Hvem lærer dem om seksuallivet?

DET følger stor glede med et nyfødt barn. Foreldrene fryder seg over det og leker med det og forteller sine venner om alt barnet foretar seg. Men det går snart opp for foreldrene at barnet også skaffer dem nye, viktige forpliktelser. En av de viktigste forpliktelsene består i at de må lære barnet å ta vare på seg selv i en stadig mer umoralsk verden.

Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine, som de er så glad i, til å utvikle seg til modne voksne som kan oppnå et varmt og lykkelig familieliv, og som kanskje selv vil klare å oppfostre gudfryktige barn? Mange foreldre betrakter nok dette som en nesten overveldende oppgave, og de vil sikkert sette pris på noen gode råd.

Du lærer antagelig opp barna dine omtrent på samme måte som foreldrene dine lærte opp deg. Men mange foreldre fikk lære lite eller ingenting om kjønnslivet. Og selv om du ble godt opplært, har verden forandret seg og dermed også barnas behov. Mange av dette bladets lesere har dessuten antatt høyere normer og en bedre livsførsel enn tidligere. Du bør derfor spørre deg selv: ’Er den undervisningen jeg gir barna mine, tilpasset min nåværende holdning og barnas tiltagende behov?’

Noen foreldre overlater til barna sine å skaffe seg slike opplysninger på egen hånd. De kan ha grunn til å stille seg visse skremmende spørsmål: Hva kommer barna til å lære, når, av hvem og under hvilke forhold?

Den undervisning skolene gir

Mange foreldre sier: «Dette kommer de jo til å lære på skolen.» Mange skoler har forplantningslære, men få underviser i moral. En tidligere undervisningsminister i USA, William J. Bennett, sa i 1987 at skolene legger for dagen «en bevisst motvilje mot å trekke opp moralske grenser».

Tom, en far som har to kjekke døtre, stilte følgende spørsmål til en representant for den skolen døtrene hans gikk på: «Hvorfor sier dere ikke ganske enkelt at sex utenfor ekteskapet er galt?» Vedkommende svarte at hun helst ville sagt nettopp det, men at skolen ikke kan støte barns ugifte mødre og deres samboere. Mange skoler opplyser derfor elevene om at de har visse valgmuligheter, men de opplyser sjelden hvilket valg som er det rette å treffe.

«Jeg skal kjøpe en bok»

Andre foreldre sier kanskje: «Jeg skal kjøpe en bok til dem.» En god bok kan kanskje være til nytte, men du bør være nøye med å undersøke boken først og se om du er enig i det som står der. Svært få bøker om dette emnet tar for seg det moralske aspekt eller nevner noe om rett og galt. Noen anbefaler rett og slett umoralske handlinger. Og det er svært sjelden en bok sier at seksuelle handlinger bare bør finne sted i ekteskapet.

Ansvaret for å lære barna god moral hviler derfor på dem som Gud opprinnelig gav dette ansvaret til, nemlig foreldrene, som er glad i dem. Bibelen sier til fedre: «Du skal gjenta dem [Guds lover] for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» — 5. Mosebok 6: 7.

Foreldre kan faktisk være sine barns beste lærere. Deres overbevisning og gode eksempel i familien har en virkning som ingen bok eller skole kan erstatte. Den føromtalte William Bennett sier det slik: «Flere undersøkelser viser at når foreldrene er den viktigste kilden til seksualopplysning, er sannsynligheten mindre for at barna involverer seg i seksuelle handlinger. . . . Foreldrene spiller en større rolle enn noen andre.»

Men noen foreldre er redd for at kunnskaper på dette området kan føre til at barna begynner å eksperimentere. Dette avhenger selvfølgelig i høy grad av hva de lærer barna, og hvordan de gjør det. Faktum er at barna kommer til å lære om kjønnslivet uansett. Er det ikke mye bedre at de lærer det på en korrekt og verdig måte av moralske og kjærlige foreldre, enn at de lærer det ute på gaten eller i skolegården eller av voksne mennesker med en skitten tankegang?

Spørsmålet er likevel: Hvordan kan du gi denne opplæringen på en gudfryktig og respektfull måte? Når unge mennesker hører at «alle gjør det», hvordan skal du da kunne overbevise dem om at de beste og lykkeligste ikke gjør det? Hvordan kan du hjelpe dem til å forstå at det å følge Bibelen og ’avholde seg fra utukt’ ikke bare fører til den beste og lykkeligste tilværelsen, men også er den eneste levemåten som behager Gud? De etterfølgende artiklene inneholder nyttige forslag som kan tjene som svar på disse viktige spørsmålene. — 1. Tessaloniker 4: 3.

