De unge spør . . .

Mobbing — hva galt er det i det?

«Jammen det var jo bare for moro skyld! Er det noe å ta så på vei for? Forresten fortjente Ron det.»

DU ER kanskje større og sterkere enn de fleste av kameratene dine. Eller kanskje du er kjapp i replikken, sarkastisk og aggressiv. Uansett har du lett for å skremme og erte andre eller å gjøre noen til latter.

Selv om det å mobbe andre kan få vennene dine til å le, er det ingen ubetydelig sak. Noen forskere har funnet ut at mobbing har en mer skadelig innvirkning på ofrene enn de tidligere hadde tenkt seg. En undersøkelse som ble foretatt blant amerikanske skoleungdommer, viste at «90 prosent av dem som var blitt mobbet, sa at det hadde hatt uheldige følger på visse områder — dårligere karakterer, større engstelse og tap av venner og samvær med andre». En 13 år gammel gutt i Japan «hengte seg og etterlot en utførlig beskrivelse av tre års mobbing».a

Hva er det som gjør en person til en mobber? Og hvis du er en mobber, hvordan kan du da forandre deg?

Hva er en mobber?

Bibelen forteller om mobbere som levde før vannflommen på Noahs tid. De ble kalt nefilim, et ord som betyr «de som får andre til å falle». Under deres terrorvelde ’ble jorden full av vold’. — 1. Mosebok 6: 4, 11.

Det er imidlertid ikke bare en som slår andre eller herser med dem, som er en mobber. Enhver som behandler andre — særlig de som er svake eller sårbare — på en ubarmhjertig eller foraktelig måte, er en mobber. (Jevnfør Forkynneren 4: 1.) Mobbere forsøker å true, skremme og ha kontroll. Men de fleste bruker munnen, ikke knyttneven. Denne form for trakassering gir seg i virkeligheten oftest utslag i følelsesmessig tyrannisering. Den kan derfor innbefatte fornærmelser, spydigheter, latterliggjøring og utskjelling.

Ofte kan mobbingen være nokså utspekulert. Tenk for eksempel på hva som hendte Lisa.b Hun vokste opp sammen med en flokk venninner. Men da hun ble 15 år, begynte tingene å forandre seg. Lisa ble svært pen og begynte å tiltrekke seg en god del oppmerksomhet. Hun forteller: «Venninnene mine begynte å holde meg utenfor og si stygge ting om meg bak min rygg — og også direkte til meg.» De spredte dessuten løgner om henne i et forsøk på å ødelegge hennes rykte. Ja, på grunn av misunnelse mobbet de henne på en hard og ubarmhjertig måte.

Hva gjør noen til mobbere?

Aggressiv oppførsel har ofte tilknytning til miljøet hjemme. «Faren min var aggressiv,» sier en ungdom som heter Svein, «så derfor ble jeg aggressiv.» Aron hadde det også vanskelig hjemme. Han forteller: «Jeg var klar over at folk visste hvordan forholdene var hjemme — at de var annerledes — og jeg likte ikke at folk syntes synd på meg.» Så da Aron begynte å ta del i idrett, måtte han vinne. Men å vinne var ikke nok. Han måtte ydmyke sine motstandere — hele tiden minne dem om nederlaget deres.

Bent var på den annen side oppdratt av gudfryktige foreldre. Men han innrømmer: «Jeg fikk folk til å le, men av og til visste jeg ikke når jeg skulle slutte, og jeg såret andres følelser.» Bents ønske om å ha det moro og henlede oppmerksomheten på seg selv fikk ham til å unnlate å ta hensyn til andres følelser. — Ordspråkene 12: 18.

Andre ungdommer blir påvirket av fjernsynet. Kriminalfilmer forherliger «tøffe karer» og får det til å virke umandig å være vennlig. Populære komedier er fulle av sarkasme. Nyhetsmeldinger framhever ofte slåssingen og det grove språket under sportsbegivenheter. Vennene våre kan også ha innvirkning på hvordan vi behandler andre. Når kameratene våre oppfører seg som bøller, er det lett å slutte seg til dem for ikke selv å bli mobbet.

Hvis du driver med mobbing — uansett hvilken situasjon du er i — er det ikke bare ofrene dine som blir skadet.

Livslange følger

Bladet Psychology Today melder: «Mobbingen begynner kanskje i barndommen, men den fortsetter inn i voksen alder.» En undersøkelse som ble offentliggjort i The Dallas Morning News, viste at «65 prosent av de guttene som var mobbere da de gikk i andre klasse, var blitt dømt for lovovertredelser før de hadde fylt 24».

