«Måtte dere være ved god helse!»

MED disse ordene avsluttet de kristnes styrende råd i det første århundre et brev til menighetene. Det greske uttrykket de brukte, innebar tanken: ’Vær sterke, lev vel, vær ved god helse!’ — Apostlenes gjerninger 15: 29, NW.

Selv om uttrykket «måtte dere være ved god helse» var det vi kaller brevets avslutningsord, berører det noe som vi alle er opptatt av — vår helse. Folk har til alle tider prøvd å oppnå bedre helse. Men har du lagt merke til at mange i vår tid ser ut til å være overdrevent opptatt av sin helse? Har du lurt på hva som er et likevektig syn for en kristen?

Hva som berører synet på helsen

Den voldsomme interessen for helsespørsmål gjenspeiler kanskje at folk innser at de er dødelige. Døden kommer så altfor fort! (Salme 90: 10) Hvis noen tror at dette liv er alt de kan vente seg, er det forståelig at de vil gjøre nesten hva som helst for å unngå sykdommer som kan framskynde døden.

Folks syn på helsespørsmål er også i mange tilfelle berørt av den utbredte mistilliten til «det bestående», deriblant representantene for den tradisjonelle legevitenskap. Denne mistilliten får mange til å tvile på verdien av visse matvareprodukter som er i handelen. Millioner har merket seg at for mye ferdigmat, som ofte har kjemiske tilsetningsstoffer, er skadelig for helsen, og har valgt å spise minst mulig av den slags mat. Mange er så sterke tilhengere av «biodynamiske» produkter at de omtrent ikke spiser annet. Andre minnes slike tragedier som thalidomid-tragedien og stiller seg skeptisk til medikamenter. De antar at medikamenter som farmasøytiske bedrifter reklamerer for, og som travle leger foreskriver uten å ha foretatt så grundige undersøkelser, har sine bivirkninger.

En følge av alt dette er at folk opptrer mer uavhengig i helsespørsmål. Du er sikkert enig i at et voksent menneske bør treffe sine egne avgjørelser i spørsmål som angår dets helse, på grunnlag av pålitelige opplysninger om de forskjellige valgmulighetene. Men er det noen faremomenter som vi bør ta i betraktning? Kan Bibelen hjelpe oss i spørsmål som gjelder vår helse?

Kristendommen og helsen

Det brevet som det styrende råd sendte ut i det første århundre, sa at de kristne skulle ’holde seg borte fra hor og fra blod’. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Dette er et forstandig råd også fra et helsemessig synspunkt. Utukt eller hor kan resultere i kjønnssykdommer og uønskede svangerskap. Tusener som har fått blodoverføring, har pådratt seg hepatitt og slike sykdommer som den ofte dødelige virussykdommen pave Johannes Paul II pådrog seg.

Tenk også på de åpenbare helsemessige fordeler det er ved å følge Guds veiledning når det gjelder drukkenskap og røkning. Det er blitt regnet ut at 60 prosent av de utgiftene amerikanerne har på grunn av dårlig helse, kan tilskrives sykdommer som skyldes bruken av alkohol og tobakk. — Ordspråkene 20: 1; 2. Korinter 7: 1.a

Bibelen beskytter vår helse på andre måter også. Det forstår vi når vi tenker på hva den sier om renslighet. (2. Mosebok 30: 17—21; 5. Mosebok 23: 12—14) Den ånd som en kristen framelsker når han studerer Bibelen, kan også forbedre hans helse. Når han bestreber seg på å være mild, vennlig og kjærlig, blir forholdet mellom ham og andre fredeligere, og det er en beskyttelse for helsen. (Ordspråkene 14: 30) De kristnes høye aktelse for livet får dem dessuten til å treffe rimelige forholdsregler og ikke løpe unødige risikoer. De er for eksempel kanskje mer påpasselige enn andre med å bruke bilbelte. (Apostlenes gjerninger 17: 24, 25, 28) Dr. K. L. White, visedirektør for Rockefeller institutt for medisinsk forskning, sa at slike ting som «livsstil og personlig oppførsel» er «faktorer som i vesentlig grad innvirker på det enkelte menneskes helse».

Så har vi det bibelske rådet: «Dersom du finner honning, så spis bare det du trenger; ellers blir du for mett og spytter den ut. Å spise mye [for meget, EN] honning er ikke av det gode.» (Ordspråkene 25: 16, 27) Uansett hvilke fortrinn honning kan ha framfor sukker som søtningsmiddel, inneholder dette rådet en god regel: Vis måtehold, uansett hva du spiser. Hvis en har variert kost og unngår å spise for mye av noe, er det bra for helsen. Det som sies om honning, kan i virkeligheten sies om mye av det folk spiser for å oppnå bedre helse.

Vitaminer, mineraler og urter

Bedre ernæring har ført til en bedring av helsetilstanden. En viktig faktor i denne forbindelse har vært oppdagelsen av kroppens behov for vitaminer og mineraler. Slike mangelsykdommer som beriberi, pellagra, skjørbuk og engelsk syke kan helbredes eller forebygges ved hjelp av et balansert kosthold med tilstrekkelig av vitaminene B, C og D. Og etter hvert som legene er blitt mer engasjert i ernæringsforskningen, er det ting som tyder på at også andre sykdommer kan helbredes eller lindres ved hjelp av store doser vitaminer og mineraler gitt under legekontroll.

