Åndelig innsikt — et tegn på kristen modenhet
1, 2. a) Hva trenger et lite barn etter hvert som det blir stilt overfor nye situasjoner men hva vil kloke foreldre arbeide for? b) Hva slags modenhet er viktigst?
ET LITE barn trenger hjelp og veiledning. Foreldre som har omsorg for sitt barn, står alltid klar til å komme med den nødvendige bistand og veiledning etter hvert som barnet i oppveksten blir stilt overfor nye situasjoner. Til å begynne med må foreldrene treffe avgjørelser for barnet — de må avgjøre hva som er godt og hva som er ondt, hva det kan spise og hva det ikke må spise, når det skal sove og når det kan leke, hvor barnet kan ferdes i trygghet og hvilke steder det må holde seg vekk fra fordi de er farlige, hva slags lesestoff som passer for barnet og kan bidra til å gi det en god oppdragelse, og hva slags lesestoff som lett kan forvirre, eller som kan virke hemmende på dets åndelige og moralske vekst. Men etter hvert som barnet blir eldre, vil foreldrene, hvis de er kloke, lære det opp til å tenke selvstendig; til å skille mellom godt og ondt, mellom det som er forstandig, og det som er uforstandig. Da vil barnet etter hvert som det når fram til voksen alder, også nå fram til mental modenhet.
2 Det er viktig at foreldre er klar over at deres barn trenger å vokse mentalt og åndelig, spesielt at de trenger å vokse åndelig sett. Uttrykket «modenhet» kan anvendes i forbindelse med mange slags vekst, legemlig, mental, følelsesmessig og åndelig vekst, men det er det sistnevnte slag, nemlig åndelig modenhet, som er av størst betydning, men som likevel blir mest forsømt i denne verden.
3. a) Hvordan vil en klok lærer øve opp dem han studerer med? b) Hva er tegnet på kristen modenhet?
3 Vår illustrasjon med barnet kan godt føres over på en som nettopp har fått kjennskap til sannheten, og som vokser fram til kristen modenhet. Han trenger først å lære hvordan han best kan studere Guds Ord, og dette trenger han å få personlig hjelp til og veiledning i av en moden kristen. Han har behov for å bli fødd. Men en klok lærer vil øve opp sin elev til å tenke og resonnere selv, slik at han snart kan begynne å fø seg selv og vokse i innsikt. Liksom en voksen forståelse og vurderingsevne er tegnet på at man er virkelig voksen, så tilkjennegir man kristen modenhet ved å ha åndelig innsikt og evnen til å treffe rette avgjørelser og skjelne klart mellom rett og galt på grunnlag av bibelske prinsipper. Paulus uttrykte det så fint: «Enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spebarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt. La oss derfor, nå da vi har lagt bak oss begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet.» — Heb. 5: 13 til 6: 1, NW.
4. a) Hvilken oppmuntring kan gis dem som nettopp er blitt kjent med sannheten? b) Hva må først og fremst til hvis en skal oppnå modenhet?
4 Noen av dette blads lesere har kanskje i løpet av de siste uker eller måneder begynt å studere Bibelen ved hjelp av Vakttårnets bøker. De synes kanskje at de er «ukjent med rettferdighetens ord» og er som barn åndelig sett. Til slike vil vi si: Fortsett å studere Guds Ord flittig i tillit til at dere ved Jehovas ufortjente godhet kan vokse til kristen modenhet. Det behøver ikke nødvendigvis å ta mange år å oppnå kristen modenhet, slik det gjør for et barn å oppnå modenhet i legemlig henseende. Det er ikke bare et spørsmål om hvor lang tid en har benyttet til å studere, det er først og fremst et spørsmål om hvor inderlig en er hengitt til Jehova og hvor dypt en verdsetter hans «rettferdighetens ord». Vi må være ydmyke og lærvillige og ivrige etter å gjøre framskritt. Når vi har tilegnet oss begynnelsesgrunnene i læren, må vi gå videre framover slik at vi etter hvert forstår sannhetens «faste føde» og dermed viser at vi vokser fram mot modenhet.
