Det liv du kan velge

DU HAR mulighet til å velge et annet liv nå. Det er et liv som ikke tar slutt i likhet med blomstenes eller gressets liv, som ebber ut mot slutten av våren eller sommeren. Det er ikke fylt av smerte og skuffelse eller berørt av kriminalitet, krig og hungersnød, pest og død. Dets dager er ikke fylt av vanskeligheter, men av usigelig glede. Det er den slags liv som Jehova Gud opprinnelig hadde til hensikt at menneskene skulle glede seg over.

Og hva slags liv er det? Et liv i salighet i himmelen, hvor en sitter makelig henslengt på en bølgende sky og klimprer på en harpe mens en svever av sted i rommet og i evigheten? Nei! Det er ikke en slik innholdsløs og unyttig tilværelse som mange dagdrømmere har forestilt seg. For å få et klart bilde av hvordan det livet du nå kan velge, vil arte seg, skal vi undersøke Guds Ord og finne ut hva som var hans hensikt med å skape mannen og kvinnen.

Det første menneskepar fikk et oppdrag som de skulle utføre, ikke i himmelen, men på jorden. Gud sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Å legge jorden under seg betyr å ta vare på den, ikke å ødelegge den. Dette fremgår tydelig av det oppdrag menneskene fikk i Eden: «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.» — 1. Mos. 1: 28; 2: 15.

Det var Guds hensikt at etter hvert som den menneskelige familie vokste og Eden ble for liten, skulle den voksende befolkning bosette seg utenfor hagens grenser. De skulle ta med seg frø eller stiklinger fra de fullkomne plantene i Eden. De skulle plante dem i nye områder og dyrke opp disse nye områdene på samme måte som den opprinnelige familie hadde gjort i Eden. Etter hvert som menneskene spredte seg ut over hele jorden, ville de underlegge seg den ved å forvandle den til et paradis, inntil forholdene i Eden hadde bredt seg utover og Guds hage omfattet hele jorden.

I dette verdensomspennende paradiset skulle menneskene råde over dyrene ved å vise dem kjærlig omsorg. Det skulle eksistere gjensidig tillit mellom mennesker og dyr. Menneskene skulle ikke råde over dyrene ved hjelp av dyretemmerens smellende svepe og heller ikke ved å stenge dem inne i zoologiske hager eller bruke dødbringende geværer. Menneskene skulle råde over dyrene på en kjærlig måte for bestandig.

Men dette herredømmet varte ikke. Synden ødela roen og harmonien i Edens hage. Jehovas kunngjøring til menneskene lød: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mos. 2: 16, 17) Det første menneskepar var ulydig. De spiste av treet og førte døden over seg selv og over sitt avkom. Jehova viste menneskene ut av hagen med disse ordene:

«Jorden [skal] for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» — 1. Mos. 3: 17—19.

Jehova Gud gav menneskeheten en fullkommen start. Det er ikke hans feil at menneskeheten har gått fra galt til verre. «Han [Jehova] er en klippe, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. De som ikke er hans barn, bedrog ham med sin onde ferd, en falsk og vrangvillig slekt.» (5. Mos. 32: 4, 5) En lignende uttalelse finner vi i Forkynneren 7: 29: «Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» Eller som Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse gjengir den siste delen av dette verset: «De har oppfunnet mange slags renker.»

Menneskene fortsetter sin ødeleggende kurs i dag. De gjør større skade enn noen gang før. Nå driver de rovdrift på jordens planter og dyr, og deres misbruk av ressursene og inngrep i miljøet ødelegger jorden som en beboelig planet. Det er Jehova som kommer til å sette en stopper for dette. Han har sagt at han vil «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åp. 11: 18.

JEHOVAS HENSIKT BLIR GJENNOMFØRT

Det er Jehovas hensikt at jorden skal bestå for evig: «Aldri i evighet skal den rokkes.» Den kommer til å være bebodd for bestandig: «For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er [Jehova], og det er ingen annen.» — Sal. 104: 5; Jes. 45: 18, EN.

Jehovas opprinnelige hensikt gikk ut på at jorden skulle bli et paradis. Den skulle være fylt av mennesker som var trofaste mot ham, og som tok vare på jorden og plantene og dyrene på den, og som ville opprettholde et sunt miljø. Dette er fortsatt Jehovas hensikt. Han forsikrer oss at den kommer til å bli gjennomført: «Slik er det . . . med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» — Jes. 55: 11.

De følgende to sider viser hvilke gleder som kommer til å være forbundet med livet på en paradisisk jord, det livet du nå kan velge.