Ivareta den nye verdens interesser på en helhjertet måte
«Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» — Mark. 12: 30, NW.
1. Hva venter Jehova av sine skapninger?
JEHOVA Gud legger i sitt Ord vekt på at han er en Gud som fordrer udelt hengivenhet. Han venter at hans skapninger skal tjene ham nidkjært og helhjertet. I betraktning av det stridsspørsmål som er reist vedrørende hans navn og overhøyhet, kan han ikke tolerere likegyldighet eller lunkenhet hos dem som vil tale hans sak. Han er selv nidkjær for sin nye verden, en verden som vil bli til ære for ham. Denne nye verden er en av hans interesser, og han tar seg av den nye verdens interesser på en helhjertet måte. Helhjertethet er noe som kjennetegner Jehova.
2. Hvorfor kan vi si at Jesus Kristus var helhjertet?
2 Kristus Jesus var et fullkomment eksempel på helhjertethet. Han var helhjertet i sin tjeneste, i sine handlinger og i sin hengivenhet. Det er forbausende å tenke på det veldige arbeid han utførte i de tre og et halvt år hans tjeneste varte. Han tjente en nasjon på over to millioner mennesker. Dag etter dag trengte folkemassene seg ustanselig inn på ham, og han tjente dem helhjertet og lot undertiden mat og søvn komme i annen rekke. Det hendte ofte at han etter en lang dags tjeneste brukte tid på å undervise og opplære sine disipler, og det kunne til og med hende at han tilbrakte hele den påfølgende natten i bønn. Han uttømte i sannhet sin sjel til døden. Hendte det noen gang i løpet av all denne virksomheten at han viste likegyldighet? Tok han noensinne sitt arbeid lett? Beretningen i Markus 7: 37 sier at folkehopen «var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel». For et strålende eksempel på helhjertethet i tjenesten! Han kunne med rette si: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» Han gledet seg i sin gjerning på samme måte som man gleder seg over et godt måltid. Hva var grunnen til det? Guds lov var i hans hjerte. «Enhver som er full-lært, blir som sin mester» — i det minste ved å legge iver og udelt hengivenhet for dagen overfor Jehovas nye verdens interesser. — Joh. 4: 34; Luk. 6: 40.
3. a) Har menneskene evne til å være helhjertet? b) Hvilket råd gir Paulus dem som ønsker å være helhjertede kristne?
3 Menneskene gjenspeiler evnen til å være helhjertet i sine jordiske gjøremål. Se på et lite barn når det leker. Legg merke til hvordan det legger hele sitt hjerte i leken, slik at det glemmer fare, kulde, varme og tretthet! Det går fullstendig opp i leken og har ikke det minste lyst til å slutte, og gjør det bare når det er nødt til det. Hvordan er det med de voksne? Når det er noe de er interessert i, utfører de det ikke på en halvhjertet måte. En sportsmann er et godt eksempel på dette. Enten det gjelder jakt, fiske eller idrett, legger han hele sitt hjerte i det. Sporten stiller ofte store krav til hans fysiske krefter, som kanskje ikke alltid står i forhold til hans sterke lyst til å delta og de anstrengelser det koster ham, men med iver, ja, med glød og begeistring, dyrker han sin interesse. En sprinter deltok engang i et kappløp, satte alle sine krefter inn og nådde mål som seierherre, men falt i samme øyeblikk død om av utmattelse. Han la hele sitt hjerte i sine bestrebelser på å vinne, til og med på bekostning av sitt liv. Paulus la merke til den iver og glød som deltagerne i idrettslekene på hans tid la for dagen, og benyttet dette til å illustrere de kristnes løp. Han sa: «Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Ja, skyv til side alt som kan hindre deg i å delta i løpet på en helhjertet måte og i å fordype deg i å betrakte det fullkomne eksempel på tro som Jesus satte. — Heb. 12: 1, 2.
4. Hvilken forbindelse er det mellom helhjertethet og tro?
4 Apostelen Paulus henleder her vår oppmerksomhet på den rolle som tro spiller for vår helhjertethet. Helhjertethet kan like lite som troen holdes skjult. Troen vises av det som en tjener for Jehova gjør. En urokkelig tro som kommer til uttrykk i handlinger, viser at tjeneren er helhjertet overfor sin Herre. Hvis en virkelig har tro på Jehova og hans dyrebare løfter, vil en vise sin tro ved sine gjerninger og ved den innstilling en har til Jehovas hensikter og interesser, akkurat som Jesus Kristus, vår tros fullender. — Jak. 2: 17.
