Et fjell som ifølge tradisjonen identifiseres med Jabal Fuquah, en halvmåneformet høyderygg av kalksteinsklipper som ligger sørøst for Jisre’el og vest for Bet-Sjean. Kløfter deler høyderyggen i flere platåer. En stor del av den er nakent fjell med dype furer i de nordlige og de vestlige delene, hvor kalksteinen har erodert. Men i de slakere skråningene mot vest blir det dyrket hvete og bygg. Her finner man også beitemarker og fiken- og oliventrær. Den nordlige siden er den steileste og høyeste; den når en høyde av 520 m over havet.

På grunn av sin strategiske beliggenhet ved den fruktbare Jisre’el-sletten mellom Kisjon-elvedalen og Jordandalen var Gilboa skueplass for i hvert fall to større slag. Gideon og hans menn slo leir ved «Harod-kilden», som vanligvis blir satt i forbindelse med den kilden som ligger på den nordvestlige utløperen av Gilboa. (Dom 7: 1) Senere samlet kong Saul sine styrker ved Gilboa, hvor han led nederlag for filisterne. Tre av hans sønner, Jonatan, Abinadab og Malkisjua, falt i kampen, og han selv døde for egen hånd. – 1Sa 28: 4; 31: 1–4, 8; 2Sa 1: 4–10, 21; 1Kr 10: 1–8.

(Gịlead) [trolig avledet av Galed, som betyr «vitnerøys; vitnesbyrdets røys»]. – 1Mo 31: 47, 48.

1. En sønn av Makir og sønnesønn av Manasse; forfader til i’eserittene og helekittene. – 4Mo 26: 29, 30; 27: 1; Jos 17: 1, 3; 1Kr 2: 21, 23; 7: 14–17.

2. En gaditt som er nevnt i Abihajils slektsregister. – 1Kr 5: 11–14.

3. Jeftas far. – Dom 11: 1, 2.

4. En geografisk betegnelse som blir brukt på forskjellige måter i Bibelen. I strengeste forstand var Gilead det fjellandet øst for elven Jordan som lå nord og sør for Jabbok-elvedalen. (Jos 12: 2) I nord grenset det til Basjan, i sør til høysletten nord for Arnon-elvedalen og i øst til Ammon. (5Mo 2: 36, 37; 3: 8–10) Noen ganger ble imidlertid «Gilead» eller «Gilead-landet» brukt i en videre betydning, om hele det israelittiske området øst for Jordan, det vil si Basjan og høysletten nord for Arnon innbefattet. – Jos 22: 9; Dom 20: 1, 2; 2Sa 2: 9; 2Kg 10: 32, 33; se GALED.

Man så det tydeligvis slik at Gilead bestod av to deler. Selv om det området som halve Manasse stamme fikk tildelt, bare blir kalt «Gilead» i 4. Mosebok 32: 40, blir det andre steder mer nøyaktig kalt «resten av Gilead» (5Mo 3: 13) eller «halvdelen av Gilead». (Jos 13: 31) På lignende måte ble det området som gadittene og rubenittene fikk tildelt sør for det området som ble tildelt halve Manasse stamme, kalt «halvdelen av Gileads fjellområde». (5Mo 3: 12) Det samme området blir likevel noen ganger bare kalt «Gilead-landet» eller «Gilead», slik som den delen som Gad fikk tildelt, og hvor tilfluktsbyen Ramot lå. – 4Mo 32: 29; Jos 13: 24, 25; 21: 38.

Fra minst 210 m under havets overflate i Jordandalen hever Gilead seg opp til en høyde av over 1000 m. Store nedbørmengder om vinteren og rikelig med dugg om sommeren og mange kilder gjorde at dette området i gammel tid var meget fruktbart. Det var dekket av store skoger og var kjent for sin legende balsam. (Jer 8: 22; 46: 11; se BALSAM, BALSAM FRA GILEAD.) De småkuperte høyslettene egnet seg ideelt til kvegavl og korndyrking. Det ble også dyrket druer i Gilead. – 4Mo 21: 22; 32: 1.