Mumien som kom inn fra kulden

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I ITALIA

Ved første øyekast kunne det virke som om det hadde skjedd en forbrytelse der. Et uttørket lik lå med ansiktet ned og halve kroppen fastfrosset i isen. Et vanlig dødsfall? Var det begått et drap? Eller var det ganske enkelt nok en fjellklatrer som hadde satt livet til? Uansett, hva gjorde han der, i de stille Tyrol-Alpene, 3200 meter over havet? Hvem var han? Og hvordan døde han?

«ISMANNEN», som han straks ble kalt, eller Homo tyrolensis, som forskerne kaller ham, ble funnet helt tilfeldig i september 1991 av et tysk ektepar som var på fottur på Similaunfjellet (i Ötztaler-Alpene), på grensen mellom Østerrike og Italia. Fordi det hadde vært en spesielt varm sommer det året, var mesteparten av snøen smeltet, slik at det dukket opp levninger som ellers ville ha blitt liggende skjult — hvem vet hvor lenge? Da noen forskere hadde avklart visse spørsmål som det til å begynne med hersket usikkerhet omkring, ble liket hakket ut av isen på en uforsiktig måte, og det ble skadet under dette arbeidet. Det ble imidlertid snart klart at dette ikke var noe vanlig lik. Nær liket lå det flere gjenstander som var meget forskjellig fra det utstyret som våre dagers fotturister bruker når de ferdes i slike høyder.

Det var noen som forstod at liket var meget gammelt. Da resultatene av de første prøvene forelå, kom Konrad Spindler ved Innsbruck universitet i Østerrike med en overraskende kunngjøring — det mumifiserte liket som var funnet på Similaun, var flere tusen år gammelt! Ut fra ytterligere analyser og forskning utført på funnstedet trakk forskerne den slutning at det liket de undersøkte, var «det klart eldste praktisk talt intakte menneske som noen gang er funnet». (Time, 26. oktober 1992) Arkeologene tror at ismannen, som fikk tilnavnet Ötzi (av Ötztal, det tyske navnet på en dal i nærheten), døde omkring 3000 år før vår tidsregning.

Da man først hadde forstått hvor viktig funnet var, vendte arkeologer tilbake til Similaunfjellet flere ganger for å lete etter andre gjenstander som kunne kaste lys over hva som hadde skjedd med denne mannen for så mange hundre år siden. Hva har de funnet ut? Hvorfor har interessen vært så stor for en mumie som har ligget begravet i isen? Har det vært mulig å oppklare noen av mysteriene omkring ham?

Ledetråder til mysteriet om ismannen

I MANGE hundre år lå Ötzi på et godt hvilested. Han lå over 3200 meter over havet i en trang, snødekt ravine, i en fordypning som beskyttet ham mot den isbreen som beveget seg like ved. Hvis kroppen var blitt frosset inn i selve bre-isen, ville den ha blitt slitt i stykker og feid vekk. Det er meget sannsynlig at det er fordi han har ligget så beskyttet til, at han er bevart intakt.

Bare noen meter fra liket lå det noen gjenstander som tydeligvis har vært knyttet til ismannens hverdag: en bue av barlind uten streng, et pilekogger av hjorteskinn med 14 piler (to av dem klare til bruk, de andre halvferdige), en kniv med flintblad, en øks, en gjenstand som antas å være rammen til en primitiv ryggsekk, en lærpung, en beholder av bjørkebark og fragmenter av klær, i tillegg til noen andre redskaper og gjenstander.

Da Similaun-mannen (et annet av navnene hans) ble funnet, hadde han fremdeles på seg noen av klærne sine, og han hadde skinnstøvler som var fôret med gress til beskyttelse mot kulden. Ved hodet lå det en slags «matte» av vevd gress. Det virket som om ismannen en kveld var blitt overmannet av tretthet og kulde og hadde sovnet stille inn, for så å «se dagens lys» tusener av år senere. Funnet var «et øyeblikksbilde av en epoke, av et samfunn og en biologisk populasjon,» sier arkeologen Francesco Fedele, som omtalte Similaun-mannen som «en tidskapsel».

Hvordan ble han bevart?

Alle er ikke enige om hvordan Ötzi kunne være så godt bevart under disse omstendighetene. «Det at han er bevart, er nesten et mirakel, selv når man tar i betraktning den beskyttelsen det kan ha vært at han lå i den fordypningen hvor han ble funnet,» sier bladet Nature. Den teorien som for tiden anses for å være mest troverdig, går ut på at liket ble bevart som følge av en kombinasjon av «tre usannsynlige forhold»: (1) en rask naturlig mumifisering (uttørking) på grunn av kulde, solskinn og fønvind (en varm, tørr vind); (2) liket ble raskt dekket av snø, slik at det ble beskyttet mot rovdyr; og (3) den beskyttelsen fordypningen utgjorde mot isbreenes bevegelser. Noen mener imidlertid at heller ikke denne forklaringen er overbevisende; de hevder at det ikke blåser noen fønvind så høyt oppe i denne delen av Alpene.