En helhjertet tro som kommer til uttrykk i handlinger
5. Hvorfor er Abel et eksempel for de kristne i dag?
5 Den ’store sky av vitner omkring oss’ som Paulus omtalte for hebreerne, innbefatter mange av fortidens vitner for Jehova. De hadde ikke en halvhjertet eller svak tro på Jehovas løfter om den nye verden. Det er en ubestridelig kjensgjerning at de var helhjertet, og at de viste sin urokkelige tro ved sine handlinger. Abel, som hadde fått langt færre opplysninger fra Jehova om den nye verden enn de vi nå har, ga for eksempel uttrykk for sin tro ved helhjertet å bære fram det aller beste han hadde, ’de førstefødte lam i sin hjord’, som offer til Jehova. Kain ofret på en halvhjertet måte ved å bære fram et offer av ’jordens grøde’. Hvilket av disse ofrene var antagelig i Jehovas øyne? Abels offer, som var båret fram på en helhjertet måte i tro, og som besto av det beste i hans hjord. Den sanne beretning viser altså at Jehova helt fra den aller første generasjon i den menneskelige familie har hatt behag i de helhjertede, ikke i de halvhjertede. — 1 Mos. 4: 3—5; Heb. 11: 4.
6. På hvilken måte tjente Enok den nye verdens interesser?
6 Selv om Bibelen ikke forteller så meget om Enok, er det ingen tvil om at han var en tjener for Jehova som på en helhjertet måte ga uttrykk for sin tro i handlinger ved å tjene som Jehovas profet midt iblant ugudelige mennesker. Han forutsa ødeleggelsen av de ugudelige som må gå forut for opprettelsen av den nye verden, og tjente således den nye verdens interesser. — 1 Mos. 5: 22; Heb. 11: 5; Jud. 14, 15.
7. Ved hvilke handlinger ga Noah og hans familie uttrykk for sin tro?
7 Det berettes langt mer om Noahs helhjertede tjeneste for Jehova. Han tvilte aldri på det Jehova hadde forutsagt, og det drev ham til å gi uttrykk for sin tro i handlinger, til å vise ’hellig frykt og bygge en ark til frelse for sitt hus’. Ingen hadde jo noensinne vært vitne til en vannflom eller hørt om en slik ark tidligere, men Noah og hans familie tvilte aldri et øyeblikk på det som Jehova hadde sagt. De gikk fullt og helt inn for byggingen av arken i samsvar med Jehovas instrukser. De måtte gjøre det, for det var et gigantisk byggeprogram som skulle fullføres på en begrenset tid. Arken var 137 meter lang, 23 meter bred og 14 meter høy, og den var på tre etasjer og hadde mange rom. I tillegg til dette forkynte de, og dette gjorde de midt iblant ugudelige mennesker og materialiserte engler. En gammel verden var i ferd med å ende; en ny verden skulle snart komme. De fikk lønn for at de hadde vært så grundige i sitt arbeid. Den veldige arken holdt seg flytende i mange måneder etter at vannmassene begynte å strømme, og de overlevde. En ny verden ble således til, men Jehovas fastsatte tid for gjenopprettelsen av paradisiske tilstander på jorden var enda ikke kommet. Menneskene ville få ytterligere anledninger til å vise sin tro i handlinger. — 1 Mos. 6: 9 til 8: 5; 2 Pet. 2: 5; 3: 6.
8. a) Hvordan viste Abraham at han var helhjertet for den nye verden? b) Hvorfor skammer ikke Jehova seg ved å kalles Abrahams, Isaks og Jakobs Gud?
8 Abraham måtte være helhjertet. Det var ingen liten sak å pakke alle sine eiendeler og flytte til et fremmed sted med sin familie, sine slaver, sin buskap og sine eiendeler, å si farvel til slektninger og reise fra en stor arv. Hans tro ble satt på den hardeste prøve da Jehova bød ham å ofre Isak, sin elskede sønn, som et brennoffer. Uten å nøle gikk Abraham i gang med forberedelsene til å ofre Isak, fast forvisset om at Jehova var i stand til å oppreise ham fra de døde. Ved disse handlingene ble hans tro fullendt. Jehova grep inn ved hjelp av sin engel og sparte Isak, og ga Abraham det løfte at hans etterkommere gjennom Isak skulle bli tallrike som sanden på havets bredd. Abraham levde så lenge at han fikk se Isaks sønner, og de bodde alle i telt, for de «ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til». Til tross for at de ikke ventet å få se opprettelsen av den nye verden på sin tid, var de helhjertet i sine handlinger i harmoni med Jehovas vilje og lot seg i alle ting drive av en fast tro på Jehovas løfter. «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden . . . derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.» De kunne ha vendt tilbake til det sted som de hadde dratt ut fra, hvis de hadde vært halvhjertet i sin innstilling til Jehovas løfter, men de gjorde det ikke. De tjente helhjertet der hvor Jehova hadde satt dem. — 1 Mos. 22: 1—19; Heb. 11: 8—20; Jak. 2: 21—23.
