Bør navnet brukes?

MANGE er ikke særlig begeistret for å bruke Guds hellige navn. Fromme jøder ser dette navnet i sin bibel, men de mener at det ikke bør uttales. Mange andre religiøse mennesker nøler med å bruke det.

Hele Israels folk hørte imidlertid en gang Gud uttale sitt navn. De hørte den korrekte uttalen av det. Ved Sinai-fjellet hørte de det åtte ganger i De ti bud, som ble åpenbart for dem fra himmelen. — 2. Mosebok 20: 2—17.

I en bibeloversettelse som bruker Guds navn der hvor det forekommer i den hebraiske grunnteksten, begynner budene med denne uttalelsen: «Jeg er Jehova din Gud, som har ført deg ut av Egypts land, ut av trellehuset. Du skal ikke ha noen andre guder i opposisjon til meg.» (NW) The Living Bible gjengir det slik: «Jeg er Jehova din Gud . . . Du skal ikke tilbe noen annen gud enn meg.» (2. Mosebok 20: 2, 3) Hvis oversetterne av den bibel du har, ikke har brukt Guds navn, har de kanskje satt inn ordene «Herren», «Gud» eller «Israels Gud» i stedet, der hvor Guds navn forekommer i grunnteksten i dette skriftstedet.

Det er ikke noe i Bibelen som sier at dette navnet ikke skal brukes. Gud sa at hans navn ikke måtte misbrukes, men det betyr ikke at vi ikke skal bruke det i det hele tatt. Det betyr at Jehovas tjenere ikke må gjøre noe som kan bringe vanære over hans navn. — 2. Mosebok 20: 7.

Moses, som ble brukt til å nedskrive disse budene i Bibelen, oppfattet det ikke slik at Guds navn ikke skulle brukes, for han skrev dette navnet hundrevis av ganger i Pentateuken, de første fem bøkene i Bibelen. Han sa for eksempel: «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én. Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» — 5. Mosebok 6: 4, 5.

Bibelen viser ikke at dette navnet ble holdt skjult eller ikke ble uttalt. Den viser tvert imot at det var i vanlig bruk i mange hundre år. Det blir tydelig vist at Eva brukte det. (1. Mosebok 4: 1) Moses sier at den rettferdige Abraham brukte det, at Abraham «påkalte . . . [Jehovas], den evige Guds navn». Men mange moderne bibeloversettelser skjuler dette faktum. — 1. Mosebok 21: 33, EN.

Abraham brukte Jehovas navn da han snakket med kongen i Sodoma. Sara brukte det i samtaler med Abraham. Abrahams tjener brukte det regelmessig. Jakob, hans kone Rakel og hennes far, Laban, brukte alle sammen Guds navn. — 1. Mosebok 14: 22; 16: 2; 24: 35, 42, 44; 28: 16; 30: 24, 27, 30.

Moses fikk befaling om å bruke Guds navn. Moses og Aron brukte det da de talte til den vantro farao, og farao brukte det da han svarte dem. Han sa: «Hvem er [Jehova], . . . siden jeg skal lyde ham og la folket fare?» — 2. Mosebok 5: 1—3; 3: 15.

Flere hundre år senere betraktet folk fortsatt ikke Jehovas navn som et navn som ikke skulle uttales. De brukte det når de snakket med Samuel, og han brukte det når han svarte dem. (1. Samuelsbok 12: 19, 20) Den rettferdige kong David brukte det offentlig i sang: «Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, lovsynge deg i menigheten: ’Pris [Jehova], dere som frykter ham!’» — Salme 22: 23, 24.

Den store profeten Jesaja mente ikke at dette navnet skulle ignoreres. Han brukte det over 400 ganger i den bibelske boken som bærer hans navn.

Jesaja sa ikke til sine jødiske lesere at de ikke skulle bruke Guds navn. Han sa tvert imot: «Lovpris [Jehova] og påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng for [Jehova], for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden!» — Jesaja 12: 4, 5.

Høres det ut som om dette mektige navnet skulle holdes skjult, at det ikke skulle brukes, eller at det skulle erstattes med et annet ord? Oversettere som fjerner Guds navn fra hans egen bok, har tydeligvis ikke den samme verdsettelse av dette navnet som slike gudfryktige mennesker som Abraham, Sara, Jakob, Moses, Aron, Samuel, David og Jesaja hadde.

De senere profetene skjulte heller ikke dette navnet. De betraktet det ikke som et navn som var for hellig til å kunne brukes. De mente ikke at tidligere bibelskribenter hadde tatt feil, og at dette navnet skulle erstattes med et annet ord. Deres budskaper inneholdt slike uttrykk som: «Hør [Jehovas] ord.» «Så sier [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud.» «Så sier [Jehova] Gud. » — Jeremia 2: 4; 19: 15; Esekiel 21: 28.

