Vis kjærlighet og respekt som ektemann

«Hver og en skal elske sin hustru som seg selv.» — EFESERNE 5: 33.

1, 2. a) Er skilsmisser et stort problem i verden i dag? I hvilken grad? b) Hva klarer likevel mange ektepar?

ET AMERIKANSK tidsskrift kom med følgende opplysninger i 1985: «Årlig ender nå godt og vel en million ekteskap [i USA] . . . med skilsmisse. Den gjennomsnittlige varighet av et ekteskap i De forente stater er 9,4 år. . . . Det kan faktisk av og til virke som om ingen omkring oss er lykkelig gift.» (Psychology Today, juni 1985) I betraktning av at det også er mange barn i disse ekteskapene, må det hvert år være minst 3 000 000 mennesker bare i det ene landet som blir berørt av havarerte ekteskap. Men skilsmisser er et verdensomfattende problem. Det kan tyde på at kjærlighet og respekt mangler i millioner av ekteskap.

² Men det finnes også «en annen gruppe mennesker [som] ofte blir oversett — de ekteparene som på en eller annen måte klarer å holde sammen, som ikke tillater at noe annet enn døden skiller dem at». (Psychology Today) Det finnes altså også millioner av ektepar som anstrenger seg for å holde sitt ekteskap sammen.

3. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?

³ Hvordan står det til i ditt ekteskap? Er det preget av varme følelser og kjærlighet og respekt mellom mann og kone? Rår det kjærlighet mellom foreldre og barn i din familie? Eller synes du av og til at forholdet mellom dere er anspent og preget av bitterhet og mistro? Ingen av oss er jo fullkomne, og det kan derfor oppstå vanskelige situasjoner i alle hjem, også i familier hvor alle forsøker å leve som kristne, for «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». — Romerne 3: 23, NW.

4. Hvem har ifølge Paulus og Peter hovedansvaret for å lede familien på en god måte?

⁴ Ettersom det kan oppstå vanskeligheter i ethvert hjem, hvem har da hovedansvaret for å lede familien framover i fred og harmoni? Apostlene Paulus og Peter svarer på dette spørsmålet i den direkte veiledningen de gir i sine brev. Paulus skrev: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» Han sa også: «Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens [menighetens, EN] hode.» (1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 21—23) Peter skrev noe som går ut på det samme: «Likeså [i samsvar med Kristi eksempel] skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn.» — 1. Peter 2: 21 til 3: 1.

Kristus — et stimulerende eksempel

5, 6. Hvordan er Jesus Kristus et godt eksempel for familieoverhoder?

⁵ Ifølge den ovennevnte veiledningen er det ektemannen som bibelsk sett er familiens overhode. Men i hvilken forstand er han det? Hvordan bør han utøve sitt lederskap? Noen menn har kanskje lett for å forlange å bli vist respekt ved å henvise til at de er ’familiens overhode, for det står i Bibelen’. Men hvordan stemmer dette med Kristi eksempel? Forlangte Jesus hovmodig å bli respektert av sine etterfølgere? Kan vi finne noe eksempel på at han inntok en overlegen holdning og sa: ’Hvem av oss er det som er Guds Sønn? Dere skal respektere meg’? Nei, tvert imot. Jesus gjorde seg fortjent til å bli respektert. Hvordan? Ved å framstå som et godt eksempel i sin væremåte, ved det han sa, og i den medfølende måten han behandlet andre på. — Markus 6: 30—34.

⁶ Nøkkelen til å utøve et godt lederskap som ektemann og far ligger derfor i å følge Jesu Kristi eksempel. Selv om Jesus ikke var gift, tjente han som et mønster for ektemenn ved den måten han behandlet sine disipler på. I dette ligger det en virkelig utfordring for alle ektemenn, for Jesus er et fullkomment eksempel. (Hebreerne 4: 15; 12: 1—3) Men jo bedre en ektemann klarer å følge Kristi eksempel, desto større kjærlighet og respekt vil han bli møtt med. La oss derfor se nærmere på hva slags menneske Jesus egentlig var. — Efeserne 5: 25—29; 1. Peter 2: 21, 22.

