De unge spør . . .

Hvordan skal jeg få tid til å gjøre alle leksene mine?

«For mye skolearbeid» er blitt angitt som en av de mest alminnelige årsaker til stress blant de unge

«Hvis du ikke organiserer tiden din godt, sløser du bort mye tid på å finne ut hva som er det neste du skal gjøre»

’VI HAR ikke nok tid!’ Slik klaget en gruppe elever på den videregående skole. Hva var årsaken til problemet? Det var kravene fra skolen og alle hjemmeleksene. En ung jente som heter Véronique, sier: «Jeg begynner på skolen klokken åtte om morgenen og slutter halv seks om ettermiddagen, og jeg kommer ikke hjem før klokken er halv sju. Det er tøft. Foreldre tror at vi har det helt fantastisk når vi er på skolen. De forstår ikke at det er både trettende og stressende. Og når vi endelig kommer hjem, så har vi alle leksene vi må gjøre.» Sandrine, som er 17 år gammel, tilføyer: «Jeg bruker mellom to og tre timer på leksene mine hver kveld i tillegg til helgene.»

Véronique og Sandrine bor i Frankrike, hvor skoledagene er blant de lengste i Europa. Skoleelever i mange andre land føler seg også stresset, frustrert og overlesset på grunn av alt det som legger beslag på tiden deres. «For mye skolearbeid» er blitt angitt som en av de mest alminnelige årsaker til stress blant de unge.

Siden det nå er vanskeligere enn noensinne å få seg et arbeid i de fleste delene av verden, betrakter mange ungdommer det som helt avgjørende å ha en god utdannelse for å få seg en jobb. Violaine, som går på den videregående skole, sier: «Mulighetene for å få seg en anstendig jobb er blitt så små at ungdommer i dag innser at det bare er én ting å gjøre — STUDERE!»

Ikke nok tid?

De som gjør det godt på skolen, vet imidlertid at det krever både tid og krefter å oppnå resultater. Og hvis du er en kristen ungdom, er det også andre ting som legger beslag på din tid: å gå på kristne møter, studere Bibelen og fortelle andre om din tro. (Johannes 17: 3; Romerne 10: 10; Hebreerne 10: 24, 25) Bibelen sier videre at det er ’en tid til å le’ og ha det moro. (Forkynneren 3: 1, 4; 11: 9) Som de fleste andre ungdommer ønsker sikkert du også å ha litt tid til atspredelse og til å slappe av. Men på grunn av alt skolearbeidet kan det se ut til at du får liten tid til å gjøre alt det du skulle ha gjort, og enda mindre tid til å gjøre det du har lyst til.

Men ofte består ikke problemet bare i mangel på tid. En undersøkelse som nylig ble foretatt, viste at to av hovedgrunnene til at elever på den videregående skole hadde akademiske problemer, var deres «dårlige utnyttelse av tiden» og «mangel på organisering». Som en ungdom som heter Olivier, oppdaget, kan dårlig personlig organisering gå ut over mer enn karakterene dine. Han sier: «Hvis du ikke organiserer tiden din godt, sløser du bort mye tid på å finne ut hva som er det neste du skal gjøre.» Hvordan kan du så lære å organisere tiden din?

Et likevektig syn på skolearbeid

Først av alt må du se på skolearbeid i det rette perspektiv. Bibelen oppfordrer oss til å ’forvisse oss om de viktigere ting’. (Filipperne 1: 10) Og hva bør, når du tenker over det, være det viktigste i livet ditt? Bør det ikke være dine åndelige forpliktelser? Jesus sa jo til sine etterfølgere: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet.» (Matteus 6: 33) Det betyr at en må prioritere kristne møter, bønn, studium og det arbeid som består i å forkynne for andre.

Betyr dette at skolearbeidet ikke er viktig? Nei, ikke i det hele tatt. Men som en kristen bør ikke ditt mål med å skaffe deg en utdannelse være å ruste deg for en verdslig karriere. Det bør snarere være å lære ferdigheter som vil vise seg nyttige i din løpebane som en tjener for Gud. Samtidig forbereder du deg på å kunne holde på en jobb og til å forsørge deg selv og kanskje senere også en familie. (1. Tessaloniker 4: 11, 12; 1. Timoteus 5: 8) Å vite dette bør hjelpe deg til å bestrebe deg på å gjøre så godt du kan på skolen. Samtidig er det nødvendig at du gjør deg rimelige anstrengelser for å holde deg åndelig sterk.

Det kan være litt av en utfordring å ’kjøpe den beleilige tid’ til åndelige forpliktelser, arbeidsoppgaver hjemme, atspredelser og skolearbeid, men det er mulig å gjøre det. — Efeserne 5: 15, 16.

Verdien av å ha en fast rutine

En måte du kan kjøpe tid på, er å gjøre leksene på en mer effektiv måte. I kapittel 18 i boken De unge spør — tilfredsstillende svara blir det gitt mange nyttige forslag. Har du for eksempel prøvd å sette opp en timeplan eller følge en fast rutine for skolearbeidet? — Jevnfør Filipperne 3: 16.

