Hvor sunne er vi?

EN MILLIARD dollar om dagen! Det bruker folk i USA på helseomsorg. Vesttyskerne bruker over en femtedel av sitt bruttonasjonalprodukt, over 340 milliarder tyske mark i året, på å dekke sine helsemessige behov. Andre industriland bruker også store beløp på helse og sunnhet.

Det er ikke tvil om at gjennomsnittsinnbyggeren i disse landene blir mer og mer helsebevisst. Bøker og videokassetter som dreier seg om kosthold og ernæring og trimopplegg, står hele tiden høyt oppe på bestsellerlistene. Helsekost, vitaminer, treningstøy og trimutstyr er blitt big business. Og en forestiller seg ikke lenger en vellykket person som en kakse med sigar i munnen, men som en person med en velpleid og veltrenet kropp.

Ettersom sunnhet og helse blir viet så stor oppmerksomhet og interesse, kan vi spørre om vi virkelig er sunnere nå enn folk i tidligere generasjoner var. Har de store summene som blir brukt på legeregninger og helseomsorg, ført til fysisk velvære for oss alle sammen? Hvor sunne er vi egentlig?

Bildet av forholdene i dag

I motsetning til det vi kanskje skulle tro, viser meldinger fra både rike og fattige land verden over at bildet av forholdene i dag langtfra er et bilde av sunne mennesker. En rapport som er utarbeidet av Worldwatch Institute, sier om de ulike helsetilstandene verden over: «Selv om det er drastiske forskjeller mellom de rike og de fattiges helseomsorg, har de én ting felles: Både rike og fattige dør en unødvendig død. De rike dør av hjertesykdommer og kreft, mens de fattige dør av diaré, lungebetennelse og meslinger.»

Til tross for fremskrittene innen den medisinske forskning er hjertesykdommer og kreft fortsatt den store svøpen i de velstående landene. En melding i legetidsskriftet The New England Journal of Medicine lyder: «Vi ser ingen grunn til optimisme når det gjelder den generelle fremgang som er gjort i de senere år. Det er ingen grunn til å tro at kreft i det store og hele er i ferd med å bli mindre vanlig.» Når det gjelder den økende interesse for å holde seg i god form, gir dr. Michael McGinnis ved det amerikanske helse- og sosialdepartement denne gode beskrivelsen av situasjonen: «De aller fleste vet hvor viktig det er å holde seg i god form. Men de har ikke gjort noe med det selv. Amerikanerne er ikke i så god form som de tror.»

I den andre enden av skalaen «mangler en fjerdedel av verdens befolkning rent drikkevann og sanitært utstyr til fjerning av avfall fra mennesker,» heter det i rapporten fra Worldwatch Institute. «Som følge av det har sykdommer som har sammenheng med diaré, et epidemisk omfang i hele den tredje verden og er verdens viktigste årsak til spedbarnsdødelighet.» Hvert år koster diaré, lungebetennelse, meslinger, difteri, tuberkulose og andre sykdommer 15 millioner barn under fem år livet og hemmer den normale utviklingen av millioner av andre. Det som virkelig er ironisk ved det hele, er at eksperter mener at mye av dette lett kunne ha vært forhindret.

Selv om barn i industrilandene kanskje blir spart for slike tragedier, er det urovekkende tegn som tyder på at allmenntilstanden til dagens barn og unge heller blir dårligere enn bedre. London-avisen The Guardian skriver for eksempel under overskriften «Barn ’sunnere for 35 år siden’» at en undersøkelse som ble foretatt av det medisinske forskningsråd, har vist en «betydelig økning i antall sykehusinnleggelser av barn opptil fire år, en tredobling i antall astmatilfelle og en seksdoblet økning i eksem når det gjelder den nye generasjonen». Det ble også funnet store økninger når det gjaldt juvenil diabetes, overvekt, stress og psykiske lidelser.

