Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 1

«Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon»

I denne artikkelserien på åtte deler vil «Våkn opp!» drøfte et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at disse forutsigelsene er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke kjensgjerningene.

TVIL og skeptisisme preger vår tid og gjenspeiler det syn noen har på Bibelen. Mange har dessverre aldri tatt seg tid til å undersøke den på en objektiv måte. De baserer sitt syn hovedsakelig på det andre sier. Vi håper at du har en annen holdning. I så fall vil vi invitere deg med på en reise tilbake i tid som vil kaste lys over kjensgjerninger som bekrefter Bibelens autentisitet.

Vår reise begynner med en mann som både kristne, jøder og muslimer setter høyt den dag i dag. Han var hebreer og levde fra 2018 til 1843 fvt.a Hans navn var Abraham.b

Abraham spilte en sentral rolle i noen av de første profetiene som er nedskrevet i Bibelen – profetier som også berører oss i dag. (Se rammen «En velsignelse for ’alle jordens nasjoner’».) Ifølge den bibelske boken 1. Mosebok var dette noe av det som ble forutsagt: (1) Abrahams etterkommere skulle bli en mektig nasjon. (2) Før det skjedde, skulle de bli gjort til slaver i et fremmed land. (3) De skulle bli utfridd og innta Kanaans land. La oss nå se nærmere på disse forutsigelsene.

Tre iøynefallende profetier

Profeti nr. 1: «Jeg skal gjøre deg [Abraham] til en stor nasjon.» – 1. Mosebok 12:2.

Oppfyllelse: Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob (også kalt Israel) ble til fortidens nasjon Israel – en suveren stat med egne konger.

Hva historien viser:

● Bibelen kommer med en detaljert beskrivelse av Abrahams stamtavle, som innbefatter hans etterkommere gjennom Isak, Jakob og Jakobs tolv sønner. Stamtavlen inneholder også navnene på alle de kongene som hersket i Israel eller Juda. Sytten av disse er nevnt i uavhengige, ikke-bibelske kilder, noe som bekrefter sannheten i den bibelske beretningen om hvordan Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob ble en nasjon.c

Profeti nr. 2: «Din [Abrahams] ætt kommer til å bli fastboende utlendinger i et land som ikke er deres, og de blir nødt til å tjene dem . . . Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit.» – 1. Mosebok 15:13, 16.

Oppfyllelse: Som følge av at det oppstod hungersnød i Kanaan, kom fire generasjoner av Abrahams etterkommere til å bo i Egypt, først som utlendinger, men senere som slaver som ble satt til å lage teglstein av leire og strå. Vi skal nå ta for oss én slektslinje – slektslinjen til Abrahams sønnesønns sønn Levi, som flyttet til Egypt sammen med sin aldrende far. De fire generasjonene er (1) Levi, (2) hans sønn Kehat, (3) hans sønnesønn Amram og (4) hans sønnesønns sønn Moses. (2. Mosebok 6:16, 18, 20) I år 1513 fvt. førte Moses israelittene ut av Egypt. – Se tidslinjen nedenfor og rammen «Nøyaktige tidsangivelser».

Hva historien viser:

● Ifølge James K. Hoffmeier, professor i arkeologi med Det gamle testamente og Midtøsten som spesialfelt, viser både egyptiske skrifter og arkeologiske funn at semitter (for eksempel de gamle hebreere) fikk lov til å komme til Egypt med buskapen sin når det var hungersnød. Men stemmer det at israelittene ble slaver der og ble satt til å lage teglstein?

● Egyptiske opptegnelser nevner riktignok ikke israelittene spesielt, men egyptiske gravmalerier og skriftruller bekrefter at egypterne brukte folk fra andre land til å lage teglstein av leire og strå. Disse opptegnelsene viser også at arbeidsfogder førte regnskap med teglsteinproduksjonen, noe som stemmer med det Bibelen sier. (2. Mosebok 5:14, 19) Hoffmeier sier: «Egyptiske kilder bekrefter at utlendinger ble tvunget til å utføre slavearbeid . . . i hele den perioden da undertrykkelsen av israelittene foregikk. Det at de gamle hebreere drog til Egypt . . . når det var hungersnød, og senere ble slaver, virker kort sagt troverdig.»

