Comenius — grunnleggeren av moderne pedagogikk

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TSJEKKIA

SOM lærer i 1600-tallets skoleverk var Johann Comenius fullt klar over skolens feil og mangler. Sant nok hadde aldri noe undervisningssystem vært perfekt, men skoleverket i Europa på 1600-tallet var rett og slett elendig.

I stedet for å stå på sidelinjen og slynge ut klager og beskyldninger bestemte Comenius seg for å gjøre noe med saken. Hva gjorde han, og hvorfor gjorde han det? Og hva kan vi lære av denne mannen, som blir kalt grunnleggeren av moderne pedagogikk?

Oppvekst og utdannelse

Johann Amos Comenius (Jan Ámos Komenský på tsjekkisk, som var morsmålet hans) ble født den 28. mars 1592 i Morava, et område i det som i dag er Tsjekkia. Han var den yngste av fem søsken og den eneste sønnen til et nokså velstående ektepar av bondestanden.

Foreldrene hans var medlemmer av Brødreuniteten (som senere ble kjent som De böhmiske brødres unitet, eller den moraviske kirke), en religiøs gruppe som oppstod på midten av 1400-tallet under innflytelse av valdenserne og reformatorer som Petr Chelčický. Da Comenius hadde fullført sin utdannelse i Tyskland, vendte han tilbake til sitt hjemland. Senere, som 24-åring, ble han ordinert til prest i Brødreuniteten.

Hvorfor han gikk i landflyktighet

I 1618 fikk Comenius ansvaret for det lille sognet Fulnek, som ligger cirka 240 kilometer øst for Praha. På den tiden var den katolske motreformasjonen mot protestantismen i full gang i Europa. Spenningene mellom katolikker og protestanter fortsatte å stige helt til trettiårskrigen (1618—48) til slutt brøt ut.

Etter ti år med krig ble den romersk-katolske religion erklært for å være den eneste lovlige religionen i Morava. Comenius og andre som tilhørte overklassen, måtte velge — godta katolisismen eller forlate landet. Comenius ville ikke konvertere, så han og familien flyttet til den lille byen Leszno, som var et ledende sentrum for virksomheten til Brødreuniteten i Polen. Slik begynte en landflyktighet som skulle vare i 42 år. Han slo seg aldri ned i hjemlandet igjen.

«De slakter hjernen»

Comenius begynte å undervise i latin ved Leszno gymnas — en forberedende skole for universitetsstudenter. Men det gikk ikke lang tid før han ble misfornøyd med de mangelfulle undervisningsmetodene, og det hadde han all grunn til.

Skoleverket på Comenius’ tid var i en elendig forfatning. Det var for eksempel bare menn som ble ansett for å være verdige til å få en utdannelse. Likevel ble menn som var født inn i fattigdom, holdt utenfor. Klasseromsundervisningen gikk stort sett ut på å fylle elevenes sinn med latinske ord, setninger og syntaks. Hvorfor? Fordi i middelalderen hadde den katolske kirke, som holdt gudstjenestene på latin, kontrollen over de fleste skolene. Det var derfor viktig å undervise i latin for å sikre at det hele tiden fantes yngre krefter som etter hvert kunne overta etter de eldre prestene.

Man tenkte ikke på å ha konkrete mål med opplæringen, og undervisningen var heller ikke lagt opp slik at elevene gradvis kunne lære seg mer kompliserte ting. Disiplinen var streng, noen ganger brutal, og den moralske tilstanden var fryktelig.

Det er derfor ikke så rart at den skotske pedagogen Simon Laurie en gang omtalte 1600-tallets skoleverk som «håpløst tilfeldig» og «uinteressant». Comenius var enda skarpere. Han sa om skolene at «de slakter hjernen».

En ny undervisningsmetode tar form

Comenius var ikke den første som snakket høyt om at skolen måtte forbedres. I England hadde Francis Bacon fordømt det at man la så stor vekt på latin, og han hadde foreslått å vende tilbake til et studium av naturen. Wolfgang Ratke og Johann Valentin Andreae i Tyskland og andre prøvde også å gjøre forbedringer. Men ingen av disse fikk offisiell støtte for ideene sine.

Comenius la fram et system som gjorde det å lære til noe lystbetont, ikke til slit og strev. Han kalte sin plan for opplæring for pampaedia, som betyr «universal oppdragelse». Målet var å skape en fremadskridende undervisningsmetode som kunne være nyttig for alle. Han sa at barn burde få trinnvis opplæring, slik at forståelsen av enkle begreper naturlig førte til forståelse av mer innviklede begreper. Comenius gikk også inn for at man heller skulle bruke morsmålet enn latin i de første skoleårene.

Men opplæring er ikke noe som bør begrenses til ungdomstiden, for man bør fortsette å lære hele livet. Comenius skrev at studium bør være «fullt ut anvendelig, fullt ut lystbetont, og slik at skolen blir en lek, altså en behagelig opptakt til hele vårt liv». Han mente også at skolen ikke bare burde fokusere på å utdanne intellektet, men hele personen — at utdannelsen bør innbefatte moralsk og åndelig veiledning.

Johann Comenius’ verker

Det første av Comenius’ verker som ble utgitt som undervisningshjelpemiddel, var Informatoriet for skolen hennar mor, i 1630 (norsk oversettelse 1966).a Denne boken kunne mødre og barnepiker bruke når de underviste barn hjemme. I 1631 ble denne etterfulgt av Janua linguarum reserata, som praktisk talt revolusjonerte latinundervisningen. Den var trykt i parallelle spalter med tekst, en på tsjekkisk og en på latin. Slik kunne man altså lett sammenligne de to språkene, noe som gjorde det mye lettere å lære. Den reviderte utgaven av denne læreboken ble så godt mottatt at den etter hvert ble oversatt til 16 språk.

