Side to

’Jeg føler at jeg lever igjen!’

Sarah mistet interessen for alt da en ’mørk sky’ fylte sinnet hennes. «Jeg følte meg død innvendig,» sa hun. «Nå føler jeg at jeg lever igjen!»

Hun var en av de mange millioner som verden over kjemper mot en ubarmhjertig fiende som har angrepet alle slags mennesker — unge og gamle, rike og fattige, enslige og gifte, menn og kvinner. Den er en morder, for opptil 70 prosent av alle selvmord kan spores tilbake til depresjon. Denne fienden ødelegger også karrierer og splitter familier.

Les om hvordan Sarah og andre har klart å vinne kampen.

Kampen mot en ubarmhjertig fiende

«DETTE var den største prøvelsen i mitt liv,» sa Elizabeth. «Det er helt skjønt å være på bena igjen. Det er som om jeg har fått et nytt liv. Nå kan jeg kjenne duften av rosene!» Denne 42 år gamle kvinnen hadde beseiret en fiende som sies å forårsake flere plager enn noen annen sinnslidelse — depresjon.

Alexander var ikke like heldig. Denne 33 år gamle mannen ble svært deprimert, mistet matlysten og ville være alene. «Han følte at hele verden hadde rast sammen, og at ingenting var verdt å leve for lenger,» fortalte hans kone, Esther. «Han mente at han ikke var verd noen ting.» Fordi han var overbevist om at han aldri ville bli bedre, begikk han selvmord.

Både Elizabeth og Alexander var blant de mange som utvikler sykelig depresjon. Det blir rapportert hundre millioner slike tilfelle verden over hvert år. Hver fjerde amerikaner og hver femte kanadier er dypt deprimert en periode i sitt liv. Depresjon er også en vanlig lidelse i Afrika, og det er stadig flere som lider av depresjon i Forbundsrepublikken Tyskland. Også i Norge er det mange som lider av depresjon. Så kanskje du har en venn eller slektning som gjør det.

Alexanders kone, som gjorde alt hun kunne for å hjelpe mannen sin, kommer med denne advarselen: «Når noen snakker om at han eller hun er deprimert og føler seg verdiløs, så ta det alvorlig.» Dyp depresjon er noe mer enn en flyktig sinnsstemning eller vanlig nedtrykthet. Den kan være en morder, en ubarmhjertig fiende som kan lemleste et menneske og gjøre det ufør. Å kunne erkjenne denne lidelsen kan være av livsviktig betydning.

«En plage i hjernen»

Vi kan alle komme til å oppleve smertelige tap, frustrasjoner og skuffelser. Det er naturlig å bli bedrøvet på grunn av det. Men du stenger de vonde følelsene ute, slikker sårene og begynner med tiden å avfinne deg med den nye situasjonen. Du håper at morgendagen blir bedre, og begynner snart å glede deg over livet igjen. Når det gjelder dyp depresjon, stiller saken seg imidlertid annerledes.

«I åtte måneder var det ingen handletur, ingenting, som fikk meg til å føle meg bedre,» sa Elizabeth. Carol, som også led av depresjon, sa: «Det var som en plage i hjernen, som en forferdelig sky som hang over meg. Selv om du gav meg en million dollar, ville det ikke stanse de fryktelige følelsene.» En mann sa at ’du føler det som om du ser tingene gjennom røykfargede briller — alt ser lite tiltrekkende ut. Dessuten er brilleglassene forstørrelsesglass, så alle problemene virker overveldende’.

Depresjon er et spektrum av følelser som varierer fra det å være bedrøvet til det å miste alt håp og få selvmordstanker. (Se rammen på side 4.) Både antall symptomer og symptomenes intensitet og varighet hjelper en til å fastslå når nedtryktheten blir dyp depresjon.

Ikke alltid lett å identifisere

Det er ofte vanskelig å identifisere depresjon, for den som er deprimert, har kanskje også fysiske symptomer. «Jeg hadde vondt i bena, og noen ganger hadde jeg vondt i hele kroppen. Jeg gikk til mange leger,» sa Elizabeth. «Jeg var overbevist om at de overså en eller annen fysisk sykdom, og at jeg kom til å dø.» Rundt 50 prosent av de deprimerte pasientene som søker medisinsk hjelp, klager i likhet med Elizabeth over fysiske symptomer og ikke over følelsesmessige eller psykiske symptomer.

«Vanligvis klager de over hodepine, søvnløshet, appetittmangel, forstoppelse eller kronisk tretthet,» skriver dr. Samuel Guze, sjefen for den psykiatriske avdeling ved Washington University i St. Louis i USA, «mens de ikke sier noe om at de føler seg triste, nedtrykt eller motløse. . . . Det ser ut til at noen deprimerte pasienter ikke er klar over sin depresjon.» Kroniske smerter, vekttap eller vektforøkelse og mindre seksuell lyst er også karakteristiske symptomer.

Dr. E. B. L. Ovuga ved Umzimkulu sykehus i Transkei i Sør-Afrika sier at selv om deprimerte afrikanere sjelden sier at de har skyldfølelse eller føler seg verdiløse, klager de over at de er overaktive, at de trekker seg unna andre, og at de har smerter i kroppen. En rapport som ble utarbeidet av Verdens helseorganisasjon i 1983, viste at de aller fleste deprimerte personer i Sveits, Iran, Canada og Japan som undersøkelsen omfattet, hadde samme grunnleggende symptomer: nedstemthet, engstelse, slapphet og følelsen av ikke å strekke til.

