Hjertesykdom — en trussel mot livet

HVERT år er det millioner av menn og kvinner verden over som får hjerteinfarkt. Mange overlever uten særlige ettervirkninger. Andre overlever ikke. Hos andre igjen er hjertet blitt så skadet at «det er tvilsomt om de kan begynne med nyttige aktiviteter igjen,» sier hjertespesialisten Peter Cohn og tilføyer: «Det er derfor ytterst viktig å behandle symptomene på hjerteinfarkt med én gang, hvis det er mulig.»

Hjertet er en muskel som pumper blod gjennom kroppen. Ved et hjerteinfarkt dør en del av hjertemuskelen fordi blodtilførselen blir hindret. For å holde seg friskt trenger hjertet oksygen og annen næring som blir ført med blodet. Det får det ved hjelp av kransarteriene, som ligger utenpå hjertet.

Sykdommer kan ramme en hvilken som helst del av hjertet. Men den vanligste er åreforkalkning i kransarteriene. Denne lidelsen utvikler seg ved at det dannes plaque, fettavleiringer, i arterieveggene. Etter hvert kan disse avleiringene bli tykke, og arterien kan bli hard og trang, slik at blodforsyningen til hjertet blir nedsatt. Det er denne kransarteriesykdommen som er den underliggende årsaken til de fleste hjerteinfarkt.

Tilstopping av én eller flere arterier framkaller et infarkt når hjertets behov for oksygen blir større enn tilførselen. Selv i arterier som er mindre alvorlig rammet av forsnevring, kan biter av forkalkningen løsne og føre til at det blir dannet en blodpropp (trombe). Syke arterier er også mer utsatt for spasmer, krampetrekninger. En blodpropp kan dannes der hvor det har vært en spasme, og frigjøre et kjemisk stoff som gjør arterien enda trangere og dermed utløser et infarkt.

Når hjertemuskelen blir berøvet oksygen lenge nok, kan det være at nærliggende vev blir skadet. Noen typer vev kan fornye seg, men det gjør ikke hjertemuskelen. Jo lenger infarktet varer, jo større skade blir hjertet påført, og jo større er risikoen for at man dør. Hvis hjertets elektriske system blir skadet, kan hjertets normale rytme bli kaotisk, og hjertet kan begynne å slå helt vilt (flimmer). Ved en slik hjerterytmeforstyrrelse svikter hjertets evne til å pumpe blodet effektivt til hjernen. Innen ti minutter dør hjernen, og døden inntrer.

Det er derfor viktig at kyndig medisinsk personell får startet behandling tidlig. Det kan hindre at skaden utvikler seg, forebygge eller behandle rytmeforstyrrelse og til og med redde et menneskeliv.

Forstå symptomene og gjør noe med dem

VED symptomer på hjerteinfarkt er det ytterst viktig å søke legehjelp straks, ettersom risikoen for å dø er størst den første timen etter et infarkt. Rask behandling kan redde hjertemuskelen fra ubotelig skade. Jo mer av hjertemuskelen som blir spart, desto bedre vil hjertet pumpe etter et infarkt.

Men det er noen hjerteinfarkt som er stille — de gir ingen ytre symptomer. I disse tilfellene er vedkommende kanskje ikke klar over at han har forkalkning i kransarteriene. Noen blir dessverre først klar over at de har hjerteproblemer, når de får et alvorlig infarkt. Når hjertet slutter å pumpe, er det liten sjanse for å overleve hvis det ikke straks blir tilkalt kyndig hjelp og den eller de som allerede er hos pasienten, omgående går i gang med utvendig hjertekompresjon og kunstig åndedrett.

Harvard Health Letter sier at omkring halvparten av dem som har symptomer på åreforkalkning i kransarteriene, venter med å søke legehjelp. Hvorfor? «Som regel fordi de feiltolker symptomene eller ikke tar dem alvorlig.»

Johna, et av Jehovas vitner som fikk hjerteinfarkt, kommer med denne inntrengende oppfordringen: «Når du merker at det er noe som ikke er som det skal, så nøl ikke med å kontakte lege av frykt for å virke overspent. Jeg holdt på å miste livet fordi jeg ikke reagerte raskt nok.»

