg».
Ti stille: Bokstavelig: «Få satt munnkurv på deg». Den urene ånden visste at Jesus var Kristus, eller Messias, og tiltalte ham som «Guds Hellige» (vers 24), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. – Mr 1:34; 3:11, 12.
Simons svigermor: Se studienote til Lu 4:38.
hadde feber: Se studienote til Lu 4:38.
solen hadde gått ned: Sabbatsdagen endte ved solnedgang. (3Mo 23:32; Mr 1:21; se studienoter til Mt 8:16; 26:20.) Uten frykt for å bli kritisert kunne alle jødene nå komme med sine syke, som de håpet skulle bli helbredet. – Se også Mr 2:1–5; Lu 4:31–40.
syke og demonbesatte: Noen ganger forårsaket demonene en fysisk lidelse hos de personene de hadde kontroll over. (Mt 12:22; 17:15–18) Men Bibelen skiller mellom vanlig sykdom og plager som skyldtes demonbesettelse. Uansett hva som var årsaken til folks lidelser, helbredet Jesus dem. – Mt 4:24; 8:16; Mr 1:34.
Hele byen: Som i Mr 1:5 brukes ordet «hele» tydeligvis også her som en hyperbol og framhever på en levende måte at det var snakk om mange mennesker.
de visste at han var Kristus: I enkelte greske håndskrifter står det «de kjente ham», som også kan gjengis med «de visste hvem han var». I parallellberetningen i Lu 4:41 står det: «De visste at han var Kristus.»
Alle: Tydeligvis en hyperbol for å understreke at det var mange som lette etter Jesus.
Så dro han rundt i hele Galilea og forkynte: Dette markerer begynnelsen på Jesu første forkynnelsesreise i Galilea. Han legger ut på den sammen med de fire disiplene han nylig har valgt ut – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. – Mr 1:16–20; se Tillegg A7.
En som var spedalsk: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».
falt på kne: I oldtidens Midtøsten var det å knele et uttrykk for respekt, spesielt når man la fram et ønske for en overordnet. Markus er den eneste evangelieskribenten som bruker dette spesifikke uttrykket i forbindelse med denne hendelsen.
ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.
syntes inderlig synd på ham: Eller: «ble grepet av medlidenhet». (Se studienote til Mt 9:36.) Enkelte moderne bibeloversettelser sier «ble vred (sint)». Men man finner gjengivelsen «syntes inderlig synd på» i de fleste av de gamle håndskriftene, blant annet i de eldste og mest pålitelige. Ut fra sammenhengen er det også sannsynlig at det som motiverte Jesus, ikke var sinne, men medfølelse.
rørte ved ham: Se studienote til Mt 8:3.
Det vil jeg: Se studienote til Mt 8:3.
Pass på at du ikke forteller dette til noen: Jesus ga sannsynligvis denne instruksen fordi han ikke ville opphøye sitt eget navn eller gjøre noe som kunne trekke oppmerksomheten bort fra Jehova Gud og det gode budskap om Riket. Det han gjorde, var en oppfyllelse av de profetiske ordene i Jes 42:1, 2. Der står det om Jehovas tjener at «han skal ikke la sin stemme bli hørt på gaten», det vil si, han var ikke ute etter å skape sensasjon. (Mt 12:15–19) Jesu ydmyke holdning er en forfriskende kontrast til holdningen til de hyklerne som Jesus fordømmer fordi de ber «på hjørnene av hovedgatene for at folk skal se dem». (Mt 6:5) Jesus ville tydeligvis ikke at sensasjonelle historier om de miraklene han utførte, skulle få folk til å tro at han var Kristus, men at folk skulle bli overbevist på grunnlag av solide beviser.
vis deg for presten: Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at en spedalsk var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som Moseloven gir påbud om i 3Mo 14:2–32.