Årsakene til spottende tale
«Av hjertets overflod taler munnen.» — MATTEUS 12: 34.
FOR omkring to tusen år siden sa Jesus Kristus det ovenstående. Og det er ikke til å komme forbi at en persons ord ofte gjenspeiler hans dypeste følelser og motiver. De kan være prisverdige. (Ordspråkene 16: 23) På den annen side kan de også være svikefulle. — Matteus 15: 19.
Én kvinne beskrev mannen sin slik: «Han kan hisse seg opp helt uten grunn, og å leve sammen med ham er ofte som å gå gjennom et minefelt — jeg vet aldri hva som utløser et utbrudd.» Richard forteller at situasjonen er omtrent den samme i hans ekteskap. «Lydia er alltid på krigsstien,» sier han. «Hun nøyer seg ikke med å snakke; hun farer opp på en aggressiv måte og løfter pekefingeren mot meg som om jeg skulle være et barn.»
Sant nok kan det forekomme krangel selv i de beste ekteskap, og alle gifte menn og kvinner sier ting som de senere angrer på. (Jakob 3: 2) Men spottende tale i et ekteskap er noe mer enn dette; det innbefatter nedverdigende og kritisk tale som er basert på et ønske om å dominere eller ha makt over ektefellen. Noen ganger er ondsinnet tale pakket inn i en falsk form for mildhet. Salmisten David beskrev for eksempel en mann som var blid i røsten, men likevel hadde skumle hensikter: «Glattere enn smør er hans munns ord, men hans hjerte er innstilt på kamp. Hans ord er bløtere enn olje, men de er dragne sverd.» (Salme 55: 21; Ordspråkene 26: 24, 25) Uansett om den krenkende talen er åpenlyst ondsinnet eller kamuflert, kan den ødelegge et ekteskap.
Hvordan det hele begynner
Hva er det som gjør at en person tyr til spottende tale? Vanligvis kan slik tale spores tilbake til det en ser og hører. I mange land blir spydigheter, fornærmelser og ydmykelser betraktet som noe akseptabelt og til og med humoristisk.a Gifte menn kan lett bli påvirket av mediene, som gjerne framstiller «ekte mannfolk» som dominerende og aggressive.
Mange som rakker ned på sine nærmeste, vokste opp i et hjem der faren eller moren rett som det var fikk raserianfall og slynget ut hånsord og fornærmelser. Fra et tidlig tidspunkt lærte de dermed å se på den slags oppførsel som noe normalt.
Barn som vokser opp i et slikt miljø, plukker gjerne opp mer enn bare et bestemt talemønster; de kan også få et forvrengt syn på seg selv og andre. Hvis de for eksempel blir møtt med krenkende tale, kan de etter hvert miste følelsen av egenverd og dessuten utvikle et hissig gemytt. Men hva om de bare overhører at faren kommer med verbale angrep på moren? Selv små barn kan bli påvirket av farens forakt for kvinner. En gutt kan på denne måten lære at en mann bør ha makt over kvinner, og at måten å oppnå makt på er å skremme dem eller såre dem.
En hissig far eller mor kan komme til å fostre et hissig barn, som med tiden vokser opp til å bli «en eier av voldsom harme» og en som begår «mang en overtredelse». (Ordspråkene 29: 22, se NW, fotnoten.) Vanen med å gjøre bruk av krenkende tale kan dermed gå i arv fra den ene generasjonen til den neste. Det var med god grunn Paulus formante fedre: «Gjør ikke deres barn forbitret.» (Kolosserne 3: 21) Det er verdt å legge merke til at det greske ordet som blir oversatt med ’gjøre forbitret’, kan ha betydningen «forberede og oppildne til kamp». — Theological Lexicon of the New Testament.
