Hvorfor ser du fram til 1975?

1, 2.a) Hvorfor er året 1975 blitt omfattet med så stor interesse, og hva har det ført til? b) Hvilke spørsmål reiser seg i denne forbindelse?

HVORDAN forholder det seg med året 1975? I den senere tid har det blant dem som oppriktig studerer Bibelen, utspunnet seg livlige diskusjoner om dette årstallet, diskusjoner som undertiden har vært basert på spekulasjoner. Deres interesse er blitt vakt på grunn av den oppfatning at det i 1975 vil være 6000 år siden Adam ble skapt. Det at dette viktige årstallet er så nær, er uten tvil noe som kan sette fantasien i sving og gi anledning til uendelige diskusjoner.

² Men vent nå litt! Hvordan kan vi vite om deres utregninger er korrekte? Hvilket grunnlag er det for å si at Adam ble skapt for omkring 5993 år siden? Støtter den boken som en fullt ut kan stole på er pålitelig og historisk nøyaktig, nemlig Jehova Guds inspirerte Ord, Bibelen, en slik oppfatning?

3. Er de årstall som mange bibeloversettelser oppgir som det år Adam ble skapt, en del av Bibelens inspirerte tekst, og oppgir alle samme årstall?

³ I randbemerkningene i den protestantiske, autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, og i fotnotene i visse utgaver av den katolske oversettelsen Douay blir det sagt at det første menneske ble skapt i år 4004 f. Kr. Disse randbemerkninger og fotnoter hører imidlertid ikke med til Bibelens inspirerte tekst, ettersom de først ble satt inn over 1500 år etter at den siste bibelskribent døde, og ikke blir tatt med i noen utgaver av Bibelen før 1701 e. Kr. De er basert på en slutning som en irsk prelat, den anglikanske erkebiskop James Ussher (1581—1656) har trukket. I årenes løp er det blitt gjort mange oppriktige forsøk på å finne ut når Adam ble skapt. Den måten Ussher gjorde det på, er bare ett slikt forsøk. For 100 år siden ble det foretatt en opptelling som viste at oppriktige forskere hadde offentliggjort ikke mindre enn 140 forskjellige tidsregninger. I disse tidsregningene varierer tidspunktet for Adams skapelse like fra år 3616 f. Kr. til år 6174 f. Kr., og i en av dem blir det til og med hevdet at han ble skapt i år 20 000 f. Kr. Slike motstridende opplysninger, som en kan finne i forskjellige biblioteker verden over, bidrar i høy grad til å øke forvirringen når en skal forsøke å finne svar på de ovenstående spørsmål.

4. Hva fikk vi vite i den foregående artikkel, og hva er vi derfor nå i stand til?

⁴ I den foregående artikkel fikk vi vite ut fra de inspirerte skrifter, uten å gå til uinspirerte randbemerkninger og fotnoter, som finnes i visse bibeloversettelser, at de 70 år Juda land skulle ligge øde, begynte omkring 1. oktober i år 607 f. Kr. Vi kom fram til dette årstallet på grunnlag av året 539 f. Kr., det året da Babylon falt. Ettersom årstallet 607 f. Kr. ifølge den gregorianske kalender er like grundig fastslått som årstallet 539 f. Kr., er vi nå i stand til å regne enda lenger bakover og tidfeste andre viktige begivenheter i Bibelens historie. Vi kan for eksempel nå fastslå når Saul, David og Salomo ifølge vår nåværende kalender hersket over Guds utvalgte folk.

5. Hvilke begivenheter fant sted i år 997 f. Kr.?

⁵ Da Salomo døde, ble hans rike delt i to deler. Den sørlige delen, som besto av Juda og Benjamin stamme, ble styrt av etterkommere av Salomo og ble kalt Juda rike. Det nordlige tistammeriket, Israel, som undertiden blir kalt «Samaria» etter den byen som senere ble landets hovedstad, ble styrt av Jeroboam og hans etterfølgere. Når vi anvender den profetiske tidsperioden på 390 år som er omtalt i Esekiel 4: 1—9 i forbindelse med forutsigelsen av Jerusalems ødeleggelse, finner vi at Salomo døde i 997 f. Kr., det vil si 390 år før Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr.

Israels misgjerning båret i 390 år

6, 7. Hvilke tidsperioder er nevnt i Esekiel 4: 1—9?

