«Gjør alt til Guds ære»

SOM innviede tjenere for Jehova Gud er vi forpliktet til å ære ham ved alt vi sier og gjør. Apostelen Paulus viste hvilket prinsipp vi må følge, da han skrev: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, så gjør alt til Guds ære.» (1. Kor 10:31) Det betyr at vi må holde fast ved Jehovas rettferdige normer, som gjenspeiler hans fullkomne personlighet. (Kol 3:10) Vi må etterligne ham, som et hellig folk. – Ef 5:1, 2.

² For å gjøre de kristne oppmerksomme på dette skrev apostelen Peter: «Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere forme av de lystene dere hadde før, da dere var uvitende. Men dere må være hellige i alt dere gjør, slik han som kalte dere, er hellig. For det står skrevet: ‘Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» (1. Pet 1:14–16) Slik tilfellet var med fortidens israelitter, må alle i den kristne menighet være hellige. Det betyr at de ikke må la seg tilflekke av ugudelighet og verdslighet. De er satt til side med tanke på hellig tjeneste. – 2. Mos 20:5.

³ For å kunne bevare vår hellighet må vi holde fast ved Jehovas lover og prinsipper, som er klart og tydelig framsatt i Bibelen. (2. Tim 3:16) Ved å studere Bibelen lærte vi om Jehova og hans veier, og vi ble dratt til ham. Vårt studium overbeviste oss om at vi måtte sette Guds rike først og la det å gjøre hans vilje være det viktigste i livet vårt. (Matt 6:33; Rom 12:2) Det innebar at vi måtte «ta på den nye personlighet». – Ef 4:22–24.

ÅNDELIG OG MORALSK RENHET

⁴ Det er ikke alltid lett å holde fast ved Jehovas rettferdige normer. Vår motstander, Satan Djevelen, forsøker å få oss bort fra sannheten. Dårlig påvirkning fra denne verden og våre egne syndige tilbøyeligheter gjør det til tider vanskelig for oss. For å kunne leve opp til vår innvielse må vi kjempe en åndelig kamp. Bibelen sier at vi ikke skal bli overrasket når vi møter motstand eller prøvelser. Vi er nødt til å lide for rettferdighetens skyld. (2. Tim 3:12) Vi kan være lykkelige når vi gjennomgår prøvelser, for vi vet at slike prøvelser er et bevis for at vi gjør Guds vilje. – 1. Pet 3:14–16; 4:12, 14–16.

⁵ Selv om Jesus var fullkommen, lærte han lydighet av det han led. Han ga ikke på noe tidspunkt etter for Satans fristelser, og han begynte heller ikke å sette seg verdslige mål. (Matt 4:1–11; Joh 6:15) Han overveide aldri å inngå kompromiss. Selv om han ble hatet av verden på grunn av sin trofaste handlemåte, holdt han fast ved Jehovas rettferdige normer. Kort tid før sin død advarte han disiplene sine om at verden ville komme til å hate dem også. Siden den gang er Jesu disipler blitt utsatt for trengsler, men de er ved godt mot fordi de vet at Guds Sønn seiret over verden. – Joh 15:19; 16:33; 17:16.

⁶ For ikke å være en del av verden må vi holde fast ved Jehovas rettferdige normer, slik vår Herre gjorde. I tillegg til å unngå å la oss engasjere politisk og sosialt i denne verden må vi motstå verdens nedbrytende, umoralske miljø. Vi er nøye med å følge veiledningen i Jakob 1:21: «Legg derfor av alt urent og alle spor av ondskap, og ta med mildhet imot det ordet som blir innplantet i dere, og som kan frelse dere.» Når vi studerer og er til stede på møtene, tar vi imot sannhetens ord og lar det ‘bli innplantet’ i vårt sinn og hjerte, og vi begynner ikke engang å ønske oss det verden har å tilby. Disippelen Jakob skrev: «Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være en venn av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.» (Jak 4:4) Det er grunnen til at Bibelen gir oss sterke formaninger om å stå fast for Jehovas rettferdige normer og holde oss atskilt fra verden.

⁷ Guds Ord advarer oss mot å ha en skammelig og umoralsk oppførsel. Vi leser blant annet: «Seksuell umoral og all slags urenhet og grådighet må ikke engang nevnes blant dere, for det passer seg ikke for hellige.» (Ef 5:3) I tråd med det må vi nekte vårt sinn å dvele ved noe som er uanstendig, skammelig eller simpelt, og vi må ikke la slike ting få snike seg inn i samtalene våre. På den måten viser vi at vi ønsker å følge Jehovas rene og rettferdige moralnormer.

