Hvorfor vi bør velge å tilbe Jehova
1, 2. a) Hva gjenspeiler uttrykket: «Jeg tror bare det jeg kan se»? b) Hvilken sovjetrussisk astronaut minner dette oss om, og hva sa han?
«JEG tror bare det jeg kan se.» Dette uttrykket gjenspeiler det syn materialistiske mennesker i dag har på troen på Gud. Fordi de ikke kan se Gud med det blotte øye eller ved hjelp av de kraftigste teleskoper som er i bruk i dag, tror de ikke at han er til; de kan ikke få seg selv til å tro at han er det.
2 Slike mennesker minner oss om den annen sovjetrussiske astronauten som ble sendt opp for å kretse rundt jorden i et romskip. Ifølge en Associated Press-melding som ble sendt ut 6. mai 1962, kunngjorde denne sovjetiske majoren «at han ikke trodde på Gud. Han sa at han så ’ingen Gud eller engler’ i løpet av de 17 ganger han kretset rundt jorden. . . . ’Raketten ble framstilt av vårt folk. Jeg tror ikke på Gud. Jeg tror på mennesket, på dets styrke, dets muligheter og dets forstand.’» — New York Times for 7. mai 1962.
3, 4. a) I hvilken henseende skilte Moses seg ut fra denne astronauten? b) Hva ønsket Moses å se, og hvilket svar fikk han?
3 Ikke alle mennesker har et slikt syn. Ta for eksempel en mann som er mer kjent enn de kommunistiske astronautene, og som gjorde mer godt for menneskeheten. Denne mannen var Moses, hebreeren Amrams sønn. Det sies om denne Moses at «han holdt ut, som om han så den usynlige». (Heb. 11: 27) Han var ikke skuffet over denne usynlige Gud. Han skammet seg ikke over å tro på denne Gud. Etter at Moses hadde ført sitt folk ut av trelldommen i Egypt og på mirakuløst vis hadde ledet dem gjennom Rødehavet og til Sinai berg i Arabia, og etter at han under et ærefryktinngytende skue på dette fjellet hadde mottatt de to steintavler med De ti bud, hadde han ingen grunn til å tvile på at denne usynlige, allmektige Gud var til. Det han ønsket, var å lære denne usynlige Gud bedre å kjenne, å se hans herlighet.
4 «La meg da få se din herlighet!» ba Moses om gjennom Guds engel. Til dette svarte Gud: «Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut [Jehovas] navn for ditt åsyn.» Men hvorfor ville han bare gi seg til kjenne på denne måten? Jehova Gud sa til Moses: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» — 2 Mos. 33: 18—20.
5. Hva sa Gud om seg selv da han kunngjorde sitt navn for Moses?
5 Det spiller ingen rolle hva mennesker sier om den Gud Moses tilba. Det som betyr noe for oss, er hva slags Gud han selv sa at han var. I Moses’ beretning om hva som hendte, kan vi lese følgende om hva Gud sa om seg selv: «Og [Jehova] steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut [Jehovas] navn. Og [Jehova] gikk forbi hans ansikt og ropte: [Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig [sen til vrede, NW] og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerninger på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.» — 2 Mos. 34: 4—7.
6, 7. a) Hvilke guddommelige egenskaper har menneskene behov for at det blir gitt uttrykk for overfor dem? b) Hva kan vi være sikker på med hensyn til det onde?
6 Er det ikke en slik Gud vi ønsker, en slik Gud vi ville velge å tilbe? Han er en Gud som er ’barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunnhet og sannhet’. I den nedbrutte tilstand menneskene er i i dag, har de behov for at det blir gitt uttrykk for slike guddommelige egenskaper. Gud vil imidlertid ikke i all evighet la menneskene få følge en urett handlemåte uten å gi dem den straff de fortjener. Han er en Gud som «forlater misgjerning og overtredelse og synd», men han godkjenner ikke urette handlinger, og han vil ikke unnlate å straffe dem som med vitende og vilje gjør det som er galt, og finner glede i det.
7 Vi kan derfor være sikker på én ting: Selv om han har vært «sen til vrede» og har tillatt det onde og latt menneskene følge en urett handlemåte i de siste 6000 år, vil han ikke tillate at de onde får herske på jorden i all evighet. Han vil ikke for alltid unnlate å straffe denne onde tingenes ordning hvis gud er Satan Djevelen, ondskapens opphavsmann. Vi som lever i dag, kan glede oss over at den lange tid Gud har tillatt det onde, snart er slutt!