Comenius’ mest berømte og kanskje enkleste verk var Orbis sensualium pictus, en illustrert lærebok for barn. Den var også en milepæl i pedagogikkens historie. Ellwood Cubberley, en av vårt århundres professorer i pedagogikk, sier at denne boken «var uten konkurrent i Europa i 115 år, og den ble brukt som en innledende lærebok i nesten 200 år». Når mange av dagens lærebøker bruker bilder som hjelp i undervisningen, følger de faktisk i hovedtrekk utformingen til Comenius’ verker.

Comenius ble snart hyllet som geni. Over hele Europa så de lærde på ham som en leder, og de søkte råd hos ham. Ifølge boken Magnalia Christi Americana ble Comenius så berømt at han i 1654 ble tilbudt stillingen som rektor ved Harvard universitet i Cambridge i Massachusetts. Men Comenius takket nei, for han traktet ikke etter berømmelse, ære eller en høy stilling.

Hva var det som motiverte ham?

Når man har sett nærmere på Comenius’ liv, er det naturlig at man lurer på hva det var som motiverte ham. Comenius så på opplæring som en forenende kraft for menneskeheten. Han hevdet at universal oppdragelse kan være med på å bevare verdensfreden.

Comenius knyttet også kunnskap til gudfryktighet. Han mente at menneskene ved å ta til seg kunnskap til slutt vil bli ledet til Gud. Og det kan ha vært hans fremste motiv.

Det Comenius forstod om pedagogikk, gjelder like fullt i dag. Hans systematiske undervisningsmetoder, deriblant bruken av visuelle hjelpemidler, benyttes verden over. De blir også brukt i den litteraturen som Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap utgir. Vi kan også med fordel gjøre bruk av hans metoder når vi studerer Bibelen for oss selv eller sammen med familien. Hvordan?

«Elever bør ikke bli overlesset med stoff som ikke står i forhold til deres alder, forståelse og nåværende forutsetninger,» skrev Comenius. Så når du underviser barna dine i Bibelen eller i et hvilket som helst emne, bør du prøve å tilpasse undervisningen til dem. I stedet for å bruke en formell spørsmål-og-svar-metode kan du kanskje fortelle dem om personer i Bibelen. Engasjer dem. Du kan kanskje få dem til å tegne bilder av bibelske episoder eller oppmuntre dem til å spille roller i en dramatisering av bibelske begivenheter. Bruk fantasien! Resultatene vil være anstrengelsene vel verd. — Ordspråkene 22: 6.

Dra også full nytte av den illustrerte litteraturen som er utformet spesielt med tanke på å gi barn og unge fremadskridende undervisning, for eksempel Min bok med fortellinger fra Bibelen og De unge spør — tilfredsstillende svar.b Og når du studerer Bibelen med noen, uansett hvor gamle de er, bør du få dem til å føle at det de lærer, er «fullt ut anvendelig, fullt ut lystbetont».

En varig arv

Da byen Leszno ble herjet av brann i 1656, mistet Comenius nesten alle sine eiendeler. Men heldigvis etterlot han seg andre slags verdier. Boken A Brief History of Education sier: «Comenius . . . flyttet hovedtyngden i undervisningen fra ord til ting, og han gjorde undervisningen i vitenskapelig kunnskap og nyttige opplysninger om verden til grunntonen i sitt arbeid.»

Ja, Comenius kan med rette få æren for å ha gjort undervisning til en vitenskap. Hans undervisningsmetoder nærmest revolusjonerte undervisningen av barn på skolen. Den amerikanske pedagogen Nicholas Butler sa: «Comenius har en fremtredende plass i pedagogikkens historie. Han setter sitt preg på hele vår tids grunnskole.» Også Jehovas vitner, som ivrig studerer Bibelen, har all grunn til å takke grunnleggeren av moderne pedagogikk.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 23]

Noen av Johann Comenius’ undervisningsprinsipper

Om mengden av stoff i undervisningen: «Læreren bør ikke lære bort så mye som han selv kan, men så mye som eleven kan forstå.»

Om undervisningsmetoder: «Å undervise godt er å få noen til å lære raskt, velvillig og grundig.»

«En dyktig lærer vet hvordan han tålmodig skal bære over med elevenes uvitenhet, og også hvordan han skal fordrive denne uvitenheten på en virkningsfull måte.»

«Å undervise er rett og slett å vise hvordan saker skiller seg ut fra hverandre i de forskjellige formål, former og opphav. . . . Den som forklarer forskjeller på en god måte, underviser derfor på en god måte.»

Om logisk sammenheng: «Det som ikke er fornuftig, kan verken bli forstått eller verdsatt og kan derfor ikke innprentes i hukommelsen.»

«Når noen opplysninger mangler, er det nesten umulig å forstå eller bedømme et spørsmål, og like umulig å huske det.»

Om forståelse: «Å forstå noe er i hovedsak et spørsmål om å oppfatte hvorfor og hvordan enhver side av saken har sammenheng med noe annet, og hvordan og i hvilken utstrekning den skiller seg ut fra noe som ligner.»

«Det er blitt sagt at vi bør lese noe én gang for å se hva det handler om, en andre gang for å forstå det, en tredje gang for å innprente det i hukommelsen, og den fjerde gangen bør vi repetere det stille for oss selv for å teste om vi virkelig har forstått det.»

[Bilde]

En side fra «Orbis sensualium pictus», en utgave fra 1883

[Bilde på side 24]

En tysk abc-bok fra 1775 som anvender Comenius’ prinsipper for undervisning