FYSISK RENHET

⁸ De kristne vet at de må være åndelig og moralsk rene, men de er også klar over at det er viktig at de er fysisk rene. I det gamle Israel krevde hellighetens Gud at folkets leir ble holdt ren. Vi må også være rene, så Jehova «ikke ser noe støtende» hos oss. – 5. Mos 23:14.

⁹ Hellighet og fysisk renhet er nøye forbundet i Bibelen. Paulus skrev for eksempel: «Mine kjære, ... la oss rense oss for alt som forurenser kropp og sinn, slik at vi i ærefrykt for Gud kan bli mer og mer hellige.» (2. Kor 7:1) Kristne menn og kvinner må derfor gå inn for å holde kroppen ren ved å vaske seg regelmessig og ved å vaske klærne sine. Forholdene varierer fra land til land, men vi har vanligvis tilgang på nok såpe og vann til å holde kroppen ren og til å sørge for at barna våre holder seg rene.

¹⁰ Fordi vi forkynner, vet gjerne folk der vi bor, hvem vi er. Det at vi har et rent og pent hjem og holder god orden inne og ute, er i seg selv et vitnesbyrd for folk i nabolaget. Hele familien bør være engasjert i dette. Brødre bør være spesielt opptatt av boligen og omgivelsene, for en pen hage og et velholdt hjem gjør et godt inntrykk på andre. Når familieoverhoder sørger for dette og i tillegg tar ledelsen på det åndelige område, viser de at de leder familien sin på en god måte. (1. Tim 3:4, 12) Søstre har også et ansvar for å ta seg av forskjellige ting, særlig i hjemmet. (Tit 2:4, 5) Veloppdragne barn gjør sin del ved å være rene og ordentlige og ved å holde det rent og ryddig på rommet sitt. På denne måten samarbeider familien om å utvikle slike gode vaner som vil passe inn i den nye verden under Guds rikes styre.

¹¹ Mange blant Jehovas folk i dag bruker bil når de skal på møtene. Noen steder er bilen praktisk talt uunnværlig i tjenesten. Bilen bør holdes ren og i god stand. Hjemmet vårt og bilen vår bør vitne om at vi er en del av Jehovas rene og hellige folk. Det samme prinsippet gjelder feltvesken og bibelen vår.

¹² Klærne våre og utseendet vårt bør harmonere med bibelske prinsipper. Vi kunne ikke tenke oss å tre fram for en framstående person hvis klærne våre var sjuskete eller altfor uformelle. Da bør vi være enda mer opptatt av hvordan vi ser ut når vi representerer Jehova på feltet eller på scenen i Rikets sal. Utseendet vårt og klesstilen vår kan ha innvirkning på hvordan andre betrakter tilbedelsen av Jehova. Det ville absolutt ikke passe seg å være uanstendig eller unnlate å ta hensyn til andre. (Mi 6:8; 1. Kor 10:31–33; 1. Tim 2:9, 10) Når vi gjør oss klare til å gå på feltet eller på møter, kretsstevner eller større stevner, bør vi derfor ha i tankene hva Bibelen sier om fysisk renhet og et sømmelig ytre. Vi ønsker til enhver tid å ære og herliggjøre Jehova.

¹³ Det samme er tilfellet når vi skal besøke Jehovas vitners hovedkontor eller et avdelingskontor. Husk at navnet Betel betyr «Guds hus». Vi bør derfor kle oss og oppføre oss på samme måte som når vi er til stede på møter i Rikets sal.

¹⁴ Vi bør også tenke på hvordan vi kler oss og ser ut i fritiden. Kanskje vi kan spørre oss selv: Vil utseendet mitt gjøre meg flau hvis jeg skulle få anledning til å forkynne uformelt?

SUNN AVKOBLING OG UNDERHOLDNING

¹⁵ Hvile og avkobling er noe vi trenger for å kunne være likevektige og holde oss friske. En gang oppfordret Jesus disiplene sine til å bli med ham til et øde sted for å ‘hvile seg litt’. (Mark 6:31) Både hvile og sunn avkobling eller underholdning kan gi oss hyggelig avveksling i hverdagen. Det kan virke oppkvikkende og gjøre det lettere for oss å fortsette med vår vanlige virksomhet.