Noen prøver å skjule sin depresjon, ikke bare ved å misbruke alkohol eller narkotika eller ved å føre et tøylesløst seksualliv, men også på andre måter. Ja, «selv når en ler, kan hjertet lide». (Ordspråkene 14: 13) Dette er særlig tilfellet med barn og unge. «Voksne ser deprimert ut, men hvis et deprimert barn kommer inn i et rom, ville du ikke legge merke til noen ting,» sa dr. Donald McKnew, som arbeider ved det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA, i et intervju med Våkn opp! «Det er grunnen til at man så lenge ikke var klar over at barn kunne lide av depresjon. Men så snart du snakker med dem om det, vil de fortelle alt om sin depresjon.»

I 1980-årene har det skjedd betydelige fremskritt når det gjelder forståelsen og behandlingen av depresjon. Det mystiske ved hjernens kjemi er i ferd med å oppklares. Det er blitt utviklet prøver som kan identifisere visse typer depresjon. Man har tatt kampen sterkere opp ved å bruke antidepressive medikamenter og slike næringsstoffer som visse aminosyrer. Dessuten er kortsiktige samtaleterapier blitt brukt på en effektiv måte. Ifølge forskere ved det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA kan mellom 80 og 90 prosent av alle ofre bli hjulpet i vesentlig grad gjennom en passende behandling.

Men hva er det som forårsaker sykelig depresjon?

[Oversikt på side 4]

Hvordan depresjon kan arte seg

Nedtrykthet Dyp depresjon

Sinnstilstand:

Nedstemthet, vanlig sorg Synes alt virker håpløst

Tankegang:

Varighet:

Fysiske symptomer:

Har depresjon bare med sinnet å gjøre?

MANNEN ble deprimert så snart han begynte å restaurere det 200 år gamle huset sitt. Han sov dårlig og syntes det var usedvanlig vanskelig å holde på lenge med tankearbeid. Familien hans lurte på om det spøkte i huset. Han fant ut at de verste symptomene, som innbefattet magesmerter, alltid kom etter at han hadde fjernet gammel maling fra treverk innendørs. En lege oppdaget at mannen ble deprimert fordi han ble forgiftet av blyet i den gamle malingen han skrapte av.

Ja, noen ganger kan depresjon til og med skyldes giftige materialer. Du blir kanskje overrasket over å få vite at depresjon kan utløses av en rekke fysiske årsaker.

For noen år siden ble 100 sykehuspasienter med psykiatriske problemer, deriblant depresjon, nøye undersøkt av noen forskere. I 46 av disse tilfellene ble det fastslått at deres sinnstilstand hadde direkte sammenheng med fysiske sykdommer. Da disse fysiske sykdommene ble behandlet, erfarte 28 av pasientene «en dramatisk og rask lettelse i sine psykiatriske symptomer», og 18 ble «vesentlig bedre», ifølge rapporten i American Journal of Psychiatry.

Men hvilken rolle fysisk sykdom spiller i forbindelse med depresjon, er et innviklet spørsmål. Mange leger har erfart at en depressiv pasient kanskje også har en fysisk sykdom som ikke er årsak til depresjonen, men som blir det pasienten konsentrerer seg om. Den underliggende depresjonen må likevel tas i øyesyn og behandles.

Selv om noen fysiske sykdommer kan forårsake eller intensivere forstyrrelser i følelseslivet, kan psykiatriske symptomer også utvikle seg som en reaksjon på en tidligere sykdom. Etter en stor operasjon, for eksempel, særlig etter en hjerteoperasjon, blir pasientene nesten alltid deprimert. Når de kommer seg igjen, pleier depresjonen å gi seg. Den påkjenning en alvorlig sykdom utsetter kroppen for, kan også forårsake depresjon. Dessuten kan en allergisk reaksjon på visse matvarer eller andre stoffer være årsak til alvorlig depresjon hos enkelte.

Arvelighet kan også være en faktor når det gjelder hvorvidt en utvikler visse typer depresjon. Tidligere i år opplyste noen forskere at de hadde oppdaget en arvet genetisk defekt som antas å gjøre noen disponert for manisk-depressiv psykose.

Dessuten sier noen medisinske eksperter at mellom 10 og 20 prosent av de førstegangsfødende erfarer en fullt utviklet sykelig depresjon. Forskerne er imidlertid ikke enige om hvorvidt depresjonen skyldes de hormonelle forandringene som finner sted under svangerskapet, eller morsrollens følelsesmessige påkjenninger. Nyere oppdagelser tyder også på at premenstruelt syndrom og p-piller fremkaller depresjon hos noen kvinner.

Forskning har dessuten åpenbart at noen synes å forandre sinnsstemning etter som hvilken årstid det er. Slike personer føler seg dypt deprimert om høsten og vinteren. De setter ned tempoet, og som oftest forsover de seg, de trekker seg unna familie og venner og erfarer forandringer i matlysten og med hensyn til hva slags mat de foretrekker. Men når våren og sommeren kommer, blir de oppstemt, aktive og energiske, og de fungerer vanligvis bra. Noen er blitt behandlet med godt resultat med kontrollert bruk av kunstig belysning.

Depresjon har altså ikke alltid med sinnet å gjøre. Så hvis nedstemtheten ikke gir seg, er det absolutt nødvendig å få gjennomført en grundig legeundersøkelse. Men hva om man ikke kan finne noen fysisk årsak?

