En falsk venn

Du har en «venn» du ble kjent med da du var ung. Han fikk deg til å føle deg mer voksen, og det virket som om han hjalp deg til å passe inn blant vennene dine. Når du var stresset, kunne du alltid gå til ham for å få litt «trøst». Ja, du er blitt avhengig av ham i mange situasjoner.

Men med tiden har du oppdaget hans negative side. Han forlanger å være sammen med deg hele tiden, selv om det gjør deg uvelkommen enkelte steder. Og selv om han har fått deg til å føle deg mer voksen, har han gjort det på bekostning av helsen din. På toppen av det hele har han stjålet mye av det du har tjent.

I det siste har du prøvd å avslutte forholdet, men han har ikke latt deg få gjøre det. På en måte er han blitt herre over deg. Du skulle ønske du aldri var blitt kjent med ham.

DET er et slikt forhold mange røykere har til sigaretten. Etter å ha røykt i 50 år sier en kvinne som heter Earline: «Sigaretten kunne være til større hjelp for meg enn det å ha en person i nærheten. Den var mer enn bare en gammel venn – noen ganger var den min eneste venn.» Men som Earline etter hvert forstod, er sigaretten faktisk både en falsk og en farlig venn. Det som står i begynnelsen av denne artikkelen, kunne egentlig ha vært skrevet om henne – med ett unntak. Hun kvittet seg nemlig med denne vanen da hun lærte at røyking er galt i Guds øyne fordi det forurenser kroppen, som Gud har gitt oss. – 2. Korinter 7:1.

En mann som heter Frank, bestemte seg også for å slutte å røyke for å kunne gjøre Guds vilje. Men en dag eller to etter at han hadde røykt sin siste sigarett, tok han seg i å krype under huset for å lete etter gamle sigarettstumper som hadde falt ned mellom gulvplankene. «Det var et avgjørende øyeblikk», sa Frank. «Det at jeg lå på alle fire og gravde gjennom skitt og møkk for å finne gamle sigarettstumper, var bare for motbydelig. Etter det røykte jeg aldri igjen.»

Hva er det som gjør at tobakk har et slikt grep på folk? Forskere har oppdaget flere grunner: (1) Tobakk kan være like vanedannende som narkotika. (2) Inhalert nikotin kan nå hjernen i løpet av bare sju sekunder. (3) Røyking er ofte blitt en del av en persons liv fordi det gjerne er knyttet til det å spise, å drikke, å ta en prat, å redusere stress og så videre.

Som Earline og Frank har vist, er det likevel mulig å slutte med denne skadelige vanen. Hvis du røyker, men ønsker å slutte, kan det godt være at det å lese de neste artiklene vil være starten på en ny tilværelse for deg.

Styrk motivasjonen

«Det at man virkelig er innstilt på å slutte, er det aller viktigste kjennetegnet på røykere som klarer å slutte.» – «Stop Smoking Now!»

FOR å si det enkelt – hvis du ønsker å slutte å røyke, bør du først og fremst være sterkt motivert. Hvordan kan du få sterkere motivasjon? Du kan for eksempel tenke på hvor mye bedre du vil få det hvis du slutter å røyke.

Du kommer til å spare penger. Hvis du røyker en pakke om dagen, kan det koste deg mange tusen kroner i året. «Jeg var egentlig ikke klar over hvor mye penger jeg kastet bort på tobakk.» – Gyanu, Nepal.

Du vil sannsynligvis få større glede av livet. «Jeg fikk et nytt liv da jeg sluttet å røyke, og det blir bare bedre og bedre.» (Regina, Sør-Afrika) Når man slutter å røyke, blir smakssansen og luktesansen betydelig bedre, og man får vanligvis mer energi og ser etter hvert bedre ut.

Du kan få bedre helse. «Det at man slutter å røyke, gir raskt store helsegevinster for menn og kvinner i alle aldere.» – U.S. Centers for Disease Control and Prevention.

Du kommer til å få større selvrespekt. «Jeg sluttet å røyke fordi jeg ikke ville at tobakken skulle være herre over meg. Jeg ville være herre over min egen kropp.» – Henning, Danmark.