⁶ Legg merke til hva profeten Esekiel sier om dette:

⁷ «Og du menneskesønn, ta deg en murstein og legg den foran deg og riss på den en by, Jerusalem, og reis bolverk mot den . . . Dette skal være et tegn for Israels hus. Og så skal du legge deg på din venstre side og legge Israel-folkets misgjerning på den! I så mange dager som du ligger på den side, skal du bære deres misgjerning; og jeg vil la deres misgjernings år for deg bli like så mange dager — tre hundre og nitti dager — så lenge skal du bære Israel-folkets misgjerning. Og når du er kommet til ende med dem, så skal du annen gang legge deg på din høyre side og bære Juda-folkets misgjerning; i førti dager, én dag for hvert år, vil jeg la deg bære den. . . . Og ta deg så hvete og bygg og bønner og linser og hirse og spelt og legg dem i ett kar og bak deg brød av dem! I så mange dager som du ligger på din ene side, i tre hundre og nitti dager, skal du ete det.» — Esek. 4: 1—9.

8. Når endte det sørlige rikes misgjernings år?

⁸ Esekiel talte ikke her om tidligere historiske begivenheter, men han kom med en profeti om noe som skulle skje i framtiden. Det var en forutsigelse av hvordan den herlige byen Jerusalem en gang i framtiden skulle bli beleiret og dens innbyggere bli ført i fangenskap, noe som skjedde i år 607 f. Kr. De 40 årene som ble nevnt i forbindelse med Juda, endte det året. Det nordlige rikets «misgjerning» som skulle bæres i 390 år, var nesten ti ganger større enn Judas misgjerning, som skulle bæres i 40 år. Når endte så disse 390 årene?

9. Hva er det som viser at det nordlige rikes misgjernings år også endte i år 607 f. Kr.?

⁹ De endte ikke i år 740 f. Kr., da Samaria ble ødelagt, for Esekiel framførte dette profetiske drama en tid etter «det femte år etter at kong Jojakin var blitt «bortført», noe som viser at disse årene tidligst kunne ha endt i år 613 f. Kr., det vil si 127 år etter at Samaria ble ødelagt av assyrerne. (Esek. 1: 2) Ettersom hele dette profetiske drama tydelig pekte fram til Jerusalems ødeleggelse, og ettersom både Israels hus og Judas hus i virkeligheten var et uatskillelig folk som sto i paktsforhold til Gud og ikke ville være et delt folk når en levning av det vendte tilbake fra fangenskapet, finnes det bare én rimelig forklaring, nemlig at både Israels og Judas misgjernings år løp parallelt og endte samtidig, det vil si i 607 f. Kr. De 70 år Juda land skulle ligge øde, endte således 70 år etter at Israels og Judas misgjernings år hadde endt, slik at en levning av både Israels og Judas hus kunne vende tilbake til Jerusalem.

10. Når begynte Israels misgjernings år?

¹⁰ Hvis Israel-folkets misgjernings år endte i 607, må de ha begynt 390 år tidligere, det vil si i år 997 f. Kr. De begynte det år kong Salomo døde og Jeroboam begikk en misgjerning, ja, en stor misgjerning, idet han, etter at Israel var blitt revet løs fra Davids hus, «dro Israel bort fra [Jehova] og forførte dem til stor synd». — 2 Kong. 17: 21.

Utgangen av Egypt, 1513 f. Kr.

11, 12. Hvilken annen begivenhet i menneskenes historie er vi nå i stand til å tidfeste, og ved hjelp av hvilket nøkkelskriftsted?

¹¹ Når vi går lenger tilbake i tiden, kommer vi til en annen milepel i menneskenes historie, nemlig israelittenes utgang av Egypt under Moses’ ledelse. Hadde det ikke vært for Jehovas pålitelige Ord, Bibelen, ville det ha vært umulig å tidfeste denne store begivenheten nøyaktig, for de egyptiske hieroglyfinnskrifter forholder seg påfallende tause når det gjelder dette ydmykende nederlag som Jehova tilføyde den første verdensmakt. Men ved hjelp av Bibelens kronologi er det forholdsvis enkelt å tidfeste denne minneverdige begivenhet.