Det er imidlertid visse ting man vet sikkert om ismannen. Man har klart å fastslå at han var mellom 25 og 40 år gammel, var omkring 160 centimeter høy og veide omkring 50 kilo. Han var senete og muskuløs, og det brune håret var velstelt og var tydeligvis blitt klipt regelmessig. Forholdsvis ferske DNA-studier av vevsprøver har avslørt at han tilhørte den samme genetiske familie som samtidige mellom- og nordeuropeere. De slitte tennene avslører at han spiste grovt brød, noe som kan tyde på at han tilhørte et jordbrukssamfunn. De hvetekornene som ble funnet i klærne hans, styrker denne teorien. Interessant nok har det latt seg gjøre å fastslå at han døde på sensommeren eller tidlig om høsten. Hvordan? I lærpungen fant man rester av en type villplommer som blir modne sent om sommeren. De var kanskje noe av det siste han hadde igjen av nisten sin.

«En ridder fra middelalderen med gevær»

Men hvilke hemmeligheter har Ötzi avdekket? Det italienske tidsskriftet Archeo oppsummerte en rekke spørsmål som ble reist i forbindelse med funnet, slik: «Var han kriger eller jeger? Var han helt på egen hånd, reiste han sammen med en gruppe, eller var han på gjennomreise i disse fjellene sammen med en liten, utvalgt del av sin gruppe? . . . Var han alene i isødet, eller kan vi vente flere funn?» Forskere har prøvd å finne et sikkert svar på disse spørsmålene, først og fremst ved å undersøke de gjenstandene som er funnet på Similaun, og prøve å finne ut hva de betyr. Det er framlagt en rekke teorier om hva Ötzi gjorde over 3200 meter over havet, men for hver teori finnes det en eller annen detalj som er i strid med den. La oss se på noen eksempler på dette.

Buen, som aldri hadde hatt noen streng, og pilene skulle i utgangspunktet tyde på at han var jeger. Er det løsningen på gåten? Kanskje, men buen, som er nesten 180 centimeter lang, «var meget stor for en mann av hans høyde,» sier arkeologen Christopher Bergman. Den var «helt klart overdimensjonert for jakt på det typiske viltet i Alpene». Hvorfor hadde han med seg en bue som han ikke kunne bruke? En som ferdes i fjellet, må dessuten unngå all unødig vekt, «noe som gjør det spesielt påfallende at buen og 12 av de 14 pilene var uferdige, mens de andre våpnene (kniven og øksen) var slitt etter langvarig bruk,» bemerker bladet Nature.

Hva med øksen, som ble funnet bare noen få meter fra liket? Først trodde man at den var av bronse, men prøver viste at den faktisk var av kobber. På grunn av dette og noen andre vitnesbyrd vil mange arkeologer helst datere Ötzi til begynnelsen av den såkalte kobberalderen, det vil si mellom år 4000 og år 3000 før vår tidsregning. «Karbon 14-tester . . . bekreftet at han hadde levd for mellom 4800 og 5500 år siden,» sa bladet Audubon.a Andre gjenstander får imidlertid noen eksperter til å plassere ismannen i en litt tidligere periode. Det er tydeligvis ikke mulig å knytte Similaun-mannen til en bestemt oldtidssivilisasjon. Med henblikk på kobberøksen framholder en arkeolog det syn at Ötzi «hadde et våpen som var for teknologisk avansert for den epoken han levde i. Det var som om vi skulle ha funnet en ridder fra middelalderen med gevær. I denne epoken var det faktisk bare i kulturer i Østen man kjente til kobber».

Øksen kan dessuten ha vært en meget verdifull gjenstand på ismannens tid. Også andre gjenstander, for eksempel knivsliren, var særdeles forseggjort og var tydeligvis «statussymboler». Men hvis Ötzi var en høytstående person, en høvding, hvorfor var han da alene da han døde?

Ifølge bladet Popular Science har Konrad Spindler ved Innsbruck universitet uttalt: «Det man opprinnelig antok var mystiske tatoveringer, svarer nøyaktig til de slitte kne- og ankelleddene og noen slitte virvler i ryggraden. Ismannens lege behandlet ham trolig ved å svi huden over det området hvor det gjorde vondt, for så å gni aske av urter i såret.»

