avgjørende rolle i de fleste bankkonkurser. Det kan være at bankdirektørene lar venner og slektninger få lån uten sikkerhet. Eller kanskje de gir for mange lån i gode tider. Eller det kan være at griskhet og et forsøk på å gjøre unormalt stor fortjeneste på en forretning og å bli rik fort får dem til å gjøre dumdristige investeringer.

Hard konkurranse har fått enkelte banker til å ta ekstraordinære sjanser. Noen blir offer for sin egen overdrevent aggressive utlånspolitikk. Noen banker som har problemer, og som ønsker å skjule sin dårlige tilstand og øke reservefondet og tilførselen av kontanter, går inn for å lokke innskytere ved å tilby usedvanlig høye rentesatser eller foretar ytterligere investeringer i risikable foretak.

Det at regjeringen garanterer tilbakebetaling til innskyterne uansett hva som skjer, har også fått enkelte banker til å bli dristige. Men det er umulig å forutsi framtiden. Noen som for eksempel har investert i olje og andre energikilder når prisene har vært høye, har gått konkurs når prisene har rast nedover eller foretak har slått feil. Eller hvis det blir deflasjon, kan det gå hardt ut over dem som regnet med å tilbakebetale lånte penger når det ble inflasjon og pengene var mindre verd.

Disse problemene som fører til at banker går konkurs, er ikke begrenset til små banker. Noen av verdens største finansinstitusjoner befinner seg også i en vanskelig situasjon. Mange har gitt lån på flere millioner, ja, flere milliarder dollar til land i den tredje verden som ikke kan betale tilbake renten, langt mindre selve lånet. Det at så mange banker har gått konkurs i de senere år, har reist flere spørsmål verden over. Er det ufornuftig å vise bankene tillit? Hvor sikre er bankene egentlig?

Hvor sikre er bankene?

«Etter vår mening er det bare et spørsmål om tid — forholdsvis kort tid — før det blir et verdensomfattende run på bankene, noe som kommer til å føre til at så å si alle bankene stenger.» — When Your Bank Fails av Dennis Turner.

«Bankvesenet er helt solid. Vi er rede til å ta oss av alle de problemer som måtte oppstå, både store og små.» — William Isaac, tidligere styreformann i det føderale innskuddsforsikringsselskap i USA, sitert i U.S.News & World Report.

DET er ikke mange som oppbevarer penger under madrassen lenger. I tillegg til at penger som blir oppbevart på den måten, kan gå tapt i brann eller bli stjålet, vil ikke mengden av dem øke, og de vil høyst sannsynlig tape verdi på grunn av inflasjon eller devaluering.

For å øke mengden av sine oppsparte midler må en bruke penger. Det middel som er mest alminnelig anerkjent og brukt, både av sikkerhetsmessige grunner og av hensyn til fortjeneste, er bankene. Men hvor sikre er de? Som det fremgår av de førnevnte sitatene, er det høyst forskjellige meninger om det.

Er det grunn til bekymring?

«I hele verdens bankvesen er det et stort