Når bør man begynne, og hvor mye bør man si?

MANGE samvittighetsfulle foreldre mener visst at de kan besørge seksualundervisningen ved å ta med seg 13-åringen sin på en timinutters tur i skogen og ha en beklemmende samtale om ’blomster og bier’. Men det viser seg svært ofte at dette ikke bare er altfor lite; det er også mange år for sent. Mange fedre og mødre som er glad i barna sine, har sagt: «Nesten alt jeg har forsøkt å fortelle dem, har jeg fått inntrykk av at de visste fra før av.»

Finnes det en bedre måte å gi denne viktige undervisningen på? Når bør foreldrene i så fall begynne med det, og hva kan de si og gjøre?

Det vil være forstandig å begynne å legge grunnlaget for denne viktige undervisningen nesten med det samme barna er født. Hvis du begynner når barna er små, kan du gi opplysningene i fred og ro og i små doser som barna er i stand til å fordøye og dra nytte av.

Når foreldrene bader barna sine, kan de lære dem hva de forskjellige kroppsdelene kalles. «Dette er brystet . . . dette er magen . . . dette er kneet.» Men hvorfor hoppe fra magen og ned til kneet? Er det noen grunn til å skamme seg over det som finnes imellom? Eller er det helt unevnelig? Vi vil selvfølgelig ikke bruke respektløse ord som er plukket opp på gaten, om disse kroppsdelene. Men hvorfor ikke bruke ord som «penis» og «kjønnsdel» eller andre gangbare betegnelser som det ikke knytter seg noe nedsettende til? Disse kroppsdelene hører også med til det skaperverk som ifølge Gud var «overmåte godt». — 1. Mosebok 1: 31; 1. Korinter 12: 21—24.

Senere, kanskje når barna ser at det blir skiftet bleie på et annet barn, kan du på en respektfull måte vise at gutter og jenter har forskjellige kjønnsdeler. Forklar på en fortrolig måte at disse tingene er helt personlige og noe vi bare skal snakke om i familien og ikke med andre barn eller med folk utenfor familien.

Hvis du begynner tidlig og går gradvis fram etter hvert som barnets fatteevne blir større, kan du få forklart mangt og meget før det skaper forlegenhet.

Hvordan vi kan forklare hvor barna kommer fra

Når barna er mellom tre og fem år gamle,a begynner de kanskje å lure på hvordan et barn blir til. De spør kanskje: ’Hvor kommer babyene fra?’ Du kan jo ganske enkelt svare: ’Du begynte å vokse på et varmt og trygt sted inne i mammas mage.’ Dette vil kanskje være nok i første omgang. Senere kommer gjerne et nytt spørsmål: ’Hvordan kommer babyen ut?’ Da kan du svare: ’Gud har laget en spesiell åpning som babyen kan komme ut gjennom.’ Små barn samler ikke oppmerksomheten lenge om hvert spørsmål, så det er best å svare enkelt og direkte. Gi de nødvendige opplysningene litt om gangen og spar resten til senere.

Hvis foreldrene er våkne, kan de finne mange anledninger til å undervise. Hvis en nær slektning venter barn, kan en mor for eksempel si: ’Nå kommer nok babyen til tante Kari snart. Så stor mage hadde jeg også noen uker før du ble født.’ Hvis en liten bror eller søster er i anmarsj, kan det gi anledning til engasjerende og hyggelig undervisning gjennom flere måneder.

Senere vil et barn gjerne ha svar på dette spørsmålet: ’Hvordan begynte babyen å vokse?’ Et enkelt svar er: ’Et slags frø fra faren smelter sammen med en eggcelle inne i moren, og da begynner babyen å vokse, akkurat som et frø i jorden begynner å spire og blir til en blomst eller et tre.’ En annen gang spør barnet kanskje: ’Hvordan kommer frøet fra pappa inn i mamma?’ Da kan du si på en respektfull måte: ’Du vet hvordan en gutt er laget. Han har en penis. En mor har en åpning i kroppen sin som penis passer inn i, og gjennom den blir frøet plantet. Gud har skapt oss slik for at barna kan vokse på et godt og varmt sted til de er store nok til å leve for seg selv. Da blir de født, som fine små babyer.’ Du bør snakke på en måte som er preget av beundring for den fantastiske måten Gud har ordnet det hele på.b

Pass på at du aldri avfeier et spørsmål ved å svare på en forlegen måte: ’Det skal jeg fortelle deg senere, når du blir stor nok.’ Dette kan komme til å skjerpe barnas nysgjerrighet ytterligere og kanskje få dem til å søke opplysninger på andre, mindre heldige steder. Et barn som er stort nok til å stille spørsmålet, er også stort nok til å få et enkelt og respektfullt svar. Hvis du ikke vil svare, kan det føre til at barna dine ikke lenger vil gå til deg for å få opplysninger.