5. Hvem er ordene i Hebreerne 5: 13 til 6: 1 rettet til, og hvorfor?
5 Da apostelen skrev de ordene som er sitert ovenfor, til hebreerne, skrev han imidlertid ikke til slike som nettopp hadde sluttet seg til den kristne menighet. Han skrev til mennesker som allerede hadde vært «i sannheten» en tid, men som ikke hadde vokst fram til modenhet, og som fremdeles var spebarn når det gjaldt åndelig innsikt. De la ikke for dagen egenskaper som tydet på at de var «fullvoksne mennesker», egenskaper som var så påkrevet til det undervisningsarbeid som skulle gjøres, og han skrev derfor til dem at de «etter tiden burde være lærere». Det var påkrevet at de viste «iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, forat [de ikke skulle] bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene». — Heb. 6: 11, 12.
6. Hvorfor trenger vi å fortsette med å «trenge fram mot modenhet»?
6 Modenhet er ikke noe vi beholder uten ytterligere anstrengelser fra vår side når vi først har oppnådd det. Den kristne organisasjon er stadig på frammarsj. Sannhetens lys som skinner på den og gjennom den, blir stadig klarere. Dette er særlig tilfelle nå i denne tiden da Jehova har kommet til sitt tempel, for «så snart [hans] dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet». Det er ikke bare i kunnskap og forståelse det er framgang, men etter som dette er den dag da det «gode budskap om riket» skal forkynnes, lærer Jehova opp sine vitner i en utstrekning som aldri før til å fullføre dette arbeid så effektivt som mulig. Ved hjelp av sin teokratiske organisasjon tilveiebringer han stadig nye metoder og nytt utstyr med tanke på dette arbeidet. For å holde tritt med organisasjonens fremadskridende modenhet i åndelig forståelse og i dyktighet i tjenesten, må vi stadig «trenge fram mot modenhet». — Malakias, kapitel 3; Es. 26: 9; Matt. 24: 14, NW.
7. Hva bør man være på det rene med i forbindelse med tjenesten? Bare på hvilken måte kan vi fortsette å gjøre framgang?
7 Hvert enkelt av Jehovas vitner må være på det rene med hvor han står i forhold til den framgang organisasjonen gjør. Det kan være at en har stått knyttet til sannheten lenge og har vært aktiv i tjenesten i mange år. En slik standhaftighet behager Jehova. Men samtidig må en passe på at en holder tritt med den nye verdens samfunn. Hvis du er i den lykkelige stilling at du har mange år bak deg i Jehovas tjeneste, vil du være sterkt interessert i om din tjeneste er effektiv. Bærer den frukt? Er den til hjelp for andre ved at den bidrar til at de blir opplært og gjort til disipler? Som tidligere nevnt er ydmykhet noe av det som først og fremst må til forat en skal oppnå modenhet og åndelig innsikt. Forat vi nøyaktig skal kunne se hvilken framgang vi gjør, må vi betrakte oss selv på en oppriktig og ydmyk måte. Hvis vi ikke gjør så store framskritt som ønskelig er, må vi ikke være for stolte til å søke hjelp eller til å ta imot hjelp når en av tilsynsmennene kommer til oss og tilbyr oss bistand. Vi må innse hvilke behov vi har, hvis vi skal kunne fortsette å gjøre framgang. — Fil. 3: 16.
8. a) I hvilket spørsmål må man først vise åndelig innsikt? b) Hvilket forhold er viktigst for de kristne?
8 Den framgang en gjør i kristen modenhet, gir seg utslag i hvilken innsikt en viser i hvert skritt som skal tas, i hver avgjørelse som skal treffes. Det begynner med innvielsen. Den som overveier å innvie seg, må først og fremst forstå at han ikke skal innvie seg til noe menneske eller for å behage noe menneske, det være seg ektemann eller hustru, mor eller far. Hans innvielse er ikke en innvielse til en organisasjon, ikke engang til den nye verdens samfunn. Det er en innvielse til den høyeste person i universet, Jehova Gud, og denne innvielsen er diktert av beslutningen om å gjøre hans vilje og behage ham, slik Jesus uttrykte det: «Jeg kommer . . . for å gjøre, Gud, din vilje.» Den innvigde forstår nå at han kommer i et inderlig samfunn med eller forhold til Jehova, et forhold som ikke noe annet kan måle seg med. Jehova innbyr sine skapninger til å komme i et hellig, dyrebart og «fortrolig» forhold til seg på grunnlag av den ufortjente godhet han viser gjennom Jesus Kristus, og dette forhold må man ikke ringeakte og trekke seg ut av. — Heb. 10: 7; Sl. 25: 14.