Hva som skjedde

John forteller: «Halvannet år før jeg fikk hjerteinfarkt, gjorde en lege meg oppmerksom på at jeg hadde høyt kolesterolnivå, en viktig risikofaktor ved hjerte- og karsykdommer. Men jeg gjorde ikke noe med saken, for jeg mente at jeg var ung — under 40 — og ved god helse. Jeg angrer dypt på at jeg ikke gjorde noe med det da. Jeg fikk også andre faresignaler — kortpustethet ved fysisk anstrengelse, smerter som jeg trodde var fordøyelsesbesvær, og ekstrem tretthet i flere måneder før infarktet kom. Jeg mente at det meste av dette kom av for lite søvn og for mye stress på jobben. Tre dager før infarktet hadde jeg noe som jeg trodde var en muskelkrampe i brystet. Det var et mindre infarkt før det store, som kom tre dager senere.»

Trykkende smerter i brystet, angina pectoris, er et varsel for omkring halvparten av dem som får hjerteinfarkt. Noen får åndenød eller tretthet og slapphet som symptomer, noe som indikerer at hjertet ikke får nok oksygen på grunn av koronar tilstopping. Disse faresignalene bør få en til å oppsøke lege for å få undersøkt hjertet. Dr. Peter Cohn sier: «Når en har fått behandling for angina, har en ingen garanti for at en har forebygd et hjerteinfarkt, men en har i hvert fall redusert risikoen for et nært forestående infarkt.»

Infarktet

John forteller videre: «Den dagen skulle vi spille softball. Mens jeg hev i meg en hamburger og pommes frites til lunsj, følte jeg meg litt uvel og kvalm, og det kjentes som om brystet snørte seg sammen, men jeg slo det hele fra meg. Da vi kom til ballplassen og begynte å spille, skjønte jeg at det var noe som var galt. Utover ettermiddagen ble jeg gradvis verre.

Jeg måtte legge meg på spillerbenken flere ganger. Jeg la meg på ryggen og prøvde å strekke brystmusklene, men de strammet mer og mer. Når jeg spilte og kjente meg klam og sliten, sa jeg til meg selv: ’Kanskje jeg har fått influensa.’ Jeg ble fort andpusten når jeg løp. Jeg la meg på en benk igjen. Da jeg reiste meg, var det helt klart at det var noe alvorlig galt. Jeg ropte til sønnen min, Jonatan: ’Jeg må på sykehuset NÅ!’ Det virket som om brystet hadde falt innover. Smerten var så voldsom at jeg ikke klarte å reise meg. Jeg tenkte: ’Det kan da ikke være hjerteinfarkt? Jeg er jo bare 38 år!’»

Sønnen til John var 15 år den gangen. Han forteller: «Det tok bare noen minutter før pappa mistet alle krefter, så han måtte bæres bort til bilen. Kameraten min kjørte bilen, mens han stilte pappa spørsmål for at han hele tiden skulle vite hvordan tilstanden var. Til slutt kom det ikke noe svar fra pappa. ’John!’ ropte kameraten min. Men pappa reagerte ikke. Så vred han seg kraftig i bilsetet, fikk kramper og kastet opp. Jeg ropte om og om igjen: ’Pappa! Jeg er så glad i deg! Du må ikke dø!’ Etter dette anfallet lå hele kroppen hans slapt i setet. Jeg trodde han var død.»

På sykehuset

«Vi løp inn på sykehuset for å hente hjelp. Det hadde gått to—tre minutter siden jeg trodde pappa var død, men jeg håpet at det gikk an å gjenopplive ham. På venterommet traff jeg til min store overraskelse omkring 20 andre Jehovas vitner som hadde vært på ballplassen. De fikk meg til å føle meg mer vel og til å føle at noen var glad i meg, og det var til stor hjelp i en så forferdelig situasjon. Cirka et kvarter senere kom det en lege som sa: ’Vi klarte å gjenopplive faren din, men han har hatt et omfattende og alvorlig hjerteinfarkt. Vi er ikke sikker på om han kommer til å leve.’

Han gav meg lov til å få treffe pappa en kort stund. Det pappa sa, viste hvor glad han var i familien, og det gjorde et voldsomt inntrykk på meg. Med store smerter sa han: ’Gutten min, jeg er så glad i deg. Husk bestandig på at Jehova er den viktigste personen i vårt liv. Slutt aldri å tjene ham, og hjelp mamma og brødrene dine til aldri å slutte å tjene ham. Vi tror fullt og fast på oppstandelsen, og hvis jeg dør, ønsker jeg å se dere alle sammen når jeg kommer tilbake.’ Vi gråt begge to, på grunn av kjærlighet, frykt og håp.»

