Den trofaste Skaper

«En barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.» — 2 Mos. 34: 6.

1, 2. Hvilke forskjellige oppfatninger av «Gud» har menneskene i vår tid?

TRANGEN til å tilbe noen eller noe er nedlagt i alle mennesker. Det er imidlertid mange forskjellige oppfatninger av «Gud». Noen sier: Jeg kan ikke forstå «Gud», og de gjør seg ingen anstrengelser for å forstå. Andre sier: Det finnes ingen Gud. De tilber imidlertid seg selv eller sportshelter, filmstjerner og andre personer. Det er også mange mennesker som har den oppfatning at «Gud» er en mystisk treenighet, en glorieprydet helgen eller Buddha, eller at han er å finne i et eller annet praktfullt religiøst tempel. Noen guder som kan se harmløse ut, blir ansett for å bringe hell og lykke. Andre guder er berømte krigeres sjeler eller forfedrenes ånder som man tror vender tilbake på visse festdager for å ta imot de mat- og drikkoffer som gavmildt blir båret fram av deres gjenlevende slektninger.

² Nå i det 20. århundre finnes det også en mengde nye guder, eller gamle guder med nye navn. En gruppe på 25 katolske og protestantiske teologer i Amerika omtalte nylig disse gudene som «legemlig styrke og velvære», «økonomisk sikkerhet», «prestisje», «sex», «vitenskap», «sosial stilling», «atomkraft», «libido» og «krig».a Til og med sovjetrusserne har sine guder, for eksempel Marx, Lenin og «festningenesgud». — Dan. 11: 38.

3. Hvilke klare uttalelser finnes i Bibelen om den trofaste Gud?

³ I betraktning av den forvirring angående «Gud» som gjør seg gjeldende i verden, er det virkelig en glede å kunne lese de klare uttalelsene i Bibelen om den trofaste Gud og Skaper, som er «rik på miskunnhet og sannhet». Han viser menneskene, sine skapninger, lojal kjærlighet og leder dem på rettferdighetens veier og lærer dem sannheten om sine evige hensikter. Han er ikke bare menneskehetens sanne Gud og Skaper, men han er også en pålitelig venn for mennesker som har tro. (1 Mos. 5: 22—24; 6: 9; Jak. 2: 23) De som blir denne kjærlige Guds venner, fryder seg over å høre hans navn og over å bli kalt med hans navn, for dette navnet innbefatter alt det en setter høyt i forbindelse med miskunnhet, trofasthet og sannhet.

4, 5. a) Hva har Skaperen selv erklært angående sitt navn? b) Hvilken stor betydning har hans navn for dem han gjør til sine venner?

⁴ Hvem kunne være mer skikket til å gjøre kjent Guds, Skaperens, herlige navn enn den trofaste Skaper selv? Han har da også gjort det! Lytt til hans ord til profeten Moses: «Og [Jehova] gikk forbi hans ansikt og ropte: [Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet.» (2 Mos. 34: 6) Hvor kraftig han understreker det at han har et navn! Det er et navn som identifiserer ham som den store Gud som har en storslagen hensikt, og som gjennomfører den. Jehova! Jehova! Det er navnet over alle andre navn — uforanderlig, evig, og det gir uttrykk for selve den trofaste Skapers enestående personlighet. — Es. 55: 8—11.

⁵ I den nye verden som Jehova har til hensikt å skape, skal hans uforlignelige navn bli opphøyd over himlene. Jorden skal også bli en helligdom til pris for ham. Da vil han oppfylle sitt storslagne løfte: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» (Åpb. 21: 3, 4) Dette lykkelige forhold mellom Gud og menneskene vil bli så nært og så rikt på miskunnhet at livet i den nye verden vil være forbundet med uendelig stor glede og fryd. (Es. 65: 17, 18) Ja, Gud er i sannhet en trofast Venn og Skaper! Han er en barmhjertig og nådig Gud, og han er opphøyd over alle denne fordervede verdens «guder» ved sitt enestående, uforlignelige og storslagne navn — JEHOVA! — Sl. 115: 1—4; Es. 37: 18—20.