[Ramme på side 6]

Noen fysiske årsaker til depresjon

Medisinsk forskning har kommet fram til at følgende ting kan bidra til depresjon hos enkelte mennesker:

Toksiske (giftige) metaller og kjemiske stoffer: bly, kvikksølv, aluminium, kullos og enkelte insektmidler

Underernæring: mangel på visse vitaminer og noen nødvendige mineraler

Infeksjonssykdommer: tuberkulose, mononukleose, hepatitt, influensa og lungebetennelse som forårsakes av virus

Sykdommer i systemet av de endokrine kjertler: sykdom i skjoldbruskkjertelen, Cushings syndrom, hypoglykemi og sukkersyke

Sykdommer i sentralnervesystemet: multippel sklerose og Parkinsons sykdom

Rusmidler som blir misbrukt: PCP («englestøv»), hasj, marihuana, amfetamin, kokain, heroin og metadon

Legemidler på resept: barbiturater, antiepileptika, kortikosteroider og hormoner. Noen medikamenter som brukes ved behandling av høyt blodtrykk, leddbetennelse, hjerte- og karproblemer og enkelte sinnslidelser

(Alle slike legemidler vil naturligvis ikke forårsake depresjon, og selv om det er fare for det, er det vanligvis bare en liten prosent av dem som bruker legemidlet under riktig medisinsk tilsyn, som blir rammet.)

De psykologiske grunnårsakene

«JEG har tatt alle slags prøver på deg, men jeg kan ikke finne noen ting,» sa legen vennlig til Elizabeth. «Jeg tror du er alvorlig deprimert, og det av god grunn.»

Elizabeth, som mente at problemet var en fysisk sykdom, begynte å lure på om legen hadde rett. Hun tenkte på det daglige slitet hun hadde hatt de siste årene med sin viltre og ofte uregjerlige seks år gamle sønn, som senere viste seg å lide av svekket oppmerksomhet, det vil si at han ikke kunne trekke ut det som er viktig i enhver sansepåvirkning. «Det evinnelige stresset og engstelsen som aldri gav seg, var en enorm påkjenning,» sa Elizabeth. «Jeg hadde nådd det punkt hvor jeg ikke så noen utvei og tenkte på å ta livet av meg.»

Mange depressive personer har i likhet med Elizabeth hatt uvanlig mange følelsesmessige påkjenninger. De britiske forskerne George Brown og Tirril Harris foretok en undersøkelse som er blitt stående som en milepæl, og som viste at sammenlignet med kvinner som ikke var deprimert, hadde deprimerte kvinner over tre ganger så mange «store vanskeligheter», for eksempel dårlige boforhold eller et spent forhold i familien. Disse vanskelighetene hadde forårsaket «betydelig og ofte uopphørlig bekymring og utmattelse» i minst to år. Det var også fire ganger så vanlig at de deprimerte kvinnene hadde opplevd noe som gikk hardt inn på dem, for eksempel at en nær slektning eller venn døde, at de ble rammet av en alvorlig sykdom eller ulykke, at de fikk forferdelig dårlige nyheter, eller at de mistet jobben.

Likevel fant Brown og Harris ut at det ikke er motgang alene som forårsaker depresjonen. Mye avhenger av den enkeltes mentale reaksjon og følelsesmessige sårbarhet.

«Alt virket håpløst»

Sarah, en arbeidsom hustru og mor til tre barn, forstrakk ryggen i en arbeidsulykke. Legen sa at hun måtte minske sin fysiske aktivitet på grunn av brist i en skive. «Jeg trodde hele min verden skulle rase sammen. Jeg hadde alltid vært aktiv og sporty og drevet idrett sammen med ungene. Jeg tenkte på hva jeg gikk glipp av, og trodde at situasjonen aldri kom til å bli bedre. Snart mistet jeg all livsglede. Alt virket håpløst,» fortalte Sarah.

Reaksjonen på ulykken førte til tanker om at selve livet var håpløst, og det fremkalte depresjonen. Som Brown og Harris sier i sin bok Social Origins of Depression: «Den [den utløsende hendelsen, for eksempel Sarahs ulykke] kan føre til tanker om at livet generelt er håpløst. Det er en slik generalisering av håpløshet vi mener danner den sentrale kjernen til en sykelig depresjon.»

Men hva er det som gjør at mange synes de ikke klarer å reparere skaden etter et smertelig tap, med den følge at de synker hen i dyp depresjon? Hvorfor var for eksempel Sarah sårbar for en slik negativ tankegang?

’Jeg er ikke verd noen ting’

«Jeg har alltid manglet selvtillit,» fortalte Sarah. «Jeg hadde liten selvaktelse, og jeg følte at jeg ikke var verd noen oppmerksomhet.» De vonde følelsene som har sammenheng med følelsen av at en ikke er noe verd, er ofte den avgjørende faktor. «Hjertesorg gjør sinnet nedtrykt,» sier Ordspråkene 15: 13. Bibelen viser at ikke bare press utenfra, men også engstelser og bekymringer kan føre til nedtrykthet og depresjon. Men hva kan liten selvaktelse komme av?

Noen av våre tankebaner blir formet av vår oppdragelse. «Som barn fikk jeg aldri ros av foreldrene mine,» sa Sarah. «Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen komplimenter før etter at jeg hadde giftet meg. Så jeg gikk inn for å få andre til å godta meg. Jeg har denne forferdelige angsten for at folk ikke skal godta meg.»

Å ha et sterkt behov for å bli godtatt av andre er alminnelig blant mange som blir dypt deprimert. Forskning har vist at slike personer har lett for å bygge sin selvaktelse på den kjærlighet andre viser dem, og på den godkjennelse andre gir uttrykk for, istedenfor å bygge den på sine egne prestasjoner. De vurderer kanskje sitt eget verd på grunnlag av hvor godt likt de er, eller hvor betydningsfulle de er for andre. «Tapet av slik støtte vil føre til at selvaktelsen blir mindre, og dette bidrar i betydelig grad til depresjon,» sier et forskningsteam.