Johns kone, Maria, kom en time senere. «Da jeg kom inn på akuttmottaket, sa legen: ’Mannen din har hatt et alvorlig hjerteinfarkt.’ Jeg var helt lamslått. Han forklarte at hjertet til John var blitt defibrillert åtte ganger. Det betydde at de hadde brukt elektriske støt for å stanse den kaotiske hjerterytmen, så rytmen kunne bli normal igjen. I tillegg til utvendig hjertekompresjon og kunstig åndedrett, oksygentilførsel og intravenøse medikamenter er defibrillering en livreddende metode.

Da jeg fikk se John, fikk jeg helt vondt inni meg. Han var veldig blek, og mange rør og ledninger koblet ham til forskjellige monitorer. Jeg bad en stille bønn til Jehova om at han måtte gi meg styrke til å utholde denne prøvelsen av hensyn til de tre sønnene våre, og jeg bad om at Han måtte hjelpe meg til å treffe kloke avgjørelser i forbindelse med det som lå foran. Da jeg gikk bort til sengen til John, tenkte jeg: ’Hva sier man til den man elsker, i en stund som denne? Er vi egentlig forberedt på en slik livstruende situasjon?’

’Jenta mi,’ sa John, ’du vet at jeg kanskje ikke overlever dette. Men det er viktig at du og guttene forblir trofaste mot Jehova, for snart er det slutt på denne ordning, og da er det ikke sykdom og død mer. Når jeg våkner opp i den nye ordning, vil jeg at du og guttene våre skal være der.’ Vi gråt så tårene rant.»

Legen forklarer

«Senere tok legen meg til side og forklarte at undersøkelsene viste at Johns hjerteinfarkt skyldtes at den venstre kransarteriens nedstigende gren var 100 prosent tett. En annen arterie var også blokkert. Legen sa at jeg måtte treffe en avgjørelse angående Johns behandling. To av valgmulighetene var medikamenter og angioplastikk. Han mente at angioplastikk var best, så vi bestemte oss for det. Men legene lovte ingenting, siden de fleste ikke overlever denne typen hjerteinfarkt.»

Angioplastikk, ballongdilitasjon, er en operasjonsteknikk hvor et kateter med en ballong på tuppen blir ført inn i en kransarterie. Ballongen blir så blåst opp for at den tilstoppede arterien skal bli åpnet. I mange tilfeller klarer man å gjenopprette blodstrømmen ved hjelp av denne metoden. Når flere arterier er alvorlig forsnevret, blir man vanligvis anbefalt bypassoperasjon.

Dyster prognose

Etter ballongbehandlingen fortsatte Johns liv å henge i en tråd i tre døgn. Omsider begynte hjertet hans å komme seg etter påkjenningen. Men hjertets pumpekapasitet var bare halvparten så god som den hadde vært før, og en stor del av hjertet var blitt arrvev, så det var nesten ikke til å unngå at han kom til å få varige men.

Når John nå ser tilbake, sier han: «Vi skylder vår Skaper, vår familie, våre åndelige brødre og søstre og oss selv å ta varslene alvorlig og å ta godt vare på helsen — særlig hvis vi er spesielt utsatt. Vi kan i betydelig grad være årsak til glede eller til sorg. Det er opp til oss.»

Johns tilfelle var alvorlig og krevde umiddelbar oppmerksomhet. Men ikke alle som føler ubehag i brystet, behøver å skynde seg til legen. Likevel er det som John opplevde, en advarsel, og de som mener at de har symptomer, bør gå og få en undersøkelse.

Hva kan man gjøre for å redusere risikoen for hjerteinfarkt? Det blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

Symptomer på et hjerteinfarkt

• Et ubehagelig trykk, stramming eller smerte i brystet som varer i mer enn noen få minutter. Kan forveksles med kraftig halsbrann

• Smerte som sprer seg til — eller føles bare i — kjeven, nakken, skuldrene, armene, albuene eller venstrehånden

• Langvarig smerte i den øvre delen av mageregionen

• Åndenød, svimmelhet, besvimelse, svetting, kaldsvetting

• Utmattelse — kan komme flere uker før infarktet

• Kvalme eller oppkast

• Hyppige anginaanfall som ikke forårsakes av anstrengelser

Symptomene kan variere fra milde til sterke, og ikke alle viser seg i ethvert hjerteinfarkt. Men hvis man får en hvilken som helst kombinasjon av disse symptomene, må man være snar med å tilkalle hjelp. I noen tilfeller er det ingen symptomer; man får et såkalt stille hjerteinfarkt.