Landsomfattende undersøkelser i USA har også vist at skolebarnas fysiske helsetilstand i dag ikke er som den bør være. «Det er den best bevarte hemmelighet i Amerika i dag — mangelen på god form hos de unge,» sier George Allen, formann i President’s Council on Physical Fitness and Sports. De siste tallene som dette rådet har offentliggjort, viser at 40 prosent av guttene og 70 prosent av jentene i alderen fra seks til 17 år ikke kan gjøre mer enn én armheving i bommen. Andre undersøkelser viste at tenåringer i dag har høyt blodtrykk, har helsefarlige mengder av blodkolesterol og kroppsfett, for ikke å snakke om alvorlige følelsesmessige problemer og problemer i forbindelse med narkotika- og alkoholmisbruk.

Når vi ser framover

De fleste av oss er klar over at vår helsetilstand gjennom livet til en viss grad er avhengig av helsetilstanden i barndommen. Det er derfor ikke overraskende at George Allen sa: «Det jeg er bekymret over, er at hvis du ikke får de unge til å lære seg å holde seg i form nå, lærer de det aldri som voksne.» Det samme er tilfellet i utviklingslandene, bortsett fra at der er det mange barn som ikke får anledning til å utvikle seg til sunne og friske voksne.

Selv om problemene er foruroligende, er de ikke uovervinnelige. Uansett hvor du bor, er det noe du som enkeltperson kan gjøre med din helse og din families helse. Men mye av det er avhengig av hvordan du ser på helsen og deg selv. Vi kan spørre: Hva er helse? Hva kan du gjøre for å bevare en god helse? Disse spørsmålene skal vi ta for oss i de neste artiklene.

Hva er helse?

HAR en person god helse bare fordi han ikke føler seg syk? Hvor ofte har du ikke hørt om noen som tilsynelatende var friske og raske, men som plutselig døde av en eller annen uventet årsak? Meldinger viser at nærmere en femtedel av dem som dør av hjertesykdommer hvert år, ikke viste det minste tegn til at noe var galt fatt med dem. Det er tydelig at det at en føler seg bra, ikke er noen garanti for at en har god helse.

Ta for eksempel en 22 år gammel basketballspiller. Etter alle de vanlige normene å dømme ville han ha blitt betraktet som en sunn person som var i sin beste alder. Men en kveld døde han — helt plutselig. Det viste seg at dødsårsaken var en overdose narkotika. Han var i fysisk toppform, men levde han et sunt liv? Det kan man neppe si.

Å ha god helse innebærer altså mer enn bare at en ikke er syk. Arv og miljø spiller selvfølgelig inn, men under normale omstendigheter er det kanskje vår livsstil som er den enkeltfaktor som har størst betydning for helsen vår. Hva vi spiser og drikker, hvor aktive vi er, hvor mye hvile vi får, hvordan vi reagerer på stress, og en rekke andre personlige vaner vil enten være bra for helsen eller skade den. Helsen vår er derfor i høy grad hva vi gjør den til. Det bibelske prinsippet om at «det et menneske sår, skal det også høste», gjelder også vår fysiske helse. — Galaterne 6: 7.

Helse og livsstil

Det er en kjent sak at i mange store japanske bedrifter gjennomgår de ansatte strenge trimrutiner hver dag. Hva fører det til? «Det er et betydelig statistisk materiale som underbygger det syn at japanske arbeidere er verdens sunneste,» sier nyhetsbladet Asiaweek. Rapporten påpeker på den annen side at i Japan «er kreft grovt regnet årsak til ett av fire dødsfall; hjerteanfall og slag ett av fem og åndedrettsforstyrrelser ett av tolv. Hver 52. mann tar livet av seg (blant kvinner er det én av 70 som begår selvmord)».

