Utviklingslæren, Bibelens skapelseslære eller kreasjonismen — hvilken av dem tror du på?

STRID mellom vitenskap og religion er ikke noe nytt. Helt fram til det 16. århundre var det et alminnelig anerkjent religiøst dogme at solen og planetene gikk i bane rundt jorden. I 1543 offentliggjorde Copernicus en fremstilling av et nytt system, hvor jorden og planetene beveget seg rundt solen. Dette ble til å begynne med møtt med kraftig motstand fra de religiøse. Det vant ikke alminnelig anerkjennelse før det hadde gått nærmere 100 år og det var blitt støttet av Galileis kikkertobservasjoner og Keplers matematiske analyse av planetenes bevegelser.

Helt fram til det 18. århundre var det en alminnelig oppfatning i de vestlige religionssamfunn at jorden var blitt skapt for bare 6000 år siden. I 1785 framla Hutton en teori som forutsetter at geologiske forandringer må ha foregått i løpet av mye lengre tidsperioder. Igjen oppstod det religiøs strid, og den varte i omkring 50 år. Men Lyells arbeid i marken og systematisering av geologiske lag bidrog til at den oppfatning at jorden er langt eldre, til slutt vant alminnelig tilslutning.

Fram til midten av 1800-tallet trodde folk flest på Bibelens beretning om Guds skapelse av mennesket. Darwins teori om artenes opprinnelse ble offentliggjort i 1859, og den vakte straks kraftig religiøs motstand. Nå, godt og vel 100 år senere, skulle kanskje evolusjonistene tro at deres lære hadde vunnet alminnelig anerkjennelse. Det er riktignok mange religiøse ledere som har kapitulert, men fortsatt øves det kraftig og målbevisst motstand mot evolusjonsteorien. De som støtter Darwin, venter fortsatt på sin Galilei eller sin Lyell. I mellomtiden begynner mange velinformerte mennesker å tro at utviklingslæren ikke nødvendigvis kommer til å lykkes like godt som tidligere teorier som har snudd opp ned på vitenskapelig tenkning.

I USA er det en organisert kampanje som går ut på å hindre at utviklingslæren blir viet så stor oppmerksomhet i undervisningen i skolene. En forsøker å få vedtatt lover som krever at det skal brukes like mye tid på å undervise i skapelseslæren. Den siste juridiske kampen gjaldt en lov i staten Arkansas. Den føderale dommeren traff den avgjørelse at «skapelsesvitenskap», slik den er definert i den aktuelle loven, ikke holder mål med utviklingslæren, og at en derfor ikke kan kreve at de skal likestilles i undervisningen. Dette nederlaget skuffet mange som hevder at utviklingslæren ikke forklarer livets opprinnelse på en tilfredsstillende måte. Hva var det som var galt?

Manglene ved «skapelsesvitenskap»

Da vitneutsagnene kom fram i rettssaken, var det tydelig at vitenskapelige beviser for skapelsen ikke egentlig ble klart framholdt som en imøtegåelse av utviklingslæren. Slike argumenter ble tapt av syne på grunn av diskusjoner om spørsmål av underordnet betydning, særlig to av kreasjonismens læresetninger som var blitt innlemmet i loven:

1) At skapelsen fant sted for bare noen få tusen år siden.

2) At alle geologiske lag ble dannet av vannflommen, som er omtalt i Bibelen.

Ingen av disse dogmene er egentlig av noen betydning for det sentrale spørsmål, nemlig om livsformene ble skapt eller ikke. Dette er i første rekke læresetninger som forfektes av noen få kirkesamfunn, særlig Syvendedags Adventistsamfunnet. Medlemmer av dette samfunnet utgjør kjernen i den gruppen som arbeidet for å få innført den omtalte loven. I og med at disse sekteriske synspunktene ble tatt med i det som loven krevde at skolene skulle undervise i, var loven på forhånd dømt til å bli erklært grunnlovsstridig.

Kreasjonistenes læresetninger ikke bibelske

Den vitenskapelige kreasjonisme, som denne bevegelsen er kjent som, led altså nederlag i retten. Men bør dette få oss til å tvile på Bibelen? Lærer Guds Ord at skapelsen har foregått for så kort tid siden som kreasjonistene hevder, og at de geologiske lag ble dannet under vannflommen?