[Ramme på side 7]

Hva man kan gjøre for å overleve

Hvis du eller en du kjenner, får symptomer på hjerteinfarkt:

• Forstå symptomene.

• Slutt med det du holder på med, og sett deg eller legg deg.

• Hvis symptomene varer i mer enn noen få minutter, så ring det medisinske nødnummeret. Si at du har mistanke om hjerteinfarkt, og gi de opplysningene som er nødvendig for å kunne finne fram til deg.

• Hvis du kan få pasienten raskere til sykehuset ved å kjøre dit selv, så gjør det. Hvis du tror du selv har fått hjerteinfarkt, så be en annen om å kjøre deg dit.

Mens du venter på legehjelp:

• Løsne klær som strammer, deriblant belte og slips. Hjelp pasienten til å sitte eller ligge godt og støtt ham opp med puter om nødvendig.

• Bevar fatningen, enten du er pasient eller hjelper. Å bli oppskaket kan øke risikoen for livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Bønn kan gi styrke og hjelpe en til å holde seg rolig.

Hvis det ser ut til at pasienten slutter å puste:

• Spør høyt og tydelig: «Kan du høre meg?» Hvis det ikke kommer noen reaksjon, og hvis pasienten ikke har puls og ikke puster, så begynn med gjenoppliving (HLR, hjerte-lunge-redning).

• Husk de tre grunnleggende skrittene ved HLR:

1. Bøy pasientens hode bakover og løft haken for at det skal bli fri luftvei.

2. Klem neseborene til pasienten sammen mens du sørger for at det fortsatt er fri luftvei, og blås langsomt to ganger inn i pasientens munn. Sjekk at brystet hever seg.

3. Trykk 10—15 ganger midt på brystet mellom brystvortene for å presse blod ut av hjertet og brystet. Foreta to innblåsninger og 15 hjertekompresjoner og hold det gående på denne måten med en ny omgang hvert 15. sekund, til pasienten puster selv og får pulsen tilbake, eller til kyndig hjelp kan overta.

Hjerte-lunge-redning bør utføres av noen som har øvelse i det. Men når det ikke er kyndig hjelp tilgjengelig, er «en hvilken som helst hjerte-lunge-redning bedre enn ingen,» sier dr. R. Cummins, som er leder for en hjerteovervåkingsavdeling. Hvis det ikke er noen som setter i gang med gjenoppliving, er det svært små sjanser for at pasienten skal overleve. Hvis noen på den annen side tar disse skrittene, vinner man tid til hjelpen kommer.

[Bilde på side 5]

Rask behandling etter et hjerteinfarkt kan være livreddende og minske skaden på hjertet

Hvordan kan man redusere risikoen?

KRANSARTERIESYKDOM har sammenheng med en rekke faktorer som har med arv, miljø og livsstil å gjøre. Åreforkalkning i kransarteriene og hjerteinfarkt kan være en følge av at man i mange år, om ikke mange tiår, har løpt en risiko i forbindelse med én eller flere av disse faktorene.

Alder, kjønn og arv

Risikoen for hjerteinfarkt øker med alderen. Omkring 55 prosent av hjerteinfarktene rammer personer som er over 65 år. Cirka 80 prosent av dem som dør av hjerteinfarkt, er 65 år eller eldre.

Menn under 50 er mer utsatt enn kvinner på samme alder. Etter overgangsalderen øker risikoen hos kvinner på grunn av den sterkt nedsatte produksjonen av det beskyttende hormonet østrogen. Ifølge noen beregninger kan det være at østrogenbehandling reduserer risikoen for hjertesykdom hos kvinner med 40 prosent eller mer, men det kan være at risikoen for noen kreftformer øker.

Arv kan spille en viktig rolle. Hvis en har foreldre som hadde et infarkt før de var 50 år, er risikoen for infarkt større. Selv om foreldrene hadde et infarkt etter at de var 50 år, er risikoen større. Dersom det har vært hjerteproblemer i familien, er det større sannsynlighet for at barna utvikler lignende problemer.