Harry Maddox skriver følgende i sin bok How to Study: «Det mest alminnelige problem mange har i forbindelse med skolearbeid, er uten tvil det at de ikke går i gang med å arbeide regelmessig og konsentrert.» Hvordan er det med deg? Utsetter du leksene dine til du er i humør til å gjøre dem — eller til et tidspunkt som kan virke mer beleilig? Forkynneren 11: 4 advarer: «Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.»

Harry Maddox sier videre: «Det er uhyre lett å sløse bort tiden. Hvis du ikke tvinger deg til å følge en timeplan, vil du høyst sannsynlig bruke den tiden du skulle ha brukt på å gjøre lekser, til å se på fjernsyn, lese et blad, . . . eller gjøre en av de tusen ting som svake elever heller vil gjøre enn å gå i gang med leksene. Hvis du har en timeplan og setter deg fore å følge den, da har den samme gyldighet som en lov som ikke må brytes. Med tiden vil det bli lettere for deg å følge den, og du begynner å betrakte den som en naturlig del av livet.»

Hvis du tar fatt på skolearbeidet på en velorganisert og disiplinert måte, vil du sannsynligvis ha mer tid til rådighet. God planlegging kan også hjelpe deg til å forhindre at det oppstår en konflikt mellom det å gjøre leksene dine og det å oppfylle dine kristne forpliktelser, for eksempel overvære menighetens møter.

Organiser tiden din!

Hva med alt det andre du har lyst til eller er nødt til å få gjort, for eksempel ting du er blitt pålagt å gjøre hjemme? Her er det også god organisering som er nøkkelen. Prøv å følge disse forslagene:

Sett opp en liste over det du må gjøre. Rasjonaliseringseksperten Stephanie Winston anbefaler at en alltid har med seg en liten notisbok. Bruk den til å skrive ned «alle ideer, oppgaver, telefonsamtaler, prosjekter, gjøremål eller ærend — store eller små, viktige eller mindre viktige — etter hvert som de dukker opp». Ved første øyekast kan nok listen virke overveldende, men ved å følge forslagene nedenfor kan du redusere den så den blir mer overkommelig.

Sett det som bør prioriteres, øverst på listen. Dette kan hjelpe deg til å konsentrere deg om det som virkelig må gjøres. Samtidig kan du utelate det som kan vente, eller det du ganske enkelt ikke har tid til å gjøre.

Sett opp en timeplan. Ja, forandre listen din til en handlingsplan — en skreven timeplan. En liten lommekalender, eller «7de sans», vil kanskje være nyttig i denne henseende. En likevektig timeplan vil ikke innskrenke friheten din, men snarere gjøre det mulig for deg å ha bedre kontroll over tiden din.

Vær realistisk. Finn ut ved hjelp av prøve-og-feile-metoden når det er best å gjøre bestemte ting. For eksempel finner du kanskje ut at det er mest fordelaktig å gjøre leksene så tidlig som mulig på dagen, når du er mest opplagt.

Vær imidlertid klar over at du ikke trenger å planlegge hvert eneste minutt av livet ditt. Ha en fleksibel timeplan, og gi rom for det uventede og spontane. Gjør de nødvendige justeringene, men hold deg til timeplanen så langt det er mulig. Merk deg også at det vanligvis er best å beregne mer tid enn det du trenger til en bestemt oppgave. Du kan alltid tilpasse deg hvis du blir tidlig ferdig.

Sett deg tidsfrister. Dette vil hjelpe deg til å unngå tendensen til å vente helt til siste liten med å få noe gjort. Hvis du har fått en skoleoppgave, så prøv å fastsette en dato for når du skal være ferdig med den, godt innenfor den datoen oppgaven skal leveres inn. 

Vis selvdisiplin og hold deg til timeplanen. Det kan være fristende å stikke innom en kamerat når du egentlig burde holde deg hjemme for å lese til eksamen. Men hvis du sår sparsomt med hensyn til å gjøre lekser, vil du kanskje høste dårlige karakterer senere. (Jevnfør 2. Korinter 9: 6.) Dessuten vil du som regel glede deg mer over fritiden hvis du har fått arbeidet unnagjort. En nyttig regel er: Først arbeid, så fornøyelser.

Å sette opp en timeplan og følge den vil kreve tid, tålmodighet og en god del selvdisiplin. Men de kristne er pålagt å vise selvkontroll i alt. (1. Korinter 9: 25) Å lære å holde seg til en timeplan gir god øvelse i å følge dette prinsippet. Resultatet kan bli at du oppnår den tilfredsstillende følelsen det er å få gjort det du skulle, at du får større kontroll over livet ditt, og at du får mer tid til å gjøre det du har lyst til eller trenger å gjøre.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Sett opp en timeplan og hold deg til den