Jehova holder sin hær av heltidstjenere oppe
’Din egen kjærlige godhet, o Jehova, holdt meg stadig oppe.’ — Salme 94: 18, NW.
1. Hva fikk kong David til å holde seg nær til Jehova?
«JEG vil love deg hver eneste dag og prise ditt navn til evig tid.» (Salme 145: 2) Det var kong David som uttalte disse ordene. Kan du forestille deg hvilket nært forhold han må ha følt at han stod i til Gud? Vi merker hvor stor verdsettelse, hvor dyp hengivenhet, han hadde. Ja, ikke nok med det, han gav også uttrykk for den frykt og respekt han hadde for sin Skaper, som hadde gjort så mye for ham.
2. Hvordan viste David at han satte pris på Guds godhet?
2 Som Salme 145: 2 viser, lot David noen ganger sin verdsettelse av Guds godhet komme til uttrykk i lovsanger. Men ordene i disse lovsangene ble også bekreftet av hans livsførsel. Tenk over noe av det som viser det: Han hadde ønsket å bygge et tempel for Gud, men da dette privilegiet ble nektet ham, skaffet han til veie store pengesummer og mye materialer med tanke på senere bygging. Han var ikke tilfreds før han hadde fått alle Guds fiender ut av det lovte land. En tid led han mangel og utholdt vanskeligheter, ja, til og med forfølgelse, fordi han ikke ønsket å mishage Gud ved å ta hevn over Guds salvede, kong Saul. David kunne minnes den gangen da han kjempet med Goliat. En annen gang hadde han slått en løve og en bjørn i hjel. Ja, Gud holdt David oppe.
3. Hvordan føler du det med hensyn til Guds godhet, og hvordan kan du gi uttrykk for det?
3 Har du noen gang følt det slik David gjorde, overveldet av takknemlighet for Guds godhet mot deg? Du har kanskje ikke følt deg helt vel til mote fordi du har ønsket å vise din verdsettelse i større utstrekning enn du har gjort. Når en føler det slik, er det godt å huske at Jehova finner behag i all den tjeneste du yter ham av hele din sjel. Det gjør han uansett hvor sterkt din tjeneste er begrenset av andre bibelske forpliktelser du måtte ha. (Jevnfør Kolosserne 3: 23, NW.) Men mange kristne har under bønn gransket sitt liv for å finne ut hvordan de kan gjøre mer for å vise sin kjærlighet til Gud og sin hengivenhet for ham. Mange tusen har vært i stand til å ordne seg slik at de har kunnet begynne å forkynne og undervise andre ut fra Bibelen på heltid. De har begynt i pionertjenesten.
Ungdommer nærmer seg Jehova
4. a) Hva har mange unge lagt merke til, og hva har det tilskyndt dem til å gjøre? b) Hvilket forslag kommer boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler med i denne forbindelse?
4 Mange av dem som har nærmet seg Jehova i de senere år, har vært unge mennesker. De har sett hykleriet i den falske religion, og de har sett at den ikke har klart å demme opp for den bølge av gudløshet som skyller over jorden. De har lagt merke til hvor elendig menneskene har styrt seg selv, og de er blitt rystet over at griske profittører har fått holde på med å ødelegge den vakre jorden. Når de har fått kjennskap til Bibelens tilfredsstillende løsning på disse problemene, har de gitt akt på det rådet som vismannen kom med. Han sa: «Tenk på din skaper i ungdommens år.» (Forkynneren 12: 1) Mange av dem har begynt som pionerer. Hvorfor? Boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler sier om dette: «[Pionertjenesten] er en tjeneste som enhver ungdom bør ha i tankene. Hva vil han bruke sitt liv til når han har fått den nødvendige verdslige utdannelse? Har han ekte kjærlighet til Jehova, og har han medfølelse med de mennesker som mot sin vilje er i fangenskap under den gamle tingenes ordning? Hvis han er en innvigd, døpt lovpriser av Jehova, bør det ikke være noen tvil om hva han skal gjøre. Hans hjerte vil tilskynde ham til å tjene Jehova av hele sin sjel.» — Side 131.