Påvirkning fra en far eller en mor kan selvfølgelig ikke unnskylde dem som går til angrep på andre, enten det er verbalt eller på andre måter, men det kan i hvert fall gjøre det lettere å forstå hvordan det å ty til krenkende tale kan bli en inngrodd uvane. En ung mann utsetter kanskje ikke sin kone for fysisk mishandling, men krenker han henne med sine ord og sine luner? Ved å granske seg selv kan en mann oppdage at han har tilegnet seg sin fars forakt for kvinner.
De ovennevnte prinsippene gjelder naturligvis også for kvinner. Hvis en mor utsetter sin mann for verbal mishandling, kan det være at datteren behandler sin mann på samme måte når hun blir gift. Et bibelsk ordspråk lyder: «Det er bedre å bo i et øde land enn sammen med en arg kvinne med bitende tunge.» (Ordspråkene 21: 19, The Bible in Basic English) Ikke desto mindre er det menn som må være spesielt påpasselige i denne sammenhengen. Hvorfor det?
Undertrykkerens makt
I et ekteskap har mannen vanligvis mer makt enn sin kone. Han er nesten alltid sterkere fysisk sett, noe som gjør eventuelle trusler om fysiske overgrep desto mer skremmende.b Dessuten har mannen ofte en bedre fagutdannelse, bedre forutsetninger for å klare seg på egen hånd og større økonomisk frihet. Som følge av det kan en verbalt mishandlet kvinne lett føle at hun er fanget i en felle. Hun er kanskje enig i det den vise kong Salomo sa: «Jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem.» — Forkynneren 4: 1.
En kvinne kan bli forvirret hvis mannen hennes veksler mellom to ytterligheter — han er kanskje høflig og vennlig i det ene øyeblikket, men full av kritikk i det neste. (Jevnfør Jakob 3: 10.) Hvis en mann som skjeller ut sin ektefelle, dessuten er en god forsørger, kan det være at hans kone har dårlig samvittighet fordi hun føler at det er noe galt med ekteskapet. Kanskje hun til og med bebreider seg selv for mannens oppførsel. Én kvinne innrømmer: «I likhet med en fysisk mishandlet kvinne trodde jeg alltid at det var meg det var noe i veien med.» En annen kvinne sier: «Jeg fikk det for meg at hvis jeg bare ble flinkere til å forstå ham og ’være tålmodig’ med ham, ville jeg få fred.» Dessverre viser det seg ofte at mishandlingen fortsetter.
Det er virkelig sørgelig at mange menn misbruker sin makt ved å tyrannisere den kvinnen de har lovt å elske og ære. (1. Mosebok 3: 16) Men hva kan gjøres med en slik situasjon? «Jeg har ikke lyst til å gå fra ham,» sier en kvinne, «jeg vil bare at han skal slutte å mishandle meg.» Etter ni års ekteskap innrømmer en mann: «Jeg innser at jeg lever i et forhold som er preget av verbale overgrep, og at det er jeg som er overgriperen. Det jeg aller helst vil, er å forandre meg, ikke å bryte forholdet.»
Det er hjelp å få for dem som lever i et ekteskap som står i fare for å rakne fordi det blir sagt mange sårende ord. Det kan du lese om i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
a Det samme var tydeligvis tilfellet i det første århundre. Et teologisk oppslagsverk sier at «for grekerne var det en viktig side av livet å vite hvordan man skulle fornærme andre eller takle fornærmelser som man selv ble utsatt for». — The New International Dictionary of New Testament Theology.
b Verbal aggresjon kan være et springbrett til fysisk vold i hjemmet. (Jevnfør 2. Mosebok 21: 18.) En rådgiver for mishandlede kvinner sier: «Hver eneste kvinne som kommer for å få rettslig beskyttelse mot de slagene, knivhuggene og kvelertakene som setter livet hennes i fare, har også gjennomlevd en lang og smertefull periode med psykisk mishandling.»
[Uthevet tekst på side 6]
Sørgelig nok misbruker mange menn sin makt ved å tyrannisere den kvinnen de har lovt å elske og ære
[Bilde på side 7]
Et barn blir påvirket av den måten foreldrene behandler hverandre på