«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens femte bok — 5 Mosebok

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Moses

Sted skrevet: Moabs sletter

Fullført: 1473 f. Kr.

Omspenner: To måneder (1473 f. Kr.)

1. Hvilke spørsmål kan bli stilt i forbindelse med Israels inngang i det lovte land?

FEMTE Mosebok inneholder et dynamisk budskap til Jehovas folk. Etter å ha vandret 40 år i ørkenen sto nå Israels barn på terskelen til det lovte land. Hva lå foran dem? Hvilke spesielle problemer ville de bli stilt overfor på den andre siden av Jordan? Hva ville Moses til slutt si til folket? Og vi kan også spørre: Hvorfor er det nyttig for oss i dag å få vite svarene på disse spørsmålene?

2. Hvilken spesiell betydning har 5 Mosebok?

² Svarene finnes i de ordene som Moses talte, og som han nedskrev i Bibelens femte bok, 5 Mosebok. Selv om det i 5 Mosebok blir gjentatt mye fra de tidligere bøker, har den en spesiell betydning. Hvordan det? Jo, den gir det guddommelige budskap større vekt, ettersom den ble tilveiebrakt på en tid i Jehovas folks historie da de virkelig trengte en dynamisk og fast ledelse. Under en ny leder skulle de nå dra inn i det lovte land. De trengte oppmuntring til å dra videre, og samtidig trengte de en guddommelig advarsel som ville hjelpe dem til å følge en handlemåte som ville føre til Jehovas velsignelse.

3. Hva understreker Moses gjennom hele boken, og hvorfor er dette av betydning for oss i dag?

³ I samsvar med dette behovet ble Moses tilskyndt av Jehovas ånd til å komme med en direkte oppfordring til israelittene om å være lydige og trofaste. I hele boken understreker han at Jehova er den høyeste Gud, som fordrer udelt hengivenhet, og som krever at hans folk skal ’elske ham av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin makt’. Han er «gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver». Han tåler ingen rivalisering. Å adlyde ham betyr liv; å unnlate å adlyde ham betyr død. Jehovas instrukser i 5 Mosebok var nettopp den veiledning Israel trengte for å kunne forberede seg til den viktige oppgaven som lå foran dem. Det er også en slik formaning vi trenger i dag, slik at vi kan fortsette å frykte Jehova og hellige hans navn midt i en fordervet verden. — 5 Mos. 10: 12—22; 5: 9, 10, NW; 6: 4—6.

4. Hva betyr navnet «Deuteronomium», og hvordan gjør Josva bruk av boken i lydighet mot Moses’ befaling?

⁴ Femte Mosebok blir også kalt Deuteronomium, som kommer fra tittelen i den greske oversettelsen Septuaginta, nemlig Deu·te·ro·noʹmi·on, som er sammensatt av deu’teros, som betyr «annen», og no’mos, som betyr «lov». Ordet betyr derfor «annen lov». De jødiske rabbinere kaller boken Mish·nehʹ hat·To·rahʹ som betyr «gjentagelse (duplikat eller kopi) av loven». De henviser ofte til den bare som Mish·nehʹ, som betyr «gjentagelse». Det ser ut til at både de som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta (LXX), og rabbinerne hentet dette meningsfylte navnet fra 5 Mosebok 17: 18, hvor det blir påbudt den framtidige konge i Israel å «skrive av for seg denne gjentagelse av loven [gresk: Deu·te·ro·noʹmi·on] i en bok, av den som er i prestenes, levittenes, varetekt». (LXX)a Senere, i 5 Mosebok 27: 1—8, ga Moses israelittene befaling om å skrive «ordene i denne lov» på steiner når de kom inn i det lovte land. Hvilken «lov»? Da Josva utførte denne befalingen på Ebal-fjellet, skrev han «gjentagelsen av Moses’ lov [gresk:Deu·te·ro·noʹmi·on] i nærvær av Israels barn». (Jos. 8: 32, LXX)b Det var naturlig at han benyttet loven i 5 Mosebok, som var en revidert utgave av loven som ble gitt på Sinai berg, og som var tilpasset israelittenes nye land og forhold.