7. Hva ville Jesus gi sine etterfølgere, og fra hvilken kilde?

⁷ Ved en anledning sa Jesus til en gruppe mennesker: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW]. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile [ny styrke, NW] for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Hva var det altså Jesus tilbød dem som hørte på ham? Han tilbød dem fornyet åndelig styrke. Og hvilken kilde skulle denne styrken komme fra? Han hadde nettopp sagt: «Heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Dette viser at Jesus kunne overbringe åndelig styrke ved å åpenbare sin Far for sine sanne etterfølgere. Men Jesu uttalelse viser også at det som kan gi oss ny styrke, er det at vi holder oss til ham, fordi han er «tålsom [mild, NW] og ydmyk av hjertet». — Matteus 11: 25—30.

Hvordan ektemenn og fedre kan gi familien ny styrke

8. Hvordan bør en ektemann og far sørge for at familien hans får ny styrke?

⁸ Jesu ord hjelper oss til å forstå at en kristen ektemann bør sørge for at hans familie får ny styrke både i åndelig og personlig henseende. Han bør opptre og undervise med mildhet og derved hjelpe sin familie til å bli bedre kjent med sin himmelske Far. Hans atferd bør gjenspeile Guds Sønns sinn og handlinger. (Johannes 15: 8—10; 1. Korinter 2: 16, NW) Det virker stimulerende på alle i familien å være sammen med en slik mann, en kjærlig ektemann, far og venn. Han må være lett å snakke med og aldri ha det for travelt til å svare på en henvendelse. Ja, han må kunne lytte oppmerksomt og ikke bare høre. — Jakob 1: 19.

9. Hva kan ofte være vanskelig for de eldste i menigheten?

⁹ Noen av de eldste i menighetene og deres familier kan av og til ha problemer på dette området. En eldste har vanligvis hendene fulle med å ta seg av menighetens åndelige behov. Han må foregå med et godt eksempel når det gjelder kristne møter, forkynnelse og hyrdearbeid. (Hebreerne 13: 7, 17) Men noen eldste har nærmest tatt seg helt ut i arbeidet for menigheten. Det har medført at de har forsømt familien, av og til med sørgelige resultater. I ett tilfelle kunne en eldste ikke finne tid til å studere med sin egen sønn. Han fikk en annen til å gjøre det.

10. Hvordan kan de eldste tilstrebe likevekt mellom sine lederoppgaver i menigheten og i hjemmet?

¹⁰ Hva er innlysende i denne forbindelse? Jo, at en mann må passe på at det er likevekt mellom hans plikter i menigheten og hans plikter overfor kone og barn. Det hender for eksempel ofte at de eldste må ta seg av forskjellige oppgaver og ha samtaler med andre etter møtene. Ville det ikke være velgjørende hvis en eldste i en slik situasjon ordnet med at noen andre kjørte hans kone og barn hjem — hvis det var mulig og praktisk — istedenfor å la dem vente i timevis i Rikets sal? Når vi tenker på de bibelske kravene, kan vi si at hyrdegjerningen begynner i hjemmet. Hvis en eldste forsømmer sin familie, kan han også komme til å sette sin betrodde stilling i fare. De som er eldste, må derfor være omtenksomme og ta hensyn til sin families følelsesmessige, åndelige og andre behov. — 1. Timoteus 3: 4, 5; Titus 1: 5, 6.

11, 12. Hvordan kan en kristen mann oppnå sin families støtte, og hvilke spørsmål bør gifte menn stille seg selv?

¹¹ En eldste som ønsker å styrke andre, vil heller ikke være despotisk eller tyrannisk og treffe avgjørelser uten å rådføre seg med sin familie. Det kan kanskje være aktuelt å avgjøre om han skal skifte arbeid, eller om familien skal flytte, eller det skal kanskje treffes en bestemmelse om noe så enkelt som hva familien skal foreta seg i ferie eller fritid. Dette er noe som angår alle familiens medlemmer. Ville det ikke da være både forstandig og hensynsfullt å høre hva de mener om saken? Det kan hjelpe ham til å komme fram til en forstandigere og mer hensynsfull avgjørelse enn han ellers ville ha gjort. Da vil det også bli lettere for alle familiens medlemmer å støtte ham. — Jevnfør Ordspråkene 15: 22.

¹² Det skulle altså være klart at en kristen ektemann og far ikke bare er en som holder disiplin i hjemmet. Han må også være stimulerende. Dere ektemenn og fedre, etterligner dere Kristus? Gir dere familien deres ny styrke? — Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21.