9. Gjør rede for Jakobs innstilling og Esaus innstilling når det gjaldt den nye verdens interesser, og hva de resulterte i.
9 De mest berømte tvillinger som er omtalt i Bibelen, er eksempler på motsatt innstilling når det gjelder den nye verdens interesser. Isaks tvillingsønner hadde forskjellig sinnelag. Jakob la for dagen en helhjertet interesse for Jehovas løfte, men Esau var mer interessert i sitt eget jeg, i jakt og i friluftsliv. Jehovas løfte til Abraham og hans ætt og den andel en av hans etterkommere kunne få i det, var for Esau av liten verdi sammenlignet med brød og linsevelling, og han viste at han foraktet førstefødselsretten, ved å selge den til Jakob for litt mat. I motsetning til Jakob tok han seg dessuten hedenske hustruer og førte derved stor sorg over sine foreldre. Jakob viste en helhjertet interesse for Jehovas løfte, og han var nøye med å velge seg hustruer som trodde på Jehova, og som kunne samarbeide med ham i å gjennomføre en teokratisk undervisning i familiekretsen. Troen drev Jakob til å tjene Jehova med brennende nidkjærhet. Jehova forandret hans navn til Israel, og han ble overhode for den nasjon som den lovte ætt skulle komme gjennom. Esaus etterkommere i Edom motsto imidlertid Jehovas hensikter og hans folk, tok parti for Jehovas fiender og ble dømt til ødeleggelse som folk betraktet. Under makkabeernes krigerske herredømme i tiden før Kristus ble de fullstendig undertvunget, og reiste seg ikke mer som en nasjon. — 1 Mos. 25: 27—34; 26: 34, 35; 32: 28; Jer. 49: 7—22.
10. Hvilket forstandig valg traff Moses i Egypt?
10 Det finnes mennesker som har latt materialismen fortrenge den rene tilbedelse i sitt liv, men Moses er ikke blant dem. Han ble født på en tid da hans folk var i trengsel, og da det var gitt påbud om at alle guttebarn skulle dø ved fødselen, men Moses ble bevart, og Jehova brukte ham til å tjene sin hensikt. Moses tilbrakte de første årene av sitt liv hos sin mor, som ble ansatt som hans «amme» av den egyptiske prinsessen. I denne tiden ble Moses opplært i Jehovas hensikter og vilje. Senere ble han «opplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger». Hvilken lærdom hadde hatt sterkest innvirkning på ham? «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.» Til tross for at han ikke følte seg noe særlig kompetent til å stå fram for Farao, og tale til ham, gikk han med hele sin sjel inn for de oppgaver som hadde tilknytning til de ti plagene som kom over Egypt, og han lot ikke på noen måte egypterne være i tvil om at han sto helhjertet på Jehovas side. — Ap. gj. 7: 22; Heb. 11: 24—26.
11, 12. Hvilke helhjertede handlinger utførte Moses i forbindelse med Israels folk?
11 Etter utfrielsen fra Egypt utmerket Moses seg som en leder og profet for Israels folk. Han var nidkjær for Jehovas sak. Hver gang israelittene la for dagen en stridslysten eller opprørsk ånd, viste han hvor helhjertet han gikk inn for rettferdighetens sak. Kunne han bli annet enn harm da folket laget en gullkalv som de tilba i stedet for å tilbe Jehova, eller da Korah og hans menn gjorde opprør mot dem som på en teokratisk måte var blitt utnevnt av Jehova til bestemte tjenestestillinger? Da israelittene deltok i den umoralske tilbedelsen av Ba’al Peor, ga Moses med rette befaling om at alle de menn som hadde vært med på det, skulle drepes. Han ledet israelittenes hærer i vellykte felttog mot amoritterkongene Sihon og Og.