5. Hvordan betraktet to ungdommer sin situasjon?
5 En tenåring i Japan ble så oppglødd av den bibelske sannhet han hadde lært, at han var hjelpepioner 19 ganger etter at han ble døpt i 1978. Og så, i desember 1980, da han var 18 år, ble han alminnelig pioner. Det var tre måneder før han tok sin avsluttende eksamen på skolen. Da moren hans, som også er pioner, spurte ham om hvilke planer han hadde for framtiden, svarte han uten å nøle at akkurat nå var det ikke noe som var av større betydning enn å forkynne og å overleve den ’store trengsel’. (Matteus 24: 21, EN) En pioner i Nederland viste en lignende verdsettelse. Han begynte som pioner for ni år siden, da han var 19 år. Da han ble spurt om hvorfor han begynte i heltidstjenesten, svarte han: «Samvittigheten min plaget meg, for jeg var fullstendig oppslukt av jobben min. Jeg gav bare den tiden som var til overs, til Jehova.»
Hvordan Jehova holder dem oppe
6. Hvorfor kan du være sikker på at Gud vil holde deg oppe?
6 Å nærme seg Gud på en slik måte i samsvar med sin samvittighet fører til en reaksjon fra Guds side. Disippelen Jakob sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8, NW) Tenk på det! Den allmektige Overherre i universet vil faktisk nærme seg en som i oppriktighet nærmer seg ham ved å gjøre gudfryktige gjerninger. Hvordan gjør Gud dette? Han gjør det delvis ved å holde vedkommende oppe i åndelig henseende og også i materiell henseende hvis det er nødvendig. (Salme 34: 11; 146: 7) En 71 år gammel pionersøster i Filippinene, som har oppnådd gode resultater som pioner i 31 år, skriver: «Med svært lav inntekt er vi i stand til å dekke våre behov, slik at jeg kan tjene som pioner. Jeg har aldri følt meg svekket åndelig sett.»
7. a) Hvordan er det en forbindelse mellom glede og åndelig styrke? b) På hvilken måte erfarte to søstre dette?
7 En annen måte Jehova holder sin hær av heltidstjenere oppe på, er ved å gi dem GLEDE, en frukt av hans ånd. (Galaterne 5: 22, 23) Apostelen Paulus nevner med rette glede som nummer to etter kjærlighet når han regner opp åndens frukter. Glede gir styrke, og uten styrke kan ingen soldat holde ut. Nehemja 8: 10 sier: «Gleden i [Jehova] er deres styrke [vil gjøre dere sterke, Today’s English Version].» Hvor sant dette er, fremgår av det en kristen søster i Los Angeles i California sa:
«Jeg har bare lyst til å fortelle dere hvor lykkelig jeg er. Jeg fikk søknadsskjema om å tjene som pioner av kretstilsynsmannen . . . og la planer med tanke på å begynne den 1. januar 1981. Da januar kom, var jeg svært usikker, men jeg bad til Jehova om at han måtte velsigne mine anstrengelser og la meg finne noen som hadde et oppriktig ønske om å studere og lære sannheten å kjenne. Jeg fikk mitt ønske oppfylt til overmål. I tillegg til at jeg fant mange interesserte, kunne jeg på rapporten for januar 1981 skrive 102 timer, 135 blad, 23 bøker, 47 gjenbesøk, to brosjyrer, tre abonnementer og ni bibelstudier. Himmelens luker åpnet seg, og Jehova har velsignet meg så rikelig at jeg føler det som om mitt hjerte kommer til å hoppe ut av meg.»
En 14 år gammel søster i Brasil gir også uttrykk for denne styrkende glede. Hun brukte skoleferien til å tjene som hjelpepioner sammen med moren sin. Hun sier:
«Hver gang jeg går ut i felttjenesten, føler jeg meg oppmuntret. Etter hvert som jeg fortsetter å forkynne, legger jeg merke til at det blir lettere for meg å få kontakt med folk. Det er en tjeneste som gir meg stor glede, for jeg vet at jeg behager Jehova, og at dette er den beste måten å bruke ungdomstiden på.»
8. Hvilken virkning kan pionertjenesten ha på din forkynnelse?
8 La du merke til at denne unge søsteren sa at det ble lettere for henne å få kontakt med folk etter hvert som hun ’fortsatte å forkynne’? Har du erfart det samme? Mange pionerer har kunnet bekrefte dette. De har sagt at de begynte å finne langt større glede i felttjenesten etter at de hadde vært i stand til å ta del i den hver dag. Hva kan være grunnen til dette? Jo, mange kristne som kan gå på feltet bare av og til, føler seg litt engstelige hver gang de skal begynne å forkynne fra dør til dør. Så snart de har lagt bak seg de første besøkene, synes de det er mye mer gledebringende. Men pionerene tar del i forkynnelsen og undervisningen hver dag, og de er blitt flinke i dette arbeidet. Derfor er det mye lettere og mer gledefylt for dem å ta del i det.