Vis forståelse i samlivet

13. Hvilket godt råd gir Peter til ektemenn?

¹³ Som nevnt gav både Peter og Paulus god veiledning til ektepar. Peter var selv gift og hadde derfor i dobbel henseende gode forutsetninger som veileder — han hadde både erfaring og den hellige ånds ledelse. (Matteus 8: 14) Han gav følgende råd til alle ektemenn: «Dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære.» En mer bokstavelig oversettelse sier: «Dere ektemenn, fortsett på samme måte å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige.» — 1. Peter 3: 7, NW.

14. Hvilke spørsmål oppstår nå?

¹⁴ Hva innebærer det så å leve sammen med sin kone «i samsvar med kunnskap» eller å ’vise forståelse i samlivet med henne’? Hvordan kan en mann vise sin kone ære? Ja, hvordan bør en kristen ektemann forstå Peters veiledning?

15. a) Hvorfor går det galt med noen ekteskap? b) Hva er en stor utfordring i et ekteskap?

¹⁵ Mange ekteskap er utelukkende basert på fysiske egenskaper og seksuell tiltrekning. Men et pent utseende er ingen tilstrekkelig garanti for et varig ekteskap, for den ytre skjønnhet er ikke varig. Grå hår og rynker melder seg etter hvert hos dem som har vært gift i mange år. Men husk at ekteskapet er en forening av to sinn, av to personligheter, av mennesker fra to forskjellige miljøer og med forskjellige åndelige verdier og forskjellige måter å uttrykke seg på. I dette ligger det en stor utfordring. Det er viktig å forstå dette for å kunne oppnå et lykkelig ekteskap. — Ordspråkene 17: 1; 21: 9.

16. Hva vil det si å ’vise forståelse i samlivet med hustruen’?

¹⁶ En kristen ektemann som ønsker å ’vise forståelse i samlivet med hustruen’, må blant annet ha forståelse for hennes behov. Det gjelder ikke bare hennes fysiske behov, men i enda høyere grad hennes følelsesmessige, psykiske og åndelige behov. Hvis han ’viser forståelse i samlivet med henne’, vil han forstå den rollen Gud har gitt ham. Da vil han også respektere hennes kvinnelige verdighet. Denne holdningen står i skarp kontrast til det syn som hersket blant noen av gnostikerne på Peters tid. Blant dem ble kvinner «foraktet som laverestående, kjødelige og urene vesener». (The Anchor Bible) En moderne spansk oversettelse gjengir Peters ord slik: «Angående ektemenn: Vis takt i samlivet, ta hensyn til kvinnen, for hun er av en mer ømtålig natur.» (Nueva Biblia Española) Dette er en fin tanke som gifte menn av og til glemmer.

17. a) Blant annet på grunn av hva er kvinnen «av en mer ømtålig natur»? b) Nevn én måte en mann kan respektere sin kones verdighet på.

¹⁷ Hvorfor er kvinnen «av en mer ømtålig natur»? Blant annet på grunn av forplantningsevnen. Denne evnen gjør at hun gjennomgår periodiske, månedlige forandringer som blant annet medfører at hun visse dager kanskje føler seg noe redusert eller anspent. Hvis mannen ikke tar hensyn til dette og stiller like store krav til sin kone alle dager i måneden, unnlater han å respektere hennes verdighet. I så fall er det tydelig at han ikke viser forståelse, men selvisk uvitenhet i samlivet med henne. — 3. Mosebok 18: 19; 1. Korinter 7: 5.

Hvordan en mann kan ære den kvinnelige part

18. a) Hvilken dårlig vane har enkelte ektemenn? b) Hvordan bør en kristen ektemann opptre?

¹⁸ En mann kan også vise at han elsker og respekterer sin kone ved at han gir uttrykk for at han setter pris på henne og hennes egenskaper. En og annen ektemann har kanskje for vane å komme med nedsettende bemerkninger om sin kone og slå vitser på hennes bekostning. En slik mann tenker kanskje at dette bidrar til å stille ham selv i et mer flatterende lys. Men virkningen blir den motsatte, for hvis han stadig henger ut sin kone som mindre begavet, vil det jo være nærliggende å spørre hvorfor han giftet seg med en som er så dum. Det er trolig bare en mann som er usikker på seg selv, som vil benytte seg av en slik taktikk. En kjærlig ektemann respekterer sin kone. — Ordspråkene 12: 18; 1. Korinter 13: 4—8.