5. Hva er det som viser at Moses er skribenten?

⁵ Ettersom 5 Mosebok var den femte rullen eller det femte bindet av Pentatevken, må den som har skrevet de foregående fire bøker, nemlig Moses, også ha skrevet denne boken. Innledningsordene viser at 5 Mosebok er «de ord Moses talte til hele Israel», og senere uttrykk, for eksempel «så skrev Moses opp denne lov» og «Moses [skrev] opp denne sang», viser tydelig at han er skribenten. Hans navn forekommer nesten 40 ganger, vanligvis for å gjøre uttalelsene mer autoritative. Boken er hovedsakelig skrevet i første person, og det er da Moses som taler. Det avsluttende kapittel ble tilføyd etter Moses’ død, høyst sannsynlig av Josva eller av ypperstepresten Eleasar. — 5 Mos. 1: 1; 31: 9, 22, 24—26.

6. a) Hvilken tidsperiode omspenner boken? b) Når var nedskrivingen av boken praktisk talt fullført?

⁶ Når fant de begivenheter sted som det berettes om i 5 Mosebok? Det sies i begynnelsen av boken at «i det førtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden [talte Moses] til Israels barn». Etter at beretningen i 5 Mosebok er fullført, tar Josvas bok opp beretningen, nemlig tre dager før israelittene gikk over Jordan, og det gjorde de på «den tiende dag i den første måned». (5 Mos. 1: 3; Jos. 1: 11; 4: 19) Dette viser at begivenhetene i 5 Mosebok fant sted innenfor en tidsperiode på to måneder og en uke. Tretti dager av denne tidsperioden på ni uker ble imidlertid brukt til å sørge over Moses’ død. (5 Mos. 34: 8) Dette betyr at praktisk talt alle begivenhetene i 5 Mosebok må ha funnet sted i den 11. måned av det 40. år. Ved slutten av denne måneden må også nedskrivingen av boken praktisk talt ha vært fullført, ettersom Moses’ død fant sted tidlig i den 12. måned i det 40. år, eller tidlig i 1473 f. Kr.

7. Hva er det som viser at boken er autentisk?

⁷ De beviser som er blitt framlagt for å fastslå at de andre fire bøker av Pentatevken er autentiske, gjelder også for 5 Mosebok, som er den femte boken av Pentatevken. Den er også en av de fire bøkene i de hebraiske skrifter som er oftest sitert i de greske skrifter. De andre tre er 1 Mosebok, Salmene og Esaias. Det forekommer 83 slike sitater, og det er bare i seks av bøkene i de kristne greske skrifter at det ikke er henvist til den.c

8. Hvilket kraftig vitnesbyrd av Jesus viser at boken er autentisk?

⁸ Jesus gir selv det kraftigste vitnesbyrd om at 5 Mosebok er autentisk. Da han skulle begynne sin forkynnergjerning, ble han tre ganger fristet av Djevelen, og tre ganger svarte han: «Det er skrevet.» Skrevet hvor? Jo, i 5 Mosebok, som Jesus siterte (8: 3; 6: 16, 13) som sin inspirerte autoritative kilde: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» «Du skal ikke friste Herren din Gud.» «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 1—11) Senere, da fariseerne kom for å sette Jesus på prøve ved å stille spørsmål angående Guds bud, siterte han som svar «det største og første bud» fra 5 Mosebok 6: 5. (Matt. 22: 37, 38; Mark. 12: 30; Luk. 10: 27) Jesu vitnesbyrd viser avgjort at 5 Mosebok er autentisk.

9. Hvilke ytre vitnesbyrd bekrefter at 5 Mosebok er autentisk?

⁹ Begivenhetene og uttalelsene i boken er dessuten helt i samsvar med den historiske situasjonen og omgivelsene. Det som blir sagt om Egypt, Kana’an, Amalek, Ammon, Moab og Edom, er i full overensstemmelse med forholdene på den tiden, og navn på steder er nøyaktig gjengitt.d Arkeologene framlegger det ene beviset etter det andre for at Moses’ skrifter er autentiske. Henry H. Halley skriver: «Arkeologien har i den senere tid tilveiebrakt så kraftige vitnesbyrd at det har ført til at en har begynt å vende tilbake til den konservative oppfatning [at Moses skrev Pentatevken]. Den teori at skrivekunsten var ukjent på Moses’ tid, er blitt fullstendig motbevist. Hvert år blir det i Egypt, Palestina og Mesopotamia funnet beviser, både i innskrifter og i jordlagene, for at det som sies i de [hebraiske skrifter], er sanne historiske beretninger. Og ’de lærde’ får etter hvert avgjort større respekt for den tradisjon som sier at Moses er skribenten.»e De ytre vitnesbyrd bekrefter således at 5 Mosebok og hele Pentatevken er en ekte, autentisk beretning som er skrevet av Guds profet Moses.

