Den uforanderlige Guds rettferdige normer
«Jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» — Mal. 3: 6.
1. Hvilken innstilling har Jehova til uorden, og hva er hans hensikt i den forbindelse?
I EGENSKAP av hele universets suverene Hersker er Jehova Gud den fremste forkjemper for ro og orden. (1 Kor. 14: 33) Det er hans urokkelige hensikt å opprettholde ro og orden og, hvis det oppstår uorden, å rette på dette ved å gjenopprette ro og orden. Det er nok så at han ’i stort langmod tåler’ dem som unnlater å verdsette betydningen av orden (Rom. 9: 22), men slike skapninger vil ikke for alltid få lov til å hindre at hans hensikt blir gjennomført. De som nekter å rette seg etter hans foranstaltninger for å gjenopprette fullstendig orden i universet, vil komme til å lide for det.
2, 3. a) Hva er det ved Guds livløse skaperverk i himmelrommet som bør gjøre inntrykk på oss? b) Hva ville bli resultatet hvis Gud opphevet sine lover?
2 Når vi betrakter himmelhvelvingen som omgir vår planet, bør vi være overveldet av den orden og harmoni som rår der. Vidunderlige lover, hvorav mange ennå er ukjente for menneskene, holder utallige stjerner på plass i deres galakser, som utgjør ett stort system hvor ingen er uavhengig og skaper forstyrrelser. Hver stjerne følger den bestemte bane den er blitt satt i, og alle sammen gjør det som er Skaperens vilje med dem. Til hver stjerne har han overført en veldig kraft, slik at den kan rotere om sin egen akse og samtidig fare av sted med stor hastighet i sin bestemte bane. Profeten Esaias sier om Jehova at «han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én». — Es. 40: 26.
3 Kan du forestille deg hva som ville skje hvis Gud opphevet de lover som styrer hans mektige, livløse skaperverk i himmelrommet? Alle stjernene og planetene ville uten tvil komme fullstendig ut av sin bane, noe som ville føre til katastrofale sammenstøt. Vi kan imidlertid være forvisset om at det aldri kommer til å inntreffe en slik katastrofe, nettopp fordi Jehova opprettholder orden i universet.
4, 5. a) Hvorfor har himmellegemene mer enn bare en overfladisk interesse for oss? b) I hvilken forstand kan mennesker sammenlignes med stjerner?
4 I sitt skrevne Ord har den store Skaper sammenlignet menneskene med stjerner. Daniel sier for eksempel: «De forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evinnelig og alltid.» (Dan. 12: 3) Abrahams sønnesønns sønn Josef hadde en drøm hvor han så sin egen familie representert ved stjerner. (1 Mos. 37: 9) Og angående Abrahams etterkommere ble det sagt at de skulle bli like tallrike som stjernene på himmelen. — 1 Mos. 22: 17.
5 Sammenligningen er meget passende. Menneskene har i likhet med stjernene sin bestemte plass. De er forskjellige av utseende og har sine spesielle kjennetegn, akkurat som stjernene. (1 Kor. 15: 41) Menneskene kan også, hvis de vil, gjenspeile Skaperens ære, slik stjernene gjør. De uforstandige mennesker som hårdnakket nekter å følge Guds rettferdige normer, blir beskrevet som «villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede til evig tid», og de får således ikke anledning til å «støte sammen» med eller ødelegge Guds nyttige skaperverk. — Jud. 13.
Menneskenes behov for rettferdige normer
6. a) Hva kan vi lære av den kjensgjerning at uforanderlige lover styrer det livløse skaperverk? b) Hvordan framgår dette av Guds egen beretning om hans hensikter?
6 Begynner du nå å forstå hvorfor det er nødvendig for Gud å fastsette rettferdige normer til veiledning for alle mennesker som lever på jorden? Det er ikke for å berøve noen noe som er vesentlig for å oppnå sann lykke. Det er ikke for å være egenmektig eller for å vise sin myndighet. Det er heller ikke for å hindre noen i å oppnå virkelig frihet, for Jehovas ånd er frihetens ånd. (2 Kor. 3: 17) Det er tvert imot Guds storslåtte hensikt å ha fullkomne skapninger i himmelen og på jorden som i likhet med himmelens milliarder av stjerner samarbeider i fred og harmoni uten at noen forstyrrer hverandre eller krenker hverandres rettigheter. Hvis du ønsker det, kan du lese om Guds hensikt hva dette angår, i Efeserne, kapittel 1, versene 8—10.
