De unge spør . . .

Bør jeg spille dataspill eller videospill?

De har omringet deg! Men du er slett ikke hjelpeløs. Du skyter med laserkanonene og meier ned fienden. Problemet er at jo mer du skyter, jo flere fiender dukker opp. Hvis du skal overleve, har du bare ett valg — du må drepe alle du ser. Idet du skyter, forsvinner fiendene i en flom av blod . . .

«MORO med avrevne ryggsøyler, opprevet kjøtt og knuste hoder»! Slik beskrev en anmelder i et tidsskrift med begeistring den nyeste versjonen av et populært dataspill. Dette spillet er faktisk bare ett av en ny generasjon med data- og videospill som lar spillerne leve ut spennende fantasier. Tidligere utgaver virker forholdsvis tamme sammenlignet med disse blodige spillene som ofte er preget av sadistisk vold.

Voldelige video- og dataspill er ikke desto mindre enormt populære blant barn og ungdommer, og ettersom anslagsvis en tredjedel av alle husstander i USA har en eller annen form for utstyr til å spille elektroniske spill, er det millioner av unge som kan bruke dem. Ungdommer som ikke har det nødvendige utstyret hjemme, behøver kanskje bare å ta en tur bort til en kamerat eller til den lokale spillehallen for å spille disse spillene.

Hvordan er det med deg? Er du blitt fristet til å kjøpe — eller i det minste til å prøve — noen av disse nye spillene? Hvis du tar deg tid til å undersøke kjensgjerningene, kommer du kanskje på andre tanker.

Ikke alle spill er like

La oss først slå fast at ikke alle video- eller dataspill er tvilsomme eller voldelige. Mange spill er lærerike; de tar for seg emner som geografi, matematikk og maskinskriving på en levende og underholdende måte. Andre spill utvikler refleksene ved å simulere idretter som basketball og ishockey. Det finnes også høyteknologiske puslespill som fengsler og utfordrer sinnet.

Men det er sikkert og visst at selv de beste spillene legger beslag på mye tid. Og Bibelen oppfordrer de kristne til å ’kjøpe tid’ — bruke tiden fornuftig til åndelige ting. (Efeserne 5: 16) Bibelen krever imidlertid ikke at man skal bruke hvert eneste minutt i våken tilstand til å arbeide eller studere. Den minner oss tvert imot om at det er «en tid til å le . . . og en tid til å springe omkring». (Forkynneren 3: 4, NW) Forskjellige spill kan være avkoblende og sunne, såfremt de blir brukt med måte.

Vi bør imidlertid være klar over at det virker som om mange av disse spillene er laget for at spillerne skal bruke veldig mye tid på dem. Når det gjelder noen av spillene, så bruker man timevis på å mestre spillet på et visst nivå, bare for å oppdage at man må igjennom enda flere vanskelighetsgrader — som nødvendigvis er mer komplisert — før man er ferdig. Det finnes også spill som øyensynlig koster mye mer i form av anstrengelser enn de smaker i form av fordeler. Dan og Sam, to kristne kjødelige brødre, spilte begeistret et bestemt spill som skulle kunne hjelpe dem å løse matematiske oppgaver. Men de innså snart at det var raskere for dem å løse oppgavene ved hjelp av blyant og papir enn ved å bruke dataskjermen.

Så selv om det er snakk om data- og videospill som er rimelig bra, er det nødvendig å være selektiv. Dan og Sam sier: «Hvis du leter grundig nok, finner du vanligvis et bra spill.» Det er imidlertid bare fornuftig å unngå å bruke en mengde penger på spill som ganske snart lar spillerne sitte og kjede seg. En far oppmuntrer sønnene sine til bare å spille spill som kan hjelpe dem med emner som de lærer om på skolen.

En mørkere side

Dessverre er ikke alle data- og videospill uskyldig moro — og langt mindre lærerike. Mye av dagens underholdningsspill dreier seg om det Bibelen kaller «kjødets gjerninger» — urene skikker som Gud fordømmer. Slike «gjerninger» som er fordømt av Gud, innbefatter «utøvelse av spiritisme». (Galaterne 5: 19—21) Ja, Jehova Gud har virkelig «avsky» for dem som utøver magi. — 5. Mosebok 18: 10—12.

Mange av dagens spill er gjennomsyret av spiritisme og magi. I ett spill må man bruke «magiske forbannelser» for å vinne. Spillerne får denne instruksen: «Når du er klar til å kaste forbannelsen, klikker du på lynet i nederste høyre hjørne på menyen. Så klikker du på den skapningen du ønsker å drepe.» Kan ikke slike spill skape en usunn nysgjerrighet når det gjelder demoniske krefter?