Perfeksjonisme

Det å være overdrevent opptatt av at andre skal godta en, kommer ofte til uttrykk på en uvanlig måte. Sarah forteller: «Jeg anstrengte meg for å gjøre alt helt riktig, så jeg kunne få den anerkjennelse jeg ikke fikk som barn. På jobben gjorde jeg alt slik. Jeg måtte ha den ’perfekte’ familie. Og jeg måtte leve opp til det jeg gav inntrykk av.» Men etter ulykken virket alt håpløst. Hun tilføyer: «Jeg trodde at det var jeg som fikk familien til å fungere som den skulle, og var redd for at hvis jeg ikke kunne fortsette som før, ville de ikke klare seg, og så ville folk si: ’Hun er en dårlig mor og en dårlig kone.’»

Sarahs tankegang førte til dyp depresjon. Forskning rundt personligheten til deprimerte personer viser at hennes tilfelle ikke er enkeltstående. Margaret, som også led av dyp depresjon, sa: «Jeg var redd for hva andre syntes om meg. Jeg var en organisert, bekymringsfull perfeksjonist som stadig så på klokken.» Det at en setter seg så høye mål at de er urealistiske, eller at en er overdrevent samvittighetsfull, men likevel ikke klarer å leve opp til forventningene, er en grunnårsak til mange depresjoner. Forkynneren 7: 16 kommer med denne advarselen: «Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke for klok! Hvorfor vil du ødelegge deg?» Hvis du prøver å vise andre at du nesten er «fullkommen», kan det føre til at du ødelegger deg i følelsesmessig og fysisk henseende. Frustrasjonene kan også føre til en ødeleggende form for selvbebreidelse.

«Jeg får ikke til noen ting»

Selvbebreidelse kan være en positiv reaksjon. En person som for eksempel blir rant fordi han går alene i et farlig strøk, bebreider kanskje seg selv at han har brakt seg opp i en slik situasjon, og bestemmer seg for å forandre seg og dermed unngå et lignende problem senere. Men han kunne ha gått lenger enn det og bebreidet seg selv for at han var den han var, ved å si: ’Jeg er bare en skjødesløs person som ikke klarer å unngå trøbbel.’ Den slags selvbebreidelser finner noe å utsette på ens karakter og undergraver selvaktelsen.

Den 32 år gamle Maria er et eksempel på en som bebreidet seg selv på en slik ødeleggende måte. I seks måneder bar hun nag til sin eldre søster på grunn av en misforståelse. En kveld overhøvlet hun søsteren i telefonen. Da moren deres fant ut hva Maria hadde gjort, gav hun Maria en streng irettesettelse.

«Jeg ble rasende på mor, men jeg var enda sintere på meg selv, for jeg fikk vite hvor mye jeg hadde såret søsteren min,» fortalte Maria. Like etterpå skrek hun til den ni år gamle sønnen sin, som oppførte seg dårlig. Gutten, som ble svært oppskaket, sa senere til henne: «Mamma, det hørtes ut som om du ville drepe meg!»

Maria var knust. Hun fortalte: «Jeg følte meg som et elendig menneske. Jeg tenkte: ’Jeg får ikke til noen ting!’ Det var det eneste jeg kunne tenke på. Så begynte den dype depresjonen for alvor.» Hennes selvbebreidelse viste seg å være ødeleggende for henne.

Betyr alt dette at alle med dyp depresjon har lav selvaktelse? Naturligvis ikke. Årsakene er mange og forskjellige. Selv når følgen blir det Bibelen kaller «hjertesorg», er det mange følelser som forårsaker dette, deriblant innestengt sinne, ergrelser, virkelig eller overdreven skyldfølelse og uløste uoverensstemmelser med andre. (Ordspråkene 15: 13) Alt dette kan føre til depresjon.

Da Sarah innså at den måten hun tenkte på, var en av grunnårsakene til depresjonen, var hun til å begynne med knust. «Men så følte jeg en viss lindring,» fortalte hun, «for jeg innså at hvis tankegangen forårsaket depresjonen, så kunne tankegangen også bøte på den.» Sarah sa at denne tanken fascinerte henne. «Jeg innså at når jeg forandret tankegang i bestemte spørsmål, kunne det ha god virkning på livet mitt fra da av.»

Sarah gjorde de nødvendige forandringer, og depresjonen gav seg. Maria, Margaret og Elizabeth vant også kampen. Hvilke forandringer gjorde de?

[Uthevet tekst på side 10]

’Da jeg innså at det var den måten jeg tenkte på, som forårsaket depresjonen, så gav dette en viss lindring og trøst, for jeg mente at jeg da også kunne bøte på den.’

[Ramme på sidene 8 og 9]

Depresjon hos barn: «Jeg skulle ønske jeg ikke var til»

Et intervju med dr. Donald McKnew ved det nasjonale institutt for mentalhygiene i USA. Dr. McKnew har forsket i dette emnet i 20 år.

Våkn opp!: Hvor utbredt mener du depresjon hos barn er?

McKnew: En undersøkelse som nylig ble foretatt av 1000 barn i New Zealand, viste at omkring ti prosent av niåringene allerede hadde opplevd en depressiv hendelse. Og vi får inntrykk av at mellom 10 og 15 prosent av skolebarna har sykelige humørsvingninger. Et mindre antall lider av alvorlig depresjon.

Våkn opp!: Hvordan kan du vite om barn er alvorlig deprimert?

McKnew: Et av de viktigste symptomene er at de ikke finner glede ved noen ting. De vil ikke gå ut og leke eller være sammen med vennene sine. De er ikke interessert i familien. Du ser at de mister konsentrasjonsevnen; de kan ikke engang konsentrere seg om fjernsynsprogrammer, langt mindre om leksene sine. Du ser at de føler seg mindreverdige, og at de får skyldfølelse. De går omkring og sier at de synes de ikke duger til noen ting, eller at ingen liker dem. Enten får de ikke sove, eller så forsover de seg; de mister matlysten eller spiser for mye. Dessuten hører du slike selvmorderiske tanker som: «Jeg skulle ønske jeg ikke var til.» Hvis du ser en blanding av disse symptomene og de har vart i en uke eller to, snakker du om et barn med alvorlig depresjon.