¹² I 1 Kongebok 6: 1 leser vi: «I det fire hundre og åttiende år etter Israels barns utgang av Egypts land, i måneden Siv — det er den annen måned — i det fjerde år etter at Salomo var blitt konge over Israel, begynte han å bygge huset for [Jehova].»

13, 14. a) I hvilket år begynte Salomo å regjere? b) I hvilket år begynte han å bygge templet?

¹³ Når en har denne opplysningen, behøver en bare å finne ut i hvilket kalenderår Salomo begynte å bygge templet, for å kunne regne ut når Faraos hær ble ødelagt i Rødehavet.

¹⁴ «Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var førti år.» (1 Kong. 11: 42) Hans siste hele regjeringsår endte om våren i år 997 f. Kr.a Når en legger 40 til 997, får en 1037. Salomo begynte derfor sin fredelige regjering i 1037 f. Kr. Som beretningen sier, begynte han ikke å bygge templet før i den annen måned i det fjerde år av sin regjeringstid, det vil si ikke før han hadde hersket tre hele år og én måned. Når vi trekker tre fra 1037, får vi 1034, og året 1034 f. Kr. var derfor det år byggingen av templet begynte. Det var i den annen måned, i måneden siv, det vil si april — mai. Dette sier Bibelen var «i det fire hundre og åttiende år» etter at israelittene gikk ut av Egypt.

15. a) Forklar hva som er forskjellen mellom et grunntall og et ordenstall. b) I hvilket år forlot israelittene derfor Egypt?

¹⁵ Når vi setter punktum etter et tall, for eksempel etter tallet 10 og sier tiende, blir tallet forandret fra et grunntall til et ordenstall. Når en sier om en skøyteløper at han går den tiende runde, betyr det at han allerede er ferdig med ni hele runder, men bare med en del av den tiende. Han har ennå ikke fullført alle ti runder. Det forholder seg på samme måte når Bibelen bruker et ordenstall. Når den sier at byggingen av templet begynte i det 480. år etter israelittenes utgang av Egypt, og når dette år ifølge kalenderen er år 1034 f. Kr., må vi legge 479 hele år (ikke 480) til år 1034 f. Kr. Vi kommer da til år 1513 f. Kr., og det var i det året utgangen fant sted, nærmere bestemt om våren, ved påsketider, den 14. dag i måneden nisan.

Hvor lang tid har det gått siden vannflommen?

16. Hvor lang tid har det gått siden utgangen av Egypt? Er det mulig å tidfeste begivenheter som har inntruffet enda lenger tilbake?

¹⁶ Ved hjelp av Bibelen har vi nå kunnet regne ut hvor lang tid det har gått fra utgangen av Egypt. Fra våren 1513 f. Kr. og til våren 1968 e. Kr. er det et tidsrom på i alt 3480 år. Ved å gjøre bruk av den pålitelige og nøyaktige historiske beretning i Jehovas Ord er vi imidlertid i stand til å tidfeste begivenheter som har inntruffet enda lenger tilbake i tiden, for eksempel vannflommen på Noahs tid.

17. Hvilke begivenheter og hvilken tidsperiode kommer Stefanus inn på?

¹⁷ Stefanus, den første av Jesu Kristi etterfølgere som led martyrdøden, kom inn på hva Jehova hadde sagt skulle skje med Abrahams etterkommere. «Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trelldom og mishandle den i fire hundre år.» (Ap. gj. 7: 6; 1 Mos. 15: 13) Stefanus nevner her tre ting Israels folk hadde opplevd i fortiden: De hadde bodd i utlendighet i et fremmed land, de hadde vært i trelldom, og de hadde vært mishandlet i 400 år.

18. Hva er det som viser at disse begivenhetene ikke var forskjellige ting som israelittene opplevde like etter hverandre?

¹⁸ Det ville være feilaktig å trekke den slutning at disse tre tingene var av like lang varighet, eller at det var tre forskjellige ting de opplevde like etter hverandre. Det var først mange år etter at de hadde kommet til Egypt som fremmede, ja, over 70 år senere og en tid etter Josefs død, at de kom i trelldom. Det Stefanus sa, var at i løpet av den samme periode på 400 år som de ble mishandlet, var de også i trelldom og var fremmede eller utlendinger.