Hvor tidlig?

Mange foreldre mener at barna bør ha en grunnleggende forståelse av disse spørsmålene iallfall før de begynner på skolen, hvor de kan komme til å få en hel del mindre korrekte opplysninger av de andre barna.

En bestefar forteller: «Jeg hadde ikke stilt noen spørsmål, men da jeg var seks år gammel, mente far at det var på tide å forklare hvor barna kom fra. Han sa at den seksuelle forening av mann og kvinne som kan resultere i et barn, er like naturlig som å spise, men at Gud har bestemt at den bare skal finne sted blant folk som er gift med hverandre. Da vil det være både en mor og en far som kan være glad i barnet og ta seg av det.» Denne bestefaren sier videre: «Den forklaringen jeg fikk, kom svært betimelig. Jeg hadde allerede sett at andre seksåringer lo av umoralske bilder som de tegnet, men som jeg ikke forstod.»

Slike opplysninger bør selvfølgelig ikke legges fram som noe det er grunn til å skamme seg over, men som noe man holder for seg selv. Du kan gjenta at dette er familiehemmeligheter som ikke skal nevnes for andre barn eller for folk utenfor familien. Hvis barnet glemmer seg og begynner å snakke om det, kan du si ganske forsiktig: «Hysj! Husk at dette er vår hemmelighet. Dette snakker vi om bare i familien.»

Ingen grunn til å bli støtt

Hvis noen som leser dette, blir støtt over at det anses for å være nødvendig å behandle et slikt emne, kan de bare tenke på alle de samvittighetsfulle unge foreldrene som gjerne vil finne ut hvordan de kan forklare disse spørsmålene for barna sine på en respektfull måte. Er ikke en likefram forklaring i et kjærlig hjem langt bedre enn de skitne beskrivelsene fra utenforstående som mange foreldre måtte nøye seg med i sin barndom?

Hvis du er flink til å lytte, og hvis du svarer på en enkel og respektfull måte når du får et spørsmål, vil du gjøre det langt lettere for barna dine å komme til deg med nye spørsmål etter hvert som årene går og deres behov for informasjon blir større.

[Fotnoter]

[Bilde på side 6]

En forestående fødsel gir god anledning til verdifull undervisning

Viktig å begynne tidlig

SMÅ barn har rett til å få en rimelig grundig forklaring på hvordan kroppen deres virker, og hvordan de kan beskytte seg mot umoralske mennesker. Men når bør denne undervisningen begynne? Tidligere enn mange er klar over.

I begynnelsen av puberteten kommer de første tegnene på at kjønnsmodningen er i gang. En pike kan få sin første menstruasjon allerede i tiårsalderen eller enda før, eller så sent som i 16-årsalderen eller enda senere. En gutt kan få sin første nattlige sæduttømming allerede når han er 11—12 år gammel. Vil barna dine være forberedt på dette før det skjer, la oss si når de er ni år gamle?a Vil de også i så ung alder være klar over hvor viktig det er å ta vare på sin jomfruelighet?

Gjør dem kjent med forandringene i kroppen

Din datter har rett til å få kjennskap til de forandringene som vil finne sted i kroppen hennes i samsvar med det mønster Gud har fastlagt. En mor kan snakke om sin egen menstruasjon og vise hva hun bruker for å beskytte seg. Hun bør forklare at de forandringene som skjer i kroppen, er helt normale. Moren kan på en positiv måte fortelle at datterens kropp forbereder seg til den tiden da hun om mange år kanskje vil gifte seg og selv bli mor. Hun kan også forklare datteren at kroppen gjør seg klar til å kunne bære fram et barn ved at det utvikles et spesielt mykt og svampaktig, blodrikt vev i livmoren. Når det ikke blir unnfanget noe barn, vil dette vevet bli avstøtt og passere gjennom skjeden, og denne prosessen kalles menstruasjon.

