Et botemiddel mot all sykdom er innen rekkevidde

OPP gjennom tidene er det gjort mange forsøk på å finne et botemiddel mot all sykdom. Hvert år brukes det milliarder av kroner på helsetjeneste. Noen av verdens mest begavede mennesker er engasjert i medisinsk forskning og bruker den mest avanserte teknikk som finnes. Likevel er folk verden over fremdeles syke, og fryktelige sykdommer er stadig en del av vår tilværelse. Vår situasjon har ikke forandret seg mye siden Moses’ tid. For over 3000 år siden skrev han: «Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye.» — Salme 90: 10.

En begynnelse i sunnhet

Menneskene fikk imidlertid en fullkommen start. Adam og Eva levde i rene omgivelser som var fri for sykdom, nemlig i den vakre Edens hage. De hadde nok av sunn mat. De hadde et stimulerende, givende arbeid å utføre. Og de hadde en sunn kropp og et sunt sinn. — Se 1. Mosebok 1: 26—30.

Gud fortalte dem også hvordan de kunne bevare sin fullkomne tilstand. Først sa han hva de skulle gjøre: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» Så sa han hva de ikke skulle gjøre: «Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 1: 28; 2: 17) Hvis de, og etter hvert også barna deres, fulgte disse to grunnleggende retningslinjene, ville de kunne fortsette å være i en slik sunn, lykkelig og fullkommen tilstand i all evighet.

Mange er i dag av den oppfatning at beretningen om Adam og Eva er uvitenskapelig, og de betrakter den bare som en myte. Men la oss se litt nærmere på den i stedet for å avfeie den med en gang.

Uttrykt med begreper som vi er fortrolig med i dag, fortalte det første budet dem at de måtte ta vare på sitt miljø. Det andre budet fortalte dem at de måtte ha en livsstil som holdt seg innenfor visse grenser som Gud hadde trukket opp. Er dette uvitenskapelige myter, eller utgjør det et grunnlag for en sunn livsførsel? Legg merke til hva boken Health and Disease av René Dubos og Maya Pines sier om dette: «Av de faktorene som har innvirkning på helsen, er miljøet en av dem man er minst oppmerksom på. Hvor et menneske lever og hvordan det lever kan ha større betydning for dets helse — ofte på uventede måter — enn de mikrobene det kommer i kontakt med, eller de genene det arver.»

Hva er sykdom?

På bakgrunn av dette må sykdom for en stor del sies å være avhengig av den måten vi lever på, og den måten vi behandler vårt miljø på. I dag synes vi at vårt siviliserte levesett har gjort mye for å bedre den almene helsetilstand. Men legg merke til hva Dubos og Pines sier: «Australnegrene, som lever forholdsvis isolert i en steinalderkultur, er oppsiktsvekkende fri for sykdommer. Det er faktisk bare i de mest avanserte samfunn og ved hjelp av moderne legevitenskap at det siviliserte menneske begynner å nærme seg den gode helse som verdens minst siviliserte folk får i voggegave.»

Et annet av disse «minst siviliserte folk» som forfatterne viser til, er mabaanene i Sudan. «Mabaanene har en levealder som ville være enestående selv i et samfunn med den aller beste helsetjeneste. Dessuten er de i sine siste leveår så å si fri for de vanlige degenerative sykdommene som kjennetegner høy alder. Vitenskapsmennene er fremdeles forbløffet over mabaanenes uvanlig gode helse, men det stabile, rolige miljøet de lever i, er ganske sikkert en viktig faktor.» Forfatterne understreker miljøets betydning ved å legge til: «Når en mabaan flytter hjemmefra til byen Khartoum, 1000 kilometer unna, blir han angrepet av en hærskare av sykdommer som han aldri har kjent til før.»

Vårt «siviliserte» levesett har i motsetning til dette ført med seg forurensning av luft og vann, avskoging, overbefolkning og feilernæring blant store grupper av befolkningen. Menneskenes skjødesløse behandling av miljøet har ikke bare satt deres helse i fare, men truer også deres fortsatte eksistens her på jorden. — Se Åpenbaringen 11: 18.

Det er derfor ikke overraskende at sykdom av og til er blitt definert som «et biprodukt av et sivilisert levesett». Vi betrakter oss som siviliserte fordi vi ikke lenger lever ute i villmarken. I stedet bor vi kanskje i byer og lever i nær kontakt med hverandre, hvis ikke bokstavelig talt oppå hverandre. Ordet «sivilisert» kommer faktisk fra et latinsk rotord som betyr borger eller byboer. Men hvor stammer tanken om å bo i byer fra?

Den første beretningen om dette finner vi i 1. Mosebok 11: 4: «’Kom,’ sa de, ’la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’» Dette forslaget som ble framsatt på Nimrods tid, stred mot Guds hensikt, som Gud hadde gjort Adam kjent med, nemlig at menneskene skulle ’fylle jorden og legge den under seg’. For å kunne gjøre det måtte de spre seg ut over jorden etter hvert som de ble flere. Fordi Nimrod nektet å gjøre dette, og også av andre grunner, ble han kjent som en som var «i opposisjon til Jehova». (1. Mosebok 10: 9, NW) På grunn av opprøret i Edens hage fulgte menneskene riktignok allerede en kurs som førte til forfall, sykdom og død, men denne egenrådige handlemåten bidrog til at det gikk enda hurtigere nedover med dem.

Selv i dag er de fleste av de sykdommene som plager folk i de velstående landene, et resultat av deres livsstil.