INNHOLDET AV 5 MOSEBOK

10. Hva består 5 Mosebok av?

¹⁰ Boken består hovedsakelig av en rekke taler som Moses holdt for Israels barn mens de oppholdt seg på Moabs sletter midt imot Jeriko. Den første av disse talene avsluttes i kapittel 4, den andre strekker seg fra kapittel 5 til og med kapittel 26, den tredje omfatter kapitlene 27 og 28, og den fjerde tale avsluttes i kapittel 30. Etter at Moses, som er klar over at han nå skal dø, har truffet visse arrangementer, innbefattet det å utnevne Josva som sin etterfølger, framfører han en meget vakker sang til Jehovas pris og velsigner Israels stammer.

11. Hvordan innleder Moses sin første tale?

¹¹ Moses’ første tale (1: 1—4: 49). Den danner en historisk innledning til det som følger etter. Moses kaster først et tilbakeblikk på Jehovas trofaste handlemåte overfor sitt folk. Han oppfordrer dem til å dra av sted og innta det land som var lovt deres forfedre Abraham, Isak og Jakob. Han minner dem om hvordan Jehova ved begynnelsen av deres ørkenvandring tilrettela virksomheten for dette teokratiske samfunn ved å la ham, Moses, velge noen vise, forstandige og prøvde menn til å tjene som høvdinger, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. De utgjorde en enestående organisasjon som ble overvåket av Jehova, da de «dro gjennom hele den store og forferdelige ørken». — 1: 19.

12. Hvilke begivenheter i forbindelse med den første utspeiding av Kana’an minner han deretter om?

¹² Moses minner dem nå om den synd de begikk ved å gjøre opprør da de hørte rapporten til speiderne som kom tilbake fra Kana’an, og ved å klage over at Jehova hatet dem fordi han, etter hva de beskyldte ham for, hadde ført dem ut av Egypt bare for å overgi dem til amorittene. Jehova sa til dem at på grunn av den mangel på tro som denne onde slekt viste, ville ingen av dem, bortsett fra Kaleb og Josva, få se det gode land. Da handlet de igjen opprørsk og dristet seg til på egen hånd å rette et angrep mot fienden, noe som bare førte til at amorittene jaget dem liksom en bisverm og atspredte dem.

13. Hvordan forsikret Moses Josva om at han ville seire?

¹³ De dro omkring i ørkenen til de kom til Rødehavet, og i løpet av 38 år døde alle våpenføre menn av denne slekt. Jehova ga dem så befaling om å gå over Arnon-åen og innta landet nord for Arnon og sa: «Fra denne dag vil jeg la redsel for deg og frykt for deg komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om deg, skal skjelve og beve for deg.» (2: 25) Sihon og hans land falt i israelittenes hender, og deretter ble også Ogs land inntatt. Moses forsikret Josva om at således ville Jehova kjempe for israelittene og hjelpe dem til å innta alle rikene. Han spurte så Jehova Gud om han selv kunne få dra over til det gode land på den andre siden av Jordan, men Jehova nektet ham fortsatt dette og sa at han skulle utnevne, oppmuntre og styrke Josva.

14. Hvilken vekt legger Moses på Guds lov og på udelt hengivenhet?

¹⁴ Moses legger nå stor vekt på Guds lov og advarer mot å legge noe til eller ta noe fra Guds bud. Ulydighet vil få de alvorligste følger: «Vokt deg bare og ta deg vel i akt at du ikke glemmer det dine øyne har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn.» (4: 9) De så ingen skikkelse da Jehova ga dem «de ti ord» under fryktinngytende forhold på Horeb. Det vil bli deres ødeleggelse om de nå vender seg til avgudsdyrkelse og billedtilbedelse, for, som Moses sa, «Jehova din Gud er en fortærende ild, en Gud som fordrer udelt hengivenhet». (4: 24, NW) Det var han som hadde elsket deres forfedre og utvalgt dem. Det finnes ingen annen Gud i himmelen der oppe eller på jorden her nede. Adlyd ham, formaner Moses, «for at du kan leve mange dager i det land [Jehova] din Gud gir deg til evig eie». — 4: 40.

