Nyheter som gir grunn til ettertanke

Insekter — lettstekt eller gjennomstekt?

● «Hans mat var gresshopper og vill honning,» sier Bibelen om døperen Johannes. (Matt. 3: 4) Synes du at det ville være utenkelig å ha gresshopper på den daglige menyen? Det er i virkeligheten mange folk på jorden i vår tid som spiser insekter, og enkelte vitenskapsmenn har gransket insektene inngående med tanke på å løse matvarekrisen. En av disse er professor Gene De Foliart ved Wisconsin universitet. Ifølge San Francisco-avisen «The Examiner» skal han ha uttalt at noen insekter, deriblant termitter, «har høyere proteininnhold enn oksekjøtt og fisk». Han innrømmer imidlertid at det nok må mange overtalelser til før en kan få de fleste amerikanere til å spise insekter som de er. Ørkengresshoppene, som en mener er av samme slag som de gresshoppene døperen Johannes spiste, inneholder 75 prosent protein, ifølge en undersøkelse som er blitt foretatt i Jerusalem. De som har spist gresshopper, sier at smaken minner om kreps eller krabbe.

Språkforvirring

● Bibelen viser at Babel på Sinear-sletten i Mesopotamia var det sted hvor menneskenes språk ble forvirret ved direkte inngripen fra Guds side. (1 Mos. 11: 1—9) New York «Times» anmeldte nylig boken «After Babel» av professor George Steiner ved Genève universitet og kom der inn på de kolossale ulikheter mellom mange språk i vår tid. Avisen påpekte at det blir talt over 5000 forskjellige språk på jorden i vår tid. Det er interessant å merke seg at språkene til noen av de «primitive» folkeslag i virkeligheten er svært komplisert, ja, at de på mange måter er mer komplisert enn språkene til folk som regnes for å være bedre utdannet. Boken viser således at når «sultende grupper av indianere i Amazonas-området» skal beskrive sin situasjon, bruker de flere bøyningsformer av verbene enn den berømte greske lærde Platon hadde til rådighet.

Hvordan og hvorfor alle disse språklige ulikhetene har oppstått, er stadig en gåte for språkforskerne. Anmeldelsen i New York «Times» sier at etter side på side med spørsmål om den grunnleggende årsak er bemerkningen «’det er det ingen som vet’ nokså typisk». Bibelen tilveiebringer den eneste troverdige historiske beretning om hvordan denne forvirringen oppsto.

Mosebøkene på russisk

● Siden revolusjonen i Russland i 1917 er det ikke blitt utgitt noen bibler der i landet. Nå har Viktor N. Titov, viseformannen for Sovjetunionens råd for religiøse saker, opplyst at Mosebøkene, de første fem bøkene i Bibelen, vil bli trykt på russisk. Enkelte religiøse ledere betrakter dette som et tegn på «avspenning» på det religiøse område. Det gjenstår å se i hvilket antall disse eksemplarene vil bli tilgjengelige, og hvilke tiltak myndighetene vil treffe i forbindelse med distribueringen. Men litt er naturligvis bedre enn ingenting.

De snakker om fred, men ruster til krig

● Lederne for verdens «supermakter» kommer fra tid til annen med opprop om nedrustning og lignende skritt for å trygge freden. USA og Sovjetunionen er blitt enige om en begrensning av tallet på kjernefysiske rakettvåpen. Det er også blitt ivret for at partene skal inngå avtaler som forbyr framkalte værforandringer i militært øyemed og nye metoder for masseødeleggelse. Den sovjetiske lederen, Leonid Bresjnev, sa nylig at disse sistnevnte metodene er «mer skremmende» enn de eksisterende kjernefysiske våpen. Men hva er det egentlig som foregår på samme tid som lederne snakker om fred?

I 1974 brukte verden over én billion kroner til våpen. USA og Sovjetunionen brukte størsteparten av dette beløpet til å skaffe seg våpenlagre som ifølge det internasjonale fredsforskningsinstitutt i Stockholm «langt overgår ethvert tenkelig behov, det være seg militært eller politisk, hos noen av maktene». USA har nå over 8000 strategiske våpen oppstilt, og Sovjetunionen har 2800 raketter (som hver enkelt er mer ødeleggende enn amerikanernes). Det svakeste av disse våpnene er minst tre ganger så kraftig som den bomben som ødela Hiroshima; noen er 16 000 ganger så kraftige! Likevel fortsetter forskerne å framstille nye våpen. En lederartikkel i New York-bladet «Post» taler om «kappløpet mellom menneskenes behov og militær galskap» og stiller spørsmålet: «Hvor mye av sulten i verden ville vi få bukt med hvis den sunne fornuft seiret?»