Under et møte for rettsmedisinere i Chicago for ikke så lenge siden ble det framsatt en teori om at Ötzi kan ha vært en forslått, blodig rømling som døde mens han gjemte seg for forfølgerne. Det er fastslått at han hadde flere brukne ribben og dessuten kjevebrudd. Det er imidlertid ikke mulig å si sikkert når han fikk disse skadene, om det var før eller etter dødsfallet. Og hvis han var et offer for en voldshandling, «hvorfor hadde han da alle redskapene sine, selv de ’verdifulle’», for eksempel kobberøksen? spør Archeo.

Forskerne går ut fra at det ikke foreligger nok fakta til å gjøre bildet fullstendig, og det er fremdeles mange spørsmål som står ubesvart. Det er imidlertid klart at den sivilisasjonen Ötzi tilhørte, var godt strukturert og kompleks.

Ötzi og hans verden

Når forskerne skal beskrive Similaun-mannens verden, bygger de sine synspunkter på funn som er gjort på steder i Alpene hvor man mener at det bodde mennesker på hans tid. Ifølge arkeologene var utviklingen allerede på det tidspunktet kommet lenger i noen områder enn i andre, og de fleste tekniske nyvinningene, deriblant kobberarbeider, skriver seg fra Midtøsten.

Ifølge én rekonstruksjon kan Ötzi ha bodd i en av jordbrukslandsbyene i nedbørfeltet til elven Adige. Denne elven var en viktig handelsrute som forbandt den italienske halvøy med Mellom-Europa. Det er funnet en rekke boplasser forskjellige steder i den delen av Alpene, faktisk helt opp til omkring 2000 meter over havet. I denne perioden bestod en typisk jordbrukslandsby av tre—fire, maksimum ti—tolv, hus. Hva slags hus? Utgravninger har kun brakt for dagen hvordan gulvet var; det bestod nesten alltid av hardtrampet jord. Husene hadde ett rom, vanligvis med et ildsted i midten, noen ganger med ovn. Taket var kanskje gavlet, slik det var på andre samtidige hus bygd på påler som er funnet ved flere innsjøer i Alpene. Det bodde sannsynligvis én familie i hver slik hytte.

Hvilken kontakt var det mellom slike små samfunn hvor man drev med husdyravl og jordbruk? De drev utvilsomt handel. Den øksen som ble funnet på Similaun, lignet for eksempel på de øksene man laget lenger sør, ved Gardasjøen, så den kan være en vare han har kjøpt. Blant Ötzis eiendeler var det også noen flintstykker, og flint var en verdifull vare langs handelsruten i Adigedalen. Et av de gjøremålene som gjorde det nødvendig å legge ut på lengre ferder, var den sesongmessige flyttingen av buskapen. Gjeterne ledet bølingene gjennom alpepassene på leting etter nye beiter, slik de gjør i Tyrol den dag i dag. Hvilke andre konklusjoner har man kommet til om ismannens opprinnelse?

[Fotnote]

[Kart på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Ismannen ble funnet på Similaunbreen, så vidt inne på den italienske siden av grensen

TYSKLAND

ØSTERRIKE

Innsbruck

SVEITS

SLOVENIA

ITALIA

Bolzano

Similaunbreen

Adriaterhavet

[Bilder på side 7]

Stedet hvor Ötzi ble funnet, er merket med et kryss. Innfelt: 1. kobberøks, 2. flintkniv, 3. muligens en amulett, 4. gevirtakk i treskaft

[Rettigheter]

Foto: Prof. dr. Gernot Patzelt/Innsbruck

Foto 1—4: Archiv Österreichischer Alpenverein/Innsbruck, S.N.S. Pressebild GmbH

Ismannens tenkemåte og hans verden

LA OSS vende tilbake til Ötzi. Var han primitiv, tilbakestående og blottet for estetisk sans? Hva viser redskapene, våpnene og klærne hans?

Våpnene hans viser at han hadde utmerkede kunnskaper om ballistikk (læren om prosjektilers bevegelse). De to pilene som var ferdige, hadde de karakteristiske fjærene bak. Styrefjærene var anbrakt i vinkel, slik at pilene ville snurre rundt i flukten, noe som gav rimelig bra treffsikkerhet på opptil 30 meters hold. Klærne, som var laget av forskjellige dyreskinn, forteller litt om hvordan klessmaken var på den tiden. I vår tid skal et klesplagg ikke bare dekke kroppen, det skal også innfri bestemte estetiske krav. Hvordan var det på Ötzis tid? I en beskrivelse av funnene sier bladet Time: «Kappen var på en dyktig måte sydd sammen med tråder av sener eller gress, tydeligvis i et mosaikklignende mønster.» Både selve stykkene og den måten de var sydd sammen på, bidrog til å skape en tilsiktet «lappeteppe-effekt,» sier boken Der Mann im Eis. Over kappen hadde mannen «en slengkappe av flettet gress, en ideell beskyttelse mot kulden. Under en hvilepause kunne den ha tjent som ’madrass’ for å isolere kroppen mot kulden fra bakken». — Focus.