Kolesterol

Kolesterol, en type lipid (fettstoff), er helt nødvendig for liv. Leveren produserer det, og blodet transporterer det til cellene, i molekyler som kalles lipoproteiner. To typer er LDL-kolesterol (low-density lipoproteins) og HDL-kolesterol (high-density lipoproteins). Kolesterol øker risikoen for kransarteriesykdom når det er for høy konsentrasjon av LDL-kolesterol i blodet.

Man antar at HDL spiller en beskyttende rolle ved at det fjerner kolesterol fra vev og transporterer det tilbake til leveren, hvor det blir omdannet og fjernet fra kroppen. Hvis prøver viser at man har et høyt LDL-nivå og et lavt HDL-nivå, er risikoen for hjertesykdom høy. Hvis man reduserer konsentrasjonen av LDL, kan det minske risikoen betraktelig. Endring av kostholdet er et nøkkelprinsipp i behandlingen, og mosjon er til stor hjelp. Forskjellige medikamenter kan gi resultater, men noen av dem har ubehagelige bivirkninger.a

Et kosthold som inneholder lite kolesterol og lite mettet fett, er å anbefale. Man kan redusere LDL-nivået og opprettholde HDL-nivået ved å bytte ut matvarer som inneholder mye mettet fett, med matvarer som inneholder mindre av det, for eksempel ved å bruke soyaolje, maisolje, olivenolje eller rapsolje istedenfor smør i matlagingen. På den annen side skrev det medisinske tidsskriftet American Journal of Public Health at hydrerte eller delvis hydrerte vegetabilske oljer i de fleste typer margarin og vegetabilske fettprodukter kan øke LDL-innholdet og redusere HDL-innholdet. Man blir også anbefalt å spise mindre av kjøttvarer som inneholder mye fett, og heller spise kylling eller kalkun som inneholder mindre fett.

Undersøkelser har vist at vitamin E, betakaroten og vitamin C kan virke hemmende på utviklingen av åreforkalkning hos dyr. En undersøkelse konkluderte at dette kanskje også kan redusere forekomsten av hjerteinfarkt hos mennesker. Det kan være at man til en viss grad blir beskyttet mot åreforkalkning i kransarteriene ved daglig å spise grønnsaker og frukter som er rike på betakaroten og andre karotenoider og vitamin C, for eksempel tomater, mørkegrønne bladgrønnsaker, paprika, gulrøtter, søtpoteter og meloner.

Vitamin B₆ og magnesium skal også være bra. Helkorn (for eksempel av bygg og havre) og også bønner, linser og noen frø og nøtter kan ha en god virkning. Dessuten antar man at risikoen for åreforkalkning kan reduseres ved at man minst to ganger i uken spiser fisk som er rik på omega-3 flerumettede fettsyrer, for eksempel laks, makrell, sild eller tunfisk.

Fysisk aktivitet

Liten fysisk aktivitet og mangel på mosjon øker risikoen for hjerteinfarkt. De som er lite i bevegelse, blir gjerne rammet av hjerteinfarkt etter at de har gjort noe anstrengende, for eksempel etter at de har holdt på med tungt hagearbeid, har jogget, har løftet noe tungt eller har måkt snø. Men risikoen er mindre hos dem som mosjonerer jevnlig.

Å gå en tur på 20—30 minutter i rask gange tre—fire ganger i uken kan redusere risikoen for infarkt. Regelmessig trim forbedrer hjertets pumpekraft, hjelper en til å gå ned i vekt og kan redusere kolesterolnivået og senke blodtrykket.

Høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke

Høyt blodtrykk kan skade arteriene og sette LDL-kolesterol i stand til å sive inn i arterieveggene og medvirke til at det dannes plaque. Etter hvert som disse avleiringene blir større, blir blodstrømmen mer og mer hindret, og dermed stiger blodtrykket.

Blodtrykket bør sjekkes regelmessig, for det er ikke sikkert det er noe ytre tegn til et problem. For hver millimeter kvikksølv som det diastoliske blodtrykket (det laveste av de to tallene ved målingene) blir senket, kan risikoen for hjerteinfarkt bli redusert med to—tre prosent. Blodtrykkssenkende medikamenter kan hjelpe. Det kan også være at man får senket blodtrykket ved å legge om kostholdet og i noen tilfeller begrense bruken av salt, og ved å mosjonere regelmessig med sikte på å gå ned i vekt.