Profeti nr. 3: «Jeg vil gi . . . din ætt . . . hele Kanaans land.» – 1. Mosebok 17:8.

Oppfyllelse: Selv om det var Moses som førte israelittene ut av Egypt, var det Josva, Nuns sønn, som førte dem inn i Kanaans land i 1473 fvt.

Hva historien viser:

● Selv om arkeologene oppgir forskjellige årstall, er det som betyr noe, «at israelittene gikk inn i Kanaan og bosatte seg der», skriver K.A. Kitchen, professor emeritus i egyptologi.

● Bibelen forteller at Josva «brente [den kanaaneiske byen] Hasor med ild». (Josva 11:10, 11) I ruinene av denne byen har arkeologene gravd ut tre kanaaneiske templer som var helt ødelagt. De fant også vitnesbyrd om at byen ble brent på 1400-tallet fvt. Dette stemmer overens med det Bibelen sier.

● En annen kanaaneisk by av interesse er Gibeon, som lå omkring ti kilometer fra Jerusalem. Arkeologer identifiserte byen da de fant rundt 30 krukkehanker som byens navn var inngravert på. Oldtidens gibeonitter, i motsetning til innbyggerne i Hasor, stiftet fred med Josva. Han satte dem til å arbeide med å «dra opp vann». (Josva 9:3–7, 23) Hvorfor gjorde han det? Det som står i 2. Samuelsbok 2:13 og Jeremia 41:12, viser at Gibeon hadde rikelig med vann. I samsvar med den bibelske beretning sier Archaeological Study Bible, New International Version: «Det mest bemerkelsesverdige trekket ved Gibeon er faktisk den rikelige tilgangen på vann: én stor kilde og sju mindre.»

● Bokstavelig talt flere titall bibelske personers eksistens blir bekreftet av uavhengige kilder. Blant disse personene er, som tidligere nevnt, 17 konger som nedstammet fra Abraham og hersket i Israel eller Juda. Vi kan nevne Akab, Akas, David, Hiskia, Manasse og Ussia. Det er tydelig at det at det fantes kongelige dynastier, er et kraftig argument til støtte for at en nasjon som ble kalt Israel, både gikk inn i og bosatte seg i Kanaans land.

● I 1896 fant forskere Mernefta-stelen i Teben i Egypt. På dette relieffet blir farao Merneftas felttog inn i Kanaan omkring 1210 fvt. omtalt i skrytende ordelag. Relieffet er den første kjente ikke-bibelske kilden som omtaler Israel, og denne omtalen av Israel er noe som ytterligere støtter at denne nasjonen har eksistert.

Verdien av detaljerte opplysninger

Som vi har sett, kommer Bibelen med mange detaljerte opplysninger om folk, steder og hendelser. Slike opplysninger gjør det mulig å kryssjekke Bibelen mot ikke-bibelske kilder og derved få bekreftet oppfyllelsen av bibelske profetier. Når det gjelder Abraham og hans ætt, viser kjensgjerningene at Guds løfter ble oppfylt – Abrahams etterkommere ble en nasjon, de ble gjort til slaver i Egypt, og de inntok senere Kanaans land. Alt dette får oss til å tenke på noe bibelskribenten Peter ydmykt skrev: «Aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» – 2. Peter 1:21.

I de århundrene som fulgte etter at Israel hadde inntatt Kanaans land, tok nasjonens historie en dramatisk vending, noe som fikk tragiske følger. Disse følgene ble også forutsagt av bibelskribenter. Vi skal se nærmere på det i det neste nummeret av dette bladet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 17]

EN VELSIGNELSE FOR «ALLE JORDENS NASJONER»

Gud lovte at mennesker av alle nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. (1. Mosebok 22:18) Den viktigste grunnen til at Gud gjorde Abrahams ætt til en nasjon, var at den skulle frambringe Messias, som skulle gi sitt liv for hele menneskeheten.d Guds løfte til Abraham angår derfor også deg! Johannes 3:16 sier: «For Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.»