Din sønn bør likeledes på forhånd få kjennskap til nattlige sæduttømminger. (5. Mosebok 23: 10, 11) Han bør forstå at denne uttømmingen av en seig væske, som gjerne foregår når han drømmer, er noe som finner sted fordi kroppen vil kvitte seg med oppsamlet sædveske. Både sønner og døtre bør få vite at det ikke er noe galt med disse forandringene i kroppen. Kroppen forbereder seg bare til et eventuelt framtidig ekteskap med mulighet til å få barn.b

Dere som er foreldre, bør ta disse spørsmålene alvorlig, for de har med Guds ordning å gjøre. Og det er dere Gud har satt til å være lærere.

Hva er trygg sex?

Etter hvert som årene går og barna dine blir tenåringer, må du sørge for at de vet at kjønnslig omgang mellom ugifte mennesker er farlig, uansett om mange sier det motsatte. Seksuelt overførte sykdommer, deriblant AIDS, er blitt en verdensomfattende pest. Slike sykdommer kan føre til ufruktbarhet, misdannelser hos nyfødte, kreft og til og med døden. Og de kan bli overført av folk som ikke engang vet at de selv er smittet.

Barna dine bør være klar over at ingen prevensjonsmetode har vist seg å være helt sikker — verken når det gjelder å forebygge svangerskap eller å hindre smitte. Det er faktisk et overraskende stort antall av de unge som benytter forskjellige preventive midler, som likevel blir gravide. Og til tross for at kondomet blir markedsført som et middel til beskyttelse mot AIDS-smitte fra seksualpartnere, opplyses det i et legetidsskrift at selv når det blir brukt kondom, blir AIDS-virus overført i hele 17 prosent av tilfellene. — The New England Journal of Medicine.

Spaltisten Ray Kerrison tilbakeviste derfor påstanden om at kondomer ’reduserer risikoen for at man skal pådra seg AIDS, til et minimum’. Han skrev i New York Post: «Litt av et minimum! Hvis du legger en patron inn i et av kamrene i en revolver, snurrer tønnen rundt og spiller russisk rulett, er risikoen én til seks for at du tar livet av deg. Med et kondom vil du ha en risiko på nesten én til fem for å få AIDS. Vi er nå i stand til å sette et realistisk navn på skrønen om at kondomer beskytter mot AIDS. Dette navnet er seksuell rulett.»

Barna dine bør vite at løsningen på problemet med seksuelt overførte sykdommer er enkel. Den består i å rette seg etter Guds ordning angående hvordan den gudgitte forplantningsevnen skal brukes. Ja, det er innen ekteskapet det er trygt å utfolde seg seksuelt, og det ideelle er en livslang forening med en elsket ektefelle som heller ikke har hatt noen annen seksualpartner.

Guds bestemmelser er en beskyttelse

Bibelen sier: «Derfor skal mannen . . . holde seg til sin hustru.» «Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.» «Utukt . . . må ikke engang nevnes blant dere.» «Ingen som er utuktig . . . har noen arv i Kristi og Guds rike.» — 1. Mosebok 2: 24; Matteus 5: 27; Efeserne 5: 3, 5.

Disse bestemmelsene er ikke harde. Det å følge dem vil tvert imot føre til et godt og nært forhold i familien. Ufødte barn vil få noe de har rett til — en mor og en far. Hver av foreldrene har forskjellige egenskaper, og hver av dem har noe å bidra med i barnets liv som den andre ikke har.

Som foreldre må dere sørge for at prinsipper som er basert på Bibelen, blir innprentet i barnas hjerte og sinn. Dette må dere gjøre både ved den undervisningen dere gir, og ved hjelp av det eksempel dere selv setter. Dere må bygge med solide og brannsikre materialer. Som Bibelen sier: «Hver enkelts verk [skal] bli kjent, for dagen skal gjøre det klart, ettersom den skal bli åpenbart ved ild, og ilden selv skal prøve av hvilket slag hver enkelts verk er.» Hvis du bygger et solid byggverk som blir stående, vil du bli rikt belønnet. — 1. Korinter 3: 13.

Et viktig spørsmål gjenstår fremdeles: Hvordan kan du utvide denne opplæringen etter hvert som barna dine legger ungdomsårene bak seg og nærmer seg voksen alder?