19. Hvorfor er det ikke riktig av en mann å tale nedsettende om sin kone?

¹⁹ I noen land er det til og med vanlig at menn taler nedsettende om sin kone som uttrykk for en slags beskjedenhet. En japansk ektemann kan for eksempel presentere sin kone som «Gusai», et ord som betyr ’dum eller tåpelig hustru’. Hensikten med dette er at den som hans kone blir presentert for, skal rette opp situasjonen med en rosende bemerkning om henne. Hvis en kristen ektemann presenterer sin kone på den måten, kan man da si at han ’viser henne ære’, slik Peter rådet til? Eller for å se det fra en annen synsvinkel, taler han da virkelig sant med sin neste? Tror han virkelig at hans kone er dum? — Efeserne 4: 15, 25; 5: 28, 29.

20. a) Hvilken uverdig situasjon kan oppstå mellom en mann og hans kone? b) Hvordan kan det unngås?

²⁰ Noen ganger kan det hende at en mann viser mangel på kjærlighet og respekt for sin kone ved at han rett og slett glemmer at hun også er hans kristne søster, ikke bare i Rikets sal, men også hjemme og hvor som helst ellers. Hvor lett er det ikke å være vennlig og høflig i Rikets sal og tverr og brysk hjemme! Paulus hadde derfor god grunn til å gi følgende veiledning: «La oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet.» «Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp.» (Romerne 14: 19; 15: 2) Det er ingen som i høyere grad er hverandres neste enn mann og kone.

21. Hvordan kan en ektemann oppmuntre sin kone?

²¹ En kjærlig kristen mann vil derfor både i ord og gjerning vise at han setter pris på sin kone. Som en anonym dikter har sagt:

«Hvis du din hustru holder av

tross ekteskapets strev og kav

og arbeidslivets mange krav —

si henne så! . . .

Du er jo den hun kaller sin,

og hun er din og bare din.

Lag ikke kun en gravskrift fin —

ros henne nå!»

Disse tankene harmonerer med en uttalelse av kong Lemuels mor i fortiden. Hun beskrev den ideelle kone og sa blant annet: «Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros: ’Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.’» (Ordspråkene 31: 1, 28, 29) Du som er ektemann, roser du din kone til stadighet, eller var det bare noe du gjorde da du gikk på frierføtter?

22, 23. Hva er grunnlaget for et lykkelig ekteskap?

²² Av denne korte redegjørelsen skulle det være tydelig at en mann som ønsker å vise kjærlighet og respekt i sitt ekteskap, ikke kan nøye seg med å komme hjem med de pengene han tjener. Et lykkelig ekteskap er basert på kjærlighet, lojalitet og omtanke. (1. Peter 3: 8, 9) Etter hvert som årene går og ektefellene lærer å sette pris på hverandres gode egenskaper og se bort fra hverandres svakheter og tilgi hverandre, bør forholdet mellom dem bli inderligere. — Efeserne 4: 32; Kolosserne 3: 12—14.

²³ Hvis ektemannen tar ledelsen i å vise kjærlighet og respekt, vil det være til velsignelse for hele familien. Men hvilken rolle bør en kristen hustru spille i en lykkelig familie? Den neste artikkelen vil dreie seg om dette og beslektede spørsmål.

Husker du?

◻ Hvem har hovedansvaret i et lykkelig ekteskap, og hvorfor?

◻ Hvordan kan gifte menn etterligne Kristi stimulerende eksempel?

◻ Hvordan må det være likevekt mellom en manns plikter i menigheten og i familien?

◻ Hvordan kan en mann ’vise forståelse i samlivet med hustruen’?

◻ Hva vil det si å ’vise hustruen ære som det svakere kar’?

Vis kjærlighet og respekt som hustru

«Hustruen [bør] ha dyp respekt for sin mann.» — EFESERNE 5: 33, NW.

1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med ekteskapets stilling i vår tid?

I VÅR tid, som er preget av at mange kjemper for uavhengighet og «frigjøring», har det tradisjonelle synet på ekteskapet møtt sterk motbør. Millioner av familier må klare seg uten en far eller uten en mor. Det er også blitt ganske vanlig at folk lever sammen uten den beskyttelse som et lovformelig ekteskap gir. Men har dette ført til større trygghet for kvinner og mødre? Har det ført til stabile forhold for barna? Og har dette tap av verdinormer ført til større respekt innen familiene? Hvilken veiledning gir Guds Ord på dette området?