[Fotnote]

[Ramme på side 17]

NØYAKTIGE TIDSANGIVELSER

Et eksempel på verdien av Bibelens nøyaktige tidsangivelser finner vi i 1. Kongebok 6:1, som oppgir det tidspunktet da kong Salomo begynte å bygge på templet i Jerusalem. Vi leser: «I det fire hundre og åttiende året [479 hele år] etter at Israels sønner hadde dratt ut av Egypts land, i det fjerde året etter at Salomo var blitt konge over Israel, i måneden siv, det vil si den andre måneden, gikk han i gang med å bygge huset for Jehova.»

Ifølge Bibelens kronologi var det fjerde året av Salomos regjeringstid 1034 fvt. Når vi regner 479 hele år bakover, kommer vi til at 1513 fvt. var det året da Israel drog ut av Egypt.

[Ramme på side 18]

ABRAHAM – EN HISTORISK PERSON

● Leirtavler fra tidlig i det andre årtusen fvt. nevner byer med navn som svarer til navnene på Abrahams slektninger. Noen av disse byene er Peleg, Serug, Nakor, Tarah og Karan. – 1. Mosebok 11:17–32.

● I 1. Mosebok 11:31 leser vi at Abraham og hans familie drog ut fra «kaldeernes Ur». Ruinene av denne byen er blitt funnet i det sørøstlige Irak. Bibelen forteller også at Abrahams far, Tarah, døde i byen Karan, sannsynligvis i det nåværende Tyrkia, og at Abrahams kone, Sara, døde i Hebron, en av de eldste byene i Midtøsten som fremdeles er bebodd. – 1. Mosebok 11:32; 23:2.

[Oversikt på sidene 16 og 17]

(Se publikasjonen)

TIDSLINJE – ABRAHAMS ÆTT OG ISRAELS UTGANG AV EGYPT

Fire generasjoner av Abrahams etterkommere

Levi

Kehat

Amram

Moses

(fvt.)

1843 Abraham dør

1728 Jakob flytter til Egypt med sin familie

1711 Jakob dør

1657 Josef dør

1593 Moses blir født

1513 Moses fører Israel ut av Egypt

1473 Moses dør. Josva fører israelittene inn i Kanaans land

Dommertiden

1117 Samuel salver Saul til Israels første konge

1107 David blir født

1070 David blir konge i Israel

1034 Salomo begynner å bygge templet

[Bilde på side 17]

Denne seiersstelen, med innskriften «Davids hus», er én av de kildene som nevner konger som var etterkommere av Abraham og regjerte i Israel eller Juda

[Rettigheter]

© Israel Museum, Jerusalem/The Bridgeman Art Library International

Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 2

Dra ut fra Babylon!

I denne artikkelserien på åtte deler drøfter «Våkn opp!» et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at de er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke bevisene.

I DEN forrige artikkelen i denne serien så vi på tre bibelske profetier om Abrahams etterkommere. Kjensgjerningene viser at Gud oppfylte disse profetiske løftene gjennom nasjonen Israel i gammel tid. Israelittene var Abrahams etterkommere.

Det gamle Babylon var en annen nasjon som spilte en viktig rolle i den bibelske historie, særlig i det sjuende århundre fvt. La oss undersøke tre bibelske profetier som gjaldt denne nasjonen, og se om det finnes vitnesbyrd om at disse var inspirert av Gud.

Profeten Moses kom med denne advarselen til det gamle Israel: «Hvis du på noen måte skulle glemme Jehova din Gud og . . . skulle vandre etter andre guder og tjene dem og bøye deg for dem, . . . [skal du visselig] gå til grunne.» (5. Mosebok 8:19; 11:16, 17) Likevel gjorde israelittene gjentatte ganger opprør mot Gud og begynte å dyrke avguder. – 1. Kongebok 14:22–24.

Med tiden tok Guds tålmodighet slutt, og han tillot at hans troløse folk falt i hendene på babylonerne. Mens Nebukadnesar – som også omtales som Nebukadressar – var konge, angrep babylonske styrker Israel og beleiret Jerusalem. Hadde denne beleiringen en spesiell betydning? La oss se hva profeten Jeremia skrev nesten 20 år før dette skjedde. – Jeremia 25:1.