19. Hvordan vet vi at Israelittene var «fremmede» før de kom til Egypt?

¹⁹ Legg merke til at da Stefanus sa at de skulle «bo i utlendighet i et fremmed land . . . i fire hundre år», sa han ikke, og han mente heller ikke å antyde, at de ikke var fremmede eller utlendinger før de kom til Egypt. Det er derfor feilaktig å bruke dette skriftstedet som bevis for at israelittene var i Egypt i 400 år. Det er sant at da Josefs brødre kom til Egypt og trådte fram for Farao første gang, sa de: «Vi er kommet for at bo som fremmede i landet.» Men de sa ikke, og de mente heller ikke, at de inntil da ikke hadde vært fremmede eller utlendinger, for ved samme anledning sa deres far, Jakob, da Farao spurte ham om hvor gammel han var: «Min utlendighets år er hundre og tretti år.» Jakob hadde ikke bare selv vært en utlending hele sitt liv før han kom til Egypt, men, som han sa til Farao, hadde også hans forfedre vært utlendinger. — 1 Mos. 47: 4—9, vers 4 fra eldre norsk overs.

20. Nå endte de 400 år, og når begynte de?

²⁰ Ettersom mishandlingen av Israel endte i år 1513 f. Kr., må den ha begynt i år 1913 f. Kr., 400 år tidligere. Det var i dette året Isak ble plaget ved at Ismael spottet ham den dag han ble avvent. På dette tidspunkt var Isak fem år gammel, og det var lenge før israelittene kom til Egypt. — 1 Mos. 21: 8, 9.

21, 22. Oppholdt israelittene seg 430 år utelukkende i Egypt og hvordan kaster visse gamle manuskripter lys over dette spørsmålet?

²¹ Hvor lenge oppholdt israelittene seg så i Egypt som fremmede eller utlendinger? 2 Mosebok 12: 40, 41 (NW) sier: «Og oppholdet til Israels sønner, som hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år. Og det skjedde da de fire hundre og tretti år var til ende, det skjedde til og med akkurat den dagen, at alle Jehovas hærer dro ut av Egypts land.»

²² I bibeloversettelsen Septuaginta lyder vers 40 slik: «Men oppholdet til Israels sønner, den tid de [og deres fedre, Det alexandrinske manuskript] bodde i EGYPTS LAND OG I KANA’ANS LAND, [var] fire hundre og tretti år.» Den samaritanske Pentateuch sier: «I KANA’ANS LAND og i Egypts land.» Begge disse oversettelsene, som er basert på hebraiske tekster som er eldre enn den massoretiske tekst, har ordene «i Kana’ans land» i tillegg til ordene «Egypts land».

23. a) Hvor lenge oppholdt Israelittene seg i virkeligheten i Egypt, og hvordan bekrefter Paulus dette? b) Hvorfor tales det noen steder om 400 år og andre steder om 430 år?

²³ Fra den tid Abraham dro inn i Kana’an, og til Isaks fødsel gikk det 25 årb. Fra dette tidspunkt og inntil Jakobs fødsel gikk det ytterligere 60 år, og deretter gikk det enda 130 år før Jakob dro til Egypt. Dette blir til sammen 215 år, nøyaktig halvparten av de 430 år, og disse 215 årene ble altså tilbrakt i Kana’an. (1 Mos. 12: 4; 21: 5; 25: 26; 47: 9) Apostelen Paulus, som skrev under inspirasjon, bekrefter også at det gikk 430 år fra Abrahamspaktens opprettelse ved den tid Abraham dro inn i Kana’an, og til lovpakten ble opprettet. — Gal. 3: 17.

24, 25. I hvilket kalenderår begynte vannflommen, og hvor mange år gikk det fra da av og inntil Abraham dro inn i Kanaʼan?

²⁴ Når vi legger disse 430 årene til år 1513 f. Kr., kommer vi til år 1943 f. Kr., det år Abraham dro inn i Kana’an etter at hans far, Tarah, døde i Karan i Mesopotamia. Vi er nå i stand til å tidfeste vannflommen nøyaktig ved bare å summere de år som representerer noen få slektledd. Tallene er oppgitt i 1 Mosebok, kapitlene 11 og 12, og utregningen kan gjøres slik:

Fra vannflommens begynnelse til

Arpaksads fødsel (1 Mos. 11: 10) 2 år

Til Salahs fødsel (11: 12) 35 år

Til Ebers fødsel (11: 14) 30 år

Til Pelegs fødsel (11: 16) 34 år

Til Re’us fødsel (11: 18) 30 år

Til Serugs fødsel (11: 20) 32 år

Til Nakors fødsel (11: 22) 30 år

Til Tarahs fødsel (11: 24) 29 år

75 år gammel (11: 32; 12: 14) 205 år

I alt 427 år

²⁵ Når vi legger disse 427 år til år 1943 f. Kr., kommer vi til det år vannflommen begynte, nemlig år 2370 f. Kr., det vil si for 4337 år siden.