Hans skaperverks herlighet

6. a) Hva bør Jehovas trofasthet i forbindelse med hans skaperverk inspirere oss til? b) Hvordan blir det sunget til Jehovas pris i himmelen?

⁶ Tenk for eksempel på hvordan Jehovas trofasthet kommer til uttrykk i forbindelse med hans skaperverk. Inspirerer ikke dette oss til trofast å studere hans Ord og gjøre hans guddommelige vilje? (Sl. 19: 2, 15) Fra uminnelige tider har himmelens hærskarer lovprist den trofaste Jehova for hans skaperverk. (Job 38: 4—7) Helt fram til i dag har denne lojale organisasjon av levende skapninger gitt «ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk». De som er kjøpt fra jorden for å arve det himmelske rike sammen med Kristus Jesus, Guds Sønn, synger også denne lovprisningssang: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpb. 4: 9—11.

7. Hvordan vitner Jehovas skapelse av jorden om en bestemt hensikt?

⁷ Jehovas skaperverk vitner med all tydelighet om en enestående hensikt. Selv om det jordiske skaperverk ikke fullt ut kan reflektere det himmelske skaperverks herlighet, kan vi mennesker på jorden likevel bli forundret over hvor gavmildt Gud har sørget for menneskene. Han satte solen, jorden og månen på deres sted, alle i det rette innbyrdes forhold til hverandre, slik at jorden ville få varme, lys og energi, natt og dag, årstider og flo og fjære. Jordens naturkrefter ble på en vidunderlig måte holdt i innbyrdes likevekt i samsvar med den store Skapers hensikt. Ja, det kan i sannhet sies at «store er [Jehovas] gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. Høyhet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evinnelig. Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes». Sl. 111: 2—4.

8. Hva er det Skaperen har sørget for på jorden som bør få menneskene til å takke og prise ham av hele sitt hjerte?

⁸ Disse gjerninger vekker undring ved sin mangfoldighet og den visdom de vitner om. Hvor rik jorden er på mineraler og olje, og for en overflod den har av vann, som er så nødvendig! Jehova sørget også for luft som menneskene kan puste inn, og som kunne bevares frisk og ren, men som utakknemlige mennesker har forurenset nå i de «siste dager» med skadelig røyk og radioaktivt nedfall. (2 Tim. 3: 1, 2) Han frambrakte en rik variasjon av planter og utstyrte dem med den bemerkelsesverdige evnen til ved hjelp av fotosyntese å oppfange sollys og omdanne det til føde som er rik på energi. Og for en mengde forskjellige fødemidler han tilveiebrakte til framtidig nytte og glede for menneskene! Han skapte også de mange fargerike fisker, fugler og dyr for at de skulle tjene og behage menneskene. Det at Gud beredte jorden og rikelig forsynte den med alle ting og ga den som en gave til menneskene, er et enestående eksempel på hvor trofast og rik på miskunnhet han er. Det burde få alle gudfryktige mennesker til å beundre og lovprise ham av hele sitt hjerte! — Sl. 37: 29; Job 12: 7—10.

9, 10. I hvilke henseender er selve mennesket et mesterverk i Jehovas skaperverk?

⁹ Da Jehova skapte mennesket, utstyrte han det med et sinn, en kropp, forskjellige organer og med evnen til å arbeide, og skapelsen av mennesket er et mirakel over alle mirakler i det materielle skaperverk. Tenk for eksempel på den evnen Gud ga mennesket til å tale, lytte, skrive og lese. Selv om menneskene falt og mistet fullkommenheten, kunne en Guds mann utbryte: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.» — Sl. 139: 14.