Profeti nr. 1: «Fordi dere [israelittene] ikke adlød mine [Guds] ord, se, så sender jeg . . . bud til Nebukadressar, Babylons konge, . . . og jeg vil føre dem [babylonerne] mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle disse nasjonene rundt omkring . . . Og hele dette landet skal bli til et herjet sted, til forferdelse, og disse nasjonene vil måtte tjene Babylons konge i sytti år.» – Jeremia 25:8–11.

Oppfyllelse: Etter en langvarig beleiring inntok Nebukadnesar Jerusalem i 607 fvt. Han erobret også andre byer i Juda, deriblant Lakisj og Aseka. (Jeremia 34:6, 7) Han førte de fleste av de overlevende som fanger til Babylon, hvor de ble værende i landflyktighet i 70 år.

Hva historien viser:

● Ifølge Bibelen var det Nebukadnesar som var Babylons konge på den tiden da Jerusalem ble ødelagt. Arkeologiske vitnesbyrd støtter det Bibelen sier om hans eksistens. På en utstilling i Firenze kan man se en kamé laget i onyks som har en innskrift hvor det blant annet står: «Nebukadnesar, Babylons konge, fikk denne laget i sin levetid til ære for Merodak, hans herre.» Nebukadnesar regjerte fra 624 til 582 fvt.

● I boken The Bible and Archaeology står det at utgravninger og undersøkelser som har vært foretatt i Lakisj, bekrefter følgende: «Den endelige ødeleggelsen var voldsom, og den ilden som ødela byen [Lakisj], var så intens at kalksteinen som husene var bygd av, ble til kalk.»

Profeti nr. 2: «I samsvar med fullbyrdelsen av sytti år i Babylon skal jeg [Jehova] vende min oppmerksomhet mot dere [de landflyktige jødene], og jeg vil stadfeste overfor dere mitt gode ord ved å føre dere tilbake til dette sted [Juda].» – Jeremia 29:10.

Oppfyllelse: Etter 70 års landflyktighet, fra 607 til 537 fvt., satte perserkongen Kyros de jødiske fangene fri og lot dem vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge templet i Jerusalem. – Esra 1:2–4.

Hva historien viser:

● Var israelittene i fangenskap i Babylon i 70 år, slik det var forutsagt i Bibelen? Legg merke til hva en ledende israelsk arkeolog, Ephraim Stern, sier: «I omkring et halvt århundre – fra 604 til 538 fvt. – er det fullstendig mangel på bevismateriale til støtte for at det bodde mennesker her. I løpet av hele denne tiden ble ikke en eneste by som var ødelagt av babylonerne, bebodd igjen.» Det ovennevnte tidsrommet da det verken bodde noen i Juda land eller var noen som bosatte seg der igjen, ligger temmelig nær opp til den tiden da Israel var i landflyktighet i Babylon, fra 607 til 537 fvt. – 2. Krønikebok 36:20, 21.

● Folkeslag overalt i oldtidens Mesopotamia skrev på materiale laget av myk leire. En størknet leirsylinder, kjent som Kyros-sylinderen, daterer seg fra omkring 539 fvt., det året da perserkongen Kyros omstyrtet det babylonske verdensrike. En innskrift på den lyder: «Jeg er Kyros, . . . konge av Babylon.» Videre står det: «Jeg lot [noen tidligere nevnte] hellige byer på den andre siden av Tigris, hvis helligdommer hadde ligget i ruiner i lang tid, få tilbake de bilder som (pleide) å være der . . . Jeg samlet (også) alle deres (tidligere) innbyggere og lot (dem) få sine boliger tilbake.»

Det denne verdslige kilden sier, stemmer overens med den bibelske profetien som sier at de landflyktige jødene skulle bli sendt tilbake til sitt hjemland – en profeti som var blitt nedskrevet omkring 200 år i forveien.

Profeti nr. 3: «Babylon, rikenes pryd, kaldeernes stolthets skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Hun skal aldri bli bebodd.» – Jesaja 13:19, 20.

Oppfyllelse: Begivenhetene tok en sjokkerende vending da den mektige verdensmakten Babylon falt for medernes og persernes samlede hær i 539 fvt.a Byen ble aldri den samme igjen. Den forfalt gradvis og ble til slutt en ødslig ødemark «uten en innbygger». – Jeremia 51:37.