2. Hvorfor var det ikke godt for Adam å fortsette å være alene?

² Da Gud bekjentgjorde at han aktet å skape den første kvinne, sa han: «Det er ikke godt for mannen å være alene.» Adam hadde da sett hvordan dyrefamiliene hadde det — at de bestod av hanner og hunner og unger — og hans følelser må ha stemt overens med denne uttalelsen. Selv om Adam var fullkommen og levde i et paradis hvor det var godt å være, manglet han selskap med en som var av hans slag. Han var utstyrt med intelligens og taleevne, men det var ingen annen skapning av hans slag som han kunne utveksle intelligente tanker med. Men situasjonen skulle snart bli annerledes, for Gud sa: «Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like [motstykke, NW].» — 1. Mosebok 2: 18—20.

3. a) Hvordan var Eva av samme «slag» som Adam? b) Hva innebærer det at en mann skal «holde seg til» sin hustru?

³ Jehova skapte kvinnen Eva ved å bruke et av Adams ribben som grunnlag. Derfor var Eva av samme «slag» som Adam. Hun var ikke et laverestående dyr, men «ben av [hans] ben og kjøtt av [hans] kjøtt». I den forbindelse sier den inspirerte beretningen: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» (1. Mosebok 2: 23, 24) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «holde [seg til]», betyr bokstavelig talt «å klebe, å feste, spesielt varig, som ved lim». (Gesenius’ Hebrew and Chaldee Lexicon to the Old Testament Scriptures) Dette får avgjort fram den tanken at mann og kone skal være uatskillelige partnere. En annen språkforsker sier at ordet «sikter til mer enn den seksuelle forening av mann og kvinne og gjelder hele forholdet mellom dem». Ekteskapet er derfor ikke et forbigående eksperiment. Det er et varig forhold. Og hvis partene viser gjensidig respekt og verdighet, bør denne foreningen være ubrytelig selv om forholdet av og til blir utsatt for påkjenninger. — Matteus 19: 3—9.

4. I hvilken forstand var kvinnen mannens hjelper og motstykke?

⁴ Gud sa at kvinnen skulle være mannens hjelper og motstykke. Ettersom de var skapt i Guds bilde, ville han vente at de skulle legge for dagen de egenskaper som kjennetegner ham selv — rettferdighet, kjærlighet, visdom og makt — i sitt innbyrdes forhold. Eva skulle derfor være «et motstykke», ikke en konkurrent. Familien skulle ikke være som et skip med to konkurrerende kapteiner, men Adam skulle ha ledelsen. — 1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 22—24; 1. Timoteus 2: 12, 13.

5. Hvordan har mange menn behandlet kvinner, og blir dette godkjent av Gud?

⁵ Da det første menneskepar syndet og gjorde opprør mot Guds kjærlige lederskap, kom det til å berøre deres familie og alle familier i framtiden. Ut fra sin forutviten om følgene av deres synd og syndens virkninger på menneskeheten sa Jehova til Eva: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Ulykkeligvis har mange menn i århundrenes løp opptrådt dominerende og tyrannisk overfor kvinner. Kvinner over hele verden er blitt ydmyket og nedvurdert på mange måter — og det skjer fremdeles. Men som vi så i den forrige artikkelen, kan ikke de bibelske prinsipper benyttes som støtte for undertrykkelse fra mennenes side. De fremhever derimot verdien av å vise dyp respekt.

Dyp respekt — en utfordring

6, 7. a) Hvordan kan ikke-troende ektemenn bli vunnet for sannheten? b) Hvordan kan en gift kvinne komme til å unnlate å vise «dyp respekt» for sin ikke-troende mann?

⁶ Apostelen Peter gav en detaljert beskrivelse av Jesu væremåte og sa at Jesus ’etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge i hans spor’. Deretter sa han: «Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn. Så kan de menn som står Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt [dyp respekt, NW].» (1. Peter 2: 21 til 3: 2) Hvordan kan kristne hustruer vise en slik «dyp respekt»?