6000 år fra Adams skapelse

26, 27. a) Hvor mange år før vannflommen ble Adam skapt? I hvilket år var det? b) Hva er det som viser at Adam ble skapt om høsten det året?

²⁶ Når en skal finne tidspunktet for Adams skapelse, kan en gå fram på samme måte og summere de år som representerer ti slektledd før vannflommen. Denne utregningen ser slik ut:

Fra Adams skapelse til

Sets fødsel (1 Mos. 5: 3) 130 år

Til Enos’ fødsel (5: 6) 105 år

Til Kenans fødsel (5: 9) 90 år

Til Mahalalels fødsel (5: 12) 70 år

Til Jareds fødsel (5: 15) 65 år

Til Enoks fødsel (5: 18) 162 år

Til Metusalahs fødsel (5: 21) 65 år

Til Lameks fødsel (5: 25) 187 år

Til Noahs fødsel (5: 28, 29) 182 år

Til vannflommens begynnelse (7: 6) 600 år

I alt 1656 år

²⁷ Når vi legger disse 1656 årene til år 2370 f. Kr., kommer vi til år 4026 f. Kr., det året Adam ble skapt. Ettersom det første menneske naturligvis begynte å regne tiden fra det tidspunkt det ble til, og ettersom hvert nytt år i menneskenes eldste kalendere begynte om høsten, er det rimelig å trekke den slutning at det første menneske, Adam, ble skapt om høsten det året.

28. Hvordan avviker denne kronologien fra Usshers kronologi hva tidspunktet for Adams skapelse angår?

²⁸ Innvigde bibelforskere som i en årrekke har foretatt et grundig og uavhengig studium av dette emnet, og som ikke blindt har fulgt kristenhetens tradisjonelle, kronologiske utregninger, har kommet til at tidspunktet for Adams skapelse ligger 22 år lenger tilbake i tiden enn det Ussher kom til. Det betyr at de første 6000 år av menneskenes historie ender to årtier før det tidspunkt som er fastsatt i den tradisjonelle kronologi.

29. Hvorfor er tidspunktet for Adams skapelse av interesse for oss i dag?

²⁹ Hvilken betydning har så alle disse utregninger og all denne slektsgranskning for oss i dag? Er det ikke alt sammen bare død historie og like så interesseløst og unyttig som det å gå omkring på en kirkegård og skrive av gamle årstall fra gravstøttene? Hvorfor bør vi, når alt kommer til alt, være mer interessert i tidspunktet for Adams skapelse enn i tidspunktet for kong Tuts fødsel? Jo, for hvis vi legger sammen 4026 og 1968 og trekker fra én (idet vi husker at det ikke finnes noe år null ved overgangen til vår tidsregning) får vi 5993, og vi kommer da til at det i høst var 5993 år siden Adam ble skapt. Det betyr at om høsten i år 1975, om nesten sju år fra nå av (og ikke i 1997, slik det ville ha vært hvis Usshers utregning hadde vært korrekt), vil det være 6000 år siden Adam, hele menneskehetens far, ble skapt.

Adam ble skapt ved slutten av den «sjette dag»