Hva historien viser:

● Babylon forsvant så fullstendig at forfatteren Tom Boiy skriver at «vestlige historikere og veifarende fra 1500- til 1700-tallet» som var kjent med byens symbolverdi, hadde problemer med å finne dens «nøyaktige beliggenhet».

● I 1919 kom H.R. Hall, konservator for de egyptiske og assyriske oldsaksamlingene ved British Museum, med denne beskrivelsen av Babylon: «Det er et kaos av sammenstyrtede murer . . . begravd i sand.»

Hvilken slutning kan vi trekke når vi undersøker oppfyllelsen av disse profetiene? Det burde være helt klart at Bibelen om og om igjen har vist seg å være en bok med nøyaktige profetier. De profetiske budskapene om Juda og Babylon ble oppfylt nøyaktig i samsvar med det som var forutsagt!

Jerusalem ble ødelagt fordi folket ikke gav akt på Guds advarsler og tok avstand fra ugudelig oppførsel. Etter at israelittene hadde vært i fangenskap i Babylon i 70 år, slik det var forutsagt, fikk de vende tilbake til Jerusalem. Oldtidsbyen Babylon ble ødelagt på den måten som var blitt beskrevet, og den er ubebodd den dag i dag. Men dette er bare noen få av de mange profetiene Bibelen inneholder.

I det neste nummeret skal vi drøfte hvordan hendelser som fant sted i det første århundre evt., var blitt forutsagt lang tid i forveien. Disse oppfylte profetiene styrker også vår tillit til Bibelens nøyaktighet.

[Fotnote]

[Oversikt på sidene 12 og 13]

(Se publikasjonen)

TIDSLINJE – BABYLON

ca. 732 fvt.: Jesaja forutsier Babylons fall

(fvt.)

647 Jeremia får i oppdrag å være profet

632 Babylon omstyrter Assyria

625 Nebukadnesar begynner å regjere

617 Daniel og Esekiel blir ført til Babylon

582 Nebukadnesars regjeringstid ender

607 Nebukadnesar ødelegger Jerusalem

539 Babylon faller for mederne og perserne

537 Jødiske fanger får vende tilbake til Jerusalem

Jødene blir holdt som fanger i Babylon i 70 år

[Bilde på side 12]

Lakisj-brevene støtter Jeremias beskrivelse av babylonernes erobring av Juda

[Bilde på side 13]

Kyros-sylinderen bekrefter at Kyros pleide å sende fanger tilbake til deres hjemland

[Bilderettigheter på side 13]

Side 12, Lakisj-brev: Photograph taken by courtesy of the British Museum; side 13, Kyros-sylinderen: © The Trustees of the British Museum

Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 3

«Vi har funnet Messias»

I denne artikkelserien på åtte deler drøfter «Våkn opp!» et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at de er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke bevisene.

MANGE hundre år før Jesu fødsel hadde de hebraiske profetene forutsagt at Messias, Den salvede, skulle komme. Profetene oppgav nøyaktige detaljer med hensyn til den framtidige Messias’ liv – deriblant hans slektslinje – hvor og når han skulle komme, og hva som skulle skje med ham.

De kristne i det første århundre evt. var overbevist om at Jesus oppfylte disse profetiene. De følte det på samme måte som disippelen Andreas, som sa til sin bror Simon: «Vi har funnet Messias.» (Johannes 1:40, 41) Var det en riktig konklusjon? La oss se på bare fire av de mange profetiene om Messias. I hvert tilfelle skal vi ta for oss bevisene.

Profeti nr. 1: «Han skal sitte på Davids kongetrone.» – Jesaja 9:7, Knox’ oversettelse.

Oppfyllelse: Matteus’ evangelium innleder med ordene: «Boken med den historiske beretning om Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.» Matteus følger så Jesu slektslinje bakover gjennom David, og det samme gjør evangelieskribenten Lukas. – Matteus 1:1–16; Lukas 3:23–38.