⁷ Mange av våre kristne søstre har ikke-troende menn, og noen av disse mennene motarbeider sine ektefeller. Betyr det at Peters veiledning ikke får sin anvendelse under slike omstendigheter? Nei, også når mannen «står Ordet imot», er hans kone forpliktet til å underordne seg og vise respekt. Hvis en gift kristen kvinne har en mann som motarbeider henne, vil det da være et tegn på dyp respekt om hun kommer til Rikets sal og utleverer ham og forteller en rekke søstre i menigheten om den dårlige behandlingen han utsetter henne for? Hvis hun handlet slik mot en bror eller en søster i menigheten, hva ville det da bli betraktet som? Løsmunnethet eller sladder eller kanskje til og med baktalelse. En gift kvinne viser altså ikke dyp respekt hvis hun snakker nedsettende om sin ikke-troende mann. (1. Timoteus 3: 11; 5: 13) Men det er ikke til å komme forbi at noen kvinner som blir motarbeidet, har det meget vanskelig. Hva er den kristne løsningen på deres problem? De kan gå til de eldste og søke hjelp og gode råd. — Hebreerne 13: 17.

8. Hvordan resonnerer kanskje en mann som motarbeider sin kone?

⁸ Hvordan kan de eldste henvende seg til en slik ektemann på en taktfull måte? For det første kan de forsøke å betrakte situasjonen fra hans synsvinkel. Hans verbale eller fysiske voldsomhet kan skyldes en kjedereaksjon i tre ledd: Hans uvitenhet om saken fremkaller frykt, og frykten utløser en voldsom reaksjon. Og hvorfor går det slik? Noen menn vet lite eller ingenting om Jehovas vitner, bortsett fra det de hører av fordomsfulle kolleger. En mann vet kanskje at hans kone var helt oppslukt av ham og barna før hun begynte å studere Bibelen. Selv om hun muligens er en bedre hustru og mor nå, tenker han kanskje: ’Hun forlater meg tre ganger i uken for å gå på møter. Jeg vet ikke hva som foregår på disse møtene, men det er jo noen kjekke karer der, og . . .’ Ja, hans uvitenhet kan føre til sjalusi og frykt. Derved kommer han i forsvarsposisjon. Hvordan kan de eldste være til hjelp hvis slike holdninger gjør seg gjeldende? — Ordspråkene 14: 30; 27: 4.

9. Hvilken taktfull fremgangsmåte kan benyttes overfor noen ikke-troende ektemenn, og hvordan kan dette virke?

⁹ Kanskje en av de eldste kunne gjøre seg personlig kjent med mannen. (1. Korinter 9: 19—23) Mannen er kanskje en kyndig elektriker, snekker eller maler. Han vil kanskje være villig til å bruke sine ferdigheter til å hjelpe til med et nødvendig arbeid i Rikets sal. På den måten ville han få se Rikets sal innvendig uten å føle noen forpliktelse til å overvære et møte. Når han blir kjent med brødrene, vil kanskje hans holdning til ektefellen og sannheten bli mer avslappet. Når han får se den kjærlighet og samarbeidsånd som rår i menigheten, vil han kanskje også begynne å kjøre sin kone til møtene. Etter hvert vil han kanskje til og med våge seg inn i Rikets sal under et møte for å høre på det som foregår. Deretter vil han kanskje be om å få et bibelstudium. Alt dette er det mulig å oppnå, og det har skjedd i virkeligheten. Det finnes tusenvis av menn som i dag er troende takket være en slik kjærlig og taktfull fremgangsmåte og hustruens ’dype respekt’. — Efeserne 5: 33, NW.

Påpasselig og arbeidsom

10, 11. Hvilke sider ved en god kone forteller kong Lemuel om? (Drøft egenskapene punkt for punkt.)

¹⁰ Kong Lemuel fikk fin veiledning av sin mor angående en god kones egenskaper. (Ordspråkene 31: 1) Hennes beskrivelse av en arbeidsom kone og mor, som står i Ordspråkene 31: 10—31, fortjener å bli lest med oppmerksomhet. En slik kvinne var tydeligvis vant til å praktisere Guds rettferdige prinsipper og vise dyp respekt.