Man merket seg også at utstyret hans var «uventet avansert,» bemerker Time. Kniven, for eksempel, var komplett med «slire, et fint håndverk laget av flettet gress». Ismannen levde altså tydeligvis i en epoke som virkelig var «rikholdig og kulturelt intens,» som Giovanni Maria Pace sier i sin bok Gli italiani dell’Età della pietra (Steinalderens italienere).

Det er også verdt å nevne de soppene som ble funnet i nærheten av Ötzi. Han kan ha brukt slike sopper når han skulle gjøre opp ild, men ekspertene sier at det er mer sannsynlig at ismannen hadde dem med seg på grunn av deres antibiotiske og terapeutiske egenskaper, at de inngikk i et slags bærbart «førstehjelpsutstyr».

Estetisk sans, høy intelligens, kunnskap om medisinsk behandling og kunnskap på slike felt som metallarbeid, jordbruk og kunst — dette viser, stikk i strid med det bildet som ofte blir framholdt, at ismannen og hans samtidige var kunnskapsrike og dyktige på mange forskjellige områder. Den britiske arkeologen dr. Lawrence Barfield uttalte: «Det er få av oss i vår tid som har noen av de ferdighetene som folk flest hadde i det fjerde årtusen [før vår tidsregning].» Deres velutviklede smak kommer blant annet til uttrykk i kunstneriske avbildninger og kulturgjenstander av metall og keramikk som er funnet på gravsteder.

Det religiøse klimaet

«Så vidt forskerne har brakt i erfaring, har det aldri på noe sted eller til noen tid eksistert noe folk som ikke på en eller annen måte var religiøst,» sier The New Encyclopædia Britannica. Angående den fremtredende rolle religionen spilte i oldtiden, sier Dizionario delle religioni at «sammenlignet med de midler og den energi man brukte i hverdagen, brukte man uforholdsmessig mye på religiøse prosjekter».

Religiøsiteten var etter alt å dømme meget framherskende på Ötzis tid. Mange steder har man funnet gamle gravsteder som vitner om varierte, storslåtte begravelsesskikker. Man har også funnet flere titalls små leirfigurer som forestiller guder som tilhørte datidens gudeverdener.

Oldtidshistorien og Bibelen

De sivilisasjonene som trer fram i lyset som følge av forskning omkring oldtiden, var altså nokså komplekse. Det bildet som dannes, viser ikke primitive sivilisasjoner som har store problemer med å gjøre nesten umerkelige framskritt i retning av et fullt utviklet samfunn. Så vidt historikerne kjenner til, varierte samfunnene i størrelse, men de var alle fullt utviklet.

Dette er interessant for alle som studerer Bibelen. Første Mosebok viser at det dukket opp komplekse, fullt utviklede sivilisasjoner meget tidlig i menneskenes historie — særlig da menneskene ’ble spredt ut over hele jorden’ — og at de som tilhørte disse sivilisasjonene, hadde intelligens og anlegg for åndelighet. — 1. Mosebok 11: 8, 9.

Ifølge Bibelen hadde menneskene tekniske og kunstneriske evner allerede på et meget tidlig tidspunkt; de kunne blant annet smi «alle slags skarpe redskaper av kobber og jern». (1. Mosebok 4: 20—22, EN) Ifølge Bibelens beretning har menneskene alltid hatt et bevisst ønske om å tilbe en eller annen guddom. (1. Mosebok 4: 3, 4; 5: 21—24; 6: 8, 9; 8: 20; Hebreerne 11: 27) Selv om religiøsiteten er blitt forsimplet etter hvert som tiden har gått, er mennesket fremdeles «uhelbredelig religiøst,» sier The New Encyclopædia Britannica.

Avdekkingen av ismannens verden

Selv om arkeologenes forskning ikke har kunnet besvare alle de spørsmålene som er blitt reist som følge av funnet av Ötzi, har den gitt oss en viss kunnskap om den verden han levde i — en kompleks verden, meget annerledes enn det folk flest forbinder med den såkalte forhistoriske tid. Den var mye mer moderne enn mange tror.

Man har altså kunnet utlede enkelte fakta av ismannens ytre og hans eiendeler, men «nesten alt annet ved ham er delvis mysterier, delvis spekulasjon,» som National Geographic skriver. Og mens det spekuleres, ligger Ötzi i et kjølerom i Innsbruck i Østerrike, hvor over 140 spesialister innen en rekke forskjellige disipliner anstrenger seg for å avdekke flere mysterier omkring ismannen, mumien som kom inn fra kulden.