Det vil være bra for familien din og vennene dine. «Røyking . . . er helseskadelig for dem som er rundt deg. . . . Undersøkelser har vist at passiv røyking forårsaker tusenvis av dødsfall hvert år som følge av lungekreft eller hjertesykdom.» – American Cancer Society.

Du kommer til å glede Skaperen. «Dere elskede, . . . la oss rense oss for enhver besmittelse av kjød.» (2. Korinter 7:1) ’Framstill deres legemer som hellige, antagelige for Gud.’ – Romerne 12:1.

«Da jeg skjønte at Gud misliker ting som forurenser kroppen, bestemte jeg meg for å slutte å røyke.» – Sylvia, Spania.

Men ofte er det ikke nok med motivasjon alene. Det kan være at vi også trenger hjelp fra andre, for eksempel fra familie og venner. Hva kan de gjøre?

Søk hjelp

«Om noen kunne overmanne den som er alene, kunne to sammen holde stand mot ham.» – Forkynneren 4:12.

NÅR vi får støtte fra andre, er det større sjanse for at vi skal kunne stå imot en fiende – hvem det enn måtte være. Hvis du ønsker å bekjempe røykingen, vil det derfor være klokt av deg å søke hjelp hos familie og venner – eller hos andre som virkelig vil støtte deg, og som vil være tålmodige.

Tenk over om du kan velge ut noen som selv har sluttet å røyke, ettersom de kanskje både kan forstå din situasjon og være til hjelp. «Den støtten jeg fikk fra andre, betydde svært mye for meg», sier Torben, en kristen i Danmark. Abraham, som bor i India, skriver: «Den oppriktige kjærligheten som familien og trosfeller viste, hjalp meg til å slutte å røyke.» Men noen ganger er selv ikke støtte fra familie og venner nok.

«Jeg røykte i 27 år», sier en mann som heter Bhagwandas, «men fordi jeg lærte hva Bibelen sier om urene vaner, bestemte jeg meg for å slutte. Jeg prøvde å kutte ned på forbruket. Jeg sluttet å omgås dem jeg hadde pleid å vanke sammen med. Og jeg gikk for å få veiledning. Ingenting hjalp. En kveld åpnet jeg til slutt mitt hjerte for Jehova Gud og bønnfalt ham om å hjelpe meg til å slutte. Da klarte jeg det endelig!»

Noe annet som er viktig, er å forberede seg på de utfordringene man sannsynligvis vil møte. Hvilke utfordringer? Det forklarer den neste artikkelen.

[Ramme på side 5]

BØR DU BRUKE MEDIKAMENTER?

Medikamenter som skal hjelpe røykere til å slutte, for eksempel nikotinplaster, er blitt en multimilliardindustri. Før du tar i bruk slike midler, bør du tenke over disse spørsmålene:

Hva er fordelene? Det hevdes at mange behandlingsmåter øker dine sjanser for å slutte å røyke ved at de reduserer abstinenssymptomene. Men det er delte meninger om hvor effektive de er på lang sikt.

Hvilke risikofaktorer må tas i betraktning? Noen medikamenter kan ha slike bivirkninger som kvalme, depresjon og selvmordstanker. Husk også at nikotinerstatninger ganske enkelt er nikotin i en annen form, med de helserisikoer som er knyttet til dette stoffet. Den som bruker slike midler, har i virkeligheten fortsatt et avhengighetsproblem.

Hvilke alternativer finnes? En undersøkelse viste at 88 prosent av dem som hadde klart å slutte å røyke, gjorde det brått, fra den ene dagen til den andre, uten hjelp av medikamenter.

Vær forberedt på utfordringene

«Jeg bestemte meg for å slutte å røyke fordi jeg tenkte på helsen til det nyfødte barnet vårt. Så jeg satte opp et ’Røyking forbudt’-skilt i huset. Bare en time etter at jeg hadde gjort det, kom suget etter nikotin over meg som en tsunami, og jeg tente en sigarett.» – Yoshimitsu, Japan.

