Forbereder dere barna på deres «flukt»?

DEN majestetiske ørnen er en god mor. Hun er interessert i ungene sine. Hun beskytter og mater dem. Mens ungene er små, legger hun mat rett i munnen deres. Etter hvert som de vokser til, lærer hun dem å skaffe seg mat selv.

Men for å overleve må de lære å fly. Derfor får hun ungene sine til å øve opp vingene ved å ta del i en lek som består i å hoppe. Og når de er klar til det, «vekker [ørnen] sitt reir». Den lokker og skubber de nølende, men flygeferdige ungene ut på kanten av reiret. Noen ørneunger gjør tapre forsøk på å fly. Noen som ikke er så modige, blir uhøytidelig dyttet utfor kanten! Moren er imidlertid klar til å styrte ned under dem og ’bære dem på sine vinger’ — bare for å dytte dem utfor igjen inntil de lærer å fly. — 5. Mosebok 32: 11, EN.

Dessverre er det mange unge mennesker som ikke i det hele tatt er klar til sin «flukt» ut i livet. Dr. Richard C. Robertiello sier om de teorier om barneoppdragelse basert på frie holdninger som ble populære tidlig i 1950-årene: «Foreldre la spesielt stor vekt på å være kjærlige, vise sine følelser, være ettergivende overfor barnas behov og ha frie holdninger til oppførsel.»

Selv om denne måten å gripe saken an på førte til noen gode resultater, har disse teoriene frembrakt en generasjon av voksne som «tilsynelatende ikke er i stand til å velge et yrke, ha et skikkelig levebrød, bruke sine . . . evner på en meningsfylt karriere». Slike mennesker «kommer til oss terapeuter fullstendig rådville og forvirret». Hvorfor? «De ble stilt overfor en situasjon . . . stort sett uten problemer, forsakelser og utfordringer . . . Foreldrene lovte dem en rosenhage, mens virkeligheten var en helt vanlig åker med ganske mye ugress.»

Livet er på ingen måte en «rosenhage». Barn som ikke er forberedt, er «som sauer blant ulver» i en moralsk fordervet, materialistisk verden. (Matteus 10: 16) Det er derfor av største betydning at du forbereder ditt barn for at det skal kunne overleve. Men når bør du begynne å undervise barna med tanke på dette?

Opplæring av barn

Carmen, en mor til tre, innså behovet for opplæring på et tidlig alderstrinn. Hun forteller: «Da sønnen min var bare noen måneder gammel, lærte jeg ham å gjøre forskjellige ting på egen hånd. Når jeg for eksempel skulle ta ham opp, løftet jeg ham ikke bare opp. Jeg tok tak i de små fingrene hans, og så holdt han seg fast mens jeg reiste ham opp.»

Barn i førskolealderen kan også lære seg visse plikter, for eksempel å ’kle på seg, gre håret, vaske seg og rydde bort leker’, ifølge dr. Robertiello.

Men hva med eldre barn? Bibelen viser at Josef og David — som det gikk godt for som voksne — lærte å påta seg ansvar ved å utføre forskjellige oppgaver som unge. (1. Mosebok 37: 2; 1. Samuelsbok 16: 11) Er det fortsatt praktisk å lære opp unge mennesker på en slik måte?

Bob og Mary, som er foreldre til tre kjekke, unge menn, mener bestemt at det er det. «Vi forberedte sønnene våre til livet da de var ganske små.» Og Bob sier smilende: «De gikk med avisen alle tre, og jeg kjørte ikke rundt med dem i bilen hvis det pøste ned! Jeg sa: ’Det er din jobb, og du er ansvarlig for den!’» Men var ikke dette grusomt og hardt? Bob sier: «Vi gav dem klær, mat og et sted å bo. Og vi var av den oppfatning at hvis de ønsket seg noe ekstra, måtte de arbeide for det.» En slik opplæring gav resultater. Bob sier videre: «For ikke lenge siden kom en av mine voksne sønner og sa til meg: ’Takk for at du gav oss en rett oppdragelse, far.’»

Frank og Dawna sier noe lignende: «Vi lærte guttene våre alt! De kan lage mat, male, hermetisere, stelle i hagen, mure og gjøre innkjøp.» Dawna sier videre: «Det er lett for en mor å si: ’Jeg har ikke tid til å lære dem. Det er lettere å gjøre det selv.’ Men i det lange løp lønner det seg å gi dem denne opplæringen.»

Barn som på den annen side er unødvendig avhengige av foreldrene sine, kan «bli umotiverte elever som ikke oppnår gode resultater, misfornøyde og vanskelige arbeidstagere og umulige, krevende ektefeller», sier dr. Jerome Singer. Bibelen sier med rette i denne forbindelse: «Når en skjemmer bort trellen fra ungdommen av, blir han strid og ulydig til sist.» — Ordspråkene 29: 21.

Moralske verdier

Unge voksne trenger også normer for hva som er rett, og hva som er galt, hvis de skal kunne «fly» gjennom vår tids griske, umoralske, materialistiske samfunn uten å ta skade av det. Men hvordan gir en de unge en slik opplæring?

Bob og Mary, som er omtalt tidligere, er Jehovas vitner. De så derfor verdien av å ha et regelmessig bibelstudium med barna. Var det lett å ha det? Bob innrømmer: «Å sette seg ned og ha dette studiet og gjøre det interessant var vanskelig. Men vi gjorde det til en rutine.» I tillegg til studiet sørget vi for at familien fikk litt oppbyggende avkobling sammen. Noe som var særlig verdifullt, var det å samarbeide med sønnene i forkynnelsen fra hus til hus. «Vi hadde noen av våre beste samtaler mens vi gikk fra hus til hus,» forteller Mary.

Dette harde arbeidet har gitt oppmuntrende resultater. Alle de tre sønnene er nå innviede tjenere for Gud. Hvis du ønsker å innføre et lignende opplegg i din familie, vil Jehovas vitner med glede fortelle deg hvordan det kan gjøres. Vent ikke til barna er tenåringer eller voksne med å gi dem denne livgivende undervisningen. Lær dem opp mens de er unge og mottagelige for din innflytelse.

Foreldre som tar seg tid til å forberede barna med tanke på livet, kan føle glede når barna flytter hjemmefra.

[Uthevet tekst på side 9]

En av mine voksne sønner sa til meg: «Takk for at du gav oss en rett oppdragelse, far»

[Uthevet tekst på side 10]

«Vi hadde noen av våre beste samtaler mens vi gikk fra hus til hus»