12 Moses benyttet med glede sine krefter til å sitte som dommer for å hjelpe sine israelittiske brødre. Han hadde en usvikelig lojalitet overfor Jehova, og beviste sin tro ved sine gjerninger. Det eksempel han satte når det gjaldt helhjertet tjeneste, var slik at hele folket burde ha lært av det bare ved å se ham tjene Jehova. Hans helhjertethet går også fram av de kraftfulle formaninger han ga folket, og som står nedtegnet i 5 Mosebok. Hans tale i 5 Mosebok 31: 1—8 viser hvilken sterk tro han hadde på Jehova etter mange års tjeneste. Ved den helhjertethet som Moses la for dagen, viste han seg skikket til å være Jehovas profet. En av salmene (salme 90) tillegges også ham, og det er mulig at også den 91. salme ble skrevet av ham. Hva ville han ikke gått glipp av hvis han hadde valgt «Egypts skatter»!
13. Hvordan ble en ikke-israelitt som var helhjertet overfor Jehova, velsignet?
13 Jehova stilte det samme krav til ikke-israelitter. De viste ved helhjertede handlinger om de hadde en antagelig tro. Hvis man leser Rahabs ord i Josva 2: 9—13 oppmerksomt, vil man få bevis for hennes urokkelige tro på Jehovas makt og hennes sikre forvissning om at Jeriko ville bli ødelagt. Hun beskyttet speiderne, hjalp dem til å unnslippe og ga dem nøyaktige opplysninger om hva folket mente om det at israelittene var i anmarsj, og da dette budskapet ble overbrakt Josva, tjente det naturligvis til å oppmuntre de israelittiske hærene. Hun passet nøye på å oppfylle de betingelser som Jehovas representanter hadde gitt henne beskjed om at hun måtte oppfylle for å bli frelst, og hun omkom derfor ikke da Jeriko ble ødelagt. Det var ikke hennes tro alene som frelste henne, men også hennes handlinger: «I like måte Rahab, skjøgen; ble hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?» Rahab oppnådde noe mer enn det å redde sitt liv. Hun sluttet med prostitusjonen, ble Salmons hustru og fikk det privilegium å bli en av Kristi aner. — Jak. 2: 25; Matt. 1: 5; Heb. 11: 31.
14. a) Hvilke begivenheter i Gideons liv viser hvordan Jehova ser på de halvhjertede? b) Hvordan viste Gideon at han var teokratisk?
14 Helhjertede tjenere for Jehova er teokratiske. Gideon forvisset seg om at Jehova var med ham, og han gikk fryktløst i gang med å treffe forberedelser til slaget mot midianittene. Jehova gjorde det klart at det var han som var Frelseren, og skilte ut alle de halvhjertede og fryktsomme. Det var blitt samlet 32 000 menn. Først vendte 22 000 om, deretter ble 9700 erklært for å være ubrukelige. Bare 300 årvåkne menn ble tilbake. Gideon vaklet ikke. Han og hans 300 menn fulgte samvittighetsfullt Jehovas ledelse, og med store, tomme krukker, fakler og basuner omringet de fiendens store leir på over 120 000 krigere. Det var ingen plass for halvhjertede menn eller slike som manglet tro. Jehova hadde skilt ut dem. Jehovas taktikk, som besto i at han ledet den lille hæren til å støte i basunene og rope: «Sverd for [Jehova] og for Gideon!», fylte fiendens hjerter med frykt og fikk dem til å flykte i vill uorden ut i natten. Gideon og hans 300 menn dannet fortropp under forfølgelsen, og til tross for at de var trette, ga de ikke opp før midianittenes fyrster var tatt til fange og seieren var fullstendig. De helhjertede gir ikke opp før kampen er over. Det at Jehova hadde latt Gideon vinne en slik enestående seier, forandret ikke Gideons helhjertethet overfor Jehova og fikk ham heller ikke til å tape likevekten. Han bevarte en teokratisk innstilling. Han var blitt brukt av Jehova til å utføre Jehovas gjerning. Senere ba israelittene Gideon om å bli deres hersker, men han avslo det ved å si: «[Jehova] skal herske over eder.» — Dom. 8: 23; Heb. 11: 32.
Andre eksempler på helhjertethet
15. a) Hvordan viste Barak at han var helhjertet overfor Jehova? b) Hvilke eksempler på trofaste kvinner har vi fra Baraks tid?