15. Hvilken ordning med tilfluktsbyer blir truffet på østsiden av Jordan?

¹⁵ Etter å ha avsluttet denne kraftfulle talen skiller Moses byene Beser, Ramot og Golan på Østsiden av Jordan ut som tilfluktsbyer.

16. Hva blir understreket i Moses’ annen tale?

¹⁶ Moses’ annen tale (5: 1—26: 19). Denne talen er en oppfordring til israelittene om å lytte til Jehova, som åsyn til åsyn talte med dem på Sinai. Legg merke til hvordan Moses gjentar loven og foretar noen nødvendige endringer og derved tilpasser den til deres nye liv på den andre siden av Jordan. Det er ikke bare en oppramsing av bud og bestemmelser. Hvert ord viser at Moses er full av nidkjærhet og hengivenhet for sin Gud. Han taler til gagn for folket. Det blir hele tiden lagt vekt på lydighet mot loven — lydighet som blir lagt for dagen av kjærlighet og ikke av tvang.

17. Hvordan bør Israel gjengjelde den kjærlighet Jehova har vist dem?

¹⁷ Moses gjentar først «de ti ord», De ti bud, og oppfordrer israelittene til å adlyde dem, til ikke å vike av fra dem, hverken til høyre eller til venstre, for at de skal få leve lenge i landet og bli tallrike. «Hør, Israel! [Jehova] vår Gud, [Jehova] er en.» (6: 4) De må elske ham av alt sitt hjerte, av all sin sjel og av all sin makt, og de må undervise sine barn og fortelle dem om de store tegn og mirakler Jehova utførte i Egypt. De må ikke inngå svogerskap med de avguderiske kana’anittene. Jehova har utvalgt dem til å være hans eiendomsfolk, ikke fordi de er større enn andre folk, men fordi han elsker dem og vil holde den ed han har svoret deres forfedre. De må unnfly den snare som demonreligionen innebærer, ødelegge avgudsbildene i landet og holde seg nær til Jehova, som i sannhet er «en stor og fryktinngytende Gud». — 7: 21, NW.

18. Hva formaner nå Moses israelittene til å vokte seg for?

¹⁸ Jehova ydmyket dem i 40 år i ørkenen og gjorde det klart for dem at mennesket ikke lever av manna eller brød alene, men av hvert ord som går ut av Jehovas munn. I løpet av alle disse tuktelsens år ble ikke deres klær utslitt, og deres føtter ble ikke hovne. Nå er det like før de skal dra inn i et land med rikdom og overflod! De må imidlertid vokte seg for materialismens snarer og for å bli selvrettferdige. De må huske at Jehova er den som gir kraft til å vinne rikdom’, og som driver ut de onde folkene. Moses minner dem så om forskjellige anledninger da de vakte Guds harme. De må huske hvordan Jehovas vrede opptentes mot dem i ørkenen, noe som førte til at Jehova slo dem med pest, at hans ild slo ned blant dem, og at det ble et meget stort mannefall blant dem. De må huske hvordan deres tilbedelse av gullkalven førte til at Jehovas vrede opptentes mot dem, og at det måtte lages nye lovtavler. (2 Mos. 32: 1—10, 35; 17: 2—7; 4 Mos. 11: 1—3, 31—35; 14: 2—38) De må nå tjene og holde seg nær til Jehova, som har elsket dem for deres forfedres skyld og ’gjort dem tallrike som himmelens stjerner’. — 5 Mos. 10: 22.

19. Hvilket valg står de overfor, og hvilke lover blir folket gjort kjent med?

¹⁹ Israel må ta vare på ’alle bud’, og de må adlyde Jehova og elske ham som sin Gud og tjene ham av alt sitt hjerte og av all sin sjel. (11: 8, 13) Jehova vil støtte dem og belønne dem hvis de adlyder ham. De må imidlertid legge seg hans ord på hjerte og med iver gå inn for å undervise sine barn. Det blir gjort helt klart for israelittene at de står overfor et valg. Lydighet fører til velsignelse; ulydighet fører til forbannelse. De må ikke ’følge andre guder’. (11: 26—28) Moses nevner så noen spesielle lover som vil gjelde for Israel når de nå drar inn i det lovte land og tar det i eie. Det er 1) lover som berører religion og tilbedelse, 2) lover som har med rettsvesen, styresett og krigføring å gjøre, og 3) lover som regulerer folkets privatliv og samfunnsliv.