En velunderrettet bibelleser vil svare benektende på disse spørsmålene. Selv om Bibelen tydelig sier at Gud har skapt himmelen og jorden, sier den ikke når han gjorde det. De fleste av forsvarsvitnene var hemmet av det religiøse dogmet som går ut på at de seks skapelsesdagene i 1. Mosebok til sammen omfatter en periode på 144 timer. Dette bringer tankene hen på en feilaktig fundamentalistisk læresetning som ikke ble utfordret av vitenskapen på 1600-tallet, men som ikke lenger kan forsvares i lys av den nåværende kunnskap. Bibelen selv fastsetter ikke slike tidsrammer for skapelsesdagene.

Det første verset i 1. Mosebok sier ganske enkelt: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Hvis vi oppfatter dette som skapelsen av stjernehimmelen, galaksene og det solsystemet som jorden er en del av, er det en beskrivelse av begivenheter som gikk forut for den første skapelsesdag. Beskrivelsen av jordens tilstand, i vers 2, omtaler også forholdene slik de var før den første skapelsesdag. Ikke før i versene 3 til 5 har vi en omtale av det som skjedde på den første skapelsesdag.

Så uansett hvor lange dagene var, beskriver versene 1 og 2 noe som allerede var blitt gjort før, og det faller utenfor skapelsesdagenes tidsramme. Hvis geologene sier at jordens alder er fire milliarder år, eller hvis astronomene sier at universet er 20 milliarder år gammelt, behøver ikke de som studerer Bibelen, diskutere dette med dem. Bibelen angir ganske enkelt ikke når dette fant sted.

Noe annet vi bør merke oss, er at ordet «dag» blir brukt på mange forskjellige måter i Bibelen. Det betyr ikke alltid en 24 timer lang periode. Noen ganger betyr det bare de timene det er lyst, det vil si mer eller mindre enn 12 timer. Av og til betegner det et år. Noen ganger betyr det årene i en bestemt generasjon. En rekke ganger er en dag 1000 år, og i noen tilfelle lenger. De dagene som er omtalt i 1. Mosebok, kapittel 1, var uten tvil mye lenger. Men den delen av Bibelen sier ikke noe om hvor lange de var.

All den argumentasjon under rettssaken i Arkansas som dreide seg om hvorvidt skapelsen nylig har funnet sted, og all den oppmerksomhet dette fikk i nyhetsmediene, var fullstendig uten betydning for spørsmålet om hvorvidt mennesket ble skapt, eller om det har utviklet seg. Tidspunktet for skapelsen er ikke det samme som skapelsens faktum. Disse to spørsmålene burde ikke ha vært blandet sammen.

Når vi har fastslått det grunnleggende punktet at det ikke er noen konflikt mellom Bibelen og de vitenskapelige teorier om universets alder, kan vi også la spørsmålet om de geologiske lags alder og opprinnelse stå åpent. Bibelen sier absolutt ingenting om hvordan de sedimentære lag er blitt dannet, eller hvorvidt de ble dannet på vannflommens tid eller tidligere. Alle de tykke bøker kreasjonistene har skrevet om dette emnet, som ble kritisk gransket i rettssaken, er motivert av ønsket om å få de geologiske lagrekker med deres fossiler, for eksempel av dinosaurer, til å harmonere med deres påstand om at jorden er mellom 6000 og 10 000 år gammel. Hvis denne påstanden ikke er riktig, faller hele argumentet.

Vitenskapen støtter læren om en skapelse

Som våre lesere er klar over, finnes det en mengde vitenskapelige beviser for at det har funnet sted en skapelse.a Tyngden i disse bevisene har fått mange fremtredende vitenskapsmenn i det 20. århundre til å stå åpent fram og forsvare troen på en skapelse og en Skaper. Noen av dem er William T. Kelvin, Dimitrij Mendelejev, Robert A. Millikan, Arthur H. Compton, Paul Dirac, George Gamow, Warren Weaver og Wernher von Braun.

Kosmologiske argumenter for at det har foregått en skapelse, er blitt ført i marken av Robert Jastrow i boken God and the Astronomers. Mange vitenskapsmenn som omtaler big bang-teorien, som er en forklaring på universets opprinnelse, har fritt brukt ordet «skapelse». Også vitenskapsmenn som ikke tror på en skapelse, innrømmer motvillig at bevisene er av en så overbevisende karakter at de får dem til å undre seg.

Bibelen kontra utviklingslæren

For å kunne rette søkelyset klart og tydelig mot stridsspørsmålet om skapelse eller utvikling må vi kvitte oss med det tåkete dogmet som bare er en levning fra 1600-tallets religion. Og så kan vi sammenligne punkt for punkt det Bibelen sier, med det evolusjonistene lærer, og finne ut hva som er i samsvar med anerkjente fakta.

