innstilt til hverandre. OPEC-landene klaget over at de var blitt utnyttet av de mektigere landene, og slo seg sammen om å legge restriksjoner på oljeforsyningen og således heve prisene og gjennomtvinge politiske krav. For å avverge nye blokader snakker de politiske ledere om å spare på energikildene eller la dem avløse hverandre. Men deres forslag om å sette ned hastigheten på motorveiene, sette ned termostatene i hjemmene og fortsette å øke prisene på brensel blir møtt med likegyldighet og til og med regelrett motstand.

Vi må ikke desto mindre se kjensgjerningene i øynene. Uansett hvilke skritt som blir tatt for å spare på eller tøye forsyningene, er det allerede nå for lite olje til å dekke etterspørselen. Det ville være å vekke falske forhåpninger hos folk å hevde at det fremdeles kan pumpes to — tre ganger så mye olje som hittil ut av nesten uttømte oljeforekomster. Det er bare litt som fortsatt kan utvinnes, og det krever bruk av kostbare metoder. Selv de store, nye oljefeltene som er oppdaget, for eksempel i Alaska og Mexico, kan bare utsette problemet noen få år. I løpet av noen få tiår vil det være slutt på oljen. Hva så?

Bør vi gå tilbake til kull?

FRAM til 1940 var kull verdens viktigste kommersielle energikilde. Siden den tid er det blitt utvunnet omtrent like mye kull som før, men bruken av olje og naturgass har tiltatt så hurtig at kull nå bare representerer 30 prosent av verdens energiforsyning. Dette kommer ikke av at det har vært noe problem å få tak i kull, men først og fremst av at olje har vært billigere. Hvis så oljen blir for dyr eller blir brukt opp, kan vi ikke da gå tilbake til kull?

Det finnes rikelig med kull. I de kulleier vi kjenner, er det nok kull til å skaffe til veie all den energi som trengs for minst 150 år framover. Det ville bli nødvendig å åpne mange nye gruver, og jernbaner og dampskip ville måtte gi tilsvarende økte fraktmuligheter, men kullet er der.

Kull er en praktisk erstatning for olje når det er tale om kraftproduksjon. Men til boligoppvarming har det absolutt visse ulemper.

Boligoppvarming

På kalde vinterdager er det fremdeles mange som skuffer kull inn i ovnen fra en svart, støvete binge, og senere er det litt av en jobb å fjerne den enda mer støvete asken. Og når ilden dør ut, kreves det både dyktighet og tålmodighet for å få det til å brenne. Når vi sammenligner et slikt besværlig arbeid med det å justere en termostat som automatisk setter i gang varmetilførselen, er det få som vil foretrekke «kullalderen».

Husk også hvordan det pleide å være i byer hvor alle fyrte med kull. Så snart et teppe av nysnø hadde lagt seg over byen, ble det dekket av svart sot fra hundrevis av skorsteiner. En generasjon som har vent seg til oljefyring, som er både mer lettvint og rensligere, vil ikke være særlig villig til å lage en kullbinge i huset igjen.

Hva med bilene?

Når det gjelder å kjøre bil uten bensin, kommer kull ikke på tale som noe alternativ.