SOM eksemplet med Yoshimitsu illustrerer, er det å slutte å røyke en prosess som byr på utfordringer. Undersøkelser viser dessuten at nesten 90 prosent av dem som sprekker, gir opp og begynner å røyke igjen. Hvis du prøver å slutte, vil du derfor trolig ha større muligheter for å lykkes hvis du er forberedt på å møte utfordringer. Hva er noen av de vanligste utfordringene?

Suget etter nikotin: Dette topper seg vanligvis i løpet av tre dager etter at du tok din siste sigarett, og avtar etter omkring to uker. I denne perioden «kommer suget i bølger; det er ikke konstant», sier en tidligere røyker. Men selv flere år senere kan du plutselig føle trang til å røyke. Hvis det skulle skje, så ikke gjør noe forhastet. Vent i omkring fem minutter, og trangen vil antagelig ha gitt seg.

Andre abstinenssymptomer: Til å begynne med synes noen det er vanskeligere å holde seg våken eller å konsentrere seg, og de kan kanskje ha lett for å legge på seg. De blir kanskje også plaget av verking, kløe, svetting og hosting og av humørsvingninger som gir seg utslag i utålmodighet, sinne og til og med depresjon. Men de fleste symptomene avtar i løpet av fire til seks uker.

I denne kritiske tiden er det noen praktiske ting du kan gjøre, som vil være til hjelp. For eksempel:

● Sørg for å få mer søvn.

● Drikk rikelig med vann eller juice. Spis sunt.

● Pass på å få mosjon.

● Pust dypt og se for deg at lungene fylles med ren luft.

Utløsende faktorer: Dette er gjøremål eller følelser som kan utløse trangen til å røyke. Du har for eksempel kanskje pleid å ta en sigarett når du skal kose deg med noe å drikke. Når du skal slutte å røyke, bør du i så fall ikke bli sittende for lenge med koppen eller glasset. Etter hvert vil du naturligvis kunne bruke litt mer tid på å kose deg med det du drikker.

Når det er sagt, kan den psykologiske virkningen sitte i lenge etter at nikotinen har forsvunnet ut av kroppen. «Jeg kan fortsatt føle meg fristet til å røyke i kaffepausene selv om det er 19 år siden jeg sluttet», innrømmer Torben, som er sitert tidligere. Men vanligvis vil det at man setter røyking i forbindelse med spesielle gjøremål, være noe som med tiden blir svakere og mister sin kraft.

Situasjonen er en annen når det gjelder alkohol. Når du prøver å slutte å røyke, må du være oppmerksom på at du kanskje må avholde deg fra alkohol og unngå steder hvor alkohol serveres, for en stor prosentdel av tilbakefallene skjer når man drikker alkohol. Hvorfor er det slik?

● Selv små mengder alkohol øker den nytelsen som nikotin gir.

● Det å nyte alkohol sammen med andre og det å røyke er ofte nært knyttet sammen.

● Alkohol reduserer dømmekraften og svekker hemninger. Bibelen sier med rette: «Vin . . . tar bort det gode motiv.» – Hosea 4:11.

Omgangskrets: Vær selektiv. Du bør for eksempel unngå unødig kontakt med dem som røyker, eller som kanskje vil at du skal gjøre det. Hold deg også unna personer som prøver å hindre deg i dine anstrengelser for å slutte, kanskje ved at de terger deg.

Følelser: En undersøkelse viste at nesten to tredjedeler av dem som fikk tilbakefall, var stresset eller sinte like før det skjedde. Hvis det er en bestemt følelse som utløser trangen til å røyke, så gjør noe for å avlede oppmerksomheten – kanskje du kan drikke litt vann, tygge tyggegummi eller gå en tur. Prøv å fylle sinnet med positive tanker, kanskje ved å be til Gud eller ved å lese noen sider i Bibelen. – Salme 19:14.

Unngå bortforklaringer

● Jeg skal bare ta ett drag.

Fakta: Bare ett drag kan tilfredsstille opptil 50 prosent av visse nikotinreseptorer i hjernen i tre timer. Resultatet blir ofte et fullstendig tilbakefall.

● Røyking hjelper meg til å takle stress.

Fakta: Undersøkelser viser at nikotin i virkeligheten øker stresshormonnivået. Det at man føler at stresset minker, er kanskje for en stor del en følge av at abstinenssymptomene forbigående blir svakere.