15 Tjue års undertrykkelse fikk ikke Barak og Debora til å holde opp med å elske Jehova. De var faste i sin tro på Jehovas overhøyhet og ventet på den tiden da de skulle bli utfridd fra Kana’ans konge Jabin og hans hærfører Sisera. Til tross for at Barak og ti tusen israelitter sto overfor en stor overmakt og overlegent krigsutstyr, fulgte de helhjertet Jehovas ord gjennom profetinnen Debora: «Opp! Dette er den dag da [Jehova] har gitt Sisera i din hånd; drar ikke [Jehova] ut foran deg». Det er klart at Jehova ved sin overlegne makt kunne ha slått de kananittiske hærene uten noen aksjon fra Baraks side, men Jehova ønsket å se at hans folk ikke holdt noe tilbake, at de var «et folk som ringeaktet sitt liv inntil døden», når det oppsto strid om hans navn. Jehova kjempet derfor for sine tjenere og forårsaket en flom som skylte krigsvognene vekk. Dette slaget ga også en annen kvinne, Jael, anledning til å vise at hun tjente Jehova helhjertet, ved at hun alene fryktløst drepte Sisera. — Dom. 4: 14, 21; 5: 18; Heb. 11: 32.
16. Nevn noen begivenheter fra Samsons liv som viser hans udelte hengivenhet.
16 En annen forkjemper for Jehovas sak var Samson. Filistrene var undertrykkende fiender av Jehovas folk, og Jehova oppreiste derfor Samson til å «ta ledelsen i å frelse Israel fra filistrenes hånd». Jehovas ånd ledet ham til å ta seg en hustru blant filistrene, slik at han kunne få anledning til å ødelegge mange av disse ugudelige menneskene, noe han også gjorde. Senere lot han seg i full tillit til Jehova binde og overgi i filistrenes hånd. Med Jehovas hjelp sønderrev han båndene og slo alene i hjel tusen mann av fienden. Dommernes bok beretter om hans mange bedrifter i forbindelse med de onde filistrene, og den største av alle sine bedrifter utførte han da han rev ned Dagons hus for falsk tilbedelse over tusenvis av mennesker, slik at de ikke fikk anledning til å gi sin demongud æren for at de hadde tatt Samson til fange. Det alvorlige fysiske handikap som hans blindhet utgjorde, gjorde ham ikke motløs. Jehova brukte sin trofaste tjener helt til det siste. — Dom. 13: 5, NW; 16: 30; Heb. 11: 32.
17. Hvorfor avla Jefta sitt løfte?
17 Jefta er et strålende eksempel på en helhjertet forkjemper for den nye verden. Han var sønn av en skjøge og ble foraktet av andre, men dette tok ikke fra ham motet til å tjene Jehova. Det var ikke det som var av betydning. Det han først og fremst var interessert i, var å frigjøre dem som tilba Jehova, fra det herredømme som ammonittene utøvde over dem. Under ledelse av Jehovas ånd dro Jefta ut i kampen, men før han angrep fienden, avla han sitt berømte løfte, et løfte gitt av en mann som utelukkende var interessert i seier for at det skulle tjene til ære for Jehovas navn: «Dersom du gir Ammons barn i min hånd, da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter meg, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre [Jehova] til; jeg skal ofre ham til brennoffer.» — Dom. 11: 30, 31.
18. På hvilken måte er Jefta og hans datter eksempler for teokratiske familier i dag?
18 Hvem andre var det som kom ut for å møte ham da han vendte tilbake etter å ha vunnet en strålende seier, enn hans datter, hans eneste barn! Jefta hadde tydeligvis oppdratt sin datter til å bli like helhjertet som han selv, for også hun viste at hun først og fremst var interessert i Jehovas seier, og hun uttrykte et sterkt ønske om å gjøre sitt til at dette løftet kunne bli holdt. Hun var blitt helliget til Jehova, og måtte derfor overgis til prestene i tabernaklet i Silo, hvor hun ikke hadde lov til å ha noen ektemann eller familie, men tjente sammen med gibeonittene i tilbedelsen av Jehova. Denne selvoppofrende ånd som Jefta og hans eneste barn viste, er et fremragende bibelsk eksempel på helhjertethet, et forbilde for alle teokratiske foreldre og barn siden den tiden. — Dom. 11: 34—39.