30. Hva kan skje før 1975, men hvilken holdning bør vi innta?

³⁰ Kan vi på grunnlag av dette trekke den slutning at Harmageddon-slaget vil bli utkjempet innen høsten 1975, og at Kristi tusenårige styre vil begynne da? Muligens, men vi vil vente og se hvor nøye den sjuende tusenårsperiode av menneskets tilværelse faller sammen med Kristi sabbatlignende, tusenårige styre. Hvis disse to perioder løper parallelt hva kalenderåret angår, vil det ikke bero på en tilfeldighet, men være i samsvar med Jehovas kjærlige hensikt. Vår kronologi, som er noenlunde nøyaktig (men som ganske visst ikke er ufeilbarlig), peker i beste fall bare fram til høsten 1975 som det år da menneskene har vært på jorden i 6000 år. Dette betyr ikke nødvendigvis at 1975 avmerker slutten på de første 6000 år av Jehovas sjuende skapelsesdag. Hvorfor ikke? Nei, fordi etter at Adam var blitt skapt, levde han en tid av ukjent lengde på den «sjette dag», og dette ukjente tidsrom må trekkes fra de 930 år Adam levde, hvis en skal kunne finne ut når den sjette 7000 år lange periode eller «dag» endte, og hvor mange år Adam levde på den «sjuende dag». Men den sjette skapelsesdag kan ha endt i løpet av det samme år som Adam ble skapt. Det kan være tale om en avvikelse på noen uker eller måneder, ikke år.

31. Hva beretter de to første kapitlene i 1 Mosebok om?

³¹ En gjør vel i omhyggelig å lese det Bibelen sier i forbindelse med Adams skapelse. Da Moses samlet 1 Mosebok, benyttet han skrevne beretninger eller «historier» som stammet fra tiden før vannflommen. Det første av disse dokumenter begynner med 1 Mosebok 1: 1 og ender med 1 Mosebok 2: 4 med ordene: «Dette er himmelens og jordens historie . . .» Det andre historiske dokument begynner med 1 Mosebok 2: 5 og ender med vers 2 i kapittel 5. Vi har således to atskilte beretninger om skapelsen sett fra to litt forskjellige synspunkter. I den andre av disse beretningene står det hebraiske verbet i 1 Mosebok 2: 19 som i noen oversettelser er gjengitt med ordet «dannet», i den fremadskridende, ufullendte eller ufullstendige form. Dette betyr ikke at dyrene og fuglene ble skapt etter at Adam ble skapt. Første Mosebok 1: 20—28 viser at det ikke betyr det. For at det ikke skal være noen uoverensstemmelse mellom beretningene i kapittel 1 og kapittel 2, må en betrakte 1 Mosebok 2: 19, 20 som en parentetisk bemerkning som er tatt med for å vise behovet for at det ble skapt en «medhjelp» til mannen. Det hebraiske verbet kan også, i betraktning av den formen det står i, gjengis med «hadde dannet», og slik blir det også gjengitt i den vanlige norske oversettelsen. — Se også Rotherhams oversettelse og Leesers oversettelse.

32. Hva er det som viser at den sjette skapelsesdag ikke endte umiddelbart etter at Adam var blitt skapt?

³² Disse to skapelsesberetningene i 1 Mosebok er, selv om de behandler stoffet på to litt forskjellige måter, i full overensstemmelse med hverandre, også når det gjelder det faktum at Eva ble skapt etter Adam. Det var derfor først etter at dette hadde skjedd, at den sjette skapelsesdag endte. Nøyaktig hvor snart dette skjedde etter Adams skapelse, sies det ikke noe om. «Etter dette [Adams og Evas skapelse] så Gud på alt det han hadde gjort, og se! det var meget godt. Og det ble aften, og det ble morgen, en sjette dag.» (1 Mos. 1: 31, NW) Da den sjette skapelsesdag hadde endt, begynte den sjuende dag.

33. a) Hvordan vet vi at den sjette skapelsesdag endte ganske snart etter at Adam var blitt skapt? b) Hvordan framgår det av 1 Mosebok 1: 31 at den sjette dag endte før Adam og Eva syndet?

³³ Vær oppmerksom på at det ikke behøver å ha gått lang tid fra Adams skapelse og til begynnelsen av den sjuende dag. Det kan ha vært en forholdsvis kort tid. Det tok ikke Adam lang tid å gi dyrene navn og bli klar over at det ikke fantes noe motstykke til ham selv. Dyrene var underlagt Adam. De var fredelige. De kom til ham under Guds ledelse. Det var ikke nødvendig for ham å lete etter dem og fange dem. Det tok Noah bare sju dager å ta de samme dyreslag, han og hun, inn i arken. (1 Mos. 7: 1—4) Det tok heller ikke lang tid å skape Eva. Det skjedde ’mens Adam sov’. (1 Mos. 2: 21) Tiden mellom Adams skapelse og slutten på den sjette skapelsesdag var, selv om den er ukjent, en forholdsvis kort tidsperiode. Det at Gud, etter at den sjette dag var slutt, sa at alt det han hadde gjort, «var såre godt», viser at den store, sjuende dag i skapelsesuken begynte før Adam og Eva syndet og ble utvist av Edens hage.

