prestasjonene måtte være. Vær raus med rosen. På den annen side bør du ikke forsømme disiplinen. Barn trenger faste rammer, og dette er enda viktigere for dem som har lærevansker. Fortell barnet hva du forventer, og hold deg til de normene du har fastsatt.

Lær deg dessuten å betrakte situasjonen på en realistisk måte. Dette er blitt illustrert på denne måten: «Tenk deg at du går på din favorittrestaurant og bestiller kalvekoteletter. Når kelneren setter tallerkenen foran deg, oppdager du at du har fått lammekoteletter. Begge deler er nydelige retter, men du var innstilt på kalvekjøtt. Mange foreldre trenger å foreta en forandring i måten å tenke på. Det kan nok være at du ikke var innstilt på lammekjøtt, men du oppdager at det smaker herlig. Slik er det også når du oppdrar barn som har spesielle behov.» — Parenting a Child With a Learning Disability.

«Sitt stille og hør etter!»

Å leve med oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet

«Jim hadde hele tiden sagt at Cal rett og slett var bortskjemt, og at hvis vi — det vil si jeg — tok ham hardt nok, ville han skjerpe seg. Så sa legen til oss at det ikke var meg eller oss eller Cals lærere det var noe i veien med; noe var virkelig galt fatt med den lille gutten vår.»

CAL lider av oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet, ADHD (forkortelse for «attention deficit hyperactivity disorder»).a Det er en tilstand som kjennetegnes av uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Man anslår at mellom tre og fem prosent av alle skolebarn lider av ADHD. «Sinnet deres er som et TV-apparat hvor kanalvelgeren ikke virker som den skal,» sier spesialpedagogen Priscilla L. Vail. «Den ene tanken leder til den neste, uten system eller sammenheng.»

La oss ganske kort se på tre vanlige symptomer på ADHD.

Uoppmerksomhet: Et barn som har ADHD, kan ikke sortere ut uvesentlige detaljer og konsentrere seg om ett emne. Han blir følgelig lett distrahert av ting han ser, hører eller lukter.b Han følger med, men det er ikke noe i hans omgivelser som spesielt fanger hans oppmerksomhet. Han kan ikke se hva som i første rekke fortjener hans oppmerksomhet.

Impulsivitet: Et ADHD-barn handler før han tenker, uten å ta hensyn til konsekvensene. Dømmekraften og evnen til å planlegge er det så som så med, og noen ganger kan han komme til å gjøre noe som er farlig. «Han farer ut i gaten, hopper opp på en avsats, klatrer opp i et tre,» skriver psykiateren Paul Wender. «Dermed får han flere skrubbsår, skrammer og blåmerker enn andre og flere besøk hos legen.»

Hyperaktivitet: Hyperaktive barn er konstant urolige. De kan ikke sitte stille. Dr. Gordon Serfontein skriver i sin bok The Hidden Handicap: «Selv når de er blitt eldre, vil man hvis man iakttar dem nøye, oppdage en eller annen vedvarende bevegelse, enten i bena, føttene, armene, hendene, leppene eller tungen.»

Noen barn som er uoppmerksomme og impulsive, er likevel ikke hyperaktive. Deres tilstand blir noen ganger omtalt som oppmerksomhetssvikt, ADD (forkortelse for «attention deficit disorder»). Psykiateren Ronald Goldberg forklarer at ADD «kan forekomme uten noen som helst hyperaktivitet eller med en hvilken som helst grad av det — fra knapt merkbar hyperaktivitet via nokså plagsom hyperaktivitet og videre til ytterst hemmende».

Hva er det som forårsaker ADHD?

I årenes løp har man ment at konsentrasjonsvansker har kommet av alt fra dårlig oppdragelse til fluorescerende belysning. Nå antar man at ADHD har sammenheng med visse funksjonsforstyrrelser i hjernen. I 1990 testet det amerikanske institutt for mentalhygiene 25 voksne som hadde ADHD-symptomer, og kom til at de omsatte glukose langsommere i nettopp de områdene i hjernen som styrer bevegelse og oppmerksomhet. I omkring 40 prosent av ADHD-tilfellene ser det ut til at vedkommendes arveanlegg spiller en rolle. The Hyperactive Child Book nevner at andre faktorer som kan ha sammenheng med ADHD, er morens bruk av alkohol eller narkotika under svangerskapet, blyforgiftning og i enkeltstående tilfeller barnets kosthold.

Som ungdom og som voksen

I de senere år har legene kommet til at ADHD ikke bare er en tilstand som forekommer hos barn. Psykiateren Larry Silver sier: «Det er nokså typisk at foreldre kommer med et barn til behandling og sier: ’Jeg var også sånn da jeg var liten.’ Så innrømmer de at de fortsatt har problemer med å stå i kø, sitte på møter og få ting unna.» Nå mener man at omkring halvparten av alle barn med ADHD tar med seg i hvert fall noen av sine symptomer inn i ungdomsalderen og voksen alder.