Våkn opp!: Hva er det som først og fremst utløser depresjon hos barn?

McKnew: Når du begynner å ta for deg de enkelte faktorene i et hvilket som helst barns liv, er det sannsynligvis et tap som er den viktigste faktoren. Vanligvis har barnet mistet en av foreldrene, men det kan også være at det har mistet en venn, en nær slektning eller et kjæledyr. Nest etter tap kommer nok undervurdering og avvisning. Vi ser mange eksempler på at foreldre rakker ned på barna og får dem til å føle seg små eller ubetydelige. Noen ganger blir et barn gjort til syndebukk. Barnet får skylden for alt som går galt i familien, enten det er dets feil eller ikke. Det føler seg derfor som et verdiløst menneske. En annen faktor er at moren eller faren har sykelige humørsvingninger.

Våkn opp!: Boken Why Isn’t Johnny Crying?, som du er medforfatter til, sier at noen barn som er deprimert, misbruker narkotika og alkohol eller har kriminell oppførsel. Hvorfor er det slik?

McKnew: Vi mener de prøver å skjule depresjonen, til og med for seg selv. Den måten de behandler den på, går ofte ut på å holde seg travelt beskjeftiget med andre ting, som for eksempel å stjele biler, ta narkotika eller drikke. På disse måtene skjuler de hvor dårlig de føler seg. Det at barn prøver å skjule sin depresjon, er faktisk en av de tydeligste måtene de skiller seg ut fra voksne på.

Våkn opp!: Hvordan kan du vite om barnet er deprimert og ikke bare oppfører seg dårlig?

McKnew: Når du snakker med disse barna og får dem til å åpne seg, vil du ofte oppdage depresjonen. Og hvis depresjonen blir behandlet riktig, blir oppførselen bedre. Selv om det var noe annet som viste seg på overflaten, var depresjonen der hele tiden, under overflaten.

Våkn opp!: Hvordan kan du få et deprimert barn til å åpne seg?

McKnew: For det første må du velge et rolig tidspunkt og et rolig sted. Så kan du stille slike uttrykkelige spørsmål som: ’Er det noe som plager deg?’ ’Har du følt deg trist eller nedfor?’ ’Er det noe som går innpå deg?’ Hvis barnet har mistet noen, kan du spørre, avhengig av omstendighetene: ’Savner du bestemor like mye som meg?’ Gi barnet sjanse til å lufte sine følelser.

Våkn opp!: Hva ville du be alvorlig deprimerte barn om å gjøre?

McKnew: Jeg ville be dem fortelle det til foreldrene sine. Når en oppdager depresjonen, må en ta det alvorlig, for vanligvis er det bare barna som vet at de er deprimert. Som regel ser ikke foreldrene og lærerne det. Jeg har sett barn og unge som har gått til foreldrene sine og sagt: «Jeg er deprimert, jeg trenger hjelp», og de har fått det.

Våkn opp!: Hvordan kan foreldrene hjelpe et deprimert barn?

McKnew: Hvis det ser ut til at depresjonen svekker barnet, skal den ikke behandles hjemme, like lite som lungebetennelse skal det. Hvis depresjonen svekker barnet, må det søkes sakkyndig hjelp, for det er kanskje behov for medisinsk behandling. Vi bruker legemidler i godt over halvparten av tilfellene, også når det gjelder barn, helt ned til femårsalderen. Vi prøver også å forandre barnets tankegang. På denne måten er det svært gode muligheter for at depresjonen kan behandles.

Våkn opp!: Hva kan foreldrene gjøre hvis sykdommen ikke svekker barnet?

McKnew: Foreta en ærlig vurdering av deg selv og din familie. Har dere opplevd et alvorlig tap som dere trenger å snakke om? Når dere mister noen, bør dere ikke undervurdere et barns sorg. La det få arbeide seg gjennom sorgen. Gi et deprimert barn spesielt mye oppmerksomhet, ros og følelsesmessig støtte. Tilbring ekstra tid sammen med det alene. Det at dere på en kjærlig måte viser at dere bryr dere om det, er den beste form for behandling.

Hvordan du kan vinne kampen mot depresjon

«MED klok [kyndig, NW] ledelse kan du føre krig,» står det i Ordspråkene 24: 6. Kyndighet, ikke bare gode forsetter, er nødvendig for å vinne et slag. Hvis du er deprimert, vil du naturligvis ikke at du uforvarende skal få deg til å føle deg verre. En undersøkelse av deprimerte personer i 1984 viste at noen prøvde å bekjempe depresjonen ved å ’la sitt sinne gå ut over andre, redusere anspentheten ved å drikke mer, spise mer og ta flere beroligende midler’. Resultatet ble «dypere depresjon og flere fysiske symptomer».

Noen deprimerte personer unnlater å søke «kyndig ledelse» fordi de er redd for å bli betraktet som mentalt svake. Men dyp depresjon er verken et tegn på mental svakhet eller på åndelig nederlag. Forskning tyder på at denne alvorlige sykdommen kanskje oppstår når det er en bestemt kjemisk feil i hjernen. Siden en fysisk sykdom kan forårsake dette, er det kanskje best du får foretatt en medisinsk undersøkelse hvis du har vært alvorlig deprimert i mer enn to uker. Dersom man ikke kan finne en fysisk sykdom som bidrar til problemet, kan depresjonen ofte lettes ved at du forandrer tankegang, og samtidig kan passende medikamenter eller næringsmidler gi en viss lindring.a Det at du vinner kampen mot depresjonen, betyr ikke at du aldri vil bli nedtrykt igjen. Nedstemthet hører livet til. Men ved å søke «kyndig ledelse» kan du bedre hanskes med problemet.