8. Hvilken begivenhet på Noahs tid viser at Gud er i stand til å gjøre ende på en verdensomfattende tingenes ordning?
8 Vi behøver ikke et øyeblikk å tvile på at Gud er i stand til å bringe hele denne verdensomfattende tingenes ordning til en avslutning i vår generasjon. Over 1800 år før han kunngjorde sitt navn for profeten Moses, viste han at han har makt til å ødelegge en hel verden av mennesker. Dette var på Moses’ forfader Noahs tid. Det år denne verdensomfattende ødeleggelse fant sted, var år 2370 før vår tidsregning. Menneskene er ikke så tallrike eller spredt over et så stort område at Gud ikke skulle kunne ødelegge dem sammen med denne tingenes ordning. Vannflommen på Noahs tid oversvømte hele kloden.
9. Hva kan Gud gjøre i dag, i betraktning av det han gjorde på Noahs tid?
9 Hele jorden var da akkurat som den var ved begynnelsen av den første skapelsesdag, da Skaperen sa: «Det bli lys!» Hele jordens overflate var dekket av vann. (1 Mos. 1: 1—3) Men da vannet under vannflommen dekket hele jorden, fløt den store ark som Noah og hans familie hadde bygd, trygt på overflaten. Med unntagelse av Noah og hans familie, som befant seg i denne arken, mistet alle mennesker på jorden livet. De ble oversvømt av vann, akkurat som Farao og hans vogner og hester ble oversvømt av vann i Rødehavet da han forfulgte hebreerne som var dratt ut under ledelse av Moses. Det den allmektige Gud, Jehova, gjorde på vannflommens tid, kan han også gjøre i dag. Han kan ødelegge en verdensomfattende tingenes ordning som er «full av urett». — 1 Mos. 6: 11 til 7: 23.
Den nye ordnings Gud
10. Hvorfor vil ødeleggelsen av den nåværende tingenes ordning ikke etterlate noe tomrom på jorden, og hvorfor bør vi derfor tilbe Jehova?
10 Det at Gud gjør slutt på det onde og ødelegger denne gamle tingenes ordning under en verdensomfattende trengsel som ikke har sitt sidestykke i historien, vil ikke etterlate noe tomrom på jorden. Gud har sørget for å ha noe helt ideelt som kan erstatte den tidligere ordning. Det er en ny tingenes ordning, en ordning hvor det onde ikke vil bli tillatt. Skaperen av denne rettferdige, nye ordning vil også være denne ordningens Gud. Dette er en fornuftig grunn til at vi bør velge å tilbe Jehova, Skaperen, som Gud.
11. Hvorfor vil Satan ikke være en gud i den nye tingenes ordning, og hva vil skje med dem som tilber ham?
11 Guden for den nåværende, onde tingenes ordning, Satan Djevelen, vil da være borte, og det samme vil de andre falske guder som materialistiske, vantro mennesker har tilbedt inntil nå. «Dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan,» vil ikke kunne måle seg med den allmektige Gud. Han vil bli fratatt sin makt som en gud og bli kastet i avgrunnen sammen med alle sine demoner. (Åpb. 20: 1—3) De som velger å tilbe ham som sin gud, vil bli ødelagt sammen med denne tingenes ordning, som er underlagt Djevelens herredømme, i den største av alle trengsler, som verden nå står overfor.
12. Hva slags styre vi Jehova gi menneskene, og hvem skal utøve dette styret?
12 Satan Djevelen, «denne verdens gud», ga menneskene et verdensomfattende politisk styre som i Bibelens siste bok blir framstilt som et «dyr» med sju hoder og ti horn. Under Satans innflytelse steg det opp av «havet», av menneskeheten, som var fremmedgjort for Gud. (Åpb. 13: 1—8) I motsetning til dette vil Jehova som den rettferdige, nye ordnings Gud sørge for et globalt styre over menneskene som langt overgår ufullkomne menns og kvinners undertrykkende og selviske styre. Det vil bli et himmelsk styre som vil bli utøvd av ham som lærte sine disipler å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så óg på jorden.» (Matt. 6: 9, 10; Luk. 11: 2) Han som lærte sine disipler denne bønnen, var Jesus Kristus. Han var Guds Sønn, som Jehova sendte til jorden for 1900 år siden som kong Davids kjødelige etterkommer og arving til det evige rike som skulle forbli i Davids kongelige slektslinje. På denne måten ble han den lovte Messias. — Joh. 1: 41—50.
