sannsynlighet for at dyktige leger vil kunne behandle deg uten å gjøre bruk av blodoverføring og derved unngå alle de risikoer som er forbundet med bruken av blod.

OPERASJON — JA, MEN UTEN BLODOVERFØRING

Det er mange i dag som ikke vil ta imot blodoverføring. Av helsemessige grunner ber de om det samme som Jehovas vitner har bedt om i første rekke av religiøse grunner: legebehandling av høy kvalitet som gjør bruk av alternative metoder hvor det ikke blir brukt blod. Som vi har påpekt, er det likevel mulig å foreta store operasjoner. Hvis du har dine tvil, vil kanskje noen andre vitnesbyrd fra den medisinske litteratur kunne fordrive dem.

Artikkelen «Utskiftning av fire ledd hos medlem av Jehovas vitner» (Orthopaedic Review, august 1986) fortalte om en anemisk pasient med «fremskreden destruksjon i både knær og hofter». Jerndekstran ble brukt før og etter operasjonen, som var vellykket. Et britisk medisinsk tidsskrift (British Journal of Anaesthesia, 1982) fortalte om et av Jehovas vitner som var 52 år gammel, og som hadde et hemoglobinnivå på under 10. Etter at hun hadde fått nedsatt blodtrykket for å minske blodtapet, ble hele hofteleddet og skulderleddet erstattet. Et operasjonsteam ved Arkansas universitet (USA) benyttet også denne metoden ved omkring 100 operasjoner med innsettelse av kunstig hofteledd på Jehovas vitner, og alle pasientene ble bra. Den professoren som ledet avdelingen, sier: «Det vi har lært av disse pasientene (Jehovas vitner), anvender vi nå på alle våre pasienter som vi foretar en fullstendig utskiftning av hofteledd på.»

Samvittigheten tillater noen Jehovas vitner å få transplantert et organ hvis det kan bli gjort uten blod. En rapport om 13 nyretransplantasjoner trakk denne slutningen: «Resultatene tyder i det store og hele på at nyretransplantasjon trygt og effektivt kan utføres på de fleste Jehovas vitner.» (Transplantation, juni 1988) Det er til og med blitt utført vellykkede hjertetransplantasjoner uten blod.

Du vil kanskje spørre: ’Er også andre typer operasjoner blitt utført uten bruk av blod?’ Et medisinsk tidsskrift (Medical Hotline, april/mai 1983) fortalte om «Jehovas vitner som har underkastet seg store gynekologiske og obstetriske operasjoner [ved Wayne statsuniversitet i USA] uten blodtransfusjoner». Artikkelen sa: «Det var ikke flere dødsfall og komplikasjoner enn hos kvinner som hadde gjennomgått lignende operasjoner med blodtransfusjoner.» Artikkelen kom så med sin egen kommentar: «Resultatene av denne undersøkelsen kan berettige at en på ny ser på bruken av blod når det gjelder alle kvinner som skal gjennomgå obstetriske og gynekologiske operasjoner.»

Ved Göttingen universitetssykehus (Tyskland) gjennomgikk 30 pasienter som ikke ville ha blod, vanlige operasjoner. «Det oppstod ingen komplikasjoner hos våre pasienter som ikke også kunne ha oppstått hos pasienter som aksepterer blodtransfusjon. . . . At det ikke er mulig å gi en transfusjon, bør ikke tillegges altfor stor betydning og bør således ikke føre til at en unnlater å foreta et inngrep som er nødvendig og kirurgisk forsvarlig.» — Risiko in der Chirurgie, 1987.

Det er til og med blitt utført mange hjerneoperasjoner uten at det er blitt brukt blod, på både voksne og barn, for eksempel ved New York universitets medisinske senter. I 1989 skrev dr. Joseph Ransohoff, som er ekspert i nevrokirurgi: «Det er helt tydelig at bruk av blodprodukter i de fleste tilfelle kan unngås med minimal risiko for pasienter med religiøse prinsipper som forbyr bruken av disse produktene, spesielt hvis operasjonen kan utføres raskt og i en forholdsvis kort operasjonsperiode. Noe som er av betydelig interesse, er det faktum at jeg ofte glemmer at pasientene er Jehovas vitner, helt til den dagen kommer da de skal utskrives og de takker meg for at jeg har respektert deres religiøse oppfatninger.»

Hva så med kompliserte hjerte- og karoperasjoner? Kan slike operasjoner bli utført på voksne og barn uten at det blir benyttet blod? Dr. Denton A. Cooley var pioner på nettopp dette området. Som du kan se av den medisinske artikkelen som er gjengitt i tillegget, på sidene 27—29, trakk dr. Cooley på grunnlag av tidligere analyser den konklusjon «at risikoen ved kirurgiske inngrep på pasienter som tilhører gruppen Jehovas vitner, ikke har vært vesentlig større enn når det gjelder andre». Nå, etter at han har utført 1106 slike operasjoner, skriver han: «I hvert enkelt tilfelle er min overenskomst eller avtale med pasienten blitt overholdt», det vil si avtalen om ikke å bruke blod.

Kirurger har lagt merke til at en god innstilling også er en faktor hos Jehovas vitner. «Disse pasientenes innstilling har vært eksemplarisk,» skrev dr. Cooley i oktober 1989. «De har ikke den frykt for komplikasjoner eller endog for døden som de fleste pasienter har. De har en dyp og varig tro på sin lære og på sin Gud.»

Dette betyr ikke at de påberoper seg «retten til å dø». De søker aktivt god behandling, for de ønsker å bli friske. De er overbevist om at det er forstandig å holde Guds lov om blodet, et syn som øver en positiv påvirkning på kirurgi hvor det ikke blir brukt blod.

Professor V. Schlosser ved Freiburg universitets kirurgiske sykehus (Tyskland) sa: «I denne pasientgruppen er ikke blødningshyppigheten i den perioperative fase større; komplikasjonene er snarere få. Den spesielle innstilling som er typisk for trossamfunnet Jehovas vitner, har en positiv innvirkning på den perioperative fase.» — Herz Kreislauf, august 1987.

Du har rett til å velge

Det å analysere risiko og fordeler er en måte å nærme seg problemene på som brukes innen legevitenskapen i dag. Denne fremgangsmåten gjør det lettere for leger og pasienter å samarbeide når det gjelder å unngå bruk av blod. Legene vurderer slike faktorer som den risiko som er forbundet med et bestemt legemiddel eller en operasjon, og dessuten de sannsynlige fordeler. Pasientene kan også være med på en slik analyse.

La oss se på et eksempel som folk mange steder kan forholde seg til — kronisk mandelbetennelse. Hvis du hadde dette problemet, ville du antagelig oppsøke lege. Ja, du ville kanskje kontakte to, ettersom en ofte blir anbefalt å høre to eksperters mening. Den ene legen anbefaler kanskje operasjon. Han forteller hva det vil innebære: lengden på sykehusoppholdet, hvilke smerter det vil medføre, og hva det eventuelt vil koste. Med hensyn til risikofaktorer