Er disse uttalelsene selvmotsigende? Egentlig ikke, når vi undersøker kjensgjerningene. Førti prosent av alle voksne japanere røyker til sammen 300 milliarder sigaretter i året, så Japan har det nest høyeste sigarettforbruk pr. innbygger i hele verden (etter Hellas). Dessuten drikker japanske menn åtte milliarder flasker øl i året og 1,5 milliarder liter sake, japansk risbrennevin. Det tilsvarer cirka en halv liter ren alkohol pr. mann pr. uke. Det ville virkelig være overraskende om slike skadelige vaner ikke hadde en tydelig innvirkning på folks helse.

En kan kanskje innvende at japanerne tross alt har den høyeste forventede levealder av alle, og at deres tobakks- og alkoholforbruk er lavere enn enkelte andres forbruk, men slike sammenligninger er egentlig meningsløse. Virkeligheten er at folk dør en for tidlig og unødvendig død. Japanerne virker kanskje sunnere enn andre, men er de egentlig sunne?

Vi ser altså tydelig at helsen vår gjenspeiler livsstilen vår og de daglige vanene våre. God helse innebærer et likevektig liv som fører til fysisk, mentalt, følelsesmessig og sosialt velvære, og som setter oss i stand til å hamle opp med det miljøet vi lever i, og få rimelig glede og tilfredshet ut av våre daglige gjøremål. Hva kan vi gjøre for å oppnå dette?

[Uthevet tekst på side 6]

Arv og miljø spiller inn, men vår livsstil er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for helsen vår

[Bilde på side 5]

En person ser kanskje sunn og frisk ut, men skinnet kan bedra

God helse — hva kan du gjøre for å få det?

«DELVIS som følge av noen bemerkelsesverdige suksesser som den moderne legevitenskap har hatt, er det blitt en vanlig holdning i mange deler av verden at helse er noe som legene sørger for, istedenfor at det er noe som et lokalsamfunn og enkeltpersoner selv oppnår.» Det skrev dr. Halfdan Mahler i World Health, Verdens helseorganisasjons offisielle tidsskrift.

Leger og sykehus bidrar selvfølgelig for en stor del til vår helse og vårt velvære. Men de spiller for det meste en helbredende rolle. Vi oppsøker dem når det er noe i veien, men vi tenker sjelden på dem når vi har det bra. Hva kan vi så selv gjøre for å få god helse?

Retningslinjer for et sunt liv

Eksperter er i alminnelighet enige om at god helse avhenger av tre vesentlige faktorer: et sunt og variert kosthold, regelmessig mosjon og en fornuftig livsstil. Det mangler så visst ikke på informasjon om disse emnene, og mye av den er praktisk og nyttig. Noen aktuelle og gjengse oppfatninger av hvordan kosthold og mosjon har sammenheng med helsen, er oppført i rammene «Kosthold og helse» og «Mosjon, god form og helse».

Selv om mye nyttig informasjon er tilgjengelig, viser kjensgjerningene dessverre at de fleste ikke prioriterer god helse særlig høyt. «Alle vet hva en må gjøre for å gå ned i vekt,» sa dr. Marion Nestle ved kontoret for sykdomsforebyggelse og fremme av helsen i Washington, «likevel ser det ikke ut til at forekomsten av overvekt forandrer seg noe særlig.» Ifølge det kontoret hvor hun arbeider, er hver fjerde person i USA mer enn 20 prosent overvektig.

En undersøkelse som er foretatt av det amerikanske senter for helsestatistikk, viser likeledes: «Generelt ser det ut til at det mellom 1977 og 1983 var en økning i vaner som har en ugunstig virkning på helsen.» Hva slags vaner var det snakk om? Dette er ikke problemer som folk ikke har kontroll over, for eksempel underernæring, epidemier eller forurensning. Nei, det er faktorer som folk har det hele og fulle ansvar for selv — slike vaner som det å røyke, spise for mye, misbruke alkohol eller misbruke narkotika.