20. Hva er hovedpunktene i de lovene som har med tilbedelsen å gjøre?

²⁰ 1) Religion og tilbedelse (12: 1—16: 17). Når israelittene kommer inn i landet, må de ødelegge alt som har med falsk religion å gjøre, både dens offersteder, altre, billedstøtter, Astarte-bilder og utskårne gudebilder. De må tilbe bare på det sted som Jehova, deres Gud, utvelger for å la sitt navn bo der, og der skal de alle glede seg i ham. Det blir gitt lover angående det å spise kjøtt og angående offer, og disse byene inneholder gjentatte påminnelser om at de ikke må spise blod. «Hold bare fast ved at du ikke eter blodet! . . . Et det ikke, så skal det gå deg vel og dine barn etter deg, når du gjør det som er rett i [Jehovas] øyne.» (12: 16, 23—25, 27; 15: 23) Moses kommer nå med en tydelig fordømmelse av avgudsdyrkelse. Israelittene må ikke engang undersøke hvordan falsk religion blir utøvd. Hvis en profet viser seg å være falsk, skal de slå ham i hjel, og israelitter som har falt fra Jehova, skal de også slå i hjel, selv om det er deres kjære slektninger eller venner eller endog hele befolkningen i en by. Deretter blir det gitt lover angående ren og uren mat, betaling av tiender og levittenes underhold. Låntageres, fattiges og trellers interesser må beskyttes. Til slutt minner Moses om at de årlige høytider er anledninger til å takke Jehova for hans velsignelse: «Tre ganger om året skal alle menn blant eder vise seg for [Jehovas], din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høytid og på ukenes høytid og på løvsalenes høytid; og ingen skal vise seg for [Jehovas] åsyn tomhendt.» — 16: 16.

21. Hvilke lover som har med rettsvesenet å gjøre, blir gitt, og hvilken viktig profeti kommer Moses med?

²¹ 2) Rettsvesen, styresett og krigføring (16: 18—20: 20). Moses gir først lover som angår dommere og tilsynsmenn. De må strebe etter rettferdighet og ikke ta imot bestikkelser eller bøye retten, for det er noe Jehova hater. Det blir redegjort for framgangsmåten for bevisføring og saksbehandling. «Etter to eller tre vitners utsagn skal den late livet som skal dø.» (17: 6) Det blir gitt lover for konger. Det blir sørget for prestenes og levittenes underhold. Spiritisme blir stemplet som «en vederstyggelighet for [Jehova]». (18: 12) Moses ser nå langt inn i framtiden og erklærer: «En profet av din midte, av dine brødre, liksom meg, skal [Jehova] din Gud oppreise deg; på ham skal I høre.» (18: 15—19) En falsk profet skal imidlertid dø. Denne delen slutter med lover angående tilfluktsbyer, blodhevn og fritagelse for krigstjeneste og med regler for krigføring.

22. Hvilke lover som angår privatlivet og samfunnslivet, blir nevnt?

²² 3) Privatliv og samfunnsliv (21: 1—26: 19). Det blir gitt lover som berører israelittenes daglige liv, lover som kommer inn på hva de skal gjøre når de finner et drept menneske, lover om inngåelse av ekteskap med en kvinne som er tatt til fange, førstefødselsretten, en gjenstridig sønn, pelfestingen av forbrytere, tegn på jomfrudom, seksuelle forbrytelser, gildinger, illegitime barn, behandling av fremmede, renslighet, betaling av renter, avleggelse av løfter, skilsmisse, kidnapping, lån, utbetaling av lønn og ettersankning. En person må ikke straffes med mer enn 40 slag. En skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Det blir redegjort for framgangsmåten i forbindelse med svogerekteskap. En må bruke rett mål og vekt, for urettferdighet er en vederstyggelighet for Jehova.

23. Hva viser Moses vil bli resultatet av å adlyde Guds bud?

²³ Før Moses avslutter denne gripende talen, minner han om hvordan Amalek slo de trette israelittene som dannet baktroppen den gangen de dro ut av Egypt, og Moses påbyr Israel å «utslette minnet om Amalek over hele jorden». (25: 19) Når de kommer inn i landet, må de med glede komme til Jehova med jordens førstegrøde, og de må også gi tiendene med følgende takksigelse til ham: «Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det land du har gitt oss, således som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning!» (26: 15) Hvis de holder disse bud av alt sitt hjerte og av all sin sjel, vil Jehova på sin side ’heve dem høyt over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og de skal være et hellig folk for Jehova sin Gud, således som han har sagt’. — 26: 19.