7. Hva kan sies om mennesker som ønsker å ha ubegrenset frihet?
7 For mennesker som ikke liker å ha noen til å lede dem, kan et hvilket som helst krav virke irriterende. De ønsker å være frie, så de kan gjøre som de selv ønsker. De ønsker ikke å stå til regnskap for noen myndighet. De ligner en kjent forfatter som skal ha sagt: «Jeg må kunne leve som jeg ønsker, ellers ønsker jeg ikke å leve i det hele tatt.» De ønsker ikke å bli behandlet som alle andre. De ønsker å bli behandlet som unntagelser, som spesielle tilfelle. De er imidlertid utmerket godt klar over at hvis alle skulle insistere på å gjøre nøyaktig som de selv har lyst til, ville forholdene på jorden bli enda mer kaotiske enn de allerede er. Når de ikke tar hensyn til de begrensninger som deres medmenneskers rettigheter pålegger dem, viser de i virkeligheten at de er innstilt på bare å behage seg selv.
8. Hvilken innstilling gjorde seg gjeldende på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie, og hva resulterte det i?
8 Fra den tidligste historie har vi mange eksempler på at mennesker har gjort krav på å få følge sin egen handlemåte. Eva ignorerte Guds påbud, noe som førte til at hennes mann kom i vanskeligheter. Hun lot sine øyne og sitt hjerte forlede henne til å synde. Adam kom til at han ikke ville leve hvis han ikke kunne få leve sammen med sin vakre, men ulydige hustru. Deres førstefødte sønn, Kain, viste seg også å bli en mann som ønsket å gjøre som han selv ville. Til tross for at Gud advarte ham, nektet han hårdnakket å følge den veiledning han fikk, og ble til slutt en morder som ble fordømt av Gud. Det var ikke bare det at Kain hadde arvet ufullkommenhet fra sine foreldre, som var skyld i dette. Abel ble også født med et slikt handikap, men han gjorde det som behaget Gud. Kain opptrådte selvstendig og uavhengig, og den samme innstilling er siden da blitt lagt for dagen av en mengde av Adams etterkommere. — 1 Joh. 3: 12.
9. Hvilke to motsatte innstillinger gjorde seg gjeldende like før vannflommen?
9 I tidens løp forlot selviske engler «sin egen bolig» i himmelen, materialiserte seg som menn og begynte å forderve menneskeslekten. (Jud. 6; 1 Mos. 6: 1—8) Noah derimot var en «ulastelig mann blant sine samtidige». Han førte nøye tilsyn med sin familie og beskyttet den mot det moralske forderv i en ond verden. Han nektet å følge mengden av lovløse skapninger som ignorerte Guds normer for rett oppførsel, og som måtte betale for sin villfarelse med sitt liv. — 1 Mos. 6: 9.
10. Hva var det den uforanderlige Gud særlig understreket da han ødela byen Sodoma og dens nabobyer?
10 Da Abrahams nevø Lot bodde i byen Sodoma og «plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd», besluttet Jehova Gud å vise sin avsky for innbyggernes urene seksuelle handlinger på en bestemt måte. Etter at Lot og hans familie i stor hast var blitt ført bort fra byen, «lot [Jehova] det regne svovel og ild . . . fra himmelen». Byen Sodoma og dens nabobyer ble fullstendig ødelagt, og innbyggerne mistet livet. (2 Pet. 2: 7; 1 Mos. 19: 1—28) Beretningen om denne forferdelige straffen som Gud lot komme over disse byene, bør minne alle om at Gud krever en ren moralsk oppførsel av dem som ønsker å ha hans gunst.
11. Hvordan betraktet Josef Guds rettferdige normer for oppførsel, og hvilken sterk innflytelse motsto han?
11 Jakobs sønn Josef ble solgt som slave og kom til et land hvor kvinner spilte en fremtredende og innflytelsesrik rolle i samfunnet. Hvilken handlemåte fulgte han da hans arbeidsgivers hustru forsøkte å overtale ham til å begå en umoralsk handling? Han hadde anledning til å velge. Han kunne ha trukket den slutning at det ikke var noe galt i å gjøre som hans herres hustru forlangte, og la henne bære hele ansvaret. Han tok imidlertid en langt viktigere faktor i betraktning. Legg merke til hva han sa da han rev seg løs fra denne forførersken: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» — 1 Mos. 39: 9.
12. Hvordan viste Esaus og Jakobs handlemåte hvilken innstilling de hadde til Guds krav?
12 Abrahams sønnesønner Esau og Jakob viste ved sin handlemåte at de hadde forskjellig syn på Guds normer for rett oppførsel. Esau vokste opp og ble «en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt seg ved teltene». (1 Mos. 25: 27) Det framgår av beretningen at Esau ikke var ulastelig. Kan det ha vært på grunn av at hans kjærlighet til å gå på jakt holdt ham borte fra å føre regelmessig tilsyn med en gudfryktig husstand? Den handlemåte han senere fulgte, viste at han var en ustyrlig og uavhengig mann som foretrakk å ha frihet til å gjøre som han selv ville, framfor å leve som en stillferdig og flittig fårehyrde. Som en som bare ønsket å behage seg selv, tok han seg hustruer blant Hets døtre, til stor sorg for sin mor. — 1 Mos. 27: 46.
13. Hvilken urett handlemåte kunne Moses ha blitt fristet til å følge hvis han ikke hadde sluttet seg til Guds utvalgte folk?
13 Moses satte på den annen side et godt eksempel og viste at han var interessert i å følge de normer Gud hadde fastsatt for sine tjenere på jorden. Som egyptisk prins kunne han ha fortsatt å leve i luksus, og han kunne ha gjort som han ville, og hatt alt det han kunne ønske seg. Beretningen forteller imidlertid at han nektet «å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden». — Heb. 11: 24, 25.
Skrevne normer blir gitt
14. Hvordan ble Moses belønnet, og hva tilveiebrakte Jehova for å veilede sitt forbilledlige folk?
14 Fordi Moses ikke bare gjorde det som behaget ham selv, men så hen til den usynlige Gud for å få veiledning og styrke til å holde ut, ble han i høy grad begunstiget. Han fikk i oppdrag å være mellommann mellom Gud og den nasjon Gud hadde tatt ut som sin eiendom og utfridd av Egypt. Gjennom ham ga Gud denne nasjonen sin skrevne lov. Noen av de grunnleggende påbudene i denne loven lyder slik: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg. Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land [Jehova] din Gud gir deg. Du skal ikke slå i hjel [myrde, NW]. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. Du skal ikke begjære . . . noe som hører din neste til.» — 2 Mos. 20: 3, 12—17.
15. Hvilke prinsipper for oppførsel lå til grunn for de bud Israel fikk ved Sinai berg?
15 Det er verdt å legge merke til at hvis en israelitt selv ville avgjøre hva som var rett, og hva som var galt, ville han i virkeligheten gjøre seg selv til en gud. Det var nødvendig å underordne seg under den som hadde myndigheten i familien. Å berøve sin neste retten til å leve, til å ha et ubesmittet legeme, til å få beholde sine eiendeler og til å ha et godt navn og rykte er noe Gud forbyr. Guds skrevne normer henleder til slutt oppmerksomheten på selve årsaken til alle vanskelighetene, idet den advarer mot å nære urette ønsker og begjær. For at ingen israelitt skulle være uvitende om disse rettferdige krav, fikk foreldrene påbud om å innprente dem i sine barn helt fra barna var små. — 5 Mos. 6: 6—9.
16. Hva var det Jehova særlig advarte sitt folk mot?
16 Israelittene ble også advart mot å praktisere de urene, umoralske skikker som var knyttet til falsk tilbedelse: «Du skal ikke tilbe noen fremmed gud; for [Jehova] heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han. Ta deg i vare så du ikke gjør noen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse [ha utuktig omgang med, NW] og ofre til sine guder, og når de da innbyr deg, så vil du ete av deres offer. Og du vil ta hustruer blant deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse [ha utuktig omgang, NW] med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.» — 2 Mos. 34: 14—16.
17. Hvorfor fikk de påbud om ikke å omgås de fremmede folkeslag som bodde rundt omkring dem?
17 Jehova var fullstendig klar over hvordan det ville komme til å gå. Det ville begynne med et tilsynelatende uskyldig selskapelig samvær. En israelitt ville kanskje benytte seg av disse hedningenes gjestfrihet, og før han selv var klar over det, ville han ha nytt noe av den hellige mat som var blitt ofret til en avgud, og derved forpliktet seg til å gjøre andre ting som hadde tilknytning til falsk religion, ting som kunne være både umoralske og vanærende. I gammel tid forpliktet det å spise ved en manns bord en til å fortsette å stå på en vennskapelig fot med sin vert. Å spise ved en falsk guds bord satte også den som gjorde det, i et vennskapelig forhold til en slik gud. Jehova krevde imidlertid at hans tilbedere skulle vise ham udelt hengivenhet.
18. Hvordan forsøkte Jehova å hindre at de begynte å gjøre som alle andre gjorde?
18 Ettersom Jehova var klar over at hans folk i tidens løp ville ta opp de skikker som ble praktisert av de omkringliggende nasjoner, som fulgte de normer de selv hadde fastsatt, og av større grupper som ville forsøke å få dem til å slå inn på en gal vei, kom han med følgende påbud: «Du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vitne således i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og forvender retten.» (2 Mos. 23: 2) Han ga dem ingen grunn til å handle galt og deretter forsøke å rettferdiggjøre seg ved å si: ’Alle andre gjør det.’
19. Hvordan skulle israelittene beskytte seg mot å overtre Guds rettferdige normer, og hvorfor syndet Simri og andre israelitter?
19 Jehova ga sitt folk følgende påbud for å beskytte dem mot å begynne å synde: «I . . . skal komme i hu alle [Jehovas] bud og holde dem og ikke fare hit og dit etter eders hjerte og etter eders øyne, som lokker eder til utroskap [utuktig omgang, NW].» (4 Mos. 15: 39) Deres sikkerhet var avhengig av at de fortsatte å minne seg selv om Guds rette normer for oppførsel og levde i samsvar med dem. Hvis Simri, sønn av Salu, og 24 000 andre israelitter hadde gitt akt på denne formaningen, ville de ikke ha drevet utukt med Moabs fordervede kvinner og blitt drept. — 4 Mos. 25: 1—9.
Ingen er fritatt for å følge Guds normer
20. Hvilket bibelsk eksempel viser hvordan materialisme og moralsk forderv ofte er knyttet sammen, og hvorfor grep Jehova hurtig inn i dette tilfelle?
20 Begjær og mangel på gudsfrykt går hånd i hånd med kjønnslig umoral, slik det framgår av beretningen om Pinehas og hans bror Hofni, som var sønner av presten Eli, som tjente ved Guds tabernakel i Silo. Det var ikke bare det at de ringeaktet de offer folket frambar for Jehova, men de benyttet seg også av sin stilling og «lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt». (1 Sam. 2: 17, 22, 34) Gud grep inn for å opprettholde sine normer. Etter at Eli fullt ut hadde fått anledning til å tukte sine sønner, kom det en Guds mann til ham med følgende sjokkerende budskap: «De [dine sønner] skal begge dø på én dag.» Denne dommen ble snart fullbyrdet, nemlig da filistrene slo israelittene i et slag og bortførte den hellige paktens ark. Hverken stilling eller privilegium fritok Eli for hans ansvar som far eller hans sønner for å bli straffet for sin helligbrøde.
21. Hva kan vi lære av kong Davids bitre erfaringer etter at han hadde syndet?
21 Ingen kan framholde overfor Gud at han er et spesielt tilfelle, som kan kreve å bli bedømt etter andre normer enn dem som gjelder for en rett oppførsel. Det at David var konge, var ikke noen unnskyldning for ham til å begjære en annen manns hustru og deretter utvirke ektemannens død, slik at han selv kunne få sitt urette ønske oppfylt. Selv om hans liv ble spart, døde det barn han fikk med Batseba, og resten av sitt liv led han på grunn av de sorger og vanskeligheter hans egne sønner og betrodde tjenere førte over ham. Til og med hans medhustruer ble offentlig skjendet av en opprørsk sønn av hans eget hus. — 2 Sam. 12: 1—14; 16: 21, 22.
22. Hvordan var Salomo skyld i at hans rike ble rammet av ulykke?
22 I slutten av sin regjeringstid begynte Salomo, Davids annen sønn med Batseba, å ignorere de rettferdige normer Gud hadde fastsatt. Han tok seg mange hustruer, kvinner fra hedenske nasjoner, kvinner som insisterte på å føre tilbedelsen av sine falske guder med seg inn i Israel. Beretningen forteller hvordan han ga etter for disse ulydige kvinnene, som foraktet sin ektemanns Gud, og hvordan han bygde templer til deres avguder. Jehova kunngjorde at ulykke ville ramme hans rike etter hans død. Under hans sønns regjering gjorde ti stammer opprør og opprettet et selvstendig rike. Det var bare to stammer som fortsatte å være tro mot kongen i Jerusalem.
23. a) Hvordan førte Jehova ulykke over Israels og Judas konger? b) Hva hadde de hjemvendte jøder ennå ikke lært på Esras’ tid?
23 Senere konger i Juda og Israel, med unntagelse av noen få, oppfylte heller ikke Guds krav. De var utuktige i sin omgang med de omkringliggende nasjoners falske guder og praktiserte urene religiøse skikker. Til slutt overga Jehova deres riker til assyriske og babyloniske erobrere og lot Juda land ligge fullstendig øde i 70 år. Deretter utfridde han i sin barmhjertighet jødene av fangenskapet og lot dem vende tilbake til sitt eget land. Fulgte de deretter hans normer for rett oppførsel? Nei, det gjorde de ikke, for de unnlot å holde seg atskilt fra kana’anittene og andre fremmede folkeslag som bodde omkring dem. Den skriftlærde Esras ble forferdet da han fikk høre at de hadde tatt hedenske kvinner til hustruer for seg selv og sine sønner. Han nølte ikke med å advare dem som hadde handlet galt, om den ugunstige dom Gud ville avsi over dem. Etter Esras’ alvorlige irettesettelse samtykte jødene i å forandre på sin urene tilstand. De sa: «La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse [hedenske] kvinner og deres barn, således som [Jehova] vil det.» (Esras 10: 3) Det valg de traff, var av livsviktig betydning. De avverget de fryktelige følger av Jehovas vrede.
Nasjoner blir dømt i samsvar med Guds normer
24. Griper Jehova bare inn overfor enkeltpersoner som ignorerer hans rettferdige normer? Forklar.
24 Ikke bare enkeltpersoner, men også hele nasjoner i fortiden sto eller falt med sin innstilling til den uforanderlige Guds rettferdige normer. Moab, Ammon og Edom, som alle sammen var semittiske folkeslag som spottet og hatet israelittene, traktet etter deres land og hoverte overfor Jehova, ble fullstendig ødelagt i samsvar med den rettferdige Guds påbud. (Esek. 25: 1—14) Fønikerne, som lå under for kommersielt begjær, brøt den pakt de hadde inngått med Israel, og begynte å selge fangne jøder som slaver. Israels Gud førte ulykke over dem, først ved Nebukadnesar av Babylon og senere ved Alexander den store av Hellas.
25. Hvordan kom Jehovas rettferdighet til uttrykk overfor Juda og Israel, og hvorfor?
25 Til og med Juda og Israel ønsket bare å gjøre det som behaget dem selv, og fulgte samme handlemåte som de hedenske nasjoner de var omgitt av. Gjennom sine profeter irettesatte Jehova dem for deres urene og umoralske handlemåte. Han kalte dem «horkvinner» og sa om dem at de «opptentes av elskov til sine elskere». De ignorerte imidlertid hans advarsel, og han førte derfor over dem den straff han hadde forutsagt: «Jeg vil føre en folkeskare fram mot dem og overgi dem til mishandling og ran. Og folkeskaren skal steine dem og hogge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå i hjel, og deres hus skal de brenne opp med ild. Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet.» (Esek. 23: 46—48) Hvor uforstandig var det ikke av dette høyst begunstigede folk å forkaste de normer Jehova hadde fastsatt til gagn og glede for dem!
26. Hvordan forsikret Jehova gjennom profeten Malakias sitt forbilledlige folk om at han er uforanderlig hva hans rettferdige normer angår?
26 Etter Esras’ tid falt jødene igjen ned på samme lave moralske nivå som de hedenske menneskene de var omgitt av. Gjennom sin profet Malakias advarte Jehova dem enda en gang om den faren de befant seg i: «Jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vitne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøyer retten for den fremmede og ikke frykter meg, . . . for jeg, [Jehova], har ikke forandret meg.» (Mal. 3: 5, 6) Gud har fortsatt samme syn på de urette ting som er nevnt her. Han har ikke forandret seg, og han kommer heller ikke til å gjøre det. Han vil ikke bære over med dem som med vitende og vilje unnlater å følge hans rettferdige normer.
Ikke trygt å følge mengden
27. Hva kan i denne forbindelse sies om de fleste ufullkomne mennesker?
27 Et menneske eller en nasjon som i altfor stor utstrekning lar seg påvirke til å følge den handlemåte som de fleste ufullkomne og syndige mennesker følger, faller i snare. De som for eksempel fulgte det eksempel som ble satt av de fleste mennesker på Noahs tid, fulgte en urett handlemåte, og Gud avsa en ugunstig dom over dem. Det var ikke trygt å følge mengden. Den populære, ortodokse måten å se tingene på er sjelden den måten som er i samsvar med Guds vilje.
28. Hvilken rett sinnsinnstilling la alle de trofaste menn i fortiden for dagen?
28 De som på den annen side så med mistro på den makelige vei som de fleste fulgte, var de som valgte å leve i samsvar med Guds vilje. Noah, Abraham, Job, Jakob, Moses og andre av Jehovas trofaste tjenere fulgte den vei som bare de færreste gikk på. De lot seg ikke påvirke av det store flertall. De var klar over at Skaperens tanker og veier er høyere enn menneskenes tanker og veier. (Es. 55: 9) De traff et valg som gjorde det mulig for dem å oppnå evig liv i framtiden i den rene, nye ordning som Gud har lovt å innføre, framfor å «ha en kortvarig nytelse av synden» eller den tilfredsstillelse å gjøre bare det som behaget dem selv. (Heb. 11: 25) Disse trofaste menneskene vil nå snart bli rikelig belønnet.
29. Hva bør gudfryktige mennesker være klar over i vår tid?
29 Det er forstandig å merke seg den formaning og veiledning som disse historiske beretningene fra Bibelen inneholder, og som det er så stort behov for nå i vår tid, da vi befinner oss i en verdensomfattende krise. Hvor forstandig er det ikke å være klar over at ingen med rette kan hevde at han har rett til å leve sitt liv akkurat som han selv har lyst til, uten å ta hensyn til sine medmenneskers interesser og velferd og uten å respektere Skaperens rettferdige normer for oppførsel! De mennesker eller nasjoner som forsøker å handle uavhengig av Guds ordning, og som unnlater å følge de moralske normer han har fastsatt til veiledning for sine skapninger, vil bli rammet av en katastrofe.
30. Hva kan vi være forvisset om på bakgrunn av den måten Gud handlet med fortidens mennesker på?
30 Beretningene om hvordan Gud handlet overfor dem som i fortiden enten respekterte eller foraktet hans rettferdige normer for oppførsel, er av stor betydning for oss som lever i dag. Hvorfor det? Paulus, en av Jesu Kristi apostler, sier: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) Vi kan være forvisset om at Jehova Guds normer for oppførsel ikke forandrer seg, for han blir med rette beskrevet som «lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge». (Jak. 1: 17) Ja, han er den uforanderlige og evige Gud.
[Bilde på side 247]
Josef flykter fra fristelsen