Overvekt medvirker til høyt blodtrykk og lipidabnormiteter. En viktig måte å forebygge sukkersyke på er å unngå eller å behandle fedme. Sukkersyke setter fart i åreforkalkningsprosessen i kransarteriene og øker risikoen for hjerteinfarkt.

Røyking

Sigarettrøyking er en viktig faktor i utviklingen av kransarteriesykdom. I USA er røyking direkte skyld i omkring 20 prosent av alle dødsfall ved hjertesykdom og nesten 50 prosent av alle hjerteinfarkt hos kvinner som er under 55 år gamle. Sigarettrøyking får blodtrykket til å stige og fører til at giftige kjemiske stoffer, for eksempel nikotin og karbonmonoksid, kommer inn i blodstrømmen. Disse kjemiske stoffene skader i sin tur arteriene.

Røykere øker også risikoen for dem som puster inn røyken deres. Undersøkelser viser at ikke-røykere som bor sammen med røykere, er mer utsatt for å få hjerteinfarkt. En røyker kan derfor ved å slutte å røyke redusere risikoen for seg selv og kanskje til og med redde livet til ikke-røykere i sin nærmeste familie.

Stress

Ved sterke følelsesmessige eller mentale påkjenninger er de som har sykdom i kransarteriene, langt mer utsatt for å få hjerteinfarkt og lide en plutselig død enn dem som har friske arterier. Ifølge en undersøkelse kan stress føre til en opphopning av plaque i arteriene og få dem til å trekke seg sammen, og dermed blir blodstrømmen nedsatt med hele 27 prosent. Betydelige forsnevringer ble også påvist i arterier som bare var mildt angrepet av sykdom. En annen undersøkelse tyder på at alvorlig stress kan føre til at plaque i arterieveggene brister, noe som kan utløse hjerteinfarkt.

Consumer Reports on Health sier: «Det virker som om noen mennesker går igjennom livet med en dårlig innstilling. De er kyniske og sinte og lar seg lett provosere. Mens folk flest ikke tar det så nøye med mindre ergrelser, overreagerer de som er fiendtligsinnet.» Kronisk sinne og fiendtlighet øker blodtrykket, øker hjerterytmen og stimulerer leveren til å dumpe kolesterol i blodstrømmen. Dette skader kransarteriene og bidrar til forkalkning i dem. Man antar at sinne dobler risikoen for hjerteinfarkt, og dette er en overhengende fare i minst to timer. Hva kan være til hjelp?

Ifølge The New York Times sa dr. Murray Mittleman at de som prøvde å holde seg rolige i følelsesmessige konflikter, kanskje kunne være i stand til å redusere risikoen for å få hjerteinfarkt. Dette minner oss om noe som ble skrevet i Bibelen for mange hundre år siden: «Et rolig hjerte er legemets liv.» — Ordspråkene 14: 30.

Apostelen Paulus visste hvordan det var å oppleve stress. Han snakket om bekymringer som veltet inn over ham hver dag. (2. Korinter 11: 24—28) Men han erfarte at Gud hjalp ham, og skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

Det finnes også andre ting som har sammenheng med hjerteproblemer, men de som er drøftet her, kan hjelpe en til å bli klar over risikofaktorer, slik at en kan ta de nødvendige forholdsregler. Noen har lurt på hvordan det er å måtte leve med ettervirkningene av et hjerteinfarkt. Hvor frisk kan man bli igjen etterpå?

[Fotnote]

[Bilder på side 9]

Røyking, hissighet, fet kost og for lite fysisk aktivitet øker risikoen for hjerteinfarkt

Etter et hjerteinfarkt

ETTER et hjerteinfarkt er det normalt å være engstelig og bekymret. Kommer jeg til å få et infarkt til? Blir jeg hemmet på grunn av smerter og mindre krefter og overskudd?

John, som vi fortalte om i artikkel nummer to, håpet at det daglige ubehaget og brystsmertene skulle gi seg etter hvert. Men etter noen måneder sa han: «Det har ikke gitt seg ennå. Fordi det ikke har det, og fordi jeg så fort blir trett og hjertet dunker rart, spør jeg hele tiden meg selv: ’Er det like før jeg får et nytt infarkt?’»

Jane, som bor i USA, var en ung enke da hun fikk hjerteinfarkt. Hun innrømmet: «Jeg trodde at jeg ikke kom til å overleve, eller at jeg kom til å få et nytt infarkt og dø. Jeg fikk helt panikk, for jeg hadde tre barn å ta meg av.»