[Fotnoter]

[Bilde på side 8]

Det er viktig å forberede barna på forandringene i kroppen

De stormende ungdomsårene

DE UNGE utsettes for erotiske impulser fra alle kanter. Sex blir brukt til å selge alt fra sko til dongeribukser. Moderne musikk dreier seg ofte om sex. På TV får man se at voksne som lever i luksus, går fra det ene seksuelle forholdet til det andre. Men er dette rett?

En stor amerikansk avis pekte på at den «massive presentasjon av filmer med seksuelt innhold» i fjernsynets beste sendetid utgjør en «skremmende og uhyre ansvarsløs tendens i programvalget». Et amerikansk legetidsskrift (The Journal of the American Medical Association) omtalte dette som «utnytting av de unge i underholdnings- og reklamemediene».

Du må sørge for at barna dine forstår at ikke alle lever på den måten. Det hevdes at halvparten av alle 17 år gamle piker i Amerika har seksuell omgang, men det betyr likevel at den andre halvparten ikke har det. For å sitere tidligere undervisningsminister William J. Bennett i USA: «Det er ikke ’alle’ som gjør det, og vi kunne ha et ønske om å støtte og styrke også disse unge — halvparten av 17-åringene våre.»

Han henviste til en undersøkelse som var foretatt ved Grady Memorial Hospital i Atlanta i Georgia i USA. Ifølge denne undersøkelsen ønsket ni av ti jenter under 16 år «å lære å si ’nei’». Kan du hjelpe barna dine til å bli overbevist om at et fast og bestemt nei — og ikke bare en vag og ubestemt vegring — er den eneste rette reaksjon på enhver umoralsk tilnærmelse? Kan du hjelpe dem til å forstå at folk som er verd å ha med å gjøre, vil respektere dem for dette? En tenåring som heter Emily, uttalte følgende til en avis i California i USA: «De som blir høyest respektert, er de som ikke har sex.»

Du bør hjelpe de unge i din familie til å forstå at seksualdriften er meget sterk — så sterk at den har frambrakt hele menneskeslekten. Men dette betyr ikke at man ikke kan ha den under kontroll. Det betyr derimot at den må brukes på den riktige måten, akkurat som en kraftig sportsbil må brukes i overensstemmelse med trafikkreglene. Det å ignorere trafikkreglene på en bratt og svingete vei over fjellet kan være katastrofalt. Det å ignorere de regler Gud har fastsatt for seksuell utfoldelse, vil ha lignende følger. Hvordan kan du hjelpe barna dine, som du er så glad i, til å innse dette?

Lær dem at dyd er noe verdifullt

Snakk med din tenåring om det gode bibelske eksempel vi har i den vakre unge piken fra Sjulam. Hun kunne stolt si: «Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn.» Moralsk sett var hun som en uoverstigelig mur omkring en borg med utilgjengelige tårn. Og i sin framtidige manns øyne var hun «lik en som finner fred». Ja, det å ha fred i sinnet og slippe angerens kvaler er en av de store fordelene ved å bevare sin dyd. — Høysangen 8: 10.

Men hvordan kan en ung gutt eller jente klare å være moralsk standhaftig, fast som en mur? Allerede før slike spørsmål melder seg, bør du sørge for at din sønn eller datter i tenårene er klar over at de må ta sine forholdsregler ved å unngå situasjoner som kan føre til umoral, og som ofte gjør det. De bør for eksempel være klar over at på samme måte som det kan føre til ulykke å kjøre bil med promille, så kan det også føre til ulykke å delta i et ungdomsselskap hvor noen har tatt med seg alkohol, eller hvor det ikke finnes en ansvarlig voksen person til stede.

Hjelp dem også til å forstå at det å være alene i et hus (eller en leilighet) med et annet ungt menneske av det annet kjønn er ensbetydende med å åpne døren til fristelser. De unge bør være klar over den moralske faren ved å la noen de ikke er gift med, få lov til å ta på deres kjønnsorganer eller deres bryster. Forklar dem at forførelse ofte begynner med en seksuelt stimulerende berøring av slike legemsdeler. — Jevnfør 1. Korinter 7: 1.

Du må hjelpe barna dine til å forstå at sann kjærlighet betyr uendelig mye mer enn sex, og at kjønnslig omgang utenfor ekteskapet er galt. Noen unge skaffer seg seksuell erfaring før de binder seg i et ekteskap. De har kanskje seksuell omgang med en rekke partnere uten å gifte seg. Etter hvert som årene går, finner de kanskje ut at de egentlig trenger en ektefelle, men da kan det hende at de står der alene og forlatt. Ingen krevde at de bandt seg i et ekteskap, men så var det heller ingen som bandt seg til dem.