19. Under hvilke forhold i sitt liv viste David at han var helt for Jehova?
19 David som engang var gjetergutt, ble satt til å være konge. Tapte han sin helhjertethet overfor Jehova Gud fordi om han fikk en høy stilling og stor makt? Som ung gutt kjempet han mot Goliat i Jehovas, hærskarenes Guds navn, og han hadde tro i sitt hjerte i stedet for skjold og spyd i hånden. Senere var han utsatt for store farer på grunn av kong Sauls morderiske forfølgelser, og han var også i fare i filistrenes land. Han var anfører i mange harde slag, beseiret jebusittene og tok sete i Jerusalem, seiret deretter over israelittenes gamle fiender, filistrene, og utvidet landets grenser ved seierrike kriger. Sverdet ble vendt imot ham til og med i hans eget hus da Absalom gjorde opprør, og han hadde også problemer i forbindelse med sin hustru Mikal, Sauls datter. Davids helhjertede tro og hans kjærlighet til tilbedelsen av Jehova og opphøyelsen av hans navn og den store interesse han viste for Jehovas ark og for å skaffe til veie materialer til templet i Jerusalem, som Jehova ga Salomo i oppdrag å bygge, viser at han hele sitt liv var nidkjær i den sanne tilbedelse. De salmene han skrev, gjenspeiler hans hengivenhet. De siste ordene han rettet til Salomo, hans tronfølger, om å holde Jehovas bud, viser at hans hjerte var helt for Jehova. Gjennom hele sitt liv viste David under alle forhold at han hadde en udelt hengivenhet for Jehova Gud og var en trofast tilbeder av ham. — 1 Kong. 2: 3; Sl. 108: 1, 4; Heb. 11: 32.
20. Hvilket utmerket eksempel har vi på en som brukte hele sitt liv til å tjene Jehova, og hvilke prøver besto han?
20 Det var mange profeter før Kristi tid, og blant de mest fremtredende er Samuel. I ham har vi et eksempel på et vitne for Jehova som tjente Jehova helt og fullt fra han ble avvent og til sin død. I sin ungdom tjente han sammen med ypperstepresten Eli i tabernaklet i Silo, men han fulgte ikke det dårlige eksempel til Elis sønner, som lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. Han holdt seg moralsk ren. Samuel fordømte avgudsdyrkelse blant Jehovas paktsfolk, frambar antagelige offer og fortsatte å dømme Israel hele sitt liv, idet han foretok regelmessige reiser rundt i landet i likhet med en områdetjener. Det var han som ble bedrøvet i sitt hjerte da folket ba om en konge og derved forkastet Jehova som sin leder. Det var Samuel som uten frykt for hva den ulydige kong Saul ville komme til å gjøre, møtte ham med disse ord: «Har vel [Jehova] likså meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot [Jehovas] ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, . . . Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» Senere utførte Samuel Jehovas vilje ved å salve David til konge trass i muligheten for at Saul kunne komme til å drepe ham. En slik helhjertet profet behaget Jehova. — 1 Sam. 2: 22; 7: 16; 15: 22, 23; Heb. 11: 32.
21. Hvilken uforlignelig beretning er bevart slik at vi kan tenke over den i dag, og hvilken virkning bør den ha på oss?
21 De menneskene i fortiden som Jehova fant behag i, måtte ha tro og være helhjertet hengitt til ham. Ved Jehovas ånds hjelp var de ved sitt eksempel opp gjennom århundrene med på å frambringe en beretning som ingen annen gruppe mennesker kan oppvise maken til, hverken Egypts mektige menn, Babylons prester eller Persias og Grekenlands fyrster. Bare Jehovas trofaste vitner kunne bli beskrevet som mennesker som «ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike; kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse; andre ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, forat de kunne få del i en bedre oppstandelse; andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; de ble stenet, gjennomsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd — verden var dem ikke verd — de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter». Ja, som Paulus skrev, ville tiden bli oss for kort hvis vi skulle fortelle i detaljer om alle de bedrifter og troshandlinger som det berettes om i de hebraiske skrifter. Men vi har denne beretningen, og den er gitt oss for at den skulle tjene et godt formål, nemlig for at vi skulle la oss anspore av disse eksempler på helhjertede mennesker, som så langt tilbake i tiden handlet i full tro på at den nye, rettferdige verden som nå er så nær, skulle bli opprettet, og for at vi skulle bli klar over at det er de menn og kvinner som har en urokkelig tro, og som elsker Jehova av hele sitt hjerte, som vinner den store gjenoppvekkers og livgivers godkjennelse. — Heb. 11: 32—38; 1 Kor. 10: 11.