¹⁶ Fordi det finnes så mange former for avkobling i dag, må de kristne være selektive og bruke gudgitt visdom når de avgjør hva de vil være med på. Selv om avkobling har sin plass, er det ikke det viktigste i livet. Bibelen advarer oss om at menneskene i «de siste dager» skulle «elske nytelser mer enn de elsker Gud». (2. Tim 3:1, 4) Mye av det som kalles avkobling og underholdning, passer seg ikke for dem som ønsker å følge Jehovas rettferdige normer.

¹⁷ De første kristne måtte motstå det usunne miljøet i den nytelsessyke verden de hadde rundt seg. I de romerske sirkusene moret tilskuerne seg med å se på at andre led. Vold, blodsutgytelser og seksuell umoral ble brukt for å underholde folk, men de første kristne tok avstand fra dette. Mye av underholdningen i verden i dag har lignende ingredienser og appellerer til urette lyster. Vi må ‘passe nøye på hvordan vi lever’, og holde oss unna nedbrytende underholdning. (Ef 5:15, 16; Sal 11:5) Og selv om det ikke skulle være noe galt med underholdningen i seg selv, kan den generelle atmosfæren være uakseptabel. – 1. Pet 4:1–4.

¹⁸ Det finnes sunne former for avkobling og underholdning som de kristne kan glede seg over. Mange har hatt utbytte av å følge den bibelske veiledningen og de likevektige forslagene som blir gitt i publikasjonene våre.

¹⁹ Av og til kan flere familier bli invitert hjem til noen for at de skal hygge seg sammen. Eller brødre og søstre kan bli invitert til et bryllup eller et lignende sosialt arrangement. (Joh 2:2) Vertskapet bør føle et personlig ansvar for det som foregår. Det er nødvendig å være forsiktig når store grupper kommer sammen. Den avslappede atmosfæren ved slike anledninger har fått noen til å gå over grensen for hva som er sømmelig kristen oppførsel. Noen har spist og drukket overdrevent mye eller begått andre alvorlige synder. Med dette i tankene har modne kristne innsett at det er fornuftig å passe på at slike selskaper ikke blir for store eller varer for lenge. Hvis det blir servert alkohol, må man vise måtehold. (Fil 4:5) Når man sørger for å gjøre et selskap åndelig oppbyggende, vil ikke mat og drikke være det viktigste.

²⁰ Det er bra å være gjestfri. (1. Pet 4:9) Når vi inviterer andre kristne hjem til oss for at de skal få et måltid eller noen forfriskninger og slappe av og glede seg over hyggelig samvær, bør vi huske på dem som kan være uheldig stilt. (Luk 14:12–14) Hvis vi er gjester ved slike anledninger, bør vi oppføre oss i samsvar med det rådet vi får i Markus 12:31. Det er alltid fint å vise at vi setter pris på andres vennlighet.

²¹ De kristne gleder seg over de mange gavene Gud gir dem, og over å vite at de kan «spise og drikke og nyte fruktene av alt sitt harde arbeid». (Fork 3:12, 13) Når vi «gjør alt til Guds ære», kan både vertskap og gjester se tilbake på sosialt samvær med glede og føle seg åndelig oppbygd.

SKOLE OG FRITIDSAKTIVITETER

²² Barn av Jehovas vitner har nytte av å få en grunnleggende utdanning. Mens de går på skolen, er de interessert i å lære å lese og skrive godt. Andre fag som det blir undervist i på skolen, kan også være av verdi for ungdommer som setter seg åndelige mål. I skoleårene bør de være nøye med å ‘tenke på sin Store Skaper’ ved å prioritere åndelige ting. – Fork 12:1.

²³ Hvis du er en kristen ungdom som går på skolen, må du passe på at du ikke er unødvendig mye sammen med ungdommer som ikke tjener Jehova. (2. Tim 3:1, 2) Det er mye du kan gjøre for å unngå påvirkning fra denne verden, for Jehova har sørget for den beskyttelsen du trenger. (Sal 23:4; 91:1, 2) Du bør benytte deg av hans hjelp. – Sal 23:5.