24. Hvilke velsignelser og forbannelser blir forelagt Israel i den tredje talen?

²⁴ Moses’ tredje tale (27: 1—28: 68). Denne talen holder Moses sammen med de eldste i Israel og prestene, og i den beretter han utførlig om de forbannelser Jehova vil la komme over de ulydige, og de velsignelser han vil la komme over de trofaste. Den inneholder alvorlige advarsler om de fryktelige følger troløshet vil få. Hvis Israel som Jehovas hellige folk fortsetter å lytte til hans røst, vil de få del i storslagne velsignelser, og alle folkene på jorden skal se at de er kalt med Jehovas navn. Men hvis de ikke hører på Jehova, vil han la forbannelse, forvirring og straff komme over dem. De skal bli slått med avskyelige sykdommer, med tørke og med hungersnød, deres fiender skal forfølge dem og gjøre dem til sine treller, og de skal bli atspredt og utryddet av landet. Både disse og flere forbannelser skal komme over dem hvis de ’ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok — dersom de ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: [Jehova] din Gud’. — 28: 58.

25. a) I forbindelse med hvilken pakt med Israel kommer Moses nå med de avsluttende ord? b) Hvilket valg forelegger han dem?

²⁵ Moses’ fjerde tale (29: 1—30: 20). I egenskap av mellommann kommer nå Moses med de avsluttende ord angående den gjentatte lov. Jehovas pakt med Israels folk innbefatter den gjentatte lov, som sammen med sine tidsmessige forandringer skal være en rettesnor for Israel når de kommer inn i det lovte land. Den høytidelige ed som ledsager pakten, understreker at det påhviler folket et stort ansvar. Til slutt tar Moses himmelen og jorden til vitne idet han forelegger dem livet og døden, velsignelsen og forbannelsen, og kommer med følgende oppfordring: «Velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder og få bli i det land som [Jehova] tilsvor dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem.» — 30: 19, 20.

26. Hva gjør Moses i den siste tiden før sin død?

²⁶ I kapittel 31 blir det berettet om at Moses etter å ha skrevet loven og gitt instrukser angående den offentlige opplesning av den utnevner Josva og oppfordrer ham til å være modig og sterk, og om at Moses utarbeider en minnesang og fullfører nedskrivningen av ordene i loven og påbyr at den skal legges ved siden av Jehovas pakts-ark. Deretter framsier Moses sangens ord som en siste formaning til hele menigheten. Før Moses går opp på Nebo-fjellet for å dø, velsigner han Israels barn. Han nevner imidlertid ikke Simeon.

27. Hvilket kraftfullt budskap inneholder Moses sang?

²⁷ Moses’ sang (32: 1—47). Hvor stor verdsettelse blir det ikke gitt uttrykk for i innledningen til denne sangen, som viser hvem som er Kilden til Moses’ lære! «Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress! For [Jehovas] navn vil jeg forkynne!» Ja, gi ære til «vår Gud», «Klippen»! Gjør kjent hans fullkomne verk, hans rettferdige veier, hans trofasthet, rettferdighet og rettvishet. Det var skammelig at Israel handlet fordervelig enda Jehova vernet om dem i villmarken, voktet dem som sin øyestein og svevde over dem som en ørn over sine unger. Han gjorde sitt folk fett og kalte det Jesurun, «den rettskafne», men de vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder og ble «barn i hvem det ingen troskap er». Hevnen og gjengjeldelsen hører Jehova til. Han gjør død og gjør levende. Når han kvesser sitt lynende sverd og tar dommen i sin hånd, vil han føre hevn over sine fiender. For en tillit burde ikke dette inngyte i hans folk og i alle mennesker av god vilje! Som det sies i sangen som en klimaks, er det en tid til å være glade, dere folkeslag, med hans folk’. (NW) Hvilken verdslig dikter ville kunne lage en sang med en slik opphøyd skjønnhet og kraft og med slike meningsfylte ord som finnes i denne sangen til Jehova?