1975 . . . og tiden deretter!

34. Hva har bidratt til å gi oss en bedre forståelse av Bibelens kronologi?

³⁴ Det er interessant å studere Bibelens kronologi og ved hjelp av den tidfeste historiske begivenheter. Selskapet Vakttårnet har alltid bestrebet seg på å holde dem som er knyttet til det, underrettet om den nyeste forsknings resultater som er i overensstemmelse med de historiske og profetiske begivenheter Bibelen beretter om. Større problemer i forbindelse med den bibelske kronologi er blitt løst enten som følge av at profetier i Bibelen er blitt oppfylt, eller som følge av nye arkeologiske oppdagelser eller fordi bedre bibeloversettelser på en klarere måte har gjengitt Bibelens grunntekst. Det finnes imidlertid enkelte vanskelige kronologiske problemer av underordnet betydning som ennå ikke er blitt løst. Da Jehova for eksempel ved israelittenes utgang av Egypt bestemte at året skulle begynne om våren og ikke om høsten, slik tilfellet var i den verdslige kalender, ble det da lagt til eller trukket fra seks måneder i den jødiske kalender? — 2 Mos. 12: 1, 2.

35. Hvorfor er dette ikke en tid da en kan være likegyldig og ta det med ro?

³⁵ Én ting er imidlertid helt sikkert, og det er at Bibelens kronologi og oppfylte bibelske profetier tydelig viser at de første 6000 år av menneskenes historie nærmer seg sin avslutning, ja, at de vil ende i denne generasjon! (Matt. 24: 34, NW) Dette er derfor ikke en tid da en kan være likegyldig og ta det med ro. Det er ikke en tid da en kan slå det hele hen ved å sitere Jesu ord: «Hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.» (Matt. 24: 36) Det er tvert imot en tid da en bør være oppmerksom på at denne tingenes ordning med raske skritt nærmer seg sin voldsomme avslutning. Vær klar over at det er tilstrekkelig at Faderen vet både «dag og time»!

36. Hvordan er apostlene et godt eksempel for oss hva dette angår?

³⁶ Er det noen grunn til å være mindre aktiv selv om en ikke kan se lenger enn til 1975? Apostlene kunne ikke engang se så langt. De visste ikke noe om 1975. Alt de kunne se, var den korte tid de hadde til rådighet til å utføre det arbeid de var blitt tildelt. (1 Pet. 4: 7) I alt det de skrev, ga de derfor uttrykk for hvor presserende dette arbeid var, og det med rette. (Ap. gj. 20: 20; 2 Tim. 4: 2) Hvis de hadde vært sendrektige og hadde tatt det med ro i bevisstheten om at enden ikke ville komme før om flere hundre år, ville de aldri ha kunnet fullføre det løp de skulle løpe. Nei, de løp hardt, de løp hurtig, og de vant. Det var et spørsmål om liv eller død for dem. — 1 Kor. 9: 24; 2 Tim. 4: 7; Heb. 12: 1.

37. Hva vil vi derfor gjøre i tiden inntil 1975? Og hva vil vi gjøre i tiden deretter?

³⁷ Slik er det også med Jehovas trofaste vitner nå i den siste halvdel av det 20. århundre. De har den rette kristne innstilling. Deres iherdige forkynnelsesvirksomhet er ikke noe som spesielt særmerker dette tiår. De har ikke innvigd sitt liv til Jehova for å tjene ham bare til 1975. De kristne har løpt dette løpet like siden Kristus Jesus banet veien og sa til sine disipler: ’Følg meg!’ Ha derfor den samme innstilling som Kristus Jesus! La ikke noe få deg til å sette ned tempoet eller få deg til å gå trett og gi opp. De som ønsker å gå ut av Babylon den store og Satans tingenes ordning, løper nå for livet mot Guds rike, og de kommer ikke til å stoppe opp i 1975. Nei, de vil fortsette å løpe på den veien som fører til evig liv, og prise og tjene Jehova for evig og alltid.

[Fotnoter]