Bestrebelser for å oppnå god helse

Autoritetene er blitt klar over at menneskehetens helseproblemer ikke kan løses ved ganske enkelt å skaffe mer medisin, flere leger og flere sykehus, selv om dette uten tvil ville bedre forholdene på kort sikt. Nei, det som trengs, er radikale forandringer i den måten folk lever på, og i den måten de behandler miljøet på. Dr. Halfdan Mahler, generaldirektør i WHO (Verdens helseorganisasjon), skrev for eksempel i en artikkel på verdens helsedag den 7. april 1983:

«Hva kan så folk gjøre for helsen sin? For å nevne noen eksempler kan de ta skritt på det individuelle og det samfunnsmessige plan for å sikre at de får nok mat og riktig mat. De kan samarbeide om å utnytte det vannet som er tilgjengelig, eller som kan gjøres tilgjengelig, på best mulig måte og forsikre seg om at det er beskyttet mot forurensning. De kan forlange at det skal være akseptable hygieniske forhold i og rundt hjemmene deres, på markedsplasser og skoler og i butikker, fabrikker, kantiner og restauranter. De kan lære hvordan de skal la de barna de ønsker å få, komme til verden med såpass store mellomrom at hvert enkelt av dem får gode muligheter til å leve opp og får en rimelig utdannelse og en menneskeverdig livskvalitet.»

Dette er naturligvis skritt i retning av god helse. Men de innlysende spørsmålene er: Hvordan skal de fattige i utviklingslandene kunne skaffe seg nok mat og rent vann og få i stand akseptable hygieniske forhold? Hvorfra skal de få de økonomiske midler og den ekspertise som trengs for å skaffe til veie disse nødvendige tingene?

Det er interessant å merke seg noe som stod i en artikkel i World Health, WHOs offisielle tidsskrift: «Forestill deg en ideell verden hvor all den kløkt, alle de penger og alle de menneskelige og materielle ressurser som nå brukes til å fremstille krigsvåpen, i stedet ble benyttet til å forbedre helsetilstanden i verden!» Hva ville da bli utrettet? I artikkelen ble det anslått at våpenkappløpet koster verden omkring 5400 milliarder kroner i året, eller ni millioner kroner i minuttet. Men «den 14 år lange kampanjen for å utrydde den dødelige sykdommen kopper som pågikk mellom 1967 og 1980, kostet verden bare 2,7 milliarder kroner». Artikkelen konkluderer derfor: «Det er helt tydelig at hvis selv bare en del av de ressurser som nå går med til å dekke militære utgifter, i stedet kunne bli brukt til å forebygge og helbrede sykdommer og til medisinsk forskning, så ville verden få et gigantisk puff i retning av å nå det mål at alle skal kunne ha god helse innen år 2000.»

Hva så med folk i industrilandene? De er kanskje bedre stilt i enkelte henseender, men ifølge dr. Mahler må de også «ta ansvar for sin helse og spise med forstand, drikke moderat, ikke røke i det hele tatt, kjøre forsiktig, få nok mosjon, lære å leve med bylivets stress og hjelpe hverandre til å gjøre dette».

Vi må altså spørre: Kommer nasjonene til å være villige til å endre sin politikk og gi bestrebelser for å bedre helsen høyere prioritet? Kommer de til å være villige til å legge sine politiske uoverensstemmelser til side og forene sine ressurser og anstrengelser med tanke på å få bukt med sykdom? Og kommer folk til å legge om til en sunnere livsstil? Skal vi være realistiske, må vi innrømme at det er svært usannsynlig. Vi ville aldri få noe botemiddel mot all sykdom dersom vi var nødt til å se hen til nasjonene.

Botemidlet er nær for hånden

Hvem skal vi da se hen til? Jo, husk det synet som den gamle apostelen Johannes fikk se. Han beskrev det slik:

«Han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og Lammets trone nedover midt i dens brede gate. Og på denne siden av elven og på den andre siden var det livets trær, som bar frukt tolv ganger; hver måned gav de sin frukt. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.» — Åpenbaringen 22: 1, 2, NW.

Johannes så den symbolske «elv med livets vann» strømme ut fra «Guds og Lammets trone». Det er derfor tydeligvis Jehova Gud og hans Sønns messianske rike vi må se hen til som kilden til «legedom for nasjonene». Er ikke det logisk? Det er Gud som har skapt menneskekroppen og hele jorden. Han vet bedre enn noen lege eller vitenskapsmann hva som er den beste måten å gjøre tingene på, slik at all sykdom kan overvinnes. Under Guds rikes styre vil menneskeheten bli befridd for den sykdomsfremkallende og dødbringende forurensningen som plager oss nå. Menneskene vil nære seg av det rene, krystallklare «livets vann» og fruktene og bladene på «livets trær» — hele den foranstaltning Jehova treffer med tanke på evig liv. På den måten vil de bli helbredet for alle sine sykdommer, både åndelige og fysiske.a Folk vil bli ført tilbake til den lykkelige, sunne og fullkomne tilstand som deres forfedre, Adam og Eva, var i til å begynne med.

Tiden er nå inne til at Guds rike skal gå til handling for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Da vil mange av trekkene ved Bibelens profetier bli til virkelighet i det gjenopprettede paradiset. (Jesaja 33: 24; 35: 5, 6) Dette er gode nyheter for alle som ønsker å oppnå god helse på Guds måte. Snart vil den ’nye jord’, som Johannes så, være her. Der skal «døden . . . ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». — Åpenbaringen 21: 1, 4.

Kommer du til å være en av dem som får overleve enden på denne forurensede og døende tingenes ordning og komme inn på den rene ’nye jord’? Hvis du gjør forstandig bruk av den tid som ennå er igjen, ved å lære mer om Guds rike og gjøre det Gud krever, kommer du også til å få oppleve den dagen da et botemiddel mot all sykdom ikke lenger er en drøm.

[Fotnote]