I mange tilfelle ordinerer legen antidepressiva. Det er legemidler som skal bringe orden i den kjemiske ubalansen. Elizabeth, som er nevnt tidligere, tok slike midler, og etter bare noen uker begynte humøret å stige. «Men jeg måtte framelske en positiv innstilling ved siden av å ta medikamentene,» sa hun. «Ved hjelp av det ’puffet’ medisinen gav, var jeg fast bestemt på å bli frisk. Jeg fulgte også et daglig mosjonsprogram.»

Men de antidepressive midlene gir ikke alltid et vellykket resultat. Noen får plagsomme bivirkninger. Og selv om den kjemiske feilen blir rettet, kan depresjonen vende tilbake hvis ikke tankegangen blir rettet. Men du kan bli mye bedre hvis du er villig til å vise følelsene dine.

Vis følelsene dine

Sarah syntes det var ille at hun måtte oppfylle så mange familieforpliktelser alene i tillegg til å ha arbeid utenfor hjemmet. (Se side 7.) «Men jeg lot bare følelsene hope seg opp inni meg,» fortalte hun. «En kveld alt virket så håpløst, ringte jeg til den yngre søsteren min, og for første gang i mitt liv begynte jeg å gi følelsene fritt løp. Det var et vendepunkt, for den samtalen var virkelig til stor hjelp.»

Hvis du er deprimert, bør du derfor oppsøke en person med innfølingsevne, en du kan betro deg til. Det kan være din ektefelle, en nær venn, en slektning, en tilsynsmann i menigheten, en lege eller en utdannet rådgiver. Noe av det som er av avgjørende betydning for at en skal kunne overvinne depresjon, er ifølge en undersøkelse at en «har noen som kan støtte og hjelpe en, og som en kan dele livets motgang med». — Journal of Marriage and the Family.

Å sette ord på følelsene er en helbredelsesprosess som hindrer sinnet i å prøve å benekte at problemet eller tapet er en realitet, og dermed la problemet være uløst. Gi uttrykk for hvordan du egentlig føler det. La ikke en følelse av falsk stolthet få hindre deg fordi du vil gi inntrykk av at du ikke lar motgang ta motet fra deg. «Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad,» står det i Ordspråkene 12: 25. Men det er bare hvis du åpner deg, at andre kan begynne å forstå din «bekymring» og dermed oppmuntre deg med «gode ord».

«Jeg ville bare ha litt medfølelse da jeg ringte til søsteren min, men jeg fikk mye mer,» fortalte Sarah. «Hun hjalp meg til å se hva som var galt med den måten jeg tenkte på. Hun sa at jeg påtok meg for mye ansvar. Til å begynne med ville jeg ikke høre på henne, men da jeg begynte å følge rådene hennes, kunne jeg merke at den enorme byrden begynte å bli lettere.» Ja, ordene i Ordspråkene 27: 9 (oversettelsen av 1930) er virkelig sanne: «Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og oppriktige råd.»

Det er godt å ha en venn eller ektefelle som snakker rett ut og hjelper en til å se tingene i det rette perspektiv. Det kan hjelpe en til å konsentrere seg om bare ett problem om gangen. Så istedenfor å være i forsvarsposisjon bør du verdsette slik «kyndig ledelse». Det kan være at du trenger noen som etter flere samtaler kan sette opp noen kortsiktige mål for deg som hjelper deg til å se hvilke skritt du kan ta for å forandre din situasjon, slik at du kan redusere eller fjerne årsaken til den følelsesmessige belastningen.b

Ettersom de som er deprimert, ofte har liten selvaktelse, må de som regel også slåss med den når de prøver å bekjempe depresjonen. Hvordan kan de gjøre det?

Få større selvaktelse

Som det ble vist i den forrige artikkelen, ble Maria deprimert etter at det hadde oppstått konflikter i familien. Hun tenkte: ’Jeg er et elendig menneske og får ikke til noen ting.’ Det hadde hun ikke rett i. Hvis hun bare hadde analysert de slutningene hun trakk, kunne hun ha dratt dem i tvil ved å resonnere som så: ’Jeg gjør noe riktig og noe galt, akkurat som alle andre. Jeg har gjort et par feil, og jeg trenger å arbeide med meg selv, så jeg blir mer omtenksom, men jeg får ikke gjøre det verre enn det er.’ Hvis hun hadde resonnert på den måten, ville hun ikke ha fått så liten selvaktelse.

Den altfor kritiske indre stemme som fordømmer oss, tar så ofte feil! Noen typiske feilaktige tanker som fremkaller depresjon, står oppført i rammen nedenfor. Lær deg å gjenkjenne slike tanker og sette spørsmålstegn ved hvorvidt de er riktige.

En annen som hadde liten selvaktelse, var Jean, en 37 år gammel enslig mor. «Jeg prøvde å oppdra to gutter, og det var en stor påkjenning,» fortalte hun. «Når jeg så at andre enslige foreldre giftet seg, tenkte jeg: ’Det må være noe i veien med meg.’ Fordi jeg bare dvelte ved negative ting, ble det flere og flere av dem, og til slutt havnet jeg på sykehuset på grunn av depresjon.»