Men mange har på egen hånd begynt å ta store doser av forskjellige stoffer som tilskudd til maten, som om de skulle lide av en alvorlig mangel på et eller annet. Noen av dem som på denne måten «er sin egen lege», tenker som så: «Hvis litt er bra, er mye bedre» og: «Vitaminer og mineraler kan ikke gjøre noen skade, for kroppen kvitter seg med det den ikke trenger.» Hvis en spiser for mye av visse vitaminer, er det sant at de «går ned i magen og ut igjen». (Matteus 15: 17) Det blir dyre avfallsstoffer. Men andre vitaminer og mineraler virker på den måten at hvis du tar for mye av dem, slutter de å opptre som næringsstoffer og begynner å virke som medikamenter. De kan til og med være meget giftige.

Mange har skadd organer ved å ta for store doser av visse vitaminer. Et graverende eksempel har vi i en mann i Storbritannia som tok store doser vitamin A og drakk store mengder gulrotsaft. Han døde av hypervitaminose. En rekke barn er også blitt påført skade på grunn av at de har fått for store doser vitaminer av foreldrene, som naturligvis har vært velmenende, men som har hatt mangelfull viten om den rette ernæring. En øyelege og øyekirurg kommer med denne iakttagelsen når det gjelder mineraler: «Jeg er bekymret for mange som tar store doser kalsium, kobber, sink og krom. Jeg har begynt å finne symptomer på blindhet hos søsken i aldersgruppen 20—30 år.» Husk Bibelens vise råd om honning. For mye kan skade deg, enten det gjelder et syntetisk middel eller naturlige vitaminer, mineraler eller urter.

Ja, det er på sin plass å være forsiktig med urter også. Noen urter har medisinsk verdi. Digitalis og kinin kommer for eksempel fra urter. En undersøkelse som ble foretatt i Kenya, viste at «minst 50 prosent av de urtemedisiner som blir brukt av heksedoktorene, har medisinsk verdi». Men det betyr at mange kanskje ikke har noen som helst verdi. Og det at Jehova i begynnelsen gav menneskene «planter» å spise, betyr ikke at det er trygt å spise alle urter. Tobakk og marihuana er «urter». — 1. Mosebok 1: 29, 30.

Urter som ser ut til å hjelpe noen, kan dessuten være skadelige for andre. En reisende tilsynsmann hadde smerter i magen. Velmenende venner oppfordret ham til å ta en populær urtemedisin. Men da smertene ikke gav seg, gikk han til en lege, som foretok grundige undersøkelser og påviste gallestein. Legen oppdaget også at pasientens blod ikke levret seg; hvis han hadde skåret seg, kunne han ha forblødd. Da legen fikk høre om urtemedisinen, sa han at den var kjent for å hindre blodet i å levre seg. Så snart pasienten sluttet å ta denne medisinen, ble han også kvitt dette problemet.

Å komme med forslag

Det er helt forståelig at en som vil hjelpe en syk venn eller slektning, kanskje vil foreslå noe som han mener har hjulpet ham selv, eller som han har hørt er virkningsfullt. Det kan være et utslag av kristen godhet å gjøre det. Apostelen Paulus rådet for eksempel den unge Timoteus til å unngå det lokale drikkevann og heller ’bruke litt vin for sin mage og fordi han så ofte var syk’. — 1. Timoteus 5: 23.

En som til stadighet anbefaler medikamenter, vitaminer, mineraler eller urter, bør imidlertid være forsiktig, særlig hvis han ikke sitter inne med omfattende viten om helsespørsmål og om kroppens organer. Han bør spørre seg selv: Kjenner jeg virkelig alle de faktiske forhold? Det ser ut til at et bestemt legemiddel eller visse vitaminer, mineraler eller urter har hjulpet meg, men vet jeg om dette kanskje kan skade en annen? Hvis det gjorde det, ville jeg da ha en del av skylden for det? Og hvis jeg nå foreslår noe som er ufarlig, men også uten virkning, kan jeg da være årsak til at vedkommende ikke sørger for å få den rette behandling før tilstanden er blitt kritisk eller kanskje dødelig? — Jevnfør 1. Timoteus 5: 22.

Noen er blitt ualminnelig begeistret for et eller annet middel. Vi skal her nevne et ytterliggående eksempel. En kristen eldste fikk et brev fra en venn av seg som solgte vitaminer. I brevet het det blant annet: ’Det er en logisk og forbløffende forklaring på at dette (merket) gir resultater. Det er akkurat som «sannheten» sammenlignet med «Babylon den store». Noen ganger skjønner jeg ikke engang hvordan noen av brødrene og søstrene har fått sannheten. De ignorerer Ordspråkene 18: 13, trass i at vårt eneste ønske er å hjelpe dem.’

At noen av en eller annen grunn kan utvikle en nærmest religiøs nidkjærhet i slike spørsmål, understreker hvor viktig det er at alle kristne er på vakt, slik at de ikke mister likevekten.

Andre spørsmål

Som kristne kan vi være takknemlige for at vi har den veiledning Guds Ord inneholder, for den hjelper oss på forskjellige måter til å bevare en god helse. Men det er også andre sider ved denne saken som fortjener å bli viet oppmerksomhet, for eksempel: Hvordan kan jeg avgjøre hva slags behandling jeg skal velge? Hva med uortodokse behandlingsformer og metoder for diagnose? Er det åndelige faremomenter forbundet med noen slike? Hvordan bør ditt syn på Guds rike berøre ditt syn på helsespørsmål? Den neste artikkelen vil ta opp dette.

[Fotnote]