I ungdommen kan det være at noen som har ADHD, går over fra å ha en risikofylt oppførsel til å ha en kriminell atferd. «Før var jeg redd for at han ikke skulle komme inn på college,» sier moren til en ungdom som har ADHD. «Nå er det min bønn at han bare må holde seg ute av fengselet.» At man kan ha grunn til en slik frykt, framgår av en undersøkelse hvor 103 hyperaktive ungdommer ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 100 barn som ikke hadde ADHD. Newsweek melder: «Da de var kommet opp i begynnelsen av 20-årene, var det dobbelt så stor sannsynlighet for at de som var i den hyperaktive gruppen, hadde vært arrestert, fem ganger så stor sannsynlighet for at de var blitt dømt for grove forbrytelser, og ni ganger så stor sannsynlighet for at de hadde sonet fengselsstraff.»

For en voksen byr ADHD på en uvanlig rekke problemer. Dr. Edna Copeland sier: «En hyperaktiv gutt kan som voksen bli en som hyppig skifter jobb, får sparken mange ganger, pusler med småting hele dagen og er rastløs.» Når man ikke forstår årsaken, kan disse symptomene være en belastning for et ekteskap. En som var gift med en mann som hadde ADHD, sa: «I enkle samtaler hørte han ikke engang hva jeg sa. Det var som om han alltid var et annet sted.»

Dette er vanlige trekk som mange mennesker har — i hvert fall til en viss grad. «Du må spørre om symptomene alltid har vært der,» sier dr. George Dorry. Han nevner for eksempel at hvis en mann har vært glemsk bare siden han mistet jobben, eller siden han ble far, er det ikke snakk om noen funksjonsforstyrrelse.

Hvis en virkelig har ADHD, er symptomene dessuten så omfattende at de berører nesten enhver side ved en persons liv. Slik var det med 38 år gamle Gary, en intelligent, energisk mann som tydeligvis ikke klarte å fullføre noe som helst uten å bli distrahert. Han har allerede hatt over 120 jobber. «Jeg hadde ganske enkelt avfunnet meg med at jeg ikke kunne få til noe,» sa han. Men både Gary og mange andre — både barn, ungdommer og voksne — har fått hjelp til å leve med ADHD. Hvordan?

[Fotnoter]

Hvordan man kan møte utfordringen

I ÅRENES løp har det vært foreslått forskjellige former for behandling av ADHD. Noen av behandlingsmåtene har dreid seg om kostholdet. Men enkelte undersøkelser tyder på at tilsetningsstoffer i maten vanligvis ikke forårsaker hyperaktivitet, og at ernæringsmessige løsninger ofte er ineffektive. Annen behandling er medisinering, atferdsmodifisering og kognitiv trening (opptrening av de tankemessige funksjonene).a

Medisinering. Ettersom ADHD etter alt å dømme dreier seg om en funksjonsforstyrrelse i hjernen, har mange hatt nytte av å bruke medikamenter som gjenoppretter den rette kjemiske balanse.b Men medikamenter kan ikke ta læringens plass. De bare hjelper barnet til å konsentrere seg og gir ham et grunnlag å lære seg nye ferdigheter på.

Det er også mange voksne med ADHD som er blitt hjulpet av medikamenter. Men både unge og voksne bør være forsiktige, for enkelte sentralstimulerende midler som blir brukt for å behandle ADHD, kan være vanedannende.

Atferdsmodifisering. Det at et barn har ADHD, fritar ikke foreldrene fra forpliktelsen til å oppdra det. Selv om barnet kan ha spesielle behov i den forbindelse, gir Bibelen foreldre denne formaningen: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» (Ordspråkene 22: 6) Barbara Ingersoll sier i sin bok Your Hyperactive Child: «Foreldre som bare gir opp og lar sitt hyperaktive barn slå seg rebelsk, gjør ikke sitt barn noen tjeneste. Som et hvilket som helst annet barn trenger det hyperaktive barnet en konsekvent oppdragelse, samtidig som det trenger å bli vist respekt som person. Dette innebærer klare grenser og passende former for belønning og avstraffelse.»

Det er derfor viktig at foreldrene har et strukturert opplegg, med en bestemt grensesetting. Det bør dessuten være faste rutiner for de daglige gjøremålene. Foreldrene vil kanskje gi barnet et visst spillerom når det gjelder hvordan dagen skal legges opp, for eksempel tidspunktene for når han skal gjøre lekser, studere, bade og så videre. Foreldrene bør så følge opp og passe på at planen for den daglige rutinen nøye blir fulgt. Det er blitt sagt: «Leger, psykologer, lærere og andre i skoleverket er forpliktet overfor barnet og barnets foreldre til å forklare at diagnosen ADD eller ADHD ikke gir en rett til å oppføre seg som en vil, men snarere er en forklaring som kan føre til berettiget hjelp for vedkommende barn.» — Phi Delta Kappan.