Hiroshi, som bor i Japan, fortalte: «Det kom som et sjokk da jeg ble fortalt at hjertet ikke lenger kunne fungere som før; pumpeevnen var redusert med 50 prosent. Jeg var nesten sikker på at jeg måtte skjære ned på noen av mine gjøremål som et av Jehovas vitner, for jeg klarte bare halvparten av det jeg hadde gjort før.»

Når en merker at en ikke orker det samme som før, kan det være at en får anfall av depresjon og føler at en ikke duger til noe. Marie, en 83 år gammel australier som viet seg til Jehovas vitners forkynnelsesarbeid på heltid, sa: «Det at jeg ikke klarte å være så aktiv som før, gikk inn på meg. Istedenfor å hjelpe andre trengte jeg nå hjelp selv.» Harold i Sør-Afrika sa: «Jeg var arbeidsufør i tre måneder. Det meste jeg klarte da, var bare å gå rundt i hagen. Det var frustrerende!»

Thomas, som bor i Australia, måtte gjennomgå en bypassoperasjon etter at han hadde fått hjerteinfarkt for andre gang. Han sa: «Jeg takler ikke smerte særlig bra, og det at jeg skulle gjennomgå en stor operasjon, var nesten for mye å tenke på.» Jorge bor i Brasil. Han sa om hvordan han hadde det etter en hjerteoperasjon: «På grunn av min dårlige økonomiske situasjon var jeg redd for at min kone kom til å bli sittende alene igjen uten noen til å hjelpe seg. Jeg trodde at jeg ikke kom til å leve noe særlig lenger.»

På bedringens vei

Hva er det som har hjulpet mange til å bli bedre og til å komme seg igjen følelsesmessig sett? Jane fortalte: «Når jeg ble grepet av panikk, vendte jeg meg alltid til Jehova i bønn og kastet mine byrder på ham og lot dem bli der.» (Salme 55: 22) Bønn hjelper en til å få den styrke og sinnsro som er nødvendig når en har bekymringer. — Filipperne 4: 6, 7.

John og Hiroshi var med på rehabiliteringsopplegg. Trening og et riktig kosthold styrket hjertet deres, slik at begge to kunne begynne i jobb igjen. Og de sa at de klarte å komme seg igjen mentalt og følelsesmessig på grunn av den kraft som Guds ånd har til å holde en oppe.

Thomas fikk mot til å gjennomgå operasjonen på grunn av den støtten han fikk av sine kristne brødre. Han sa: «Før operasjonen fikk jeg besøk av en tilsynsmann, og han bad sammen med meg. I en spesielt inderlig bønn bad han Jehova om å styrke meg. Den kvelden tenkte jeg mye på denne bønnen og følte at jeg var veldig heldig som hadde eldste som ham. De eldstes medfølelse under følelsesmessige påkjenninger er i seg selv en del av helbredelsesprosessen.»

Anna, som bor i Italia, mestret depresjonen på denne måten: «Når jeg blir nedfor, tenker jeg på alle de velsignelsene jeg allerede har fått som en av Guds tjenere, og på de framtidige velsignelsene som vil komme under Guds rike. Det gir meg sinnsroen tilbake.»

Marie er takknemlig for Jehovas hjelp. Familien hennes har stått ved hennes side, og hun sier: «Mine åndelige brødre og søstre, som alle har sin egen bør å bære, tok seg tid til å besøke meg, ringe til meg eller sende kort. Hvordan kan jeg vel være lei meg hele tiden, når jeg blir vist all denne kjærligheten?»

Ingen ensomme hjerter

Det er blitt sagt at et hjerte som leges, ikke bør være et ensomt hjerte. Støtten fra familie og venner spiller en viktig, positiv rolle for dem som må få leget sitt hjerte både i bokstavelig og billedlig forstand.

Michael, som bor i Sør-Afrika, sa: «Det er vanskelig å forklare for andre hvordan det er å være helt fortvilt. Men når jeg går inn i Rikets sal, er det veldig oppmuntrende å se den omsorg brødrene viser. Det gjør meg varm om hjertet.» Henry, som bor i Australia, følte seg også styrket på grunn av den dype kjærlighet og forståelse som menigheten gav uttrykk for. Han sa: «Jeg hadde virkelig behov for de omtenksomme og oppmuntrende ordene.»