Og hva med å sitte og se på avskyelig vold i store doser? Bladet U.S.News & World Report forteller om to populære spill som viser at man «river ut fiendens hjerte», og at «vampyrer borer hull i sparsomt påkledde tenåringsjenter». Selv om noen kanskje vil bortforklare blodsutgytelsene på dataskjermen som harmløse fantasifortellinger, sier Bibelen i Salme 11: 5: «Han ransaker rettferdige og onde, han hater dem som elsker vold.» — Jevnfør Jesaja 2: 4.

Det er også mulig å få fram simpel pornografi på skjermen. Nakenhet og livaktig sex er blitt så vanlig at spillprodusenter i USA har utarbeidet et klassifiseringssystem som skal advare kjøperne om hvilke spill som kan ha et støtende innhold. Det er imidlertid få forhandlere som er villige til å stramme inn på salget til mindreårige. «Den eneste forpliktelsen vi har, er å skaffe kundene det de vil ha,» sier en butikkmedarbeider. Men spør deg selv: «Vil det at jeg utsetter meg for seksuelt opphissende bilder, hjelpe meg til å holde sinnet rettet mot alt som er ’rettferdig og rent, verd å elske og dydig’?» — Filipperne 4: 8.

Du kan bli avhengig

Det er sant at det er mange eksperter som diskuterer hvordan dataspill egentlig påvirker barn og unge. En undersøkelse som ble publisert i bladet New Scientist, slo optimistisk fast at den slags spill «ikke er en grunnleggende årsak til dårlig oppførsel». Ikke desto mindre trodde 97 prosent av de ungdommene som ble intervjuet i denne undersøkelsen, at «det var mulig å bli avhengig av spillene». De sa at spillene i spillehallene var spesielt farlige, for «de oppmuntrer spillerne til å bruke mer penger».

Kan man virkelig bli avhengig? For noen spillere er det tydeligvis slik. Én ungdom sa til Våkn opp!: «Alt du tenker på, er å gjennomføre spillet og vinne.» En ung mann fortalte likeledes: «Jeg brukte timevis på å prøve å finne ut hvordan jeg skulle drepe alle fiendene og komme meg videre til det neste nivået.»

Du tror kanskje at du aldri vil bli så opptatt av et spill, men tenk på hvordan TV-programmer og filmer manipulerer folks følelser — de får dem til å gråte, juble eller rope av begeistring. Tenk deg da et program som ikke bare har en spennende handling, helt spesielle rolleskikkelser og fascinerende spesialeffekter, men også lar deg være superhelten! Vil det være lett å unngå å bli fullstendig opphengt i det? Det er følgelig ikke overraskende at noen spillere har vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet. En ungdom forteller: «Virkningen av å spille voldelige spill var så dårlig at jeg til og med innbilte meg at hånden min var en pistol, og gikk rundt og pekte på folk med den.»

Treff en fornuftig avgjørelse

I fall foreldre ikke begrenser bruken av data- eller videospill, bør de unge tenke over veiledningen i Forkynneren 2: 14: «Den vise har øyne i hodet.» Det betyr at den vise ser hvor han går, og skjønner hva som venter ham. Ja, den dataunderholdningen som finnes, innbefatter allerede mye som strider mot kunnskapen om Gud. (Jevnfør 2. Korinter 10: 5.) Og hvem vet hva de som lager programvaren, vil presentere i framtiden? Så før barn eller unge kjøper, spiller eller leier et spill, bør de spørre seg selv: «Hva handler det om? Antyder navnet at det inneholder okkulte innslag? Viser omslaget at det beskriver grotesk vold?»

På sitt beste kan elektroniske spill gi oss sunn underholdning og undervisning. Men er det egentlig verdt å bruke mye dyrebar tid på dem? Fjorten år gamle Sam, som er nevnt tidligere, sier: «Pappa har aldri sagt rett ut at vi ikke kan ha videospill. Men han har spurt: ’Hva er det som er så interessant ved å trykke på en knapp og se noen løpe eller hoppe bortover en skjerm?’» «Og nå er vi enig med ham,» sier broren, Dan.

Ja, glem ikke at det finnes andre — kanskje mer produktive — måter å ha det gøy på. Du kan for eksempel lese, holde på med forskjellige former for sløyd eller håndarbeid, være med på en sunn idrett, synge eller lære å spille et musikkinstrument. Det er mye nyttigere å bruke tiden til å ’øve deg med gudhengivenhet som mål’. (1. Timoteus 4: 7) Det er mye mer verdifullt enn å spille et eller annet elektronisk spill.

[Uthevet tekst på side 13]

Hele 97 prosent av de ungdommene som ble intervjuet i en undersøkelse, sa at «det var mulig å bli avhengig av spillene»

[Bilde på side 14]

Kan du virkelig ta skade av å spille voldelige videospill?