«Etter at jeg kom hjem fra sykehuset,» fortsatte Jean, «leste jeg en liste over ’Tanker som kan føre til depresjon’ i Våkn opp! for 22. januar 1982. Jeg leste den listen hver kveld. Noen av de gale tankene var: ’Mitt verd avhenger av hva andre mener om meg’, ’jeg bør aldri føle meg såret; jeg bør alltid være glad og likevektig’, ’jeg bør være den fullkomne mor’. Jeg hadde en tendens til å være perfeksjonist, så når jeg begynte å tenke på den måten, bad jeg Jehova om å hjelpe meg med å slutte med det. Jeg lærte at en negativ tankegang fører til liten selvaktelse, for det eneste du ser, er problemene i livet og ikke det gode Gud har gitt deg. Ved at jeg tvang meg selv til å unngå bestemte feilaktige tanker, overvant jeg depresjonen.» Trenger du å gjøre innsigelser mot eller forkaste noen av dine tanker?

Er det min feil?

Selv om Alexander var dypt deprimert, klarte han å undervise en skoleklasse. (Se side 3.) Da noen av elevene hans strøk til en viktig prøve, tenkte han på å ta livet av seg. «Han mente at han hadde mislykkes helt,» fortalte Esther, hans kone. «Jeg sa til ham at det ikke var hans feil. Du kan ikke lykkes 100 prosent.» Men den enorme skyldfølelsen stengte for alt annet og førte til at han begikk selvmord. En overdreven skyldfølelse kommer ofte av at en påtar seg et unødig ansvar for andres oppførsel.

Foreldre kan øve sterk innflytelse på sine barns liv, men heller ikke i slike tilfelle er det mulig å ha full kontroll over andres liv. Hvis det er noe som ikke går så godt som du hadde planlagt, så spør deg selv: Var dette uforutsette hendelser som jeg ikke kunne ha hatt kontroll over? (Forkynneren 9: 11, NW) Gjorde jeg alt det som det var rimelig av meg å gjøre, tatt i betraktning den fysiske, psykiske og følelsesmessige tilstand jeg er i? Hadde jeg ganske enkelt for store forhåpninger? Trenger jeg å lære å bli mer rimelig og å stille mindre krav? — Filipperne 4: 5, NW.

Men sett at du begår en alvorlig feil, og at det er du som kan klandres. Vil det at du fortsetter å «slå» deg selv psykisk, forandre på feilen? Er ikke Gud villig til å tilgi deg og til og med være «rik på tilgivelse» hvis du angrer oppriktig? (Jesaja 55: 7) Når Gud ’ikke anklager for alltid’, bør du da dømme deg selv til psykiske plager resten av livet fordi du ikke kan glemme det gale du gjorde? (Salme 103: 8—14) Det som vil behage Jehova og også lette din depresjon, er ikke at du fortsetter å være nedstemt, men at du tar positive skritt for å ’rette det urette’. — 2. Korinter 7: 8—11, NW.

’Glem det som ligger bak’

Noen av våre psykiske og følelsesmessige problemer skyldes kanskje noe som hører fortiden til, særlig hvis vi har vært offer for urettferdig behandling. Vær villig til å tilgi og glemme. ’Det er ikke lett å tilgi!’ tenker du kanskje. Det er sant, men det er bedre enn å ødelegge resten av livet ved å dvele ved noe som det ikke kan gjøres om på.

«Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,» skrev apostelen Paulus, «og jager fram mot målet og den seierspris som Gud . . . har kalt oss til.» (Filipperne 3: 13, 14) Paulus lot ikke tankene dvele ved den gale handlemåten han hadde fulgt som tilhenger av judaismen, selv om han blant annet til og med hadde vært enig i mord. (Apostlenes gjerninger 8: 1) Nei, han gikk inn for å kvalifisere seg til den framtidige seiersprisen, evig liv, og konsentrerte seg om det. Maria lærte også ikke å dvele ved fortiden. Før klandret hun moren for den måten hun hadde oppdratt henne på. Moren hadde lagt vekt på dyktighet og fysisk skjønnhet, og dermed var Maria blitt perfeksjonist og hadde lett for å være sjalu på sin sjarmerende søster.

«Denne underliggende sjalusien var den egentlige grunnen til konfliktene. Men jeg skyldte på familien for å forklare hvorfor jeg oppførte meg slik jeg gjorde. Så kom jeg til det punkt hvor jeg tenkte: ’Spiller det egentlig noen rolle hvem som har skylden?’ Det kan så være at jeg har noen dårlige egenskaper på grunn av den måten mor har oppdratt meg på, men poenget er å gjøre noe med det! Slutt å oppføre deg på den måten.» Blant annet fordi Maria innså dette, klarte hun å gjøre de nødvendige forandringer i sin tankegang, så hun kunne vinne kampen mot depresjonen. — Ordspråkene 14: 30, NW.

Ditt egentlige verd

Alt tatt i betraktning må du ha et likevektig syn på ditt eget verd for å klare å bekjempe depresjonen. «[Jeg sier] til hver enkelt av dere at han ikke må ha større tanker enn han bør,» skrev apostelen Paulus, «men dømme sindig om seg selv.» (Romerne 12: 3, Ungdomsoversettelsen) Både falsk stolthet, perfeksjonisme og det at vi ignorerer våre begrensninger, er tegn på at vi har for store tanker om oss selv. Vi må stå imot disse tendensene. Men vi må også unngå å gå til den andre ytterlighet.

Jesus Kristus understreket hvor verdifull hver enkelt av hans disipler er, ved å si: «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hår dere har på hodet, er telt. Så frykt ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.» (Lukas 12: 6, 7) Vi er så verdifulle i Guds øyne at han merker seg hver minste ting ved oss. Han vet ting om oss som vi ikke vet selv, for han har dyp omsorg for hver enkelt av oss. — 1. Peter 5: 7.