¹⁰ For et enestående mesterverk det er at menneskelegemet er konstruert slik at det kan stå oppreist! Kroppens oppbygning og likevekt, dens bevegelsesevne og kjemiske prosesser, dens nervesystem, sinn og sanser overgår alt hva menneskene har kunnet frambringe med all sin vitenskap. Tenk på de ti vidunderlig uttenkte vektstengene, menneskets fingrer. Selv ikke den dyktigste ingeniør kan noensinne uttenke eller lage noe så helt igjennom anvendelig. Tenk også på at ikke noe av det menneskene har laget her på jorden, fra den minste transistor til den største oseandamper, kunne ha blitt laget uten de enestående bevegelser menneskene kan gjøre med disse gudgitte redskaper, sine fingrer. — Ordspr. 31: 10—13.

11. Hvordan vitner det mirakel som forplantningsevnen er, om Skaperens trofasthet?

¹¹ I sin kjærlige omsorg for menneskene sørget den trofaste Skaper for å gi dem evnen til å formere seg. «Til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» (1 Mos. 1: 27, 28) Finnes det noe som er så forunderlig i det materielle skaperverk som det mirakel forplantningsevnen er? Ingen innflytelse utenfra påvirker den form det voksende foster til slutt skal få. Når eggcellen er blitt befruktet, deler den seg og formerer seg av seg selv. Ved en mirakuløs prosess, som er uttenkt av den allvise Skaper, og som er blitt ført videre fra den ene generasjon av mennesker til den andre, utvikler fosteret seg i samsvar med det mønster som er bestemt for det, og det får hode, kropp, armer og bein. Det trengs ingen byggematerialer utenfra til å forme de klare øynene, det kraftige hjertet eller det bløte håret som gir skjønnhet og beskyttelse. De blir alle på en forunderlig måte frambrakt av cellenes laboratorium, av celler som hele tiden deler seg. Enden på denne prosess som er satt i gang av Gud, er at et barn blir født, et barn med utsikter til å vokse opp og til sist bli en moden mann eller kvinne. Ja, vi kan i sannhet takke og prise den trofaste Skaper for hans ordning som har gjort det mulig for oss å motta livets gave. — Sl. 139: 15—17; Pred. 11: 5.

12. Hva burde menneskene i betraktning av Guds foranstaltninger i takknemlighet utbryte?

¹² Med fullkommen visdom dannet Jehova jorden for mennesket og mennesket for jorden. Alle mennesker burde i takknemlighet utbryte: «Min sjel, lov [Jehova]! [Jehova] min Gud, du er såre stor, høyhet og herlighet har du ikledd deg. Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» Dødelige mennesker burde ønske å bruke sitt gudgitte legeme, sine evner og sin livskraft til ære for sin Gud og Skaper. De burde ha samme ønske som salmisten: «Jorden er full av din miskunnhet, [Jehova]; lær meg dine forskrifter! Alle dine bud er trofasthet.» — Sl. 104: 1, 24; 119: 64, 86.

Trofasthet mot Skaperen

13. Hvorfor kan menneskene være takknemlige for at de ble skapt i Guds og hans Sønns bilde?

¹³ «Lær meg dine forskrifter!» Hvor passende denne bønnen er! Den trofaste Skapers miskunnhet burde tilskynde det gudgitte menneskesinn til å komme med nettopp en slik bønn. For en vidunderlig innretning sinnet er! Hvor takknemlige vi kan være for at «Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse»! Jehova utstyrte derved det dødelige menneske med forstand og egenskaper som på en slik vidunderlig måte blir lagt for dagen av Ham og hans elskede himmelske Sønn. Mennesket fikk evnen til å forstå de guddommelige prinsipper han måtte leve i samsvar med. Guds lover ble klart og tydelig gjort kjent for ham. Kjærlig og lydig kunne han nå vise at han var takknemlig for alt det Jehova så rikelig hadde sørget for i det jordiske paradis. — 1 Mos. 1: 26—31.

14, 15. a) Hvordan sviktet Adam, og hvilke følger fikk det for menneskene? b) Hvordan handlet nå Jehova for å gjennomføre sin vilje med jorden?