For det første sier Bibelen at Gud er livets kilde. (Salme 36: 10) Livet har ikke oppstått og kan heller ikke oppstå av seg selv av livløst stoff. Dette er i fullstendig harmoni med vitenskapelige lover og forsøk. Sannsynlighetslover og entropiloven og beregninger foretatt på grunnlag av termodynamikken og kinetikken peker alle mot den konklusjon at liv ikke kan oppstå av seg selv. Gamle beretninger om uravl ble ikke lenger trodd etter at Pasteur hadde utført sine forsøk. Uravl eller generatio spontanea finner ganske enkelt ikke sted under kontrollerte forsøk. Undersøkelser av prøvemateriale fra månen og kjemiske forsøk foretatt på overflaten av Mars bekrefter at det ikke har oppstått liv der.

For det andre sier Bibelen at alt levende frembringer avkom «etter sitt slag». (1. Mosebok 1: 11, 21, 24) Verken paleontologiens vitnesbyrd, avlsforsøk eller mutasjoner har noen gang vist seg å være i strid med dette prinsippet. Fossiler av arter som også lever i dag, og som er blitt funnet i gamle geologiske lag, er identiske med nålevende arter. Det kan forekomme mange varieteter innen hvert enkelt slag både i naturen og under avlsforsøk, men ikke i noe tilfelle overskrides grensene for de enkelte slag, slik at et nytt slag dannes.

For det tredje viser Bibelen at menneskene ble skapt for omkring 6000 år siden.b (Planter og dyr har eksistert mye lenger.) Både historien og arkeologien støtter denne tidsangivelsen. evolusjonistenes påstander om at det er blitt funnet eldre fossiler av mennesker, er gjenstand for diskusjon og motbeviser ikke Bibelens opplysninger.

Sannheten om skapelsen forsvart

Hva er altså Bibelens syn i denne striden?

Skapelsens faktum er klart og tydelig uttrykt i Bibelen. Det er i harmoni med vitenskapelige kjensgjerninger innen astronomi, fysikk, kjemi, geologi og biologi.

Teorien om en utviklingsprosess er direkte i strid med Bibelen. Den gir ikke en tilfredsstillende forklaring på de kjensgjerningene som paleontologien og biologien har påvist.

Bibelen fastsetter ikke tidspunktet for skapelsen av «himmelen og jorden». Kreasjonistenes standpunkt i dette spørsmålet støttes ikke av Bibelen, og deres teorier er i strid med astronomien, fysikken og geologien.

Den kristnes tro på skapelsesberetningen i 1. Mosebok står fast. Den blir ikke rokket av samtidens diskusjoner om religion og vitenskap. Troen er «overbevisning om ting som ikke ses». (Hebreerne 11: 1, EN) Framfor alt støttes den av Jesu Kristi vitnesbyrd: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne?» Og i Åpenbaringen, som Gud gav ham, leser vi: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg.» — Matteus 19: 4, 5; Åpenbaringen 4: 11; 1: 1.

[Fotnoter]

[Ramme på side 15]

Hvor lange er de bibelske dager?

Det hebraiske ordet yohm: ʼEn dag; en lang tid; den tidsperiode som omspenner en ekstraordinær begivenhet.ʼ — Old Testament Word Studies, side 109.

En «dag» kan være den tiden det er lyst: «Morgenens lysskjær . . . vokser til det blir høylys dag.» — Ordspråkene 4: 18.

En «dag» kan være et døgn: «Nå flommet vannet over jorden i 40 dager.» — 1. Mosebok 7: 17.

En «dag» kan omfatte årstider: «Den dagen skal det skje . . . Slik skal det være både sommer og vinter.» — Sakarja 14: 8.

En «dag» kan være mange dager: «Høstens dag.» «I hvetehøstens dager.» — Ordspråkene 25: 13 og 1. Mosebok 30: 14, NW.

En «dag» kan være 1000 år eller en nattevakt: «Tusen år er i dine øyne som dagen i går . . . , eller som en nattevakt.» — Salme 90: 4; se også 2. Peter 3: 8—10.

En «dag» kan være mange år: «Frelsens dag.» «Dommens dag.» — Jesaja 49: 8 og Matteus 10: 15; 11: 22—24.

En «dag» kan være et menneskes levetid: «Noahs dag», «Lots dag». — Lukas 17: 26, 28, The Jerusalem Bible.

Skapelsesdagene i 1. Mosebok, kapittel 1: «første dag», «andre dag» og så videre — hver av dem 7000 år lange.

Alle seks skapelsesdagene omtalt som én «dag»: «Den dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel.» — 1. Mosebok 2: 4, NW; jevnfør Rotherham.