Guds Ord er levende

Etterlign Hanna og hennes sønn

DERSOM du er en ung mor, bor barna dine sannsynligvis hjemme sammen med deg. Men se på Hanna og gutten hennes, Samuel. Hanna tar ham med til Jehovas tabernakel i Sjilo. Det er der prestene bor og tjener Gud. Hvorfor tar hun sønnen sin med seg dit for at han skal bo der? Er hun ikke glad i den lille gutten sin?

Jo, Hanna er glad i Samuel. Men da hun var barnløs, bad hun til Jehova om å få en sønn, og i sin bønn lovte hun: «Jeg [vil] gi ham til [Jehova] for hele livet.» (1. Samuelsbok 1: 10, 11) Det er det Hanna gjør her. Hun gir Samuel fra seg for at han skal tjene ved Jehovas tabernakel resten av sitt liv.

Hanna kommer til å savne Samuel svært dypt. Allikevel er hun villig til å gi slipp på ham, for hun elsker Jehova Gud og vet at sønnen hennes kan brukes i Jehovas tjeneste på dette stedet. Hvis du har barn, er du da villig til å la dem bli brukt i Jehovas tjeneste?

Etter hvert som Samuel vokser, trenger han større klær. Her ser du at Hanna gir ham den nyeste kjortelen hun har laget til ham. Og når hun besøker Samuel hvert år, kan du være sikker på at hun oppmuntrer ham til å fortsette å være trofast i sin tjeneste ved Jehovas tabernakel. (1. Samuelsbok 2: 18, 19) Er ikke det Hanna gjorde for å oppmuntre og hjelpe sin sønn til å fortsette i heltidstjenesten, et godt eksempel som foreldre i dag bør følge?

Men også Samuel foregikk med et godt eksempel, som vi alle kan følge. Han var villig til å bli brukt i Guds tjeneste. Selv om han kanskje hadde hjemlengsel av og til og ønsket at han kunne være hjemme sammen med moren og faren sin, holdt han ut i tjenesten ved tabernaklet. Samuel ble også stilt overfor andre og hardere prøver på sin tro.

Se! Sønnene til øverstepresten Eli tar disse unge kvinnene som tjener ved inngangen til tabernaklet, med seg for å drive utukt med dem! Det ble gjort slike onde ting da Samuel vokste opp, men Samuel gjorde det som var rett. (1. Samuelsbok 2: 22—26) Det vil være klokt av oss å etterligne ham og ikke følge den urette handlemåte som de vi har rundt oss, kanskje følger.