Det er tydelig at vi trenger mer enn medisinsk eller vitenskapelig informasjon om hva vi må gjøre for å få god helse. Vi trenger også større motivasjon for å påta oss det ansvar hver og en av oss har. Vi må ikke bare være motivert til å gjøre det som bidrar til god helse, men også til å unngå det som ødelegger den. Hva er det som kan motivere oss til å leve sunt?

En lege som er forfatter, S. I. McMillen, skrev i forordet til sin bok None of These Diseases: «Jeg er sikker på at leseren vil finne det interessant å oppdage at Bibelens retningslinjer kan hindre ham i å pådra seg bestemte infeksjonssykdommer, mange dødelige kreftformer og en lang rekke psykosomatiske sykdommer som stadig øker til tross for alle bestrebelser som blir gjort innen den moderne legevitenskap. . . . Fred kommer ikke i form av piller.»

Vi ser av hans kommentar at selv om Bibelen ikke er en lærebok i medisin eller en håndbok for hvordan en kan oppnå god helse, inneholder den prinsipper og retningslinjer som kan føre til sunne vaner og god helse. Hva går noen av disse prinsippene ut på?

Følelser og synet på livet

«Legevitenskapen erkjenner at de fleste av våre sykdommer skyldes slike følelser som frykt, sorg, misunnelse, sinne og hat,» sa dr. McMillen. «Beregningene varierer fra 60 prosent til nærmere 100 prosent.»

Hva kan vi gjøre for å bøte på det? Det er interessant å merke seg at Bibelen påpekte for over 3000 år siden: «Sinnets ro gir kroppen liv, lidenskap [misunnelse, NW] er som råttenskap i ben.» (Ordspråkene 14: 30) Men hvordan kan en få et ’rolig sinn’? Bibelens veiledning lyder: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.» (Efeserne 4: 31) For å kunne ha en god fysisk helse må vi med andre ord lære oss å få kontroll over følelsene våre.

Dette er i strid med det enkelte moderne psykiatere og psykologer råder til. De anbefaler ofte at vi skal gi utløp for våre følelser istedenfor å prøve å ha kontroll over dem. En som føler seg hemmet og urolig, kan nok erfare en midlertidig lettelse ved å gi sitt sinne fritt løp. Men hva fører det til for forholdet til dem han har rundt seg, og hva slags reaksjon kan det utløse hos dem? Det er ikke vanskelig å forestille seg den spenning som kan oppstå, og de frynsete nerver det kan forårsake, for ikke å snakke om de mulige fysiske skadene det kan føre til hvis alle gir sine følelser fritt løp istedenfor å prøve å ha kontroll over dem. Det skaper bare en ond sirkel som aldri slutter.

Det er selvfølgelig ikke lett å være herre over disse skadelige følelsene, særlig ikke hvis en har lett for å bli sint. Det er derfor Bibelen videre sier: «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» (Efeserne 4: 32) Den sier med andre ord at vi bør erstatte de skadelige, negative følelsene med positive følelser.

Hvilken virkning har slike positive følelser overfor andre på oss? «Det å bry seg om andre er biologisk,» skriver dr. James Lynch i sin bok The Broken Heart. «Budet om å ’elske din neste som deg selv’ er ikke bare et moralsk bud — det er et psykologisk bud.» Robert Taylor, som er psykiater, sier om fordelene ved å ha en slik positiv innstilling til andre: «Det at du vet at du har noen du kan vende deg til når du trenger det, kan gi deg noen svært viktige følelser — det kan gi deg trygghetsfølelse, gjøre deg optimistisk og gi deg et håp — og alt dette kan være viktige ting som motvirker stress.» Mens den moderne legevitenskap kanskje prøver å finne fram til helbredelsesmetoder for noen av de sykdommene som kalles psykosomatiske sykdommer, kan de enkle retningslinjene som Bibelen kommer med, bidra til å forhindre at en i det hele tatt får disse sykdommene. En som er villig til å følge Bibelens retningslinjer, vil ha gagn av det, både følelsesmessig og fysisk.