Da Sarah ble klar over at Gud viste henne personlig interesse, ble det lettere for henne å få større selvaktelse. «Jeg har alltid hatt ærefrykt for Skaperen, men så begynte jeg å innse at han bryr seg om meg som person. Jeg forstod at uansett hva barna mine gjør, uansett hva mannen min gjør, og uansett hvordan mor og far oppdrog meg, så har jeg et personlig vennskap med Jehova. Da begynte min selvaktelse virkelig å vokse.»

Ettersom Gud betrakter sine tjenere som noe verdifullt, avhenger ikke vårt menneskeverd av at andre mennesker godtar oss. Det er naturligvis ikke noe hyggelig at andre avviser oss. Men når vi bruker en annens syn på oss som målestokk på vårt eget menneskeverd, risikerer vi å bli deprimert. Kong David, en mann etter Guds hjerte, ble ved en anledning kalt «usling», et verdiløst menneske. Men David innså at Sjimi, han som kalte ham dette, hadde et problem, og han betraktet ikke bemerkningen som en endelig bedømmelse av hva han var verd som menneske. Senere bad Sjimi faktisk om unnskyldning, som folk ofte gjør. Og selv om noen kritiserer deg med god grunn, må du være klar over at kritikken er rettet mot en bestemt ting du har gjort, og ikke mot ditt menneskeverd. — 2. Samuelsbok 16: 7; 19: 18, 19.

Det at Sarah foretok et personlig studium av Bibelen og bibelsk litteratur og overvar Jehovas vitners møter, hjalp henne til å legge grunnlaget for et godt forhold til Gud. «Men det som hjalp mest, var at jeg forandret innstilling med hensyn til bønn,» fortalte hun. «Før trodde jeg at vi bare kunne be Gud om vesentlige ting og ikke skulle bry ham med ubetydelige problemer. Nå føler jeg at jeg kan snakke med ham om alt. Hvis jeg er nervøs på grunn av en avgjørelse jeg må ta, ber jeg ham hjelpe meg til å være rolig og fornuftig. Jeg kommer i et enda nærere forhold til ham når jeg ser at han besvarer bønnene og hjelper meg med å komme gjennom hver dag og hver vanskelig situasjon.» — 1. Johannes 5: 14; Filipperne 4: 7.

Ja, forvissningen om at Gud er personlig interessert i deg, at han forstår dine begrensninger og vil gi deg den styrke du trenger for å takle hver dags problemer, er nøkkelen til bekjempelsen av depresjon. Men noen ganger vil ikke depresjonen gi seg, uansett hva du gjør.

’Tok én time om gangen’

«Jeg har prøvd alt, deriblant næringstilskudd og antidepressive medikamenter,» sier Eileen, en 47 år gammel kvinne og mor som har kjempet med dyp depresjon i mange år. «Jeg har lært å rette på en gal tankegang, og det har hjulpet meg til å bli mer fornuftig. Men likevel er jeg fremdeles deprimert.»

Det at du ikke blir kvitt depresjonen, behøver ikke å bety at du ikke kjemper på en dyktig måte. Legene vet ikke alt om behandlingen av sykdommen. I noen tilfelle er depresjonen en bivirkning av noen medisiner som blir tatt for å behandle en alvorlig sykdom. Slike medisiner har altså en ulempe, men de har også den fordel at de kan behandle et annet medisinsk problem som en mener er større.

Det hjelper naturligvis å åpne seg helt for en forståelsesfull person. Det er imidlertid ingen andre mennesker som virkelig vet hvor vondt du har det. Men Gud vet det, og han vil hjelpe deg. «Jehova har gitt meg den styrke jeg trenger for å fortsette å forsøke,» fortalte Eileen. «Han har ikke latt meg gi opp, og han har gitt meg håp.»

Med Guds hjelp, andres forståelse og støtte og dine egne anstrengelser vil du ikke bli så motløs at du gir opp. Med tiden kan du tilpasse deg depresjonen, akkurat som du ville ha gjort med en hvilken som helst kronisk sykdom. Det er ikke lett å holde ut, men det er mulig! Jean, som ikke overvant sin alvorlige depresjon, sa: «Vi tok ikke engang én dag om gangen. Vi tok heller én time om gangen.» Det som hjalp både Eileen og Jean til å holde det gående, var det håpet som Bibelen holder fram. Hva går det ut på?

Et dyrebart håp

Bibelen snakker om en tid i nær framtid da Gud «skal tørke bort hver tåre fra [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Guds rike skal da sørge for at alle de jordiske undersåttene blir fullstendig helbredet, både fysisk og psykisk. — Salme 37: 10, 11, 29.

Det er ikke bare fysisk smerte som vil bli fjernet; psykiske plager og lidelser vil også forsvinne. Jehova lover: «Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!» (Jesaja 65: 17, 18) For en lettelse det vil være å bli befridd for fortidens byrder og hver dag våkne med et krystallklart sinn, ivrig etter å ta fatt på dagens virksomhet! Menneskene vil ikke lenger være hemmet av en nedtrykt sinnstilstand.

Når verken ’døden, sorg eller skrik’ skal være mer, vil også følelsen av tragiske tap og daglige følelsesmessige påkjenninger som nå fører til depresjon, være borte. Ettersom godhet, sannhet og fred kommer til å prege forholdet mennesker imellom, vil det også være slutt på bitre konflikter. (Salme 85: 11, 12) Etter hvert som syndens virkninger vil bli fjernet, vil det være en stor glede endelig å kunne leve helt opp til Guds rettferdige normer og virkelig ha indre fred.

Disse fascinerende framtidsutsiktene er en sterk spore til å fortsette kampen, uansett hvor intens depresjonen blir. For i Guds nye verden vil menneskene være fullkomne og ha vunnet en fullstendig seier over depresjon. For noen gode nyheter det er!