¹⁴ Det første menneske tok ikke vare på alt det herlige som var blitt betrodd ham, for han ble utro, og som følge av det kom døden til å herske over alle mennesker. (Rom. 5: 12—14) Hvor utakknemlig Adam var! Jehova er imidlertid trofast og har alltid handlet i samsvar med sin hensikt med jorden, som ble skapt for at den skulle bli et verdensomfattende paradis til pris for ham. (Es. 45: 18, 19) På grunn av at han elsket verden av mennesker så høyt, sendte han sin elskede Sønn til jorden for at han skulle gjøre kjent den trofaste Skapers navn og bli en gjenløsning for dem som tror på Guds foranstaltning, — Joh. 1: 14; 3: 16; 17: 6.

¹⁵ Denne Sønn, Jesus Kristus, vitnet trofast om Jehova helt til han led en grusom død på en pel. (Åpb. 1: 5; 3: 14) Jehova oppreiste derfor sin Sønn fra døden og opphøyde ham ved å sette ham ved sin høyre hånd, ved gunstens side, i de usynlige himler. Siden 1914 har Sønnen hersket i Guds rike og har fått myndighet og makt til å gjennomføre Skaperens vilje med jorden. Han heter «Trofast og Sanndru», og i samsvar med dette forbereder han seg nå til å utkjempe den rettferdige Harmageddon-krigen i den hensikt å rense himmelen og jorden for all ondskap. — Åpb. 19: 11—21.

16. Hvilken ny skapning har Jehova frambrakt, og hvilke framtidsutsikter har lydige mennesker?

¹⁶ Tro mot sin hensikt har Jehova nå frambrakt en ny skapning: «Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!» (2 Kor. 5: 17) De som er «i Kristus», er de «kalte og utvalgte og trofaste» som er tatt ut fra menneskene, og som skal regjere som konger sammen med Kristus i hans himmelske rike til velsignelse for lydige mennesker av alle nasjoner. «En stor skare, som ingen kunne telle», er allerede blitt samlet inn fra 185 land og øygrupper på jorden og forbereder seg nå til å få overleve denne verdens ende og oppnå evig liv i Rikets jordiske område. — Åpb. 17: 14; 14: 3; 7: 4, 9—17; Matt. 25: 31—34.

17. Hva kreves av alle som ønsker å få komme inn i Skaperens nye verden, og hvilke eksempler bør disse følge?

¹⁷ Alle som ønsker å få komme inn i Skaperens nye, rettferdige verden, må følge en trofast og ulastelig handlemåte. Jehova er trofast i forbindelse med alt han gjør, og innvigde kristne må også framelske denne egenskapen. «Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» (5 Mos. 32: 4) Kristus Jesus utmerker seg også ved trofast å gjøre Guds vilje. Salme 40: 9 ble i sannhet oppfylt på ham: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» Vi kan også få Guds lov skrevet i vårt hjerte ved å studere hans Ord under bønn, ved stadig å komme sammen med hans folk på møter og i tjenesten og ved trofast å følge de påbud som kommer fra Jehovas godkjente «tro og kloke tjener»-organisasjon nå i endens tid. — Matt. 24: 14, 45—47.

Trofasthet overfor Guds prinsipper

18. a) Hvilken bønn blir bedt av dem som støtter Rikets interesser? b) Hvordan viser Gud at han er trofast i en tid med prøvelse?

¹⁸ I denne onde tiden er det vår bønn «at Herrens ord må ha framgang og bli forherliget». Hvis vi alle bevarer vår ulastelighet og støtter Rikets interesser, vil vi helt sikkert få fortsette å ha del i dette arbeidet som er i stadig framgang. Den trofaste Skaper vil dessuten styrke oss slik at vi kan holde stand mot de anslag som blir rettet mot oss av Satans verden. «Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde [den onde, NW].» (2 Tess. 3: 1—3) Når vi blir fristet og forfulgt, vil vi også finne styrke i disse løfter han har gitt: «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» (1 Kor. 10: 13) «Derfor skal og de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.» (1 Pet. 4: 19) Vi kan alltid være fullt forvisset om at når vi trofast gjør Guds gjerning og følger hans prinsipper, vil Jehova, «som er trofast», rikt belønne oss. — Es. 49: 7.