Kognitiv trening. Dette går blant annet ut på å hjelpe barnet til å forandre syn på seg selv og sin tilstand. «Folk med oppmerksomhetssvikt føler seg ’stygge, dumme og slemme’, enda de er pene, intelligente og godhjertete,» sier psykiateren Ronald Goldberg. Et barn som har ADD eller ADHD, trenger derfor å få et korrekt syn på sitt egenverd og å vite at det går an å hanskes med konsentrasjonsvanskene. Dette er særlig viktig i ungdomstiden. Når en som har ADHD, kommer opp i tenårene, kan det være at han har fått mye kritikk fra jevnaldrende, lærere, søsken og kanskje til og med fra foreldrene. Nå trenger han å sette seg realistiske mål og å bedømme seg selv på en rimelig, ikke streng, måte.

De ovennevnte behandlingsmåtene kan også benyttes av voksne som har ADHD. «Modifiseringer er naturlig med alderen,» skriver Goldberg, «men behandlingens grunnpilarer — medikamenter i de tilfeller hvor det er tilrådelig, atferdsmodifisering og kognitiv [trening] — gjelder hele livet igjennom.»

Hvordan man kan være til hjelp og støtte

John, som er far til en ungdom med ADHD, sier til foreldre i samme situasjon: «Lær alt dere kan, om dette problemet. Treff informerte valg. Framfor alt: Vær glad i barnet og bygg ham opp. Lav selvaktelse kan ta knekken på ham.»

For at et barn med ADHD skal få den nødvendige støtte, må begge foreldrene samarbeide. Dr. Gordon Serfontein skriver at et barn med ADHD trenger «å vite at han er elsket hjemme, og at kjærligheten kommer fra den kjærlighet som rår mellom foreldrene». (Uthevet av oss.) Dessverre blir ikke barnet alltid vist en slik kjærlighet. Dr. Serfontein sier videre: «Det er fastslått at i en familie der det er [et barn med ADHD], er det nesten 33 prosent så stor sannsynlighet for et konfliktfylt eller havarert ekteskap som i befolkningen ellers.» For å forhindre slike konflikter bør faren spille en vesentlig rolle i oppdragelsen av ADHD-barnet. Ansvaret bør ikke bare ligge på moren. — Efeserne 6: 4; 1. Peter 3: 7.

Nære venner kan også være til stor støtte, selv om de ikke tilhører familien. Hvordan kan de det? «Vær vennlig,» sier John, som ble sitert i sted. «Døm ikke situasjonen bare etter det du ser. Bli kjent med barnet. Snakk med foreldrene også. Hvordan har de det? Hva har de å slite med fra dag til dag?» — Ordspråkene 17: 17.

Medlemmene av den kristne menighet kan gjøre mye for å hjelpe og støtte både barnet og foreldrene. Hvordan? Ved å ha rimelige forventninger. (Filipperne 4: 5) Det kan nok hende at et barn med ADHD blir nokså uregjerlig. Istedenfor hjerteløst å si: «Hvorfor kan du ikke få skikk på ungen din?», eller: «Hvorfor tar du ham ikke hardere?» vil en oppmerksom trosfelle skjønne at foreldrene kanskje allerede har mer enn nok med den krevende oppgaven å oppdra et ADHD-barn. Foreldrene bør naturligvis gjøre hva de kan for å dempe barnets urolige atferd. Uansett bør de som er beslektet i troen, bestrebe seg på å ’vise samfølelse’ og å ’komme med en velsignelse’ istedenfor å si noe skarpt i irritasjon. (1. Peter 3: 8, 9) Ofte er det faktisk gjennom medfølende trosfeller at Gud «trøster dem som er nedslått». — 2. Korinter 7: 5—7.

De som studerer Bibelen, er klar over at all menneskelig ufullkommenhet, deriblant lærevansker og ADHD, er nedarvet fra det første menneske, Adam. (Romerne 5: 12) De vet også at Skaperen, Jehova, vil oppfylle sitt løfte om å skape en rettferdig, ny verden hvor det ikke vil være sykdommer og lidelser. (Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 1—4) Denne forsikringen er til stor hjelp og støtte for dem som lider av slike funksjonsforstyrrelser som ADHD. «Alderen, treningen og erfaringen hjelper vår sønn til å forstå og til å leve med sin funksjonshemning,» sier John. «Men han kommer aldri til å bli helt frisk i denne tingenes ordning. Det er vår daglige trøst at Jehova vil korrigere vår sønns forstyrrelse i den nye verden og gjøre det mulig for ham å glede seg over livet fullt ut.»