● Jeg har røykt for lenge til at jeg kan slutte.

Fakta: Pessimisme undergraver viljen. Bibelen sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» (Ordspråkene 24:10) Så pass på at du ikke gir opp. Alle som virkelig har lyst til å slutte, og som anvender praktiske prinsipper, for eksempel slike som er nevnt i dette bladet, kan klare det.

● Abstinenssymptomene er mer enn jeg kan klare.

Fakta: Abstinenssymptomer er riktignok sterke, men de kommer til å avta etter bare noen uker. Så vær fokusert! Hvis du føler trang til å røyke måneder eller år senere, vil det også gå over, sannsynligvis i løpet av bare noen minutter – hvis du ikke tenner en sigarett.

● Jeg er psykisk syk.

Fakta: Hvis du får behandling for en psykisk lidelse, for eksempel depresjon eller schizofreni, så spør legen din om hjelp til å slutte å røyke. Han eller hun vil nok mer enn gjerne hjelpe deg, kanskje ved å endre behandlingen for å kompensere for den virkningen din avgjørelse om å slutte å røyke kan ha på sykdommen eller på medisiner du eventuelt tar.

● Hvis jeg får et tilbakefall, vil jeg føle meg fullstendig mislykket.

Fakta: Hvis du møter en utfordring du ikke takler, og tar en røyk – som mange gjør når de prøver å slutte – er situasjonen ikke håpløs. Reis deg og gå på igjen. Det at du faller, betyr ikke at du er mislykket. Det er hvis du ikke reiser deg, at du er mislykket. Så fortsett å prøve. Du vil klare det til slutt!

Tenk på det Romualdo opplevde. Han røykte i 26 år og sluttet for over 30 år siden. «Jeg mistet helt oversikten over hvor mange tilbakefall jeg hadde hatt», skriver han. «Hver gang hadde jeg det helt forferdelig og følte det som om jeg var et håpløst tilfelle. Men det at jeg bestemte meg for å komme i et godt forhold til Jehova Gud og gang på gang bad om hans hjelp, gjorde at jeg endelig klarte å slutte for godt.»

I den siste artikkelen i denne serien skal vi drøfte bare noen få praktiske forslag til. De kan hjelpe deg til å bli en glad og fornøyd eksrøyker.

[Ramme/bilde på side 7]

DØDELIG I ALLE FORMER

Tobakk blir brukt på mange måter. I noen land blir enkelte tobakksprodukter til og med solgt i helsekostbutikker. Ikke desto mindre er «alle former for tobakk dødelige», sier Verdens helseorganisasjon. En hvilken som helst tobakksrelatert sykdom, for eksempel kreft og hjerte- og karsykdommer, kan føre til døden. Mødre som røyker, kan også skade sitt ufødte barn. I hvilke former blir tobakksprodukter vanligvis brukt?

Bidis: Disse små, håndrullede sigarettene blir vanligvis brukt i sørasiatiske land. Bidis avgir mye mer tjære, nikotin og karbonmonoksid enn vanlige sigaretter.

Sigarer: De er laget av innleggstobakk som er pakket inn i tobakksblad eller i papir som er laget av tobakk. Det at tobakken i sigarer er svakt basisk, til forskjell fra tobakken i sigaretter, som er sur, gjør at nikotinen kan absorberes gjennom munnen selv når sigaren ikke er tent.

Nelliksigaretter (kreteks): De inneholder vanligvis omkring 60 prosent tobakk og 40 prosent nellik og avgir mer tjære, nikotin og karbonmonoksid enn vanlige sigaretter.

Piper: Det å røyke pipe er ikke et trygt alternativ til å røyke sigaretter, for begge deler kan være årsak til mange av de samme sykdommene, deriblant forskjellige krefttyper.

Røykfri tobakk: Dette omfatter skråtobakk, snus og smaksatt gutkha, som blir brukt i Sørøst-Asia. Nikotinen blir tatt opp i blodomløpet gjennom munnen. Å bruke røykfri tobakk er akkurat like farlig som å bruke andre typer tobakk.

