Hva sier Bibelen?

Er hypnose noe for de kristne?

I ÅRHUNDRER har hypnose vært innhyllet i mystikk. En gang var det noe hedenske prester og sjarlataner villig gjorde bruk av; i dag er det i ferd med å bli noe «respektabelt». Psykiatere, tannleger, prester og mange andre gjør fra tid til annen bruk av hypnose. Hypnose er blitt hyllet som et hjelpemiddel i forsøk på å helbrede psykosomatiske lidelser, lette fødsler og få noen til å slutte å bruke hallusinogene stoffer. En prest skrev: «Som prest, sjelesørger og praktiserende hypnotisør med flere års erfaring kjenner jeg ikke noen som på noen måte har tatt skade av å bli hypnotisert. . . . Av de forskjellige fenomener menneskene gjør bruk av til beste for seg selv, er hypnose helt sikkert det tryggeste.»

Andre betrakter imidlertid hypnose som noe farlig. Noen av dem som driver med hypnose, er i virkeligheten blitt sinnssyke. Andrew Salter, en ledende autoritet på området, har sagt: «Som følge av hypnotisk suggestion har de som er blitt hypnotisert, stjålet penger, løpt bort for å ta opp klapperslanger og kastet svovelsyre i ansiktet på et annet menneske, som uten at den hypnotiserte visste om det, var beskyttet av usynlig glass. . . . For å si det rett ut er det mulig ved hjelp av hypnose å tvinge folk til å begå forbrytelser.» En kan derfor med god grunn spørre: Er hypnose noe for de kristne?

De mulige farer som det å være under hypnose innebærer, viser at dette er noe en bør tenke alvorlig over. Vil det ikke være galt av en kristen å utsette sitt sinn for farer? Har en kristen rett til å utsette seg selv eller andre for livsfare ved å følge et påbud som kan vise seg å være farlig, ettersom det finnes samvittighetsløse hypnotisører? Nei, det har han ikke. En innvigd kristen tilhører Jehova, og han bør bruke sitt sinn og sin kropp på en måte som behager og ærer Gud. — Rom. 12: 1; 14: 7, 8; 1 Kor. 10: 31.

Også utøvelse av hypnotisme som underholdning bør gi en kristen grunn til ettertanke. Sett at den hypnotiserte blir fortalt at han er en hund, og så helt meningsløst forsøker å gjø og løpe omkring på alle fire. Er ikke dette nedverdigende? Det er sannelig ikke noe som en alvorlig kristen, som har dyp respekt for Skaperen og vet at mennesket ble skapt «i Guds bilde», finner behag i eller synes er underholdende. — 1 Mos. 1: 26, 27.

Noen har under hypnose begått grove umoralske handlinger, for eksempel drevet utukt med hypnotisøren. Det sier seg selv at de kristne ikke kan følge en slik urett handlemåte hvis de ønsker å behage Jehova. De bør holde ekteskapet i akt og ære, «for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme». (Heb. 13: 4) De kristne må derfor sky alt som kan bringe deres forhold til Gud og deres muligheter for å oppnå evig liv i fare.

Det er ingen som vet nøyaktig hvordan hypnose virker. Men hva dette angår, bør en ikke overse dens bakgrunn. «Dens historie er uløselig knyttet sammen med okkultisme, og selv i dag blir mange hypnotiske fenomener betegnet som ’spiritualistiske’,» sier An Encyclopædia of Occultism. Noen setter hypnose i forbindelse med det som Bibelen kaller «onde åndemakter». (Ef. 6: 12, NW) J. Garnier sier i sin bok The Worship of the Dead at slike ting som mesmerisme (hypnose) og spiritistiske mediers evner «bare er en ny framstilling av fenomenet gammel magi, frambrakt ved nøyaktig de samme kunster som dem som ble benyttet av de hedenske magikere, trollmenn, heksemestere, åndemanere osv., som søkte hjelp hos de demoner som de betraktet som sine guder». — Se Apostlenes gjerninger 16: 16—18.