Det er nok så at ikke alle mobbere blir forbrytere. Men det å gjøre det til en vane å såre andres følelser kan skape store problemer for deg senere i livet. Hvis du fortsetter med det etter at du har giftet deg, kan det resultere i alvorlige følelsesmessige påkjenninger for din ektefelle og dine barn. Ettersom arbeidsgivere foretrekker folk som vet hvordan de skal komme godt overens med andre, kan din oppførsel berøve deg mulighetene til å skaffe deg en jobb. Du kan også gå glipp av framtidige privilegier i den kristne menighet. «Jeg har lyst til å bli kvalifisert til å tjene som eldste en gang i framtiden,» sier Bent, «og far hjalp meg til å forstå at folk ikke vil komme til meg med sine problemer hvis de tror at jeg kanskje kommer til å si noe sarkastisk.» — Titus 1: 7.

Hvordan du kan forandre deg

Vi ser ikke alltid klart våre egne feil. Bibelen gjør oss oppmerksom på at vi kan ’smigre oss selv så mye i våre egne øyne at vi ikke oppdager vår misgjerning, så vi kan hate den’. (Salme 36: 2) Du kan derfor prøve å spørre en av foreldrene dine, en nær venn eller en moden kristen om hva de har lagt merke til hos deg. Sannheten vil kanskje svi, men det kan også hende at den vil hjelpe deg til å forstå hvilke forandringer du trenger å gjøre. (Ordspråkene 20: 30) «Jeg tror at det å høre etter, var det som hjalp meg aller mest,» sier Aron. «De som var ærlige, fortalte meg hva det var jeg gjorde galt. Det var ikke alltid det jeg ønsket å høre, men det var det jeg virkelig trengte.»

Betyr det at du radikalt må forandre hele ditt vesen? Nei, det vil sannsynligvis bare være et spørsmål om å korrigere din tenkemåte og forandre noe ved din oppførsel. (2. Korinter 13: 11) Inntil nå har du kanskje for eksempel tenkt på deg selv som en som er andre overlegen på grunn av din størrelse eller styrke eller fordi du er kjapp i replikken. Men Bibelen oppfordrer oss til ’med et ydmykt sinn å anse andre for å være høyere enn oss selv’. (Filipperne 2: 3) Vær klar over at andre — uansett størrelse eller styrke — har beundringsverdige egenskaper som du ikke har.

Du trenger kanskje også å kvitte deg med tilbøyeligheten til å være aggressiv og dominerende. Pass på at du ’ikke med personlig interesse bare har øye for dine egne saker’, men at du «også med personlig interesse har øye for de andres saker». (Filipperne 2: 4) Hvis du må si ifra om noe, så gjør det uten å være spydig eller grov i munnen og uten å fornærme noen. — Efeserne 4: 31.

Hvis du blir fristet til å mobbe noen, så husk at Gud utslettet nefilim i gammel tid fordi de gjorde det samme. (1. Mosebok 6: 4—7; 7: 11, 12, 22) Flere hundre år senere, på profeten Esekiels tid, gav Gud uttrykk for sitt store mishag med dem som «skubbet» og «stanget» de hjelpeløse. (Esekiel 34: 21) Det at en vet at Jehova hater mobbing, kan være en sterk drivkraft som får en til å gjøre de nødvendige forandringer.

Det hjelper også å be og meditere over bibelske prinsipper. Den gylne regel lyder: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Når du blir fristet til å skremme noen, så spør deg selv: «Liker jeg å bli mobbet, skremt og ydmyket? Hvorfor behandler jeg da andre slik?» Bibelen påbyr oss å være «gode mot hverandre, inderlig medfølende». (Efeserne 4: 32) Jesus var et fullkomment eksempel hva dette angår. Selv om han stod langt over menneskene, behandlet han alle med vennlighet, empati og respekt. (Matteus 11: 28—30) Forsøk å gjøre det samme hvis du står overfor noen som er svakere enn deg, eller som irriterer deg sterkt.

Men sett at den måten du blir behandlet på hjemme, gjør deg sint, og at det er det som er grunnen til din aggressive oppførsel. I noen tilfeller kan en slik vrede være berettiget. (Jevnfør Forkynneren 7: 7.) Men Bibelen forteller at den rettferdige mannen Job ble advart om at han måtte passe på ’at voldsom harme ikke lokket ham til hatske’ handlinger. Det ble også sagt til ham: «Vokt deg, så du ikke vender deg til det som er skadelig.» (Job 36: 18, 21) Selv om du blir dårlig behandlet, gir det deg ingen rett til å behandle andre dårlig. En bedre måte å gripe saken an på vil være å forsøke å snakke med foreldrene dine. Hvis du blir alvorlig trakassert, vil det kanskje være nødvendig å søke hjelp utenfra, så du kan bli beskyttet mot ytterligere skade.

Det vil kanskje ikke være lett å forandre seg, men det er mulig. Bent sier: «Jeg ber om dette nesten hver dag, og Jehova har hjulpet meg til å gjøre forbedringer.» Du kan også gjøre forbedringer i den måten du behandler folk på, og når du gjør det, vil du uten tvil oppdage at de liker deg bedre. Husk at folk kanskje er redd for mobbere, men det er ingen som virkelig liker dem.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 19]

«Mobbingen begynner kanskje i barndommen, men den fortsetter inn i voksen alder»

[Bilde på side 18]

Latterliggjøring er en form for mobbing