Hva historien viser:

● Skriftene til den jødiske historieskriveren Josefus viser at det fantes jødiske slektsregistre i de offentlige arkivene. Da Jerusalem ble ødelagt i år 70 evt., ble også disse registrene ødelagt. Men før Jerusalems ødeleggelse var det blitt hevdet vidt og bredt at Jesus var en etterkommer av David. (Matteus 9:27; 20:30; 21:9) Hvis dette hadde vært en falsk påstand, kunne hvem som helst ha dratt den i tvil og til og med motbevist den. Men det finnes ingen opptegnelser som viser at det var noen som gjorde det.

Profeti nr. 2: «Du, Betlehem Efrata, som er for liten til å befinne deg blant Judas tusener, fra deg skal den som skal bli hersker i Israel, utgå for meg.» – Mika 5:2.

Oppfyllelse: Jesus ble født i Betlehem. Da keiser Augustus bestemte at det skulle holdes folketelling, måtte Jesu fosterfar, Josef, dra fra Nasaret til «Judea [Juda], til Davids by, som heter Betlehem, ettersom han tilhørte Davids hus og slekt, for å bli registrert sammen med Maria». Mens de var der, ’fødte Maria sin sønn’, Jesus. – Lukas 2:1–7.

Hva historien viser:

● Arkeologiske funn bekrefter at romerne holdt folketellinger i Midtøsten med tanke på skattlegging og utskrivning til militærtjeneste. Vi finner vitnesbyrd om en slik folketelling i en kunngjøring utstedt i 104 evt. av den romerske stattholderen i Egypt. I et eksemplar av denne kunngjøringen som nå blir oppbevart i British Library, sies det: «Siden tiden nå er inne for folketellingen fra hus til hus, er det nødvendig å få alle dem som av en hvilken som helst grunn bor utenfor sitt distrikt, til å reise tilbake til sine hjem, slik at de både kan følge den regulære ordren om folketelling og flittig ta seg av dyrkingen av sin eiendom.»

● På den tiden da Jesus ble født, var det to byer i Israel som het Betlehem. Den ene lå i nord, i nærheten av Nasaret. Den andre, som før tydeligvis var kjent som Efrat (eller Efrata), lå i nærheten av Jerusalem i Juda. (1. Mosebok 35:19) Jesus ble født i den sistnevnte byen, nøyaktig som Mika hadde forutsagt omkring 800 år tidligere.

Profeti nr. 3: «Fra ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem utgår, inntil Messias, Lederen, skal det være sju uker og sekstito uker.» – Daniel 9:25.

Oppfyllelse: Den tidsperioden som er oppgitt i Daniels profeti, utgjør 69 perioder på 7 år hver, til sammen 483 år. Gjenoppbyggingen av Jerusalem begynte i 455 fvt. Da Jesus ble døpt og salvet med Guds hellige ånd i år 29 evt., 483 år (69 årsuker) senere, ble han Messias, Den salvede, slik det var forutsagt.a – Lukas 3:21, 22.

Hva historien viser:

● Det fortelles at folket i begynnelsen av det første århundre evt. «gikk i forventning» med hensyn til Messias’ komme. (Lukas 3:15) Den jødiske lærde Abba Hillel Silver skriver at det i perioden før Jerusalems ødeleggelse kom «et bemerkelsesverdig utbrudd av Messias-føleri». Han skriver også at «Messias var ventet omkring den andre fjerdepart av det første århundre». Jødenes forventninger, skriver Silver, var basert på «den tids populære tidsregning». – A History of Messianic Speculation in Israel.

Profeti nr. 4: «Han skal få sitt gravsted hos de onde, og hos den rike klassen i sin død.» – Jesaja 53:9.

Oppfyllelse: Jesus ble henrettet ved siden av to forbrytere, men han ble lagt i en grav som var hogd ut i en klippe, og som tilhørte en rik troende, Josef fra Arimatea. – Matteus 27:38, 57–60; Johannes 19:38.

Hva historien viser:

● Flere ikke-kristne skribenter i oldtiden – deriblant den jødiske historieskriveren Josefus og den romerske historieskriveren Tacitus – bekrefter at Jesus ble henrettet som en forbryter.

● Arkeologiske utgravninger i Palestina har avdekket gamle gravsteder som består av kamre som er hogd ut i fjellet. Det ville ikke være noe merkelig at en rik og innflytelsesrik mann som Josef fra Arimatea hadde et slikt gravsted klart til bruk.