²⁴ De fleste unge Jehovas vitner velger å ikke delta i aktiviteter utenom skoletid fordi de ønsker å holde seg atskilt fra verden. Dette kan være vanskelig å forstå for klassekamerater og lærere. Men det viktigste er å gjøre det Gud ønsker. Det betyr at du må følge din samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og være bestemt på å unngå verdslig konkurranseånd og nasjonalisme. (Gal 5:19, 26) Når dere unge hører på bibelsk veiledning fra gudfryktige foreldre og er sammen med andre i menigheten som kan påvirke dere i god retning, kan dere holde fast ved Jehovas rettferdige normer.

VERDSLIG ARBEID OG OMGANG

²⁵ Familieoverhoder er ifølge Bibelen forpliktet til å sørge for familien sin. (1. Tim 5:8) Likevel er de som tjenere for Gud klar over at deres verdslige arbeid kommer i andre rekke i forhold til det å fremme Rikets interesser. (Matt 6:33; Rom 11:13) Ved å ha gudhengivenhet og være tilfredse med å ha mat og klær styrer de unna de bekymringene og fellene som hører med til en materialistisk livsstil. – 1. Tim 6:6–10.

²⁶ Alle innviede kristne som har verdslig arbeid, bør ha bibelske prinsipper i tankene. Når vi skal forsørge oss selv, ønsker vi ikke å gjøre noe som strider mot Guds lov eller landets lov. (Rom 13:1, 2; 1. Kor 6:9, 10) Vi er oppmerksomme på farene ved dårlig omgang. Som Kristi soldater unnlater vi å engasjere oss i forretningsvirksomhet som er i strid med Guds normer, som innebærer at vi bryter vår kristne nøytralitet, eller som setter vår åndelighet i fare. (Jes 2:4; 2. Tim 2:4) Og vi inngår ikke forbindelser med Guds religiøse fiende, «Babylon den store». – Åp 18:2, 4; 2. Kor 6:14–17.

²⁷ Når vi følger Guds rettferdige normer, vil vi ikke benytte oss av våre teokratiske forbindelser for å fremme forretningsinteresser eller andre personlige interesser. Hensikten med at vi kommer sammen med andre på kristne møter og stevner, er at vi skal tilbe Jehova. Vi spiser av hans åndelige bord og får del i «en utveksling av oppmuntring». (Rom 1:11, 12; Hebr 10:24, 25) Slikt samvær må holdes på et åndelig nivå.

KRISTEN ENHET

²⁸ For å holde fast ved Jehovas rettferdige normer må hans folk også «bevare åndens enhet og fredens bånd, som forener [dem]». (Ef 4:1–3) I stedet for å gå inn for å gjøre seg selv til lags er alle opptatt av å gjøre godt mot andre. (1. Tess 5:15) Du har uten tvil erfart at det er en slik ånd i menigheten. Uansett hvilken etnisk, nasjonal, sosial eller økonomisk bakgrunn vi har, eller hvilken utdanning vi har, lar vi oss alle lede av de samme rettferdige normene. Også utenforstående har lagt merke til at dette er et tydelig kjennetegn på Jehovas folk. – 1. Pet 2:12.

²⁹ Paulus skrev videre om grunnlaget for vår enhet: «Det er én kropp og én ånd, akkurat som dere fikk ett håp da dere ble kalt. Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, som står over alle og virker gjennom alle og er i alle.» (Ef 4:4–6) Dette viser hvor viktig det er at vi er forent i synet på grunnleggende bibelske lærepunkter og dypere bibelske sannheter, og at vi anerkjenner Jehovas overherredømme. Jehova har gitt sitt folk sannhetens rene språk, som gjør det mulig for dem å tjene skulder ved skulder. – Sef 3:9.

³⁰ Den enhet og fred som rår i den kristne menighet, virker styrkende på alle som tilber Jehova. Vi har erfart oppfyllelsen av Jehovas løfte: «Til enhet skal jeg føre dem, som sauer i en innhegning.» (Mi 2:12) Vi ønsker å bevare vår fred og enhet ved å følge Jehovas rettferdige normer.

³¹ De som har kommet inn i Jehovas rene menighet, er virkelig lykkelige! Å bli kalt med Jehovas navn er verdt alle de ofre vi må bringe. Mens vi bevarer vårt dyrebare forhold til Jehova, vil vi gjøre alt vi kan for å holde fast ved hans rettferdige normer og anbefale dem for andre. – 2. Kor 3:18.