9. Hvorfor er innvielse til en gjerning en feiltagelse og hva kan resultatet bli hvis vi har et ubalansert syn på tjenesten?
9 En som bare innvier seg til å gjøre en bestemt gjerning, for eksempel til å forkynne, begår en feil. Når det oppstår vanskeligheter, taper han lett motet. Hvis han bare betrakter den fysiske tilknytning til organisasjonen og samværet med dens medlemmer som det viktigste som skal tas vare på, er hans åndelige innsikt mangelfull. Det å arbeide med å forkynne det gode budskap og det å ha fysisk tilknytning til den nye verdens samfunn, er ikke nok i seg selv og utgjør ingen garanti om frelse. Det gis ingen frelse på grunnlag av gjerninger alene. En som er av denne oppfatning, stiller seg i samme fare som de menneskene under moseloven som søkte å «grunne sin egen rettferdighet». Det kan føre til at vi blir «selvopptatte, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre» på grunn av gode rapporter i forkynnelsestjenesten. — Rom. 10: 1—3; Gal. 5: 26, NW.
10. Hva hjelper oss til å bevare det rette syn på Rikets gjerning?
10 Vil dette si at arbeidet for Guds sak ikke er viktig? På ingen måte! Det forholder seg tvert imot slik at modne kristne med åndelig innsikt er klar over at deres innvielse til Jehova gjør det påkrevet for dem å elske Jehova av hele deres hjerte, sjel, sinn og styrke. De husker Jakobs ord: «Troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.» Ved at de alltid husker hvilket forhold de står i til Jehova på bakgrunn av sin innvielse, er de i stand til å betrakte sitt arbeid på rette måte og utføre det med det rette motiv — av kjærlighet til sin himmelske Far, ut fra ønsket om å opphøye Hans navn, av kjærlighet til sine medmennesker og ut fra ønsket om å dele sine privilegier og velsignelser med dem. En moden forståelse av det første skritt, innvielsen, baner veien til en moden tilbedelse «i ånd og sannhet». — Mark. 12: 30; Jak. 2: 17; Joh. 4: 23.
11. Hvordan kan en gift mann vise mangel på åndelig innsikt?
11 Åndelig innsikt fører altså til at vi får et modent syn på tjenesten slik at vi også tar hensyn til de andre forpliktelser vi har som innvigde tjenere for Jehova. En mann som er gift og har barn, har mange velsignede privilegier og forpliktelser. Det ville være et tegn på manglende åndelig innsikt hvis han forsømte sine forpliktelser overfor familien bare for å oppnå en utmerket rapport over sin tjeneste på feltet. De kristne må ikke bare sørge for å dekke sin families materielle behov, men må også være våkne for å ha «omsorg for sine egne» i åndelig forstand, studere med dem og hjelpe dem til å bli modne, Guds tjenere. Det å unnlate å vise en slik rett omsorg for «sine husfolk», er ensbetydende med å ’fornekte troen’. — 1 Tim. 5: 8.
12. Hva vil modne kristne være klar over i forbindelse med sin forkynnelsesvirksomhet og i forbindelse med nødvendig verdslig arbeid?
12 Delaktighet i tjenesten med å forkynne det gode budskap er ikke i seg selv beviset på modenhet. Hva ville vel dette nytte hvis man samtidig unnlot å vandre i harmoni med Bibelens moralprinsipper eller på annen måte gjorde noe som var til skade for menigheten? Da ville man ikke vandre verdig for Jehova og ikke behage ham fullstendig. Samtidig med at de kristne arbeider iherdig i tjenesten for Gud og forteller andre om det gode budskap, innser de nødvendigheten av å handle på en ulastelig måte i alle livets anliggender hvis de skal kunne bidra til å opphøye Jehovas navn. De modne husker til enhver tid at de er innvigd til å gjøre Guds vilje, og de ønsker alltid å behage Ham de tjener, Jehova. De vil ikke gjøre sine gjerninger bare for å behage mennesker, hverken når de deltar i menighetens virksomhet eller når de er opptatt i sitt verdslige arbeid, men de vil gjøre alt i oppriktighet, «av et oppriktig hjerte», «av hjertet, som det var gjort for Herren og ikke for mennesker». — Kol. 3: 22—24, LB.