9. Hvilket forslag kom en reisende tilsynsmann med når det gjelder pionertjenesten?
9 En reisende tilsynsmann i De forente stater innså at mange uten tvil kunne bli dyktige pionerer hvis de hadde fått smaken på den glede og styrke som pionertjenesten gir, og hvis de kunne ha tillit til at de kunne fortsette som pionerer. Her forteller han hva han foreslo:
«Det ser ut til at en god del av dem som har pionerånd, holder seg tilbake av frykt for at de ikke vil klare å fortsette som pionerer. Jeg foreslår at de setter seg som mål å være pionerer i ett år. Så kan de se hvordan deres helsetilstand er, hva slags timeplan de har kommet fram til, og så videre. Hvis de på slutten av året ikke synes at de kan fortsette, vil de likevel ha lagt et år i pionertjenesten bak seg, et år som de ikke kommer til å glemme. Men mange vil være i stand til å fortsette så snart de har fått smaken på de gleder som er forbundet med det.»
Hjelpepionertjenesten, som en kristen kan ta del i i én måned eller i så mange måneder han selv velger, har ofte vært et springbrett til alminnelig pionertjeneste.
10. Hvordan bør en pioner se på det å få materiell støtte?
10 Pionerene kjemper forrest i den åndelige kampen og utfører et edelt arbeid. Likevel synes de ikke at de bør få særbehandling på grunn av dette. De innser at de ganske enkelt er ’medsoldater’ med de millioner som trofast tjener Gud, men som ikke er i den situasjon at de kan tjene som pionerer. På grunn av deres omstendigheter er det å ta del i pionertjenesten en måte å tjene Gud av hele sin sjel på. Dette er et krav som stilles til alle som ønsker å ha Guds godkjennelse. De venter ikke at andre skal gi dem mat, klær eller andre materielle ting. De føler det på omtrent samme måte som Paulus, som sa: «Vi arbeidet natt og dag, vi strevde og slet for ikke å bli til byrde for noen av dere.» — 2. Tessaloniker 3: 8.
11. Hvorfor er det en glede for mange kristne å hjelpe dem som er opptatt i heltidstjenesten?
11 Selv om Paulus ikke ønsket å bli til byrde for noen, var det noen av de første kristne som gav uttrykk for sin verdsettelse av hans tjeneste ved å hjelpe ham i materiell henseende. Derved hjalp de ham til å fortsette å gjøre det som de kanskje ikke dengang var i stand til å gjøre. (Filipperne 4: 14—19; 2. Korinter 11: 8) Det er også mange kristne i dag som har pionertjenesten som mål, men som på grunn av sine nåværende omstendigheter ikke kan få det realisert nå. Disse gir ofte gjerne materielle ting til dem som nå er i stand til å være pionerer, og pionerene setter stor pris på denne gavmildheten, selv om den ikke er noe de regner med.
12. Hvilken tillit må pionerene likevel ha, slik det fremgår av det eksemplet som er nevnt her?
12 Selv om mange kristne viser pionerene stor gavmildhet, må pionerene stole på Guds evne til å hjelpe dem. En pioner skrev nylig:
«Jeg har hatt den glede å tjene som alminnelig pioner i hele tre år. De har vært de beste årene i mitt liv. Jeg er svært takknemlig overfor Jehova for at han har latt meg få tjene ham på denne måten. Disse årene har vært den mest trosstyrkende delen av den tiden jeg har vært i sannheten, for jeg har mange eksempler på at Jehova har sørget for meg. Heltidstjenesten har hjulpet meg til å få en dypere forståelse av Jesu ord i Matteus 6: 25—33. Jeg må innrømme at jeg av og til har vært litt bekymret, men vanligvis har bekymringen vært kortvarig, for jeg har bare kunnet tenke på hvordan Jehova har holdt sine løfter tidligere. Hvorfor skulle jeg da tvile på ham nå? Hver dag forsøker jeg å vurdere min situasjon. Jeg kommer til at jeg har mat, klær og tak over hodet, akkurat som Jesus sa jeg skulle ha. Når du har verdslig arbeid bare to kvelder i uken, da skjønner du at det er Jehova som sørger for deg. Hvor trygt er det ikke å vite det!»