I denne artikkelen har vi bare nevnt noen få av de mange messianske profetiene som ble oppfylt på Jesus. Det sier seg selv at det ikke ville være mulig for noe menneske å forfalske oppfyllelsen av disse detaljerte profetiene. Det at de gikk så nøyaktig i oppfyllelse, styrker vår tro på at de kom fra Gud, og at han vil sørge for at alle de forutsagte messianske velsignelsene vil bli til virkelighet for dem som gjør hans vilje.

I den neste artikkelen i denne serien skal vi drøfte et interessant spørsmål: Hvis Jesus virkelig var den lovte Messias, hvorfor var han da villig til å lide og dø?

[Fotnote]

[Oversikt/bilder på sidene 22 og 23]

(SE publikasjonen)

TIDSLINJE – FIRE PROFETIER OM MESSIAS

1 Messias skulle være en etterkommer av kong David

1070 fvt.

David blir konge over hele Israel

607 fvt.

Jerusalem blir ødelagt av babylonerne

455 fvt.

Ordet utgår om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem

2 Messias skulle bli født i Betlehem i Juda

2 fvt.

Jesus blir født i Betlehem i Juda i Davids slektslinje

3 Messias skulle stå fram 483 år etter at ordet utgikk om å gjenoppbygge Jerusalem

29 evt.

Jesus blir døpt og salvet som Messias

4 Messias skulle dø sammen med syndere og bli begravd hos de rike

33 evt.

Jesus dør sammen med forbrytere og blir begravd hos de rike

Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 4

Bibelen forutsa at Kristus skulle lide og dø

I denne artikkelserien på åtte deler drøfter «Våkn opp!» et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at de er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke bevisene.

DA JESUS KRISTUS var her på jorden for omkring 2000 år siden, visste han at han skulle lide en grusom død for sine fienders hånd. Hvordan kunne han vite det? Han var godt kjent med de profetiene i De hebraiske skrifter, eller Det gamle testamente, som handlet om ham. En rekke av disse forutsigelsene ble skrevet av profeten Jesaja over 700 år før Jesus ble født. Hvordan kan vi vite med sikkerhet at de ble nedskrevet før begivenhetene fant sted?

I 1947 fant en beduingjeter noen bokruller som var gjemt i en hule i nærheten av Qumran, på Vestbredden, nordvest for Dødehavet. Disse og noen andre bokruller som ble funnet i huler like ved, er blitt kjent som Dødehavsrullene. De inneholder en avskrift av hele Jesajas bok.a Denne avskriften er blitt datert til det andre århundre før Jesu fødsel. Dette viser at det Jesaja skrev, var profetier. Hva forutsa han om Kristi, eller Messias’, lidelser og død?b La oss se på to av Jesajas profetier.

Kristi lidelser forutsagt

Profeti nr. 1: «Min rygg gav jeg til dem som slo.» – Jesaja 50:6.c

Oppfyllelse: I år 33 evt. ble Jesus ført fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus av sine jødiske fiender. Pilatus forstod at Jesus var uskyldig, og prøvde å gi ham fri. Men fordi jødene nådeløst forlangte at Jesus skulle dø, felte Pilatus «den dom at deres krav skulle bli etterkommet», og overgav ham til å bli pælfestet. (Lukas 23:13–24) Men først sørget han for at Jesus ble pisket, eller hudstrøket. (Johannes 19:1) Som Jesaja hadde forutsagt, gjorde ikke Jesus motstand, men ‘gav sin rygg til dem som slo’.

Hva historien viser:

● Historien bekrefter at romerne pleide å piske sine ofre før de henrettet dem. Halley’s Bibelhåndbok skriver at «hudstryking ble utført med en svøpe som bestod av en hel del lærremmer, forsynt med biter av bly eller skarpt metall. Offeret ble . . . slått over den nakne ryggen inntil kjøttet ble revet opp. Iblant førte det til død». Jesus overlevde imidlertid denne første harde prøven.