28. Hvordan blir Jehova opphøyd i Moses’ siste velsignelse?

²⁸ Moses’ velsignelse (32: 48—33: 29). Moses får nå de siste instrukser angående sin død, men han er ikke helt ferdig med sin teokratiske tjeneste. Først må han velsigne Israel, og når han gjør det, opphøyer han igjen Jehova, Kongen i Jesurun, som den som strålte fram sammen med sine hellige titusener. Stammene blir navngitt og mottar hver sin velsignelse, og Moses priser deretter Jehova som den uforlignelige Gud: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.» Med dyp verdsettelse kommer han så med sine siste ord til folket: «Salig [lykkelig, NW] er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i [Jehova]!» — 33: 29.

29. På hvilke måter inntok Moses en særstilling?

²⁹ Etter å ha skuet ut over det lovte land fra Nebo-fjellet dør Moses, og Jehova begraver ham i Moab. Hans grav er ukjent og er aldri blitt hedret på noen måte. Han levde til han ble 120 år gammel, men «hans øye var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort». Jehova hadde brukt ham til å gjøre store tegn og mirakler, og, som det sies i det siste kapitlet, «[sto det] ikke mer fram noen profet i Israel som Moses, han som [Jehova] kjente åsyn til åsyn». — 34: 7, 10.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

30. Hvordan utgjør 5 Mosebok en passende avslutning på Pentatevken?

³⁰ Som den siste boken i Pentatevken knytter 5 Mosebok sammen alt som er blitt sagt i de foregående bøker, ved å kunngjøre og hellige Jehova Guds store navn. Han alene er Gud, og han fordrer udelt hengivenhet og tåler ingen rivalisering av demonguder som blir tilbedt av utøvere av falsk religion. I vår tid må alle kristne rette sin fulle oppmerksomhet mot de viktige prinsipper som Guds lov hviler på, og de må adlyde Gud, slik at de unngår å være under hans forbannelse når han kvesser sitt lynende sverd og fører hevn over sine fiender. Hans største og første bud må bli deres rettesnor i livet: «Du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.» — 6: 5.

31. Hvordan henviser andre inspirerte skribenter til 5 Mosebok for å øke forståelsen av Guds hensikter?

³¹ I den øvrige del av Skriften henviser skribentene ofte til 5 Mosebok for å øke forståelsen av Guds hensikter. Foruten at Jesus siterte fra 5 Mosebok da han svarte Fristeren, henviste han også mange andre ganger til den. (5 Mos. 5: 16 — Matt. 15: 4; 5 Mos. 17: 6 — Matt. 18: 16 og Joh. 8: 17) Ja, også i Åpenbaringen henviser den herliggjorte Jesus til 5 Mosebok når han til sist advarer mot å legge noe til eller ta noe bort fra boken med Jehovas profetier. (5 Mos. 4: 2 — Åpb. 22: 18) Peter siterer fra 5 Mosebok for å fastslå at Jesus er Kristus og den Profet som er større enn Moses, og som Jehova lovte å oppreise i Israel. (5 Mos. 18: 15—19 — Ap. gj. 3: 22, 23) Paulus siterer fra den når han taler om arbeideres lønn, om flere vitners utsagn og om opplæring av barn. — 5 Mos. 25: 4 — 1 Kor. 9: 8—10 og 1 Tim. 5: 17, 18; 5 Mos. 13: 14 og 19: 15 — 1 Tim. 5: 19 og 2 Kor. 13: 1; 5 Mos. 5: 16 — Ef. 6: 2, 3.

32. I hvilke henseender er Josva, Gideon og profetene gode eksempler for oss?

³² Det var ikke bare de som skrev de kristne skrifter, som vendte seg til 5 Mosebok for å få opplæring og oppmuntring, men også Guds tjenere i den før-kristne tid gjorde det. Vi gjør klokt i å følge deres eksempel. Tenk bare på den ubetingede lydighet som ble lagt for dagen av Josva, Moses’ etterfølger, da han dro inn i Kana’an, for eksempel da han lot de erobrede byer bli slått med bann og ikke tok noe av det bannlyste gods, slik Akan gjorde. (5 Mos. 20: 15—18 og 21: 23 — Jos. 8: 24—27, 29) Da Gideon lot de ’fryktsomme og redde’ få vende hjem fra hæren, handlet han i lydighet mot loven. (5 Mos. 20: 1—9 — Dom. 7: 1—11) Det var på grunn av troskap mot Jehovas lov at profetene i Israel og Juda åpent og modig fordømte disse to frafalne folkene. Amos er et meget godt eksempel på dette. (5 Mos. 24: 12—15 — Amos 2: 6—8) Ja, det kan i virkeligheten nevnes hundrevis av eksempler på hvordan 5 Mosebok er nøye knyttet til resten av Guds Ord, noe som viser at den utgjør en nødvendig og nyttig del av et harmonisk hele.