Magipraktiserende prester virket i Egypt allerede så tidlig som på Jakobs sønn Josefs tid. (1 Mos. 41: 8, 24) Senere ble Moses stilt overfor slike utøvere av okkulte kunster. (2 Mos. 7: 11, 22; 8: 7) Enten slike prester gjorde bruk av hypnose eller ikke, var det slik i senere århundrer at syke og vanføre egyptere søkte å gjenvinne helsen hos sine guder under en tilstand som ble kalt «tempelsøvn». I virkeligheten var dette en hypnotisk trance som var framkalt av visse bevegelser som de magipraktiserende prester gjorde, eller av røyken fra den bestemte slags røkelse de brente. Babyloniske trollmenn og andre i gammel tid forsøkte også å helbrede ved hjelp av hypnose eller lignende fenomener.

Hvordan betraktet Guds tjenere i fortiden slike ting som hadde tilknytning til okkultisme? Trofaste mennesker i det gamle Israel ville ikke ha noe med slike ting å gjøre, for Jehova hadde sagt gjennom Moses: «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren.» — 5 Mos. 18: 9—12.

Selv om de kristne ikke er under Moseloven, verdsetter de dens høye prinsipper. (Rom. 6: 14; Kol. 2: 13—17) Ettersom sanne kristne forstår at Guds inspirerte Ord fordømmer okkultisme og dem som gir seg av med slike ting, betrakter de det okkulte og alt som har tilknytning til det, som noe som Jehova ikke godkjenner. (Mal. 3: 5; Åpb. 21: 8) De som tidligere hadde utøvd magi i det gamle Efesos, men som ble kristne, sluttet ikke bare med sine okkulte beskjeftigelser, men ødela også sine kostbare bøker om magi. — Ap. gj. 19: 18, 19.

Men selv om hypnose ikke hadde hatt noen tilknytning til det okkulte, vil sanne kristne sky hypnose. Hvorfor? Fordi den som lar seg hypnotisere, fullstendig må underlegge seg et annet menneskes vilje. The Encyclopedia Americana sier: «Etter en tid er han [den hypnotiserte] ikke lenger i stand til å treffe selvstendige avgjørelser, og hypnotisøren kan da få ham til å utføre en hvilken som helst handling som han er i stand til, og han vil reagere uten å tenke. Da er han ’hypnotisert’.» I motsetning til dette var Jesus Kristus klar over at det var hans ansvar alltid å gjøre sin himmelske Fars vilje, og dette kunne han ikke gjøre ved blindt å underkaste seg et annet menneskes vilje. (Joh. 6: 38; Heb. 10: 9, 10) Kristus lærte sine disipler å be om at Guds vilje måtte skje. (Matt. 6: 9, 10) En kristen som har innvigd seg til Gud, må ikke gi seg over til en hypnotisør, men må bringe sin vilje i harmoni med Jehovas vilje. — Rom. 12: 2.

Noen prester tyr til hypnose når de skal veilede sine sognebarn, men når de gjør det, etterligner de ikke Jesus Kristus. Den kilde som gir menneskene den nødvendige veiledning i livets problemer, og som Gud godkjenner, er Bibelen. (2 Tim. 3: 16, 17) Guds hellige ånd og ikke hypnoterapi er den guddommelige foranstaltning som hjelper menneskene til å erstatte moralsk urenhet, avgudsdyrkelse og andre ugudelige ting med kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Kol. 3: 5—11; Gal. 5: 22, 23, NW) Det er dessuten Jehova og ikke en eller annen hypnotisør som gir de kristne den styrke de trenger for å overvinne vanskeligheter. — Fil. 4: 6, 7, 13.

Hvorvidt en kristen skal konsultere en lege som undertiden gjør bruk av hypnose når han behandler andre, er noe han selv må avgjøre. (Gal. 6: 5) Men en sann kristen vil ikke tillate at det blir gjort bruk av hypnose i hans eget tilfelle. Hvorfor ikke? Fordi hypnose ikke er noe for de kristne.