noe er bedre enn begynnelsen.» (Forkynneren 7: 8) Dåpen er en begynnelse — begynnelsen på det kristne løp, som fører til frelse eller liv. De nydøpte kan ennå ikke se tilbake på en lang og trofast tjeneste. Så hvorfor skulle vi få de nyomvendte til å føle seg overdrevent betydningsfulle i seg selv? — Jevnfør 1. Timoteus 3: 6.

Hva sier Bibelen fant sted etter at 3000 var blitt døpt på pinsedagen i år 33? «Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.» De konsentrerte seg om åndelige spørsmål og viste hverandre gjestfrihet. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 42) Tiden omkring dåpen er en tid for meditasjon og alvorlig ettertanke. Vi gleder oss over å se at de vi studerer Bibelen med, tar dette viktige skrittet. Og når vi er til stede ved dåpen, bør vi opptre på en måte som vitner om at noen har truffet en viktig avgjørelse — en avgjørelse om å underordne seg den Suverene Herre, Jehova Gud, og om å være et vitne for ham og ikke være noen del av den verden som «ligger i den ondes vold». — 1. Johannes 5: 19, NW; Matteus 4: 10.

Spørsmål fra leserne

◼ Er det noe vi bør unngå å si når vi ber til Jehova?

Ja, det er det. Vi bør unngå å si noe i våre bønner som lyder for familiært og kan gi andre inntrykk av (når vi ber offentlig) at vi ikke viser den rette respekt. Det er ikke passende å bruke slike uttrykk som «god kveld, Jehova» eller «hils Jesus». Vi bør heller ikke komme med humoristiske bemerkninger eller fortelle vitser i våre bønner. Hvorfor ikke?

For det første er det sannsynlig at de som hører offentlige bønner, ville bli sjokkert eller støtt hvis det ble brukt slike uttrykk. (Romerne 14: 21) Men det er en enda viktigere grunn til at vi bør unngå slike uttrykk, også i våre private bønner. Dette er uttrykk som vi bruker når vi snakker med våre likemenn. Hvis vi bruker dem når vi ber, vil de vitne om at vi mangler ærbødighet og respekt, og de gir inntrykk av at vi har glemt at vi er fullstendig ubetydelige sammenlignet med Jehova. — 1. Mosebok 18: 27; jevnfør Lukas 18: 9—14.

Det er sant at de kristne blir oppfordret til å komme i et nært forhold til Jehova. Vi elsker ham, og han er vår himmelske Far. (Matteus 6: 9; 22: 37) Ja, enkelte mennesker kan bli kalt hans venner. (Jakob 2: 23) Dessuten blir vi oppfordret til å være frimodige når vi ber til Jehova, og å gi uttrykk for våre dypeste tanker og legge våre mest personlige problemer fram for ham. — Salme 55: 2, 3; Filipperne 4: 6; Hebreerne 4: 16; 1. Johannes 3: 21, 22.

Men Jehova krever at de som nærmer seg ham, skal ha en rett holdning. Han sa: «Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.» (Jesaja 66: 2) Oppriktighet er også et krav. «Vend om til meg av et helt hjerte,» sa Jehova til sitt folk. (Joel 2: 12, 13) Overfor ham kan vi ikke hevde at vi har gjort oss fortjent til noe; vi har ingen grunn til å ta oss friheter, ingen rett til å forlange noe.

Bibelen gjør også dem som ber til Jehova, oppmerksom på dette: «Menneskene [har] frykt for ham, men han enser ikke dem som tror de er vise.» «De gudfryktiges ønsker oppfyller han, han hører deres rop og frelser dem.» (Job 37: 24; Salme 145: 19; se også Salme 39: 6, 13.) Så selv om Jehova alltid er rede til å høre på våre bønner, bør den måten vi henvender oss til ham på, vise at vi er klar over at vi ikke er noe verd i oss selv, og vitne om vår store respekt for ham. Hvis vi henvender oss til ham på en annen måte, tyder det på at vi er overmodige, ikke er ydmyke eller alvorlige.

Noen ganger bruker barn i sine bønner svært dagligdagse uttrykk som til og med får foreldrene deres til å trekke på smilebåndet. Slike uttrykk vitner på en tiltalende måte om barnas troskyldighet og viser hvor virkelig Jehova er for dem. Voksne, som i høyere grad er klar over hva det hele dreier seg om, bør imidlertid ikke være overfladiske eller gi uttrykk for morsomheter. De bør henvende seg til Jehova på en oppriktig, ærbødig og ydmyk måte, med verdighet og alvor. — 1. Korinter 13: 11.