¹¹ Lemuel skriver at den «gode kone» er trofast, pålitelig og lojal. (Versene 10—12) Hun arbeider hardt for å gi sin mann og sine barn mat og omsorg. (Versene 13—19, 21, 24) Hun er vennlig og godgjørende mot dem som virkelig lider nød. (Vers 20) Ved sin respekt og fine opptreden bidrar hun til sin manns gode navn og rykte. (Vers 23) Hun driver ikke med ørkesløst slarv eller destruktiv kritikk. Tvert imot, hun bruker tungen til oppbyggelse og lindring for andre. (Vers 26) Fordi hun ikke er lat, har hun et rent og ordentlig hus. (Vers 27) (Ja, et kristent hjem bør være et av de reneste på stedet.) Hennes mann og barn gir uttrykk for sin takknemlighet og roser henne. Også utenforstående setter pris på hennes egenskaper. (Versene 28, 29, 31) Hennes skjønnhet ligger ikke bare i det ytre, men er den slags skjønnhet som finnes hos en gudfryktig kvinne med en gudhengiven personlighet. — Vers 30.

En stille og mild ånd

12. Hva er «dyrebart for Gud», og hvordan kommer noe lignende til uttrykk i et spansk ordtak?

¹² Dette siste punktet er også Peter inne på i sin veiledning til kristne kvinner. Han sier at de ikke skal ofre overdreven oppmerksomhet på sitt ytre: «Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn [den saktmodige og stille ånd, EN], som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.» (1. Peter 3: 3, 4) Legg merke til at en mild og stille ånd er ’dyrebar for Gud’. En kristen hustru og mor som har en slik ånd, virker ikke bare tiltalende på sin mann, men er også, i likhet med trofaste kvinner i oldtiden, til behag for Gud, og det er enda viktigere. En slik indre skjønnhet blir omtalt i et spansk ordtak: «En vakker kvinne tiltaler øynene; en god kvinne tiltaler hjertet. Hvis den førstnevnte er en juvel, er den sistnevnte en skatt.»

13. Hvilken velgjørende virkning kan en gift kvinne ha på sine barn?

¹³ En kristen hustru kan ha en velgjørende virkning på hele sin familie. (Jevnfør Matteus 11: 28—30.) Når barna ser hvilken respekt hun viser sin mann, vil de etterligne henne og vise en lignende respekt overfor sine foreldre og folk som står utenfor familien. Det vil føre til at kristne barn blir vennlige og hensynsfulle. Det er virkelig velgjørende når barn frivillig påtar seg forskjellige oppgaver, og ikke må trues til å gjøre sine plikter. Deres uselviskhet bidrar til familiens lykke, og morens anerkjennende smil er lønn god nok.

14. Hvilken utfordring kan en mor møte når det er nødvendig å tukte barna?

¹⁴ Men av og til er det nødvendig med tukt. I likhet med sine foreldre gjør også barna feil. Noen ganger er de ulydige. Hvordan reagerer da en kristen mor dersom faren ikke er til stede? Fortsetter hun å respektere barnas verdighet? Eller begynner hun å rope og skrike i et forsøk på å få dem til å være lydige? Er høy stemmestyrke en betingelse for at barn skal lære noe? Eller vil et lavmælt og fornuftig resonnement ha større virkning? — Efeserne 4: 31, 32.

15. Hva har forskere funnet ut når det gjelder barn og lydighet?

¹⁵ I forbindelse med barn og lydighet stod følgende uttalelse i et amerikansk tidsskrift: «En nyere undersøkelse viser at jo høyere du roper til barn at de ikke skal gjøre et eller annet, jo mer sannsynlig er det at de vil snu seg vekk og gjøre nettopp det du vil at de ikke skal gjøre.» (Psychology Today) På den annen side har forskerne funnet ut at barn gjerne adlyder uten større innvendinger når de voksne snakker stille og rolig til dem. Det er selvfølgelig særlig viktig å resonnere med barna framfor å terge dem med en endeløs rekke strikse befalinger. — Efeserne 6: 4; 1. Peter 4: 8.

Respekt i det fysiske forholdet

16. Hvordan kan en gift kvinne ta hensyn til sin manns følelsesmessige behov, og hvilket godt resultat kan det føre til?

¹⁶ På samme måte som en mann bør ta hensyn til sin kone fordi hun er av en mer ømtålig natur, bør også en kvinne være våken for sin manns følelsesmessige og seksuelle behov. Bibelen viser at mann og kone skal glede seg over hverandre og tilfredsstille hverandre. Det betyr at de må være følsomme for hverandres behov og stemninger. Den gjensidige tilfredsstillelsen vil også bidra til at ingen av partene kaster sine øyne på andre med den mulige følge at de deretter kaster seg selv bort til andre. — Ordspråkene 5: 15—20.

