tid. Fordi folk er så opptatt av tiden, er det mange som har gått over fra det arbeidsorienterte samfunn til det tidsorienterte samfunn.

Men hvorfor virker det som om tiden raser av gårde ved en anledning, mens den tilsynelatende snegler seg av sted ved en annen anledning? Det er fordi tiden kan måles etter begivenheter. En periode uten noen virksomhet virker lengre enn en periode med virksomhet, og jo mer interessert vi er i noe vi gjør, jo fortere synes vi tiden går. Hvis vi kjeder oss mens vi holder på med noe, synes vi tiden går altfor sakte. Har du noen gang vært nødt til å sitte og vente på noen? Bruker vi en time på det, virker den uendelig lang — vi venter på en begivenhet. Men sett at du i løpet av den samme timen måtte utføre en rekke oppgaver, som det å tilberede et måltid for noen gjester som plutselig hadde meldt sin ankomst. (Du måtte kanskje skrelle poteter, sette steken i ovnen, koke grønnsaker, dekke bordet, i en fei tørke støv i hele huset og gjøre deg selv presentabel for selskap.) Da ville det virke som om den timen fløy av sted i uendelig stor fart, siden den var fylt med så mange begivenheter.

Det at vi har et begrep om fortid, nåtid og framtid, skiller oss ut fra dyrene. Dyrene lever stadig i nåtiden, men mens menneskene lever i nåtiden, kan de benytte seg av erfaringer de har gjort før, og på den måten ta hensyn til framtidige behov. Og etter hvert som årene går og livet gir oss flere erfaringer, virker det som om tiden går enda fortere. Burde vi ikke derfor, etter hvert som vi blir gamle og smertelig klar over vår egen dødelighet, tenke mer over livet og hvordan vi lever? — Salme 90: 10.

Det forfatteren Henry Austin Dobson sa om tiden, er virkelig sant:

«Time goes, you say? Ah no!

Alas, Time stays, we go.»

(«Tiden går. sier du? Å nei!

Tiden står dessverre; vi går.»)

Men må dette alltid være tilfelle? Ikke hvis vi virkelig vet hvilken tid vi lever i. Menneskene kan beregne tiden, lage sine teorier om tiden og måle tiden nøyaktig, men vet de hvilken tid de lever i sett fra Guds synspunkt? Hvor befinner vi oss i forhold til de begivenhetene som står på hans tidsskjema?

Passer Gud tiden?

FORDI Jehova Gud er begivenhetenes Førsteårsak, er han den som har skapt tiden. Dette faktum kommer fram i den første boken i Bibelen. I 1. Mosebok 1: 1, 14 står det: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Gud sa: ’Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år.’»

Dermed satte Jehova kjempemessige tidsmålere i bevegelse — han lot jorden rotere om sin akse og månen kretse rundt jorden, og han lot både jorden og månen gå rundt solen for at vi skulle få dager, måneder og årstider. Disse himmellegemene hjelper oss til å finne ut hvor mye klokken er, uten at det koster oss noe, og uten at vi behøver å tenke på å justere dem eller å få dem til å fortsette å gå i sine baner.

Hvorfor være seg tiden bevisst?

Jehova er seg tiden bevisst, og han vil at vi også skal være det. Vi er skapt til å være det. Men ikke alle Guds tjenere har gjort forstandig bruk av sin tid. Noen har ikke brydd seg nok om det tidsskjema Gud har for begivenhetenes gang.