Kristi død forutsagt

Profeti nr. 2: «Han utøste sin sjel til døden.» (Jesaja 53:12)d I Salmene får vi denne tilleggsopplysningen: «De ondes forsamling har kringsatt meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.» – Salme 22:16, fotnote.

Oppfyllelse: «Etter å ha latt Jesus piske overgav [Pilatus] ham til å bli pælfestet», står det i Markus 15:15. Denne grusomme formen for dødsstraff innebar i Jesu tilfelle at hendene og føttene ble naglet til en pæl. (Johannes 20:25) Noen timer senere utstøtte Jesus «et høyt rop og utåndet.» – Markus 15:37.

Hva historien viser:

● Verdslige beretninger forteller lite om hvordan Jesus døde, men den ansette romerske historieskriveren Tacitus, som var født omkring år 55 evt., skrev: «Opphavsmannen til dette navn [kristne] var en viss Kristus som under Tiberius’ regjering var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.»e Det Tacitus skrev, stemmer helt overens med evangelieberetningene, som også nevner keiser Tiberius, Pontius Pilatus og andre embetsmenn. – Lukas 3:1; 23:1–33; Johannes 19:1–24.

Historien bekrefter også at romerne pælfestet slaver og mennesker som de så på som foraktede forbrytere. Noen ganger bandt romerne sine ofre fast til en pæl. Andre ganger brukte de nagler. «Nagler ble drevet gjennom hender og føtter, og offeret ble hengende i store smerter, sulten og tørst», står det i Halley’s Bibelhåndbok.

Som tidligere nevnt visste Jesus lang tid i forveien at han skulle lide en grusom død. Da enden nærmet seg, kunne denne modige mannen si til sine lojale etterfølgere: «Vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene til å bli gjort narr av og bli pisket og pælfestet.» (Matteus 20:18, 19) Men noen spør: Hvorfor måtte Jesus dø? Svaret på det spørsmålet berører oss alle, og dette svaret er et godt budskap, det beste budskap vi kan få!

«Knust for våre misgjerninger»

Som ufullkomne mennesker feiler vi ofte. Det er det Bibelen kaller å synde. Synd kan sammenlignes med sand i en motor. Med tiden fører sand i motoren til at motoren blir ødelagt og slutter å virke. På lignende måte fører synden til at vi blir gamle og syke og dør. «Den lønn synden betaler, er døden», står det i Romerne 6:23. Men Kristi død gjør det mulig for oss å bli utfridd av denne tragiske tilstanden. Hvordan? I en annen profeti skrev Jesaja om Kristus at han skulle dø «for vår overtredelse» eller bli «knust for våre misgjerninger», og at det «på grunn av hans sår er . . . blitt helbredelse for oss».f – Jesaja 53:5.

Jesajas profeti får oss til å tenke på Jesu ord i Johannes 3:16: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.»

Hva må du gjøre for å få tro på Jesus? Du må lære om ham. Jesus sa i en bønn: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17:3) Denne verdifulle kunnskapen finner du i Bibelen. – 2. Timoteus 3:16.

Vi kan forstå at Jesus vil at så mange som mulig skal oppnå evig liv. Han kom derfor med denne bemerkelsesverdige forutsigelsen kort tid før sin død: «Dette gode budskap om riket [Guds regjering, som skal formidle verdien av Kristi offer] skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24:14) Som vi skal se i de to neste artiklene i denne serien, har også den profetien vist seg å være svært nøyaktig.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 20]

ET FORBILDE PÅ KRISTI OFFERDØD

Guds lov til Israels nasjon inneholdt forskrifter som var forbilder på, eller tjente som et mønster for, det Messias senere skulle gjøre. Når en israelitt hadde syndet, eller vært ulydig mot Gud, måtte han ofre et friskt, eller lytefritt, dyr. (3. Mosebok 17:11; 22:21) Kunne offerdyrene fullt ut gjøre soning for synder? Nei. (Hebreerne 10:4) Men de kunne være – og var – et forbilde på det offer som skulle dekke over synd – det offer som skulle bli frambåret av «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Johannes 1:29; Hebreerne 10:1, 5–10) Alle som viser tro på det symbolske Lammet, Jesus Kristus, har et dyrebart håp – håpet om evig liv. – Johannes 6:40.