Dine sønner og døtre bør vite at deres jomfruelighet er altfor dyrebar til at de bør slenge den fra seg som skittent vaskevann. Hjelp barna dine til å forstå at full glede av seksuallivet bare kan erfares innenfor den hellige ordningen som ekteskapet er. Bibelen sier i vakre, poetiske vendinger: «Drikk av din egen brønn, rennende vann fra din egen kilde! La ikke dine kilder renne ut på gaten, dine bekker flyte på plasser og torg! Da skal din kilde være velsignet. Gled deg over din ungdoms hustru.» — Ordspråkene 5: 15, 16, 18.

Som kjærlige foreldre må dere gjøre dere spesielle anstrengelser for å få gitt dem disse faktiske opplysningene. Dette er en spesiell utfordring i vår tid når svangerskap blant ugifte er alminnelig akseptert. En barselpleierske som heter Lillian, forteller at hun ikke lenger blir overrasket over å se skrekken i øynene på en 15 år gammel ugift far når stolte besteforeldre legger en nyfødt sønn i armene hans — et barn som han verken er forberedt på eller villig til å akseptere.

En fjernsynskommentator pekte på at mange «svært unge enslige kvinner med barn, men uten ektemenn» ofte ikke klarer å gjøre seg ferdig med skolegangen eller å arbeide eller gi barna sine en tilfredsstillende oppdragelse. Han sa at disse tenåringsmødrene er «fanget i sin egen personlige tragedie. . . . Fattigdommen er nærmest uunngåelig og har lett for å sette i gang en ond sirkel».

Ditt eget eksempel

Din egen atferd vil ha en meget stor innvirkning på barna dine. Denne påvirkningen kan av og til være mer lumsk enn du er klar over. Hvordan virker det når en far stadig sender lange øyekast etter andre kvinner? Eller når en mor sier: «For en stilig type!» når en kjekk mann går forbi? Hvis du er spesielt opptatt av folks utseende, bør det da overraske deg om barna dine legger mer vekt på fysiske attributter enn på moral, godhet, sann kjærlighet eller et menneskes gudhengivenhet?

Det å lære barn det de trenger å vite om kjønnslivet, omfatter derfor langt mer enn du kanskje har vært oppmerksom på. Det har blant annet å gjøre med din holdning, den atmosfære du skaper i hjemmet, din vilje til å undervise barna dine helt fra de er små, og hva slags eksempel du er for dem. Det sier seg selv at alt dette krever tid og anstrengelser, men du får mye igjen for å ta dette alvorlig.

Har du ennå ikke snakket med dem?

Hva kan du gjøre hvis barna dine allerede er blitt store og du fremdeles ikke har snakket med dem om slike spørsmål? Du kan jo ganske enkelt si: «Det har virkelig vært galt av meg å vente så lenge med å snakke med deg om dette, men jeg ønsker inderlig at livet ditt skal bli så godt som mulig, og derfor må jeg forsøke å gjøre det nå.»

Det er selvfølgelig bedre at du drøfter saken med barna dine når de er blitt store, enn at du ikke gjør det i det hele tatt. Det å gi de unge moralsk veiledning er en viktig forpliktelse og et privilegium. Ron Moglia ved New York universitet har uttalt: «Alle foreldre som gir avkall på retten til å snakke med barna sine om kjønnslivet, går glipp av en av de fineste erfaringer det er mulig å ha.»

Hvis du først i den senere tid har begynt å verdsette Guds krav på det moralske område og dine barn vet at du tidligere ikke har levd etter dem, bør du gjøre det klart for barna hvorfor du nå har forandret deg. Du kan jo foreslå at de leser dette bladet, og at dere så snakker om innholdet senere. La deg ikke avskrekke av at den unge sier: «Å, jeg vet alt det der.» Verken historier fra skolegården eller beretninger fra jevnaldrende eller deres egen eksperimentering på kjønnslivets område kan erstatte sunn moralsk veiledning. Sannheten er at uvitenhet kan føre til katastrofe.

Det kan kreve store anstrengelser å undervise barn, men du kan også få svært mye igjen for å gjøre det. Som Bibelen sier, enkelt og tydelig: «Rettferdig er den som er hel i sin ferd, og lykkelige er barna etter ham.» — Ordspråkene 20: 7.