det for eksempel var 1000 forskjellige varer og tjenester på markedet istedenfor 1000 dollarpriser som kunne måle deres relative markedsverdi, ville det være nødvendig med 499 500 bytteforhold!»

Det er ikke bare det at det blir mye å huske på, men listen ville stadig måtte bli revidert og endret etter hvert som situasjonen forandret seg. Og hvordan skulle du avgjøre saken hvis det du skulle bytte bort, for eksempel en ku, var mer verdt enn det økseskaftet du trengte? Hvem skulle ha den hvis du hadde tenkt å bruke dens verdi for å bytte til deg flere ting fra forskjellige personer? Ja, under slike forhold ville det være vanskelig å drive handel. Det ville virkelig være nødvendig med en felles målestokk ved utvekslingen av varer og tjenester. Dermed er behovet for penger oppstått.

Pengenes viktigste funksjoner er derfor:

● Å være et betalingsmiddel som gjør at vi lett har adgang til andres varer og tjenester.

● Å være verdimåler — en standard regneenhet — som verdien av alle varer og tjenester kan sammenlignes med og prisen kan uttrykkes ved.

● Å være verdioppbevaringsmiddel, et middel som gjør at du kan spare eller samle opp det du tjener, til senere bruk.

Pengenes eksistens har muliggjort store, industrialiserte forretningsforetak med sitt enorme utvalg av forbruksvarer. Ved hjelp av penger har vi adgang til de nyeste og beste av disse varene og tjenestene. Pengene utgjør livsnerven i den økonomiske vekst, den faktor som den kommersielle handel er avhengig av. På grunn av pengene kan det være omfattende spesialisering.

«Men pengene, som er en slik nyttig og skattet tjener, oppfører seg av og til dårlig,» skriver John A. Cochran i sin bok Money, Banking, and the Economy. «Penger kan være enten en stor velsignelse eller en stor forbannelse.» Dette er særlig tilfellet når det gjelder den innviklede økonomi i vår tid, for bare fra den ene dagen til den andre kan man tjene en formue eller tape en formue, bedrifter kan bli startet eller gå konkurs, og regjeringer kan ha fremgang eller misligholde sine økonomiske forpliktelser. I sentrum av mange hendelser står de store oppbevaringsstedene for penger — bankene. I det siste har flere banker gått fallitt enn noen gang før. Er det grunn til engstelse?

Med tiden førte problemene ved å drive byttehandel til at folk begynte å bruke penger

Hvorfor banker går konkurs

DA BANK OF HAWAII åpnet en filial på den mikronesiske øya Yap i 1970, stod den overfor et problem: Hvordan skulle den få overtalt befolkningen på Yap til å sette pengene sine i banken? «Vi hadde borgermøter og begynte med det mest elementære,» sa bankmannen Dominic B. Griffin. «I naturalhusholdningen kan alt være penger. Vi måtte forklare hvorfor en gris ikke var penger, men at en signatur på et stykke papir var det.»

Dette problemet understreker et grunnleggende poeng: Vår tids bankvirksomhet er basert på tillit, den tillit som enkeltpersoner