Jorge satte pris på den store omtanke andre viste ved å hjelpe familien hans økonomisk helt til han kunne begynne å arbeide igjen. Olga, som bor i Sverige, var likeledes takknemlig for den praktiske hjelpen som hun og familien hennes fikk av mange åndelige brødre og søstre. Noen tok seg av innkjøpene, mens andre gjorde rent i huset.

Ofte kan ikke hjertepasienter i samme grad som før ta del i aktiviteter som de har likt å være med på. Sven, som også bor i Sverige, fortalte: «Det hender jeg må la være å gå ut i forkynnelsen når det er for kaldt eller det blåser for mye, for slikt vær framkaller krampetrekninger i årene. Jeg er glad for den forståelse som mange av mine trosfeller viser i den forbindelse.» Og når Sven må holde sengen, kan han lytte til møtene fordi brødrene er så vennlige å ta dem opp på kassett. «De holder meg orientert om hva som foregår i menigheten, og det får meg til å føle meg som en deltager.»

Marie, som er sengeliggende, synes hun er heldig fordi de hun studerer Bibelen med, kommer til henne. På den måten kan hun fortsette å snakke om den strålende framtiden som hun gleder seg til. Thomas er takknemlig for den omtanke han blir vist: «De eldste har vært svært hensynsfulle og gir meg færre oppgaver enn før.»

Familiene trenger støtte

Det kan være at de andre i familien har det like vanskelig som pasienten. Situasjonen er en stor påkjenning, og de kan bli engstelige. Alfred i Sør-Afrika sa om de bekymringene hans kone hadde: «Da jeg kom hjem fra sykehuset, pleide min kone å vekke meg mange ganger i løpet av natten for å høre om jeg fortsatt hadde det bra, og hun insisterte på at jeg skulle gå til legen hver tredje måned til kontroll.»

I Ordspråkene 12: 25 står det at ’engstelse i hjertet gjør det nedbøyd’. Carlo i Italia sier at etter at han fikk hjerteinfarkt, har hans kjærlige og hjelpsomme kone vært mye deprimert. Lawrence, som bor i Australia, sa: «Noe en bør passe på, er at ens ektefelle blir tatt hånd om. Den påkjenningen det er for ektefellen, kan være svært stor.» Vi bør derfor huske på behovene til alle i familien, også barna. Situasjonen kan gå ut over dem både i følelsesmessig og fysisk forstand.

Jonatan, som er nevnt i artikkel nummer to, ble innesluttet etter at faren hans fikk hjerteinfarkt. Han sa: «Jeg følte at jeg ikke kunne ha det gøy mer, for jeg trodde at så snart jeg hadde det gøy, kom det til å skje noe vondt.» Han fortalte faren om at han hadde denne engstelsen, og gikk også inn for å ha god kommunikasjon med andre. Dette førte til at han ikke var så bekymret mer. På den tiden gjorde Jonatan noe annet som hadde stor innvirkning på hans liv. Han sa: «Jeg brukte mer tid på personlig studium av Bibelen og på forberedelsene til våre kristne møter.» Tre måneder senere innviet han sitt liv til Jehova og symboliserte det ved å bli døpt i vann. «Siden da har jeg kommet i et veldig nært forhold til Jehova. Jeg har så mye å takke ham for.»

Etter et hjerteinfarkt har en tid til å revurdere livet sitt. John fikk for eksempel et annet perspektiv på tingene. Han sa: «Du ser hvor tomt det er å trakte etter det som verden trakter etter, og skjønner hvor viktig kjærligheten til familie og venner er, og hvor mye vi betyr for Jehova. Nå prioriterer jeg enda høyere mitt forhold til Jehova, familien og mine åndelige brødre og søstre.» Han tilføyde om det trauma han har vært igjennom: «Jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde klart dette uten det håp vi har om en tid da alle disse tingene vil bli bøtet på. Når jeg blir nedtrykt, tenker jeg på framtiden, og det som skjer akkurat nå, fortoner seg da mindre viktig.»

Disse som har overlevd et hjerteinfarkt, erfarer at det går opp og ned mens de er på bedringens vei, men de har sitt håp fast forankret i det riket som Jesus Kristus lærte oss å be om. (Matteus 6: 9, 10) Guds rike skal gi mennesker evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord. Da skal hjertesykdom og alle andre lidelser være borte for bestandig. Den nye verden ligger like foran oss. Ja, vi har fortsatt det beste ved livet i vente! — Job 33: 25; Jesaja 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 3—5.