13. a) Hvordan søker modne forkynnere å opprettholde god balanse i sin tjeneste? b) Hva er hemmeligheten ved å finne virkelig glede i tjenesten?
13 I selve tjenestegjerningen sørger innsiktsfulle forkynnere av det gode budskap for å opprettholde en passende balanse. De husker alltid på hva som er viktigst i tjenesten. De nøyer seg ikke med å gå fra hus til hus og levere litteratur. De innser at det ikke er nok å kunne forkynne. De forstår at de i denne tiden bør være lærere som er i stand til å fø fårene og hjelpe dem til å finne veien til evig liv. De er derfor omhyggelige med å notere ned hvor de finner interesse, og gå tilbake dit. Når de går tilbake, er de forberedt til å holde interessante bibelske prekener, og de er våkne for å arrangere hjemmebibelstudier hos mennesker av god vilje. Kristne Ordets tjenere som er fylt med nøyaktig kunnskap om Guds Ord og med kjærlighet til Jehova, den store Hyrde, til den gode underhyrde Kristus Jesus og til de andre får, går ut i tjenesten med et brennende ønske om å finne og fø fårene — de gjør det av kjærlighet og ikke bare av pliktfølelse. Dette er hemmeligheten ved å finne virkelig glede i tjenesten. — Heb. 5: 12; Joh. 21: 15—17.
14, 15. a) Hvilke velsignelser fører kristen modenhet med seg? b) Hva må vi være på vakt mot? Hvordan?
14 Åndelig modenhet fører med seg ubeskrivelige gleder og velsignelser. Det at de kristne er fylt med nøyaktig kunnskap og åndelig innsikt, gjør dem sterke og i stand til å avverge fienden Satans angrep, og det setter dem i stand til å påvise hans lumske snarer som består i materialisme og menneskefrykt, og til å unngå å falle i dem. De slipper de skuffelser, bekymringer og selvforskyldte plager som innfinner seg når man i uforstand følger dårlige og skadelige lyster, og de unngår tåpelige handlinger som fører til selvforakt og en skyldbetynget samvittighet. — 1 Tim. 6: 9, 10.
15 Samtidig med at vi gleder oss over de velsignelser en slik modenhet fører med seg, må vi vokte oss for å bli altfor selvsikre, og alltid huske at kristen modenhet og åndelig innsikt ikke bare er et resultat av våre egne anstrengelser, men er noe vi oppnår ved Jehovas ånds virksomhet som finner sted som et uttrykk for hans kjærlige godhet imot oss. Vi vil derfor fortsatt vende oss til Jehova i bønn om å få hjelp til å holde ved med å tjene ham på en moden måte og til å unngå å handle i overmot, slik at ’vår munns ord og vårt hjertes tanke er til velbehag for Jehova’ til alle tider. — Sl. 19: 14, 15.
16, 17. På hvilken måte kan hver enkelt bli delaktig i den nye verdens samfunns glade og optimistiske ånd?
16 En trofast Jehovas tjener beveger seg tillitsfullt framover og er lykkelig og tilfreds der han arbeider under ledelse av den regjerende konge, Kristus Jesus, og den synlige teokratiske organisasjon som Gud har opprettet på jorden. Hans kristne modenhet gjør at han kan styrke og oppbygge sine brødre og mennesker av god vilje, slik at også de kan oppnå fullstendig kristen modenhet og få del i de samme gleder og velsignelser.
17 Det lykkelige og tilfredse livssyn som Jehovas vitner i den nye verdens samfunn har, er et tegn på dette samfunns modenhet. Alle kan få delaktighet i denne gledens og optimismens ånd hvis de streber etter å oppnå kristen modenhet og blir fylt med åndelig innsikt. Når vi gjør dette, kan vi få delaktighet i utallige gleder og velsignelser både nå og i den nye verden som ligger like foran oss, «så sant dere da holder ved i troen, grunnfestede og faste, uten å la dere rokke fra det håp som evangeliet gir: det evangelium som dere har hørt, som er blitt forkynt for hver skapning under himmelen». — Kol. 1: 23, LB.