19. Hvilket prinsipp med hensyn til udelt hengivenhet gir de sanne kristne akt på?

¹⁹ Hvilke prinsipper er det så vi må følge? Et viktig prinsipp, som ble framholdt ved Moses og gjentatt av Kristus Jesus da han var på jorden, er dette: «[Jehova] vår Gud, [Jehova] er én.» (5 Mos. 6: 4; Mark. 12: 29) Dette grunnprinsipp for sann tilbedelse utelukker alle andre guder, enten det er Ba’al, en treenig gud, Allah, Brahma, Buddha eller den røde kommunisme. I overensstemmelse med dette prinsipp vil Jehovas vitner ikke inngå noe kompromiss, slik at de for eksempel samtykker i et begravelsesritual som er delvis kristent og delvis buddhistisk. De vil heller ikke inngå noe kompromiss ved å være med på å utføre religiøse seremonier til ære for de forskjellige guder som blir tilbedt av folk på de steder hvor de bor. «Du skal ikke bøye deg ned for dem og ikke la deg bevege til å tjene dem, for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som fordrer udelt hengivenhet.» — 2 Mos. 20: 5, NW.

20. Hvorfor unngår Jehovas vitner å inngå ekteskap med noen som har en annen religion?

²⁰ Det er også av respekt for dette prinsipp at Jehovas vitner unngår å inngå ekteskap med noen som tilber en annen gud eller ikke noen gud i det hele tatt, og heller ikke samtykker i at deres sønner eller døtre gjør det. Det er like stor fare forbundet ved dette i vår tid som det var på det gamle Israels tid, da Jehova advarte sitt folk mot å inngå slike forbindelser med noen av dem som tilhørte de omkringliggende nasjoner: «Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder, og da vil [Jehovas] vrede opptennes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på deg.» (5 Mos. 7: 3, 4) Denne advarselen er enda mer betimelig nå når vi står like foran Harmageddon-krigen.

21. Hvilke forholdsregler er det fornuftig å ta for å unngå å bli besmittet av demontilbedelsen igjen?

²¹ En familie som har en hedensk religion, kan komme til kunnskap om Bibelens sannhet og deretter innvie seg til Jehova. Hva bør en slik familie gjøre med de tingene som hører med til demontilbedelsen, for eksempel bildene, familiealtrene og minneplatene for de døde? Så lenge disse tingene fortsetter å være i huset, utgjør de en åndelig fare. Hvis familiens overhode verdsetter de guddommelige prinsipper, vil han sørge for at disse tingene som har med falsk religion å gjøre, blir fjernet. Dermed vil en fjerne faren for at familien kan bli besmittet av demontilbedelsen igjen. Til og med den vise kong Salomo, som engang verdsatte de guddommelige prinsipper høyt, ble fordervet på grunn av de avguder som han lot sine hedenske hustruer få bringe med seg inn i israel. — Sl. 106: 36; 1 Kong. 11: 1—13.

22. Hvordan respekterer Jehovas vitner det prinsipp som kommer til uttrykk i 2 Korintierne 10: 3, og med hvilket resultat?

²² Et viktig prinsipp kommer klart til uttrykk i 2 Korintierne 10: 3: «For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis.» De splittede makter innen Satans verden kan beskytte sin nasjonalistiske styrke imot oss, men vi må aldri la dette få bryte det kjærlighetens bånd som forener Jehovas vitner over hele verden. Vi må være prinsippfaste. Det var Jehovas vitners trofasthet under den annen verdenskrig som gjorde at de over hele verden ble til et skuespill på grunn av sin enhet. På den måten viste de, og fortsetter de å vise, at de er det eneste folk på jorden som fullt ut er klar over det guddommelige prinsipp som kommer til uttrykk i det å ’smi sverd om til hakker og spyd til vingårdskniver’. (Es. 2: 4) Hverken kommunistenes harde behandling av dem eller de demokratiske staters krigshysteri kan få dem til å slutte å handle trofast overfor de guddommelige prinsipper.

