De katastrofale begivenheter som fikk sin begynnelse med den første verdenskrig, og de truende fenomener som opptrer i dette århundre, er overbevisende tegn på det. På bakgrunn av disse begivenhetene tror oppriktige bibelstudenter at deres utfrielse ved hjelp av Riket er nær. — Lukas 21: 10, 11, 25—28.

Da vil overbefolkning ikke lenger være noe problem. Hvorfor ikke? Fordi Guds opprinnelige hensikt med jorden da vil bli fullført. Bibelen sier klart og tydelig: «Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!’» — 1. Mosebok 1: 28.

Legg merke til at det oppdrag Gud gav menneskene, var å fylle jorden, ikke å overfylle den. Hensikten med jorden er at den skal bli passelig fylt av mennesker, slik at størrelsen på befolkningen står i forhold til jordens evne til å produsere mat og den økologiske balanse. På den måten vil en passelig befolkningstetthet bli oppnådd. Når dette punktet er nådd, er det rimelig å anta at Han som har gitt menneskene forplantningsevnen, vil regulere bruken av den hva jorden angår.

Da vil den lydige og takknemlige menneskehet være villig til å handle i samsvar med hvilke nye krav som enn måtte bli stilt. (Jevnfør Åpenbaringen 20: 12.) Det vil ikke være noen befolkningseksplosjon som truer menneskehetens fortsatte eksistens. Det er bare ved Guds visdom, som kommer til uttrykk gjennom hans rike, at en slik forandring kan bli tilfredsstillende gjennomført, slik at jorden fortsatt vil være en vakker «juvél i verdensrommet». — Jesaja 55: 8—11; Romerne 16: 27.

De tar litt og gir litt

Det kan godt være at fugler og gresshopper og andre insekter gjør en god gjerning når de spiser av avlingen ute på marken. Det ser ut til at dette er enda et eksempel på de mange gi og ta-forhold vi kan merke oss i den verden som omgir oss.

Denne hårfine balansen har sammenheng med et hormon som finnes i spyttet hos mange fugler, insekter og pattedyr, og også hos mennesker. Det kalles EGF (epidermal growth factor, som betyr overhudsvekstfaktor). Det er kjent for at det stimulerer cellenes vekst, framskynder protein- og DNA-produksjonen og til og med bidrar til å hele sår. Så hver gang en fugl spiser av et kornaks, er det utbytte planten får av besøket, ganske godt på grunn av de mengder EGF fuglen etterlater seg.

Dr. Melvin Dyer, en zoolog, har foretatt forsøk med EGF i omkring ti år. Han la merke til at når umodne kornaks ble innsprøytet med doser av dette hormonet, vokste de seg større og fikk et høyere proteininnhold enn de kornaksene som ikke fikk en slik innsprøytning. Problemet består imidlertid i å vite nøyaktig hvor mye av hormonet som skal innsprøytes. «For lite EGF har ingen virkning i det hele tatt, og for mye kan faktisk hemme planteveksten,» sier han. Det viser seg at den rette mengden er 1,4 mikrogram — akkurat den mengden en gresshoppe etterlater seg hver gang den spiser av et kornaks.

Hvordan kan vi forklare dette? Det eneste tilfredsstillende svaret er at det står en vis Skaper bak.