energi med en annen, er vi naturligvis klar over at ikke alle former er like nyttige. Kull kan erstatte olje når det er tale om å drive elektriske turbiner eller lokomotiver, men kull kan ikke brukes som drivstoff i biler. Kjernekraft er det bare praktisk å utvikle i svært store kraftverk, mens solenergi kan utnyttes i små enheter som dekker de enkelte husstanders behov. Vannkraft kan omdannes til elektrisitet som overføres via kraftledninger til forbrukerne. Jordvarme blir også utnyttet enkelte steder, men forholdene ligger ikke like godt til rette for dette overalt.

Noen energikilder forårsaker dessuten forurensning i stor stil. Ovner for kullfyring forårsaker røk og sot i luften og askehauger på bakken, hydrokarbondrivstoff er ansvarlig for røktåke, og kjernekraft får oss til å frykte for radioaktiv stråling og avfallsstoffer som vi ikke kan bli kvitt. Vindkraft, vannkraft og solkraft er ikke forbundet med noen slike ulemper.

Økonomiske interesser som er rotfestet i det nåværende økonomiske system, må også tas i betraktning. Kraftverk og omfattende distribusjonsnett som det er investert stor kapital i, kan bli gammeldagse hvis en går over til andre energikilder. Det kan føre til at noen setter seg imot enhver forandring, til og med en forandring som helt innlysende er ønskverdig eller endog uunngåelig i det lange løp.

Hvor mye energi er det i jorden?

HELT siden den industrielle revolusjon begynte tidlig på 1800-tallet, har kull og jordolje vært de viktigste energikildene. Men disse energikildene blir vanligvis betraktet som ikke fornybare kilder. Et presserende spørsmål i dag er derfor: Hvor lenge kan vi tillate oss å være avhengige av disse fossile brenslene, før de er brukt opp?

Det var kullet som først ble utnyttet da Europa og De forente stater kastet seg inn i industrialderen. Det ble brukt store mengder kull ved fremstillingen av stål og sement. Kullet forsynte lokomotiver og dampbåter med energi. Vi fyrte med kull for å varme opp boliger og verksteder. På slutten av 1800-tallet ble kull også brukt til å drive elektriske generatorer i kraftverk.

Jordoljen forekom i rikelige mengder og kostet lite, og da den ble tilgjengelig, erstattet den derfor kull på mange områder. Fordi flytende drivstoff var lett å behandle og lett å antenne, fant det sted en rask økning i tallet på biler til privat bruk, lastebiler til transport og fly som gjorde det mulig å reise hurtig fra ett sted til et annet. Industrilandene ble avhengige av jordolje som energikilde.

Sløsing med ressurser

Løftet om et fantastisk utbytte fikk foretaksomme oljeborere til å søke til nye, rike oljefelter. Den naturgassen som kom ut av mange brønner, ble bare betraktet som et biprodukt, ja, noen ganger som et sjenerende sådant. Naturgassen ble ofte regnet for å være av så liten verdi at en ganske enkelt