17. Hvordan bør mann og kone se på sine ekteskapelige forpliktelser?

¹⁷ Ektefolk som har gjensidig respekt for hverandre, vil naturligvis ikke benytte de seksuelle behov som et psykologisk våpen. Begge ektefeller bør oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser overfor den andre part, og hvis de holder seg fra hverandre for en tid, bør det skje etter gjensidig samtykke. (1. Korinter 7: 1—5) Det kan for eksempel av og til hende at en mann er bortreist fordi han midlertidig er med på byggearbeid ved Selskapet Vakttårnets lokale avdelingskontor eller annen teokratisk byggevirksomhet. Da bør han være sikker på at han har sin kones helhjertete støtte i dette. En slik atskillelse kan også føre til åndelige velsignelser for familien ved at mannen har mange oppmuntrende opplevelser å fortelle når han kommer hjem igjen.

Søstrenes viktige rolle

18. Hvorfor har en eldstes kone et stort ansvar?

¹⁸ En kristen kvinne som er gift med en eldste, har et spesielt stort ansvar. For det første stilles det store krav til ham. Han er ansvarlig overfor Jehova for menighetens åndelige tilstand. (Hebreerne 13: 17) Men det er også viktig at en som er gift med en eldste, og som kanskje selv er en eldre kvinne, tjener som et respektfullt eksempel. (Jevnfør 1. Timoteus 5: 9, 10; Titus 2: 3—5.) De fleste som er gift med en eldste, utgjør også gode eksempler ved den måten de støtter sin mann på. En eldste må ofte ut for å ta seg av menighetssaker, og hans kones nysgjerrighet blir kanskje vakt. Men en gudfryktig kone er lojal og snuser ikke i menighetens saker. — 1. Peter 4: 15, NW.

19. Hva vil det kunne innebære for en eldste å «lede sitt eget hus»?

¹⁹ Det kan likevel forekomme at en eldste må veilede sin kone hvis hun legger for dagen holdninger som ikke er oppbyggende, eller hvis hun ikke tjener som et godt eksempel for andre søstre. Når det er snakk om å «lede sitt eget hus på en god måte», siktes det ikke bare til barna, men også til hustruen. Når denne bibelske normen blir fulgt, kan det medføre at enkelte hustruers ydmykhet blir satt på prøve. — 1. Timoteus 3: 4, 5, 11; Hebreerne 12: 11.

20. Nevn noen gifte og ugifte søstre som har vært og er gode eksempler. (Se under «Livshistorier» i emneregistret i Vakttårnet for 15. desember i de senere år.)

²⁰ Ugifte søstre kan i likhet med gifte kvinner spille en viktig rolle i menigheten. Det finnes mange gode eksempler på trofaste søstre, både i Bibelen og i menighetene i vår tid. Dorkas, som antagelig var en enslig søster, ble rost i høye toner fordi hun gjorde «mye godt». (Apostlenes gjerninger 9: 36—42) Priska og Føbe brant også for sannheten. (Romerne 16: 1—4) Også i vår tid er mange av våre søstre flinke misjonærer, pionerer og forkynnere, enten de er gift eller enslige. Slike gudfryktige kvinner sørger samtidig for å holde hjemmet sitt rent og ordentlig, og de forsømmer aldri sin familie. På grunn av sitt antall og sine muligheter utfører de ofte størstedelen av forkynnelsesarbeidet. — Salme 68: 12.

21. Hvordan er trofaste søstre til oppmuntring for sine kristne brødre?

²¹ Trofaste søstre i menigheten spiller en viktig, oppbyggende rolle. Deres iver og gode eksempel er til oppmuntring for brødrene og den kristne menighet i sin helhet. De er virkelig motstykker og hjelpere. (Jevnfør 1. Mosebok 2: 18.) De fortjener sann kjærlighet og respekt. Den veiledning Paulus gav til kristne ektefeller, er absolutt på sin plass: «Hver og én av dere [bør] elske sin hustru som seg selv; på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» — Efeserne 5: 33, NW.

Husker du?

◻ Hvilke oppgaver gav Gud opprinnelig den fullkomne mann og den fullkomne kvinne?

◻ Hvordan kan en ikke-troende ektemann bli vunnet for sannheten?

◻ Hvilke viktige egenskaper har en dyktig hustru?

◻ Hvordan kan en kristen hustru legge en stille og mild ånd for dagen?

◻ Hvilken likevekt må til i det fysiske forholdet mellom ektefeller?