Vaner og avhengighet

Noe annet som virker inn på vårt følelsesmessige og fysiske velvære, er den måten vi behandler kroppen vår på. Hvis vi gjør oss rimelige bestrebelser — spiser riktig kost, sørger for nødvendig mosjon og hvile, er renslige og så videre — vil kroppen klare seg selv. Men hvis vi har for vane å vanskjøtte den, vil den før eller senere bli ødelagt, og vi vil lide under følgene av det.

Bibelens råd er: «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel.» (2. Korinter 7: 1) Hvordan kan vi følge det rådet, og hva er fordelene ved å gjøre det? Tenk over denne meldingen, som kommer fra Worldwatch Institute: «Røyking er en epidemi som øker med 2,1 prosent i året, fortere enn verdens befolkning. . . . Økningen i tobakksforbruket foregikk langsommere en kort periode i begynnelsen av 1980-årene, først og fremst av økonomiske grunner, men nå tar det seg raskt opp igjen. Det er nå over en milliard mennesker som røyker. De forbruker nesten fem billioner sigaretter i året, gjennomsnittlig over en halv pakke hver om dagen.»

Hva har denne ’økende epidemien’ ført til? Rammen på neste side inneholder noen tankevekkende opplysninger. Listen er på ingen måte fullstendig, men budskapet er tydelig: Det grep tobakken har på en fordi en er avhengig av den, er sterkt og koster en hel del. Røyking er en vane som gjør kroppen uren og skader både røykerens helse og helsen til dem han har rundt seg.

Hva med forsøk på å avlegge vanen? Til tross for alle kampanjene mot tobakksrøyking har resultatene vært minimale i verdensmålestokk. Det er fordi det å avlegge denne vanen er en slitsom og anstrengende kamp. Forskning viser at bare én av fire som røyker, noen gang klarer å slutte. Alle advarslene om at røyking er helsefarlig, er tydeligvis ikke en sterk nok spore.

Den bibelske veiledningen som er sitert ovenfor, og Bibelens formaning om at de kristne skal elske sin neste som seg selv, har imidlertid fått tusenvis av mennesker som nå er Jehovas vitner, til å slutte å røyke. Enten du ser dem i deres Rikets saler, hvor de kommer sammen flere timer i uken, eller på stevnene deres, hvor tusenvis av dem kommer sammen i noen dager, vil du ikke se en eneste av dem med en sigarett. Det at de er villige til å godta og følge Bibelens påbud, har gitt dem den besluttsomhet de har trengt for å klare det som andre ikke klarer.

Andre skadelige vaner innbefatter det å nyte for mye alkohol, det å misbruke narkotika og det å leve et seksuelt utsvevende liv, som kan føre til dødelige sykdommer og en rekke andre helseproblemer og sosiale problemer. Helsemyndigheter har vanskelig for å løse disse problemene, men du vil finne at Bibelen kommer med råd som både er fornuftige og praktiske.a — Ordspråkene 20: 1; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Korinter 6: 13, 18.

Når det blir slutt på all sykdom

Uansett hvor godt vi prøver å bevare en god helse, hører det nå med til livets harde realiteter at vi blir syke og dør. Men menneskenes Skaper, Jehova Gud, forteller oss ikke bare hvorfor menneskene blir syke og dør, men også om den tid som er nær forestående, da all sykdom og til og med døden skal bli borte. — Romerne 5: 12.

En bibelsk profeti i Jesaja 33: 24 lover: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» Åpenbaringen 21: 4 lover: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.» Ja, Skaperen lover en ny verden her på jorden, hvor menneskeheten vil bli løftet opp til menneskelig fullkommenhet. Da vil alle strutte av sunnhet og ha mulighet til å leve evig! — Jesaja 65: 17—25.