23. Hvordan blir den «nye personlighet» skapt i samsvar med Guds vilje?

²³ Når en kristen trofast handler i samsvar med den guddommelige vilje, vil han kunne ikle seg den «nye personlighet» som blir beskrevet av apostelen Paulus: «Dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og troskap.» (Ef. 4: 23, 24, NW) Troskap mot den guddommelige vilje innebærer at de kristne ikke må la seg besnære av all den galskap eller de mange tåpelige påfunn som Satans døende verden nå er kjennetegnet ved, og som bare tjener til å bryte ned de kristnes ulastelighet. — 1 Tim. 4: 7—10.

24, 25. a) Hvordan bør de som respekterer Guds prinsipper og lover, se på de mange blodoverføringer som blir foretatt i vår tid? b) Hvordan kan blodoverføringer være til skade for den «nye personlighet»?

²⁴ En slik galskap er de kolossalt mange blodoverføringer som blir foretatt i verden i vår tid. Dette kan bli betraktet som en liten sak for en verden som har utøst millioner av menneskers blod i to verdenskriger. (1 Mos. 9: 5, 6) Det er imidlertid en viktig sak for trofaste kristne som holder fast på det guddommelige prinsipp at blodet er hellig for Jehova. Den trofaste Skaper og Livgiver sier selv: «For blodet er sjelen [livet, AS] i alt kjøtt.» (3 Mos. 17: 14) Blodet er dyrebart i Guds øyne, og han sørget i sin visdom for lover angående bruken av det, lover som er til beste for menneskene. Hans lov til Noah i 1 Mosebok 9: 4 gjelder alle mennesker, ettersom de alle er etterkommere av Noah: «Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.» Denne loven er til veiledning for alle sanne kristne gjentatt i en avgjørelse som ble fattet av det styrende organ for den første kristne menighet: «For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!» — Ap. gj. 15: 28, 29.

²⁵ Virker avgudsdyrkelse og hor skadelig på de kristnes personlighet? Ja, i aller høyeste grad! Det samme er også tilfelle med det å føre blod inn i kroppen, enten det skjer ved å spise blodmat eller ved blodoverføringer, for det kristne styrende organ har stilt dette i samme klasse som de andre tingene som det er galt å gjøre. Nyere tids forskning på det legevitenskapelige område har dessuten på en realistisk måte vist hvordan blodoverføringer kan skade et menneskes personlighet. En autoritet sier: «En persons blod er i virkeligheten personen selv. Det inneholder alle de trekk som særmerker den personen det kommer fra. Dette innbefatter arvemessige trekk, mottagelighet for visse sykdommer, giftstoffer som skyldes personens livsførsel og spise- og drikkevaner.»b Overføring av blod kan derfor innebære at de skadelige trekk ved en person blir overført til en annen person. Hvor stor fare for at dette kan skje, er det så ikke når blodet blir tatt fra blodbanker som forbrytere og andre ansvarsløse mennesker i samfunnet har gitt blod til! Skaperen sørget i sin visdom og trofasthet for at menneskene kunne bli beskyttet mot dette og andre skadelige følger ved at han ga sin lov angående bruken av blod. — 3 Mos. 17: 11—14.

26. Hvilke belønninger venter dem som lojalt gjør den trofaste Skapers vilje?

²⁶ De som lojalt og trofast fortsetter å gjøre Skaperens vilje, vil alltid få nyte godt av hans gunst og velsignelse. «For [Jehova] er rettferdig, elsker rettferdighet; på den oppriktige ser hans åsyn.» (Sl. 11: 7) De vil virkelig få erfare at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet». De vil fortsette å fryde seg i hans navn og i den beskyttelse han tilveiebringer når han om kort tid fører Harmageddons ødeleggelse over denne siste generasjon av «dem som hater ham». Alle de overlevende vil da vite «at [Jehova] din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd [generasjoner, NW], mot dem som elsker ham og holder hans bud». Hele fylden av menneskeheten, helt til den ’tusende generasjon’, vil på den måten oppnå det evige livs belønning på en paradisisk jord, hvor de i all evighet skal prise den trofaste Skaper. — 5 Mos. 7: 9—11; Sl. 98: 1—3.

[Fotnote]