33. a) Hva er selve kjernen i 5 Mosebok? b) Hva viser tabellen på denne siden med hensyn til hvorvidt de verdslige nasjoner anerkjenner prinsippene i Guds lover?

³³ Selve kjernen i 5 Mosebok er lovprisning av den høyeste Gud, Jehova. Det som gjennom hele boken blir understreket, er: ’Tilbe Jehova; vis ham udelt hengivenhet.’ Selv om loven ikke er bindende for de kristne, er imidlertid ikke de prinsipper den hvilte på, blitt avskaffet. (Gal. 3: 19) Hvor mye kan ikke de sanne kristne lære av denne dynamiske boken med Guds lov, med dens fremadskridende lære og dens oppriktige og enkle framstilling! Ja, til og med verdens nasjoner har erkjent at Jehovas lov er suveren, og har tatt mange av lovene i 5 Mosebok med i sine egne lovbøker. Tabellen på denne siden gir oss noen interessante eksempler på slike lover som de har tatt med eller anvendt i prinsippet.

34. Hvilken tilknytning har denne «gjentagelse av loven» til Guds rike?

³⁴ Denne «gjentagelse av loven», deu·te·ro·noʹmi·on, peker dessuten fram mot Guds rike og bidrar til å øke vår verdsettelse og forståelse av det. Hvordan det? Da den utpekte konge, Jesus Kristus, var på jorden, var han fullt ut kjent med det som sto i boken, og gjorde bruk av det, noe som framgår av den måten han henviste til den på. Når han utøver sitt herredømme over hele jorden, vil han herske i samsvar med de rette prinsipper i denne «loven», og alle som ønsker å velsigne seg i ham som Rikets «Ætt», vil måtte følge disse prinsippene. (1 Mos. 22: 18, NW; 5 Mos. 7: 12—14) Det er nyttig og gagnlig å begynne å adlyde dem nå. Denne 3500 år gamle «loven» er langt fra gammeldags, men den taler til oss i dag i kraftfulle ordelag, og den vil også tale til oss i den nye tingenes ordning under Guds rike. Måtte Jehovas navn fortsatt bli helliget blant hans folk idet de gjør bruk av all den nyttige opplæring som blir gitt i Pentatevken, som på en så storslagen måte når sitt høydepunkt i 5 Mosebok, i en bok som i sannhet er en inspirert og inspirerende del av «hele Skriften»!

[Fotnoter]

[Oversikt på side 202]

LOVER I 5 MOSEBOK SOM ER MØNSTER FOR VERDSLIGE LOVERf

I. Lover for enkeltpersoner og familier Kapitler og vers

A. Personlige forhold

1. Foreldre og barn 5: 16

2. Ekteskapelige forhold 22: 30; 27: 20, 22, 23

3. Lover om skilsmisse 22: 13—19, 28, 29

B. Eiendomsrett 22: 1—4

II. Konstitusjonelle lover

B. Militære forordninger

1. Fritagelse for militærtjeneste 20: 1, 5—7; 24: 5

2. Hærførere for underavdelinger 20: 9

III. Rettsvesenet

A. Dommernes plikter 16: 18, 20

B. Høyeste apellrett 17: 8—11

IV. Kriminallover

A. Forbrytelser mot staten

1. Bestikkelser, å bøye retten 16: 19, 20

2. Mened 5: 20

B. Forbrytelser som krenker moralen

1. Ekteskapsbrudd 5: 18; 22: 22—24

2. Ulovlig ekteskap 22: 30; 27: 20, 22, 23

C. Forbrytelser mot enkeltpersoner

1. Mord og overfall 5: 17; 27: 24

2. Voldtekt og forførelse 22: 25—29

V. Humanitære lover

A. Godhet mot dyr 25: 4; 22: 6, 7

B. Omsorg for de dårlig stilte 24: 6, 10—18

C. Sikkerhetsforskrift for bygninger 22: 8

[Fotnote]