Vannpiper (bong, hookah, nargile, shisha): I slike piper blir tobakksrøyken ledet gjennom vann før den blir inhalert. Denne prosessen reduserer likevel ikke nødvendigvis den mengde giftstoffer, deriblant kreftframkallende stoffer, som kommer ned i lungene.

[Ramme/bilde på side 8]

Å HJELPE ANDRE TIL Å SLUTTE Å RØYKE

● Vær positiv. Ros og belønninger virker bedre enn masing og formaninger. «Jeg vet du kan klare det hvis du prøver igjen» har større kraft enn: «Du klarte det ikke denne gangen heller!»

● Vær flink til å tilgi. Gjør ditt beste for å overse sinne eller frustrasjon som blir rettet mot deg av en som prøver å slutte. Uttrykk deg på en vennlig måte, ved for eksempel å si: «Jeg vet at det er vanskelig, men jeg er så stolt av deg for at du gjør det.» Si aldri: «Jeg likte deg bedre da du røykte!»

● Vær en sann venn. Bibelen sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» (Ordspråkene 17:17) Ja, prøv alltid å være tålmodig og kjærlig mot en som prøver å slutte – uansett når på døgnet det er, eller hvilket humør han eller hun er i.

Du kan klare det!

TIDEN er nå inne til at du må «[være] modig og gå til handling». (1. Krønikebok 28:10) Hvilke skritt må du til slutt ta for å øke sjansene for å lykkes?

Sett en dato. Så snart du har bestemt deg for å slutte, bør den første røykfrie dagen i livet ditt komme i løpet av to uker, anbefaler U.S. Department of Health and Human Services. Det vil føre til at du bevarer en sterk motivasjon. Merk av dagen på kalenderen, fortell vennene dine om beslutningen og hold deg til den datoen, selv om omstendighetene forandrer seg.

Lag et «røykeslutt-kort». Det kan inneholde følgende informasjon i tillegg til andre ting som kan styrke motivasjonen din:

● Grunner til at du vil slutte

● Telefonnumre til noen du kan ringe når du føler at du holder på å gi opp

● Noen tanker som vil hjelpe deg til å nå målet ditt – kanskje også noen skriftsteder, for eksempel Galaterne 5:22, 23

Ha alltid «røykeslutt-kortet» med deg og les det flere ganger om dagen. Selv etter at du har sluttet, kan du se på kortet hvis du skulle føle trang til å røyke.

Gå aktivt inn for å bryte vaner. Du bør begynne å bryte de vanene du forbinder med det å røyke, før den datoen du har bestemt deg for å slutte. Hvis du for eksempel røyker med én gang du står opp om morgenen, så utsett røykingen en times tid. Hvis du røyker under et måltid eller rett etterpå, så bryt den vanen. Hold deg unna steder der andre røyker. Og øv på å si høyt for deg selv: «Nei takk. Jeg har sluttet å røyke.» Det at du gjør slike ting, vil ikke bare forberede deg til den dagen du slutter. Det vil også minne deg om at du snart vil være en tidligere røyker.

Gjør deg klar. Etter hvert som sluttdatoen nærmer seg, så fyll opp med ting du kan putte i munnen: gulrøtter, tyggegummi, nøtter og lignende. Minn venner og familie om sluttdatoen og fortell dem hvordan de kan støtte deg. Rett før denne dagen bør du kvitte deg med askebegre, lightere og andre farlige «feller» – for eksempel sigaretter som ligger rundt omkring i huset, i bilen eller i lommene eller på jobben. Det er naturligvis vanskeligere å spørre en venn om å få en sigarett eller selv å kjøpe en pakke enn å stikke hånden ned i en skuff og ta opp en. Fortsett dessuten å be om Guds hjelp, og gjør det enda mer inderlig etter at du har røykt din siste sigarett. – Lukas 11:13.

Det er uendelig mange som har «brutt med» denne falske og farlige tidligere vennen – sigaretten. Du kan også gjøre det. Bedre helse og en fantastisk frihetsfølelse venter deg.

[Bilde på side 9]

Ha alltid «røykeslutt-kortet» med deg og les det flere ganger i løpet av dagen