Pionertjenesten — et uttrykk for tro
13. Hvilke eksempler på slike som har vist tro, finner vi i Bibelen?
13 Bibelen er full av eksempler på slike som har lagt tro for dagen. Byggingen av arken vitnet på en bemerkelsesverdig måte om Noahs og hans families tro. Vi kan heller ikke glemme den tro som Abraham, Sara, Josef, Moses og Rahab viste. Men, som Paulus sa, «tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene». (Hebreerne 11: 32) Deres trosgjerninger var ut over det vanlige. De skrev seg ikke bare fra en pliktfølelse. Deres kjærlighet til Gud og deres tro på ham, det forhold at Gud hadde lovt dem «et bedre land», innbefattet, tilskyndte dem til å ’bekjenne’ sin tro. Hva syntes Jehova om deres trosgjerninger? Hans Ord svarer: «Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem.» — Hebreerne 11: 13—16.
14. Hvordan kan det å ta del i pionertjenesten være en trosgjerning for deg i dag?
14 Hvilke trosgjerninger ut over det vanlige kan vi gjøre i dag? For mange er svaret heltidstjenesten, pionertjenesten. Forståelig nok kan ikke alle som utgjør det verdensomfattende «brorskapet», tjene som pionerer eller hjelpepionerer regelmessig. (1. Peter 2: 17) Men også for dem som er i en slik situasjon at de kan være pionerer, krever det tro. En bror i et land her i Europa skriver: «Mange rådet meg til ikke å bli pioner, fordi pionertjenesten er for sterke mennesker. Jeg er ikke sterk fysisk sett og har faktisk pukkelrygg. Likevel begynte jeg som pioner med Jehovas hjelp, og nå har jeg vært det i 30 år.» Han tilføyer at ’han har funnet stor glede i å være travelt opptatt med noe som har gitt ham et nært forhold til Jehova’. Jehova har virkelig holdt denne broren oppe i pionertjenesten.
15. På hvilken måte lot en bror i Japan sin tro komme til uttrykk?
15 Det å vise tro ved å ta del i pionertjenesten er heller ikke forbeholdt en bestemt aldersgruppe. En bror i Japan lærte den kristne sannhet å kjenne etter at han hadde sluttet som lærer og gått av med pensjon. I en alder av 60 år ble han døpt og begynte straks som hjelpepioner. Da han i en alder av 61 år ble alminnelig pioner, tenkte han på den fjellandsbyen han hadde vokst opp i, hvor det ikke var noen Jehovas vitner. Han og hans kone, som også er pioner, solgte sitt hus i storbyen og flyttet til denne landsbyen. Ved hjelp av de pengene de fikk da de solgte huset sitt, bygde de en Rikets sal, og de er blitt velsignet med å oppleve at en menighet er blitt til.
16, 17. Hvorfor bør du nå alvorlig vurdere å bli pioner?
16 Tiden er i ferd med å løpe ut for den nåværende, ugudelige tingenes ordning. Akkurat som israelittene gikk flere ganger rundt byen Jeriko og satte i et kraftig rop like før den ble ødelagt, oppfordrer Jehova i dag folk til å komme med et kraftig rop like før han ødelegger den nåværende ordning. (Josva 6: 20) Er du i den situasjon at du kan ha en større andel i dette seiersropet ved å være pioner? Hvis du kan ordne dine forhold slik at du kan det, har du da tro til å gjøre det? Vær forvisset om at Jehova vil gjøre sin del, holde deg oppe og øke din glede. Han vil velsigne dine anstrengelser. Det vil kanskje vise seg at du blir lik den søsteren som har vært pioner i ti år i Nederland, og som sa: «Samvittigheten min begynte å plage meg fordi jeg hadde tid. Jeg begynte som pioner for å få en god samvittighet og for å bevise overfor meg selv at min dårlige helse ikke ville tillate meg å fortsette som pioner. Jeg er fortsatt pioner.»
17 Ja, Jehova utretter store ting i de «siste dager» av den nåværende, ugudelige tingenes ordning. Nå er tiden inne til å nærme seg ham og å prise hans navn hver eneste dag, slik David gjorde. Vis tro på Guds løfte om å holde deg oppe. David skrev: «Da jeg sa: ’Min fot kommer helt sikkert til å være ustø’, holdt din egen kjærlige godhet, o Jehova, meg stadig oppe.» — Salme 94: 18, NW.
KAN DU NÅ FORKLARE . . .
□ Hvorfor det er på sin plass at unge kristne tenker over om de kan begynne i pionertjenesten?
□ Hvordan Jehova holder sine heltidstjenere oppe?
□ Hvorfor det å tjene som pioner er et uttrykk for tro?
[Bilde på side 23]
Pionerer gleder seg over å ta del i forkynnelsen og utretter ofte svært mye
[Bilde på side 25]
Mange som ikke kan være pionerer nå, er i stand til å gi materielle ting til dem som er i heltidstjenesten