Dette navnet ble heller ikke bare brukt i forbindelse med religiøse spørsmål. Både lærere og andre brukte Guds navn i vanlige samtaler. Bibelen sier at Boas sa til sine arbeidere: «[Jehova] være med dere!» Og de svarte: «[Jehova] velsigne deg!» — Rut 2: 4.

Arkeologer har funnet beviser for Bibelens uttalelser om at folk brukte dette navnet. I 1930-årene fant de Lakisj-brevene, som var skrevet på potteskår, og som en mener skriver seg fra babylonernes erobring i det sjuende århundre før Kristus. I disse brevene blir det gjentatte ganger brukt slike uttrykk som: «Måtte JHWH [Jahve eller Jehova] la min herre høre gode nyheter på denne dag!»

Ikke-israelitter kjente også Guds navn og brukte det. Gibeonittene sa til Josva: «Dine treller er kommet hit fra et land langt borte, fordi det går ord om [Jehova] din Gud. Vi har hørt rykte om ham, om alt det han gjorde i Egypt.» (Josva 9: 9) En fiende av israelittene, kong Mesja av Moab, fikk Guds navn skrevet på Moabittsteinen i det tiende århundre før vår tidsregning. Denne steinen ble funnet i 1868 og står nå utstilt i Louvre i Paris.

Ikke noe av dette er overraskende. Dette navnet skulle ikke være et hemmelig navn som ikke skulle brukes. Moses hadde tvert imot sagt til israelittene: «Alle folk på jorden skal få se at [Jehovas] navn er nevnt over deg.» (5. Mosebok 28: 10) Hvordan skulle dette bli mulig hvis de som tilbad Jehova Gud, ikke brukte hans navn?

Nei, dette var ikke et navn som ikke ble uttalt. Det var et navn som ble æret, elsket og respektert. Det ble brukt ved navngiving av steder og til og med ved navngiving av mennesker. Abraham kalte det stedet han gikk til for å ofre Isak, «[Jehova] ser». (1. Mosebok 22: 14) Betydningen av følgende velkjente bibelske navn har også en betydning som innbefatter navnet Jehova eller Jah, den forkortede, poetiske formen av Jehovas navn: Hiskia, Jesaja, Josjia, Nehemja, Obadja, Sakarja og Sefanja. Folk bruker til og med Guds navn i dag når de skal navngi barn. Det kan hende at Guds enestående navn er knyttet til ditt eget navn! Kjenner du noen som heter Joel? Dette navnet betyr «Jehova er Gud». Hva med Jonatan? Det betyr «Jehova har gitt». Josva betyr «Jehova er frelse». Og de som heter Johannes, har et navn som betyr «Jehova har vært nådig».

Til tross for at noen mener at Guds navn er for hellig til å bli uttalt, og at andre mener at det bør ignoreres, kan det ikke på noen måte utelukkes fra Bibelen. Det er en del av alle de bibelske navnene som er nevnt ovenfor, og som ble brukt i alle de århundrer da folk ikke bare kjente Guds hellige navn, JEHOVA, men også brukte det i bønn, tilbedelse og vanlig samtale.

Men hva med de kristne greske skrifter, som ofte kalles Det nye testamente? Jehovas navn er innbefattet i navnene Jesus og Johannes og i ordet «halleluja», men hvorfor forekommer det ikke oftere? Dette viktige spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen.

[Ramme på side 5]

Hvordan uttales navnet?

Den opprinnelige uttalen av det hebraiske ordet יהוה har gått tapt fordi den religiøse bruken av det ble avskaffet. Noen lærde foretrekker å si «Jahve», men det er ikke mulig å vite hvilken uttale som er korrekt.

Navn blir imidlertid ofte uttalt forskjellig på forskjellige språk. På norsk kaller vi den første kristne som døde for sin tro, Stefanus, men franskmennene kaller ham Étienne, Jesus ble kalt Jeshuʹa‘‏ eller Jehohsjuʹa‘‏ på hebraisk og lesousʹ på gresk.

Det faktum at vi ikke uttaler Jesu navn — eller en hvilken som helst annen persons navn — nøyaktig på samme måte som det ble uttalt på det opprinnelige språk, får oss ikke til å unnlate å bruke dette navnet. Vi uttaler det simpelthen slik som det blir uttalt på vårt språk.

Boken Aid to Bible Understanding sier: «Ettersom det ikke nå er mulig å fastslå uttalen med sikkerhet, synes det ikke å være noen grunn til å forlate den velkjente formen ’Jehova’ til fordel for en annen foreslått uttale. . . . navnet ’Jehova’ identifiserer den sanne Gud og overbringer denne tanken på en mer tilfredsstillende måte i dag enn noen av de foreslåtte erstatninger.» — Side 885.

[Bilder på side 6]

DE BRUKTE GUDS NAVN

Abraham

Sara

Rakel

David

Samuel