13. Hva ble den salvede Jesus fristet med?
13 Hvorfor skulle Jesus Kristus, som var den salvede arving til dette messianske rike, blande seg opp i denne verdens politiske anliggender? Han så ikke hen til «denne verdens gud» for å få et rike eller et verdensimperium. Etter at han var blitt salvet med Guds ånd og utpekt til å være konge i det messianske rike, forsøkte «denne verdens gud» å friste ham til å utøve falsk tilbedelse og ta del i denne dødsdømte verdens politikk. Fristeren brakte skamløst spørsmålet om tilbedelse på bane og viste Jesus «alle verdens riker i et øyeblikk» og sa: «Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; vil nå du falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt.» Hvem ville Jesus nå velge å tilbe?
14, 15. Hvilket rike var Jesus blitt salvet til å være konge i, og hvorfor ville han ikke tilbe Satan for å få alle verdens riker?
14 I motsetning til «dyret» med de sju hoder og de ti horn som steg opp av havet, tok Jesus ikke imot politisk makt og en trone og stor myndighet fra den ildrøde drage, Satan Djevelen. (Åpb. 13: 1, 2) Han var allerede blitt salvet til å herske i det messianske rike fordi han tilba Jehova som Gud. Det var profetisk blitt sagt om Jesus Kristus: «Du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.» (Heb. 1: 9; Sl. 45: 8) Jesus ville aldri tilbe «denne verdens gud», ikke engang om han fikk «alle verdens riker». Han var blitt født under den lovpakten som Moses hadde vært mellommann for ved Sinai berg, og han siterte straks Moses’ ord i 5 Mosebok og sa til Satan Djevelen:
15 «Det er skrevet: Du skal tilbe Herren [Jehova, NW] din Gud, og ham alene skal du tjene.» — Luk. 4: 5—8; 5 Mos. 6: 13; 10: 20.
16. Hvilket budskap forkynte Jesus, og hvorfor?
16 Jesus Kristus fortsatte urokkelig å støtte den rettferdige, nye ordnings Gud. Det betydde at han trofast holdt fast ved det messianske rike som hadde sin opprinnelse hos denne Gud, den suverene Herre, Jehova. Han gjorde seg derfor ikke til talsmann for noe politisk rike på jorden, men fortsatte å forkynne det budskap som hans forløper, døperen Johannes, hadde kunngjort for hele Israel: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 17) For å kunne bli den himmelske Messias måtte Jesus ofre sitt liv og på den måten vise dette himmelske rike, Guds rike, sin fulle hengivenhet.
17. Hvordan vitnet Jesus for Pontius Pilatus om Guds rike?
17 Da den romerske landshøvding for provinsen Judea, Pontius Pilatus, spurte Jesus om han var en konge som utgjorde en trusel mot keiserens rike, svarte Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Jesus vitnet således for Pilatus om Guds rike.
På høy tid å treffe et valg!
18. Hvilken rolle har Jesus spilt i menneskenes historie, og hvordan viste han at han trodde på Gud og tilba ham?
18 Denne Jesus Kristus er en historisk person. Han kan ikke bare feies til side av vantro jøder og hedninger som en legendarisk person eller en myte. Det finnes flere beviser for at han levde her på jorden for 1900 år siden, enn det finnes beviser for at noen andre menn som er nevnt i historien, har levd. Hans komme avmerket et vendepunkt i menneskenes historie, ikke bare når det gjaldt religion, men også når det gjaldt en verdensregjering for menneskeheten, nemlig Guds rike. Han trådte fram på den jordiske skueplass til Guds fastsatte tid, den tid som på forhånd var antydet i Bibelen. For Jesus Kristus var det ikke noe spørsmål om hvorvidt Gud var til. Han kom fra Gud. Han hadde sett ham, snakket med ham og arbeidet sammen med ham. Han løy ikke når han gjorde oppmerksom på disse kjensgjerningene som hadde tilknytning til hans førmenneskelige tilværelse i himmelen. Selv om han ikke kunne se Jehova Gud mens han var på jorden som et menneske og bare hadde et menneskes syn, fortsatte han å tro på ham og tilbe ham. De gjerninger som Jesus gjorde på jorden, og som mange ærlige mennesker var vitne til, viste at han trodde på Gud, og at Gud var med ham. — Ap. gj. 10: 38.
19. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til hvis eksempel vi bør følge når det gjelder det å tro at Gud er til?
19 Jesus kjente sin Far, Jehova Gud, bedre enn de usynlige, onde åndeskapninger gjorde. Og likevel tror demonene at det finnes en Gud. Vantro mennesker vil kanskie smile hånlig av dette, men Jesu Kristi jordiske halvbror Jakob sa til dem som ga seg ut for å være Kristi disipler: «Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.» (Jak. 2: 19) Ifølge dette er de overmenneskelige demoner mer forstandige enn alle de menn og kvinner som ikke tror på Jehova Gud i det hele tatt. Hvis eksempel vil det være tryggest å følge i dette tilfelle? Vil det være vantro menns og kvinners eksempel? Vil det være det eksempel som blir satt av demoner som tror, men som ikke gjør noe mer med det enn å skjelve? Eller vil det være Jesu Kristi eksempel, han hvis liv på jorden blir bekreftet av de 27 bøker som utgjør de inspirerte kristne skrifter?
20. Er det de som mangler tro på Gud og unnlater å gjøre rette gjerninger, eller er det Jesus som trodde og også viste sin tro, som har klart seg best? Forklar.
20 Jesus Kristus trodde, men han gjorde mer enn det; han gjorde noe for å bevise sin tro. Gikk det verre med ham enn med vantro menn og kvinner eller med demonene? Hvis liv i tro og hvis gjerninger har hittil resultert i de største goder for menneskene, for ikke å snakke om de goder det vil medføre for dem i framtiden? Et sant svar i samsvar med kjensgjerningene på disse spørsmålene må bli at Jesus Kristus er den som har klart seg best, og som har gjort mest godt. Han er der han er i dag, fordi han levde et liv i tro og gjorde rette gjerninger på jorden like til han led martyrdøden fordi han lojalt støttet Guds rike. I dag har han den største stilling som finnes i himmelen og på jorden, med unntagelse av den stilling som hans himmelske Far, Jehova Gud, selv har. (Fil. 2: 5—11; 1 Pet. 3: 21, 22) Og han ville ikke ha hatt denne høyt opphøyde stilling i dag hvis det ikke hadde vært noen Gud til, og hvis Jehova ikke hadde vært denne Gud, den Gud som er i stand til å oppreise døde til himmelsk liv. — Ef. 1: 19—22.
21. Hvis eksempel bør de som ønsker å oppnå evig liv, følge?
21 Det er en uimotsigelig kjensgjerning at han gjennom det liv han levde i tro, og ved sine gjerninger, oppnådde de beste resultater. Han oppnådde noe som overgår alt det som en hvilken som helst annen skapning i universet kan håpe å oppnå. Det er derfor hans eksempel alle fornuftige mennesker som ønsker å oppnå evig liv i lykke, bør følge. Å følge hans eksempel er praktisk, og ikke bare noe idealistisk. Han gjorde Jehova til sin Gud og tilba ham, selv når han ble fristet av Satan, demonenes herre.
22. Hvem er Jehova, og hvilke to viktige grunner har vi for å tilbe ham?
22 Som svar på spørsmålet: «’Hvem er Jehova’, at alle skulle tilbe ham?» kan vi svare: Jehova er Herren Jesu Kristi Gud, og dette er i seg selv en svært viktig grunn til at vi alle bør tilbe ham som Gud. Alle som ønsker å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye ordning, må følge det eksempel som ble satt av Jesus Kristus, Guds fremste skapning. Det faktum at Jehova har overgitt det messianske rike til Jesus Kristus, gjør det også presserende for alle å tilbe Jehova Gud.
23. Hvorfor kan de som benekter at Gud er til, ikke unndra seg sitt ansvar overfor ham, og hva kan sies om deres gjerninger?
23 Det finnes menn og kvinner i dag som tror at de kan unngå å bli stilt til ansvar overfor Jehova, ved ikke å tro og ved å benekte at han er til, og at han er Gud. Men det å tro at de kan unndra seg sitt ansvar overfor ham som de ikke kan se, er rett og slett innbilning fra deres side. Kong David, en av Jesu Kristi forfedre, sa i Salme 14, versene 1 og 2: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. [Jehova] skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud [Jehova, NW].» Kong David la på sin tid merke til at de som benektet at Jehova er til, gjorde det som var ondt. Jehova Gud ser dem fra himmelen. Han ler av dem. Han vet at de blir holdt fangne innenfor grensene av de lover han har fastsatt, og ikke kan sette seg ut over den måten disse lovene virker på. Hvis de ignorerer eller handler i strid med disse lovene, vil det være til skade for dem.
24. Hvorfor gjelder det viktigste spørsmål i dag ikke bare religion, og hvordan viser vår tids politiske ledere i dag at de har samme innstilling som Farao i sin tid hadde?
24 Det viktigste spørsmål hele universet står overfor i dag, gjelder ikke bare religion. Det har også å gjøre med et styre. Vi gjør vel i å huske at det var en fremtredende politisk leder som i sin tid sa til profeten Moses: «Hvem er [Jehova] som jeg skal lyde?» (2 Mos. 5: 2) Da Farao i Egypt stilte dette spørsmålet, trosset han ikke bare den rene religions Gud, men også en hersker, universets suverene Overherre. Det var dessuten like før Jehova skulle opprette sitt kongedømme over Israels folk. Det forholder seg på samme måte med de politiske lederne og deres patriotiske tilhengere i vår tid. De berører ikke bare et religiøst område når de stiller seg tvilende til Jehovas eksistens og hans evne som Gud. De berører også et spørsmål som har med et styre å gjøre. I dag dreier spørsmålet seg om Guds overherredømme representert ved hans messianske styre, Guds rike. Det er et virkelig styre som er både høyere og mektigere enn deres eget.
25. a) Siden når og av hvem er det messianske rike blitt forkynt for nasjonene? b) Hva vil det messianske rike få befaling om å gjøre når vitnesbyrdet er blitt avlagt for nasjonene, og hva vil det bety for de politiske lederne?
25 Jehovas kristne vitner har særlig siden den første verdenskrig endte i 1918, forkynt om dette styre, dette himmelske Guds rike med Kristus som konge. I løpet av de siste 56 årene er dette messianske rike hovedsakelig bare blitt forkynt. (Matt. 24: 14; Mark. 13: 10) Snart vil det imidlertid ikke lenger bare bli forkynt for alle de politiske nasjoner til et vitnesbyrd for dem. Etter at disse nasjonene har fått en slik kunngjøring, vil nemlig Jehovas messianske rike få befaling om å gå til handling. Det vil da vise seg at Jehova er de sanne profetiers Gud, den som har inspirert Bibelens profetier, som er sanne og ufeilbarlige. Det messianske rike vil tilveiebringe dette bevis ved å oppfylle disse profetiene. Da vil disse utfordrende politiske lederne lære å kjenne hvem Jehova er, og hva som skjer med dem som nekter å tilbe ham. Når Riket går til handling, vil det ikke føre til at de omvender seg og begynner å tilbe Jehova, men til at de blir ødelagt. — Dan. 2: 44.
26. a) Hva vil Riket gjøre med guden for denne tingenes ordning og med denne ordnings synlige ledere? b) Hva vil Rikets jordiske undersåtter bli ført inn i, og hvordan?
26 Det messianske rike vil ikke bare ødelegge de synlige lederne i denne onde tingenes ordning. Det vil også kaste den usynlige, men virkelige makt bak den nåværende tingenes ordning, nemlig «denne verdens gud», Satan Djevelen, og hans demoner i avgrunnen. (Åpb. 20: 1—3) Det messianske rike vil føre de siste medlemmer av Kristi 144 000 medarvinger og også den ’store skare’ av det himmelske rikes undersåtter som lever på jorden i dag, trygt gjennom den «store trengsel», som menneskeheten står like overfor. (2 Pet. 3: 11—15; Åpb. 7: 9—17) De som overlever den «store trengsel» på jorden, vil gjennom Riket bli ført inn i den lovte, nye ordning, hvor Jehova skal være Gud og den universelle Overherre.
27. Hva vil denne nye ordning ifølge Åpenbaringen 21: 3—5 komme til å bety for jordens innbyggere?
27 Hva vil dette komme til å bety for alle dem som kommer til å leve på jorden i en ordning som har Jehova som Gud? Det beste svaret på dette spørsmålet finner vi i det som ble skrevet ned under inspirasjon i Åpenbaringen 21: 3—5: «Og jeg [apostelen Johannes] hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.»
28. Hva kan vi si som svar på spørsmålet: «’Hvem er Jehova’, at alle skulle tilbe ham?»?
28 Vi spør igjen: «’Hvem er Jehova’, at alle skulle tilbe ham?» Hør etter, du Farao, som levde i fortidens Egypt! Hør etter, dere materialistiske mennesker som lever i dag! Jehova er den Gud som er «fra evighet til evighet», og som er verdig til å få all vår tilbedelse. (Sl. 90: 2) Han er hele universets suverene Hersker. Han er vår Skaper og opphavet til det messianske rike som alle jordens slekter, både de levende og de døde, skal bli velsignet gjennom. — 1 Mos. 12: 3; 22: 18.
29. Hvilken oppfordring vil vi følge hvis vi virkelig tror dette?
29 Tror vi dette? Vil vi som svarer ja til dette, vise vår tro ved å gjøre rette gjerninger? Hvis vi gjør det, vil vi med glede følge den oppfordring som salmisten kom med